3 Gjennomføringen av jordbruksoppgjøret 1997

3.1 Jordbrukets krav

Jordbruksorganisasjonene la 28. april 1997 fram et felles krav med ramme og fordeling.Kravet innebar tillegg i priser og tiltak over statsbudsjettet og bruk av overførte midler tilsvarende en inntektsvekst på 8.100 kroner pr årsverk fra 1996 til 1997. Jordbruksorganisasjonene opplyste at kravet tilsvarte en inntektsramme på 1.525 mill kroner for avtaleåret 1997-98. Rammen fordelte seg med om lag halvparten på økte avtalepriser og halvparten på økte bevilgninger. Vider innebar kravet bruk av overførte midler over jordbruksavtalen som engangsutbetalinger på i alt 100 mill kroner med inntektsvirkning for 1997. Et annet sentralt element i kravet fra jordbruksorganisasjonene var en tidligpensjonsordning fra fylte 62 år. Kravet innebar videre en del tiltak på miljøsiden, mer midler til investeringer i tradisjonelt jordbruk, samt tiltak for å styrke rekruttering og likestilling i næringen.

Kornprisene ble foreslått økt med i gjennomsnitt 7 øre pr kg og arealtilskuddet til korn tilsvarende 15 kr pr dekar i sone 1, 20 kr pr dekar i sone 2 og 3 og 25 kr pr dekar i sone 4-7.

På melkesektoren foreslo organisasjonene å øke prisen på kumelk og geitemelk med 19,5 øre pr liter, redusere grunntilskuddet med 3 øre pr liter og øke driftstilskuddet med 5.000 kroner pr bruk. Det ble også foreslått å øke tilskuddet pr dyr med 350 kroner for de første 8 melkekyr.

Kravet innebar videre en styrking av distrikts- og strukturprofilen i de direkte inntektsgivende tilskudd, ved at satsene for areal- og kulturlandskapstilskudd og tilskudd til husdyr ble foreslått økt mest for de første dekar og dyr på det enkelte bruk. Bunnfradraget ble foreslått redusert med 1.000 kroner fra 5.000 til 4.000 kroner.

Det ble ellers bla. foreslått å øke prisene på storfe-, kalv- og sauekjøtt med 1,95 kroner pr kg og med 40 øre pr kg for svinekjøtt og fjørfekjøtt. For frukt og grønnsaker ble prisene foreslått økt med 10%.

3.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 5. mai 1997.Tilbudet innebar en økning i rammen på 220 mill kroner, fordelt med 170 mill kroner på priser og 50 mill kroner på bevilgninger over statsbudsjettet. Videre innebar tilbudet engangstiltak i 1997 med inntektsvirkning på tilsammen 150 mill kroner. Tilbudet innebar i tillegg at 75 mill kroner av overført beløp på kap 1150 post 74 disponeres til tiltak mot skrapesyke. Videre ble 30 mill kroner forutsatt overført til LUF fra Lager- og tørkefondet til investeringer i tradisjonelt jordbruk. Staten signaliserte i sitt tilbud også at de senere i forhandlingene ville komme tilbake til spørsmålet om etablering av en tidligpensjonsordning i jordbruket.

Det ble foreslått å gjøre prinsippvedtak om å oppheve statens kjøpeplikt for korn, og at importvernet på kornsektoren må utformes slik at en unngår å skape importbaserte overskudd. En ny markedsordning for korn ble foreslått iverksatt for produksjonssesongen 1998. Kornprisene ble foreslått opprettholdt uendret, mens arealtilskuddet for korn ble foreslått økt med 3 kroner pr dekar.

Under markedsordningen for poteter ble kvalitetstillegget foreslått halvert, samtidig som målprisene ble foreslått hevet tilsvarende. Tilbudet innebar videre en prioritering av grøntsektoren, både på pris- og tilskuddssiden.

De direkte inntektsgivende tilskudd ble foreslått videreført med en sterk distrikts- og strukturprofil. De arbeidsintensive husdyrproduksjonene i distriktene ble prioritert. Under ordningen med produksjonstilskuddet til husdyr ble bla. satsen for de første 25 kyrne foreslått økt med 80 kroner pr ku. Tilskuddssatsene for storfe, melkegeit, sau/ammegeit og ammeku ble også foreslått økt.

I tilbudet ble det videre lagt til grunn en sterk miljøprofil. Virkemidlene på miljøområdet ble foreslått å i økende grad settes inn samordnet i områdeplaner i samarbeid med miljømyndigheter, lokalsamfunn og bøndene. Avsetningen til forebyggende rovdyrtiltak ble foreslått økt fra 8 til 10 mill kr. Det ble videre foreslått avsatt en melkekvote på 1 mill liter for bruk i særlig utsatte kjerneområder for rovdyr.

Innsatsen for å øke produksjonen av økologisk dyrket mat ble foreslått forsterket, ved at bevilgningen til økologisk landbruk ble foreslått økt fra 25 til 50 mill kroner. Herunder ble midlene til forskning, veiledning og utviklingsarbeid foreslått økt betydelig. Det ble fremhevet som et sentralt mål at mest mulig av den økologisk dyrkede maten skal bli markedsført som økologisk.

Under Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ble rammen for investeringsstøtte til tradisjonelt jordbruk foreslått økt med 30 mill kroner fra 120 til 150 mill kroner, bla. som følge av økt investeringsbehov i forbindelse med gjennomføring av ny forskrift for hold av produksjonsdyr. Bygdeutviklingsmidlene til utviklingstiltak ble foreslått videreført med 400 mill kroner. Det ble videre foreslått å sette ned et bredt sammensatt utvalg for likestilling og rekruttering i landbruket. Rammen for skogbrukstiltak under LUF ble foreslått økt med 10 mill kroner fra 115 til 125 mill kroner for å stimulere til økt skogsvegbygging i de høyproduktive skogsområdene.

3.3 Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 1997

Norsk Bonde- og Småbrukarlag meddelte i brev av 20. mars 1997 at de ved en eventuell framforhandlet jordbruksavtale, som kan anbefales av deres forhandlingsutvalg, vil gjennomføre uravstemming blant sine medlemmer.

Partene ble i møte 7. april 1997 enige om at materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket offentliggjøres når det oversendes avtalepartene.

Forhandlingene mellom partene ble tatt opp onsdag 7. mai og ført videre på grunnlag av krav og tilbud. Statens forhandlingsutvalg la 9. mai fram et arbeidsdokument med sine vurderinger og sitt standpunkt vedrørende etablering av en tidligpensjonsordning i jordbruket. På grunnlag av statens tilbud og jordbrukets krav ble deretter de viktigste spørsmålene gjennomgått i forhandlingsmøter, og fra 12. mai gjennom underhåndskontakter og sonderinger, med sikte på en forhandlingsløsning. Under denne prosessen drøftet partene ramme, distrikts- og strukturprofilen, korn- og kraftfôrpolitikken, endringer i markedsordningene og andre hovedspørsmål i oppgjøret. Norsk Bonde- og Småbrukarlag meddelte i forhandlingsmøte natt til torsdag 15. mai at avstanden mellom krav og tilbud i sluttfasen av sonderingene var så stor at det ikke syntes mulig å komme fram til en avtale som kunne anbefales. Norsk Bonde- og Småbrukarlag valgte på denne bakgrunn å bryte forhandlingene, mens Norges Bondelag ønsket å forhandle videre (jfr vedlegg 1). Bruddet i forhandlingene ble gjennomført etter de forutsetninger som Hovedavtalen setter. Deretter ble forhandlingene med Norges Bondelag igangsatt. I de videre drøftingene mellom Staten og Norges Bondelag var det tilnærming mellom partene, og torsdag 15. mai ble det enighet om en jordbruksavtale med virkning fra 1.7.97, jfr sluttprotokollen fra forhandlingene (vedlegg 2). Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil som følge av bruddet ikke delta i fase 2 av forhandlingene, men er i tråd med Hovedavtalens § 4-2 ansvarlige for gjennomføring av den inngåtte avtalen.

Norges Bondelag har meddelt at styret den 21.05.97 har godkjent det anbefalte forslag til jordbruksavtale. Den inngåtte avtalen har en økt varig ramme på 500 mill kroner, og innebærer en økning i bevilgningene over Jordbruksavtalen (kapittel 1150) på 50 mill kroner fra et nivå på 11,9 mrd kroner. Avtaleprisene økes med 450 mill kroner. Dessuten disponeres et engangsbeløp på 255 mill kroner over avtalen i 1997, mens et engangsbeløp på 100 mill kroner vil bli utbetalt i 1998. Sammen med omdisponeringer på 73 mill kroner innenfor den varige rammen er den inngåtte avtalen beregnet å gi en inntektsvekst på om lag 3¹/₂% fra 1996 til 1997.

Spørsmålet om etablering av en tidligpensjonsordning i jordbruket var et sentralt forhandlingstema. I sluttprotokollen fra forhandlingene har partene gjennom sine ensidige protokolltilførsler gitt uttrykk for sine vurderinger og standpunkter i dette spørsmålet (jfr vedlegg 2).

Hovedtrekkene i den inngåtte avtalen og den nærmere utformingen av landbrukspolitikken er behandlet i henholdsvis kapittel 7 og 9. Referat fra det avsluttende forhandlingsmøtet er gjengitt i vedlegg 1. Sluttprotokollen fra forhandlingene er gjengitt i vedlegg 2.