I Priser og tiltak over statsbudsjettet

Partene er enige om de endringer i priser og bevilgninger som framgår av fordelingsskjemaet i vedlegg 1.

Summen av økning i varig ramme og engangsutbetalinger vil gi en inntektsvirkning på avtaleårsbasis på 928 mill kroner.

Den varige rammen for den inngåtte jordbruksavtalen 1997/98 er på 500 mill kroner. Rammen fordeler seg med 50 mill kroner på økte bevilgninger over statsbudsjettet og 450 mill kroner i økte avtalepriser. Omdisponeringer innenfor den varige rammen vil gi en inntektsvirkning på 73 mill kroner på avtaleårsbasis utover det som er beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket. Partene har lagt til grunn den forutsetning at halvparten av økningen i varig ramme og omdisponeringer vil få inntektsvirkning i 1997.

I tillegg til den varige rammen kommer engangsutbetalinger med en inntektsvirkning på 355 mill kroner på avtaleårsbasis. Av disse vil 255 mill kroner få inntektsvirkning i 1997. mens 100 mill kroner vil få inntektsvirkning i 1998.

Den inngåtte avtalen innebærer i tillegg at det disponeres 90 mill kroner til engangstiltak der det ikke er forutsatt inntektsvirkning i avtaleperioden. Disse fordeler seg med 45 mill kroner til tiltak vedrørende skrapesyke. 40 mill kroner til Landbrukets Utviklingsfond og 5 mill kroner til en erstatningsordning i planteproduksjonen.

Følgende tabell gir en oversikt over inntektsvirkningen av den inngåtte avtalen:

Sum disponering av midler

II Andre bestemmelser

1. Landbrukets utviklingsfond

Partene er enige om følgende:

1. A.

   Rammen for innvilging av tilskudd fra LUF settes til 790 mill kr for 1998. I tillegg kommer 40 mill kr fra Lager og Tørkefondet til investering i tradisjonelt landbruk. Midlene fordeles slik;

1. B.

   Fordeling av BU-midlene foretas av Landbruksdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved årsskiftet 1997/98.

2. C.

   25 mill kr av BU-midlene til utviklingstiltak øremerkes tiltak til jordbruksproduksjoner med markedsmuligheter i Norge og eksport.

3. D.

   Det er avsatt økte midler til investeringer i tradisjonelt landbruk i 1998. Avsetningen sees i sammenheng med forskrift om hold av produksjonsdyr. Innenfor rammen prioriteres støtte til etableringstilskudd ved generasjonsskifte. Avsetningen omfatter også 8 mill kr til tilskudd til grøfting i Nord-Norge og Namdalsregionen.

4. E.

   Ordningen med kommunale og interkommunale BU-midler videreføres på samme nivå i 1998. Landbruksdepartementet vil i løpet av 1997 foreta en vurdering av ordningen med kommunale BU-midler og foreta en resultatrapportering til jordbruksoppgjøret i 1998. Praktiseringen av ordningen innstrammes i 1997 og 1998.

5. F.

   Det tas stilling til avsetning fra sentrale BU-midler til prosjekt i fase 2. Det tas utgangspunkt i tabell 8.2.4. i statens tilbudsdokument og jordbruksorganisasjonenes kravdokument.

6. G.

   Avsetningen til kulturlandskaps- og bygningstiltak reduseres med 5 mill kr i forhold til statens tilbudsdokument.

7. H.

   Avsetningen til skogveger reduseres med 3 mill kr og kurs, opplæring m.v. reduseres med 2 mill kr i forhold til statens tilbudsdokument. Det foretas en gjennomgang av bruken av midler til skogbrukstiltak med sikte på mindre justeringer andre halvår 1997.

8. I.

   Regelen om avgrensing av investeringstilskudd til bruk der næringsinntekten er minst 75 prosent av brukerens inntekt har som hovedformål at investeringsvirkemidlene skal prioriteres for brukere som har hovedtyngden av sine inntekter fra jordbruket. Regelen tar utgangspunkt i inntektene før investeringene gjennomføres. Partene legger til grunn at bestemmelsen framover praktiseres slik:

• det skal ikke tas hensyn til inntekt som brukerens ektefelle/samboer har fra arbeid utenfor bruket

• det kan gjøres unntak dersom det nylig har vært gjennomført eiendomsoverdragelse eller dersom inntektene fra landbruksdriften av særlige årsaker har vært unormalt lave.

• det kan gjøres unntak ved oppstarting av økologisk melkeprodusjon.

• det kan gjøres unntak når arbeid utenom bruket er nødvendig for gjennomføring av investeringene.

• det kan også gjøres unntak ved mer omfattende investeringer for å tilpasse seg nye forskrifter for hold av produksjonsdyr.

• det legges til grunn ved bruk av dispensasjonsbestemmelsene at kravet kan gjøres gjeldende for mulig inntektssituasjon etter utbygging er gjennomført.

1. J.

   Forøvrig vises det til statens tilbudsdokument, kap 8.2.1.

2. Importordningene

Myndighetene legger til grunn at de omlegginger som skal gjennomføres for frukt, grønt, blomster og fjørfekjøtt i henhold til St prp nr 72 (1995-96) om jordbruksoppgjøret 1996 m.m. baseres på følgende prinsipper:

Hovedprinsippet for omleggingene vil være å tilpasse tollvernet bedre til de ulike sektorers og varegruppers beskyttelsesbehov bla. ihht. jordbruksavtalens forutsetninger. Det innebærer at tollsatsene må dimensjoneres i forhold til differansen mellom målpris og forventet importpris for sektorer som omfattes av målprissystemet. Videre må det tas hensyn til at graden av tilfeldig variasjon i internasjonale priser og innenlandsk produksjon gjennom året, innenlandsk markedsdekning, samt varenes lagringsdyktighet, påvirker beskyttelsesbehovet.

For å motvirke ekstreme prisfluktuasjoner innenlands som følge av store endringer i internasjonale priser, vil det bli etablert et system med øvre og nedre prisgrenser i et intervall omkring målprisen. Systemet vil virke ved at det utløses administrative tollendringer med sikte på å gjenopprette et rimelig forhold mellom målpris og importpris dersom internasjonale priser over en viss tid presser innenlandske priser utenfor de fastsatte rammer. Intervallet må minst gi samme prisfleksibilitet som dagens øvre prisgrenser. De nåværende bestemmelser om øvre prisgrense og målpris som gjennomsnittlig maksimalpris for året tilpasses dette ved overgangen til et nytt regime.

Ved en tilpasning av det tollbaserte importvernet er det ikke et mål å øke importen, men gjennom konkurranse å stimulere de ulike ledd i matvarekjeden til nyskapning, økt effektivitet og lavere støttebehov. Tollsystemet må forene hensynene til økt konkurranse, likebehandling, forutsigbarhet, administrativ effektivitet og jordbruksavtalens bestemmelser. Blant annet må det være en forutsetning at behovet for individuelle og generelle administrative tollnedsettelser reduseres slik at systemet blir mer forutsigbart for aktørene.

Partene viser til sluttprotokoll fra avtalen i 1995 (jfr St prp nr 61 (1994-95)). Partene legger til grunn at målprisene i jordbruksavtalen er de priser jordbruket skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvern.

Partene viser til at myndighetene legger opp til endringer i importvernet på de foran nevnte områder fra 1.1.98. I den forbindelse skal myndighetene holde kontakt med jordbruksorganisasjonene. Partene viser videre til Hovedavtalens §2-4 som gir adgang til å kreve forhandlinger dersom viktige forutsetninger for avtalen forandres vesentlig eller uforutsette forhold oppstår.

3. Likestilling og rekruttering

1. A.

   Det nedsettes et bredt sammensatt utvalg som skal vurdere likestilling og rekruttering til landbruket. Partene er enige om følgende mandat:

«Utvalget skal kartlegge status med hensyn til likestilling og rekruttering i landbruket. Partene er enige om at de forhold som direkte eller indirekte påvirker rekrutteringen omfattes av utredningen, herunder praktisk rettet opplæring. I arbeidet bør kvinner og ungdoms motivasjon for å gå inn i landbruket utredes. Utvalget skal gjennomgå eksisterende ordninger som skal bidra til en høyere andel av kvinner og ungdom i landbruket. Innenfor rammen av gjeldende landbrukspolitikk skal aktuelle nye tiltak utredes, i tillegg til utvikling og tilpasning av gjeldende ordninger. Gjennomgangen skal bla. omfatte de ordninger som er foreslått i jordbrukets kravdokument for 1997. Utvalget skal legge fram utredning, eller delutredninger, til jordbruksoppgjøret 1998.»

1. B.

   Av de sentrale BU-midler avsettes 2 mill kroner til prosjektvirksomhet og utvalgsarbeidet.

2. C.

   Partene er enige om at det innenfor BU-midlene prioriteres midler til etableringskurs for kvinner som etablerer seg i tradisjonelt jordbruk.

4. Tiltak mot skrapesyke

Partene viser til protokoll av 31.1.97 om å drøfte finansieringen av skrapesyketiltak under jordbruksforhandlingene. Det vises til brev fra Statens dyrehelsetilsyn om utviklingen i antall nye skrapesyketilfeller i 1997. Det er i 1997 pr 06.05.påvist 1 tilfelle i Nordland.

Det er ut fra situasjonen grunn til å regne med lavere forekomst av skrapesyke i 1997 enn det som en på usikkert grunnlag tidligere har anslått. Partene har ut fra dette kommet til at avsetningen til skrapesyketiltak overfor kontaktbesetninger over avtalen for 1997 settes til 45 mill kroner.

Bevilgningen til lovpålagte skrapesyketiltak vil fra myndighetenes side bli foreslått økt med 45 mill kroner i 1997. Dersom det skjer vesentlige uforutsette endringer i skrapesykeforekomsten i løpet av 1997, vil myndighetene ta opp saken vedrørende tiltak og finansiering med jordbruksorganisasjonene.

Tilskudd til ekstra kompensasjon (800 kroner) flyttes fra 31.10 til 1.10. Endringen gjøres gjeldende fra 1.10.97. Primærbesetninger som starter opp igjen med sau etter pålagt opphold får beholde produksjonstillegget i inntil 3 år fra pålagt oppholdsperiode er over. Partene er enige om å komme tilbake til finansieringen og utformingen av skrapesyketiltak i 1998.

5. Markedsordningen for melk

Statens tilbud av 05.05.97 legges til grunn med følgende tilpasninger:

1. A.

   Husdyrkontrollen organiseres og finansieres av NML.

2. B.

   Øvre prisgrense settes til målpris +8%.

3. C.

   Geitmelktillegget i utjevningsordningen settes til det nivå som opprettholder prisforholdet mellom kumelk og geitemelk til produsent.

4. D.

   Prisuttak på melk fordeles som følger:

6. Markedsordningen for korn

En partssammensatt arbeidsgruppe foretar en gjennomgang av markedsordningen for korn, med sikte på å vurdere hvordan ordningen har fungert i forhold til forutsetningene som lå til grunn ved omleggingen. Gjennomgangen skal også omfatte en vurdering av statens kjøpeplikt, og være sluttført før jordbruksforhandlingene i 1998.

7. Kjøtt og egg

1. A.

   Partene er enige om retningslinjene for markedsregulering for egg og fjørfekjøtt (jfr statens tilbud kap 7.3.1.

2. B.

   Partene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede organiseringen av de felles faglige tiltak og opplysningsvirksomheten. Gruppen skal på fritt grunnlag vurdere spørsmålet om samordning av de bransjevise opplysningskontorene og stiftelsen Godt Norsk.

3. C.

   Utformingen av grunntilskudd for slakt drøftes i fase 2 av forhandlingene.

4. D.

   Partene er enige om å etablere et distriktstilskudd for svinekjøtt på kr 0,30 pr kg for fylkene Hordaland, Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal.

5. E.

   Teknisk justering av målprisen for egg pga. endring i representantvaren fra 50 til 53 gram tas i fase 2 av forhandlingene.

8. Poteter

1. A.

   Partene er enige om å halvere kvalitetstillegget i markedsordningen for poteter. Bevilgningen reduseres fra 61,2 mill kr til 33,0 mill kr. Dette kompenseres med at målprisen for potet økes med 8 øre pr kg.

2. B.

   Landbruksdepartementet vil revidere kvalitetsforskriftene for poteter med sikte på å styrke kvalitetsarbeidet fram til forbruker. Det tas sikte på at ny forskrift skal kunne tre i kraft fra produksjonssesongen 1998.

9. Omlegging av «Distrikts- og kvalitetstilskudd» til «Areal- og kulturlandskapstilskudd» for frukt og grønt

1. A.

   I samsvar med St prp nr 72 (1995-96) er partene er enige om at distrikts- og kvalitetstilskuddet til enkelte frilandsagrønnsaker legges om til et arealtilskudd og utvides til å dekke alle frilandsgrønnsaker, (jfr statens tilbudsdokument kap 8.5.3 og vedlagt fordelingsskjema). Satsen i arealgruppen 31-60 dekar settes i alle soner til 1/3 av satsen i arealgruppen under 30 dekar i sone 1-3.

2. B.

   Av de innsparte midler avsettes inntil 0,5 mill kroner til frakttilskudd, post 73.11, til en midlertidig ordning for fraktstøtte av konservesblomkål fra sone 4 og 5 til nærmeste konservesanlegg. Nærmere retningslinjer for tilskuddet utformes i fase 2-forhandlingene.

10. Gjennomgang av målpriser og representantvarer på grøntsektoren

Partene er enige om å vurdere utformingen av målprisbestemmelsene, herunder utvalg av representantvarer, og prisnoteringene på grøntsektoren foran fase 2 av forhandlingene. Situasjonen ved overgang til ny sesong skal vurderes spesielt, med sikte på å sikre mulighetene for norsk tidligproduksjon

11. Erstatningsordning i planteproduksjon

1. A.

   Partene er enige om at det skal gjennomføres drøftinger mellom jordbruksorganisasjonene og myndighetene om hvilke plantesykdommer som skal underlegges ordningen, samt aktuelle tiltak og kontrollordninger, jfr kap 7.4.1 i statens tilbud.

2. B.

   Det avsettes 5 mill kroner fra «Lager- og tørkefondet» til ordningen.

12. Miljøvirkemidler

Statens tilbudsdokument legges til grunn, jfr kap 7.5., med følgende tilpasninger:

1. A.

   Bevilgningen til Særskilte kulturlandskapsmidler settes til 86 mill kroner som fordeles slik:

• spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap og freda og verneverdige bygninger: 75 mill kroner

• miljørettet omlegging i kornområdene: 6 mill kroner

• utviklingstiltak: 5 mill kroner

1. B.

   Jordbruksorganisasjonene trekkes inn i arbeidet med handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler. Jordbrukets forslag til økonomiske tiltak som stimulerer til ikke å sprøyte vurderes i tilknytning til handlingsplanen.

13. Økologisk landbruk

Statens tilbudsdokument, jfr kap 7.6 og kap 8.7.6, legges til grunn med følgende tilpasninger:

1. A.

   Udisponert kvoteramme for tildeling av økologiske melkekvoter for 1997 overføres til 1998.

2. B.

   Dagens opplegg for kontroll av økologisk produksjon gjennomgås med sikte på forenkling og kostnadsreduksjoner.

3. C.

   Arealtilskuddet for økologisk korn til modning og annet åpenåkerareal økes til 150 kroner pr dekar for ferdig omlagt areal.

4. D.

   Partene er enige om å vurdere litergrunnlaget for kvoter til økologisk melkeproduksjon og kvoter til historiske driftsformer i drøftingene om regelverk for kvoteordningen for 1998.

14. Rovdyrtiltak

Tiltak vedrørende rovdyr, jfr 7.5.9 i statens tilbud, drøftes i fase 2 av forhandlingene.

15. Tiltaksfondet for småfe og fjørfe

1. A.

   Tiltak vedrørende alveld drøftes i fase 2 av forhandlingene.

2. B.

   Det avsettes midler til ekstra tilsyn for sau på beite for nyetablerte besetninger på bruk som har slaktet ned på grunn av scrapie/mædi.

16. Tilskudd til forsøksringer og forskning

Partene er enige om at forvaltningsoppgaver knyttet til bisykdommer overføres fra jordbruksavtalen til kap 1107 post 73, med 350.000 kroner.

17. Avsetningstiltak

1. A.

   Partene er enige om å avsette 1,5 mill kroner til prosjektet «Frukt og grønt i skolen», jfr kap 8.3.1 i statens tilbud.

2. B.

   Partene er enige om å opprettholde satsen for prisnedskrivingstilskudd til potetsprit på 7 kr/liter innenfor en ramme på 18,5 mill kr.

18. Velferdsordninger

Tilskuddet til Landbrukshelsen økes med 0,8 mill kroner, fra 6,5 mill kroner til 7,3 mill kroner.

19. Tilskudd til kvalitets- salgsfremmende tiltak

Bevilgningen til kvalitets- og salgsfremmende tiltak økes med 2,8 mill kroner, fra 66,5 til 69,3 mill kroner for 1998. Forøvrig vises det til statens tilbudsdokument, kap 8.7.5

20. Effektivisering av virkemiddelbruken

Det vises til kapittel 7.8 i statens tilbud.

1. A.

   Det nedsettes en arbeidsgruppe for vurdering av fraktordningene.

2. B.

   Utredning av nye spørsmål i effektiviseringsgruppa påbegynnes tidlig høsten 1997.

3. C.

   Spørsmål som er tatt opp i jordbrukets krav vedrørende velferdsordningene vurderes av effektiviseringsgruppa.

21. Beløpsavgrensning produksjonstillegg husdyr

Beløpsavgrensning produksjonstillegg husdyr vurderes i fase 2 av forhandlingene.

22. Finansiering av engangstiltakene

Engangstiltakene i avtalen finansieres slik:

23. Øvrige spørsmål

For øvrige spørsmål legges statens tilbud av 05.05.97 og arbeidsdokument av 09.05.97 til grunn.

Protokolltilførsel fra Statens forhandlingsutvalg for jordbruksforhandlingene 15. mai 1997

Statens forhandlingsutvalg viser til de overordnete retningslinjer som er trukket opp for velferds- og pensjonspolitikken i Velferdsmeldingen (St meld nr 35, 1994-95) og Langtidsprogrammet (St meld nr 4, 1996-97). Her framgår arbeidslinjen som et sentralt punkt. Videre er det nødvendig å begrense økningen i forsørgingsbyrde for framtidens yrkesaktive som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen. På denne bakgrunn bør en på lengre sikt stimulere til en gradvis høyere gjennomsnittlig avgangsalder.

Statens forhandlingsutvalg vil videre vise til utredninger av fleksible pensjonsordninger som Stortinget har bedt Regjeringen om å utrede. Videre viser en til at det i brev av 5.4.1997 fra Statsministeren til LO og NHO er varslet at det vil bli nedsatt et offentlig utvalg for å vurdere ulike former for fleksible pensjoneringsordninger med sikte på å få til en høyere pensjoneringsalder. Spørsmålet om evt. å etablere en tidligpensjonsordning i jordbruket må vurderes i lys av disse utredningsarbeidene.

Statens forhandlingsutvalg vil henvise til at næringsdrivende i jordbruket i likhet med andre selvstendig næringsdrivende har anledning til å opprette individuelle pensjonsavtaler (IPA) med laveste tillatte aldersgrense for utbetaling av pensjonsmidler på 64 år, jfr Ot prp nr 64 (1996-97) Endringar i skattelovgjevinga.

Protokolltilførsel fra Norges Bondelags forhandlingsutvalg for jordbruksforhandlingene 15. mai 1997

Yrkesutøverne i jordbruket har i dag ikke førtidspensjonsordninger som sikrer inntektssituasjonen ved eierskifte før fylte 67 år. Dette leder bla. til at mange generasjonsskifter skjer seint, på et tidspunkt som ikke er optimalt.

Belastnings- og slitasjeskader er svært utbredt i landbruket, særlig blant eldre bønder. Flere undersøkelser har i tillegg dokumentert økt hyppighet av dødsulykker og ulykker med alvorlige skader som utfall, blant bønder over 60 år.

En tidligpensjonsordning vil gi eldre bønder inntektsmuligheter som gjør det mulig med et generasjonsskifte før fylte 67 år, enten årsaken er slitasje og sviktende helse eller et ønske om å slippe til neste generasjon på et gunstig tidspunkt.

Siden 1989 har offentlig tilsatte og ansatte i LO/NHO bedrifter hatt adgang til å gå av med pensjon før fylte 67 år. I lønnsoppgjøret mellom LO og NHO for privat sektor i 1997 ble det etablert en ordning for tidligpensjon også for 62-åringer.

Norges Bondelags forhandlingsutvalg mener det er dokumentert et stort behov for en tidligpensjonsordning også i jordbruket.

Forhandlingsutvalget vil legge stor vekt på at en slik ordning skal gi kvinner og menn samme reelle muligheter til å gå av med tidligpensjon. Kvinner i landbruket har over lang tid hatt liten mulighet til opparbeidelse av pensjonspoeng, ikke minst som følge av utformingen av skattereglene.

Oslo, den 16. mai 1997

Per Harald Grue

Bjørn Iversen