1 Sammendrag

1.1 Bakgrunn og formål

Bulgaria og Romania undertegnet i Luxembourg tiltredelsestraktaten til EU 25. april 2005 og ble medlemmer av EU 1. januar 2007.

I henhold til EØS-avtalens artikkel 128 skal enhver europeisk stat som blir medlem av EU, søke om å bli part også i EØS-avtalen. Betingelsene for tiltredelse skal fastlegges i en egen avtale.

Bulgaria og Romania søkte formelt om å bli part i EØS-avtalen henholdsvis 22. og 26. juli 2005. Forhandlinger om utvidelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet ble innledet 5. juli 2006 og varte frem til 29. mars 2007. Avtalen ble parafert 14. mai 2007 og forventes undertegnet i juli 2007. Den skal forelegges alle avtaleparter for ratifikasjon eller godkjennelse.

Siden utvidelsen av EU allerede har trådt i kraft, er det ønskelig at EØS-utvidelsesavtalen settes i kraft så raskt som mulig. For ikke å forsinke ikrafttredelsen fra norsk side, legges stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av avtalen om EØS-utvidelsen og de tilliggende avtaler som direkte berører Norge frem før disse er undertegnet, det vil si på grunnlag av paraferte avtale­tekster. Disse tilliggende avtalene er:

1. Avtale i form av brevveksling mellom Det europeiske fellesskap og Norge om et samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Bulgaria,

2. Avtale i form av brevveksling mellom Det europeiske fellesskap og Norge om et samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Romania,

3. Avtale om et norsk samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Bulgaria mellom Kongeriket Norge og Republikken Bulgaria,

4. Avtale om et norsk samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Romania mellom Kongeriket Norge og Romania, og

5. Tilleggsprotokoll til avtalen mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Kongeriket Norge i forbindelse med Republikken Bulgarias og Romanias tiltredelse til Den europeiske union.

Utvidelsesavtalen vil først tre i kraft når den er ratifisert eller godkjent av Fellesskapet og samtlige 30 stater i et utvidet EØS. Dette er en tidkrevende prosess. For å avhjelpe denne situasjonen, vil Fellesskapet 1 og de tre EØS/EFTA-landene 2 inngå en avtale om midlertidig anvendelse av utvidelsesavtalen. Innholdsmessig vil en slik avtale dekke det samme som EØS-utvidelsesavtalen. Det bes derfor samtidig om samtykke til inngåelse av en avtale i form av brevveksling om midlertidig anvendelse av avtalen om Republikken Bulgarias og Romanias deltakelse i Det europeisk økonomiske samarbeidsområde, og midlertidig anvendelse av de tre tilknyttede avtaler hvor Norge er part.

Hovedformålet med avtalene er å gjøre bestemmelsene som gjelder for økonomisk virksomhet og samkvem mellom de 25 EU-landene som var medlem før 1. januar 2007 og EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge, gjeldende også i de nye EU-landene Bulgaria og Romania. Det innebærer at EØS-avtalens rettigheter og plikter anvendes i et utvidet EØS, med de tilpasningene og overgangsordningene som er avtalt mellom EU, de nye medlemslandene Bulgaria og Romania og EØS/EFTA-landene. Det var enighet mellom partene om at man skulle begrense forhandlingene til de spørsmålene som var nødvendige for å gjøre EØS-bestemmelsene gjeldende også i Bulgaria og Romania. Det var to hovedspørsmål i forhandlingene ble EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til sosial og økonomisk utjevning i et utvidet EU og norsk og islandsk opprettholdelse av markedsadgangen for fisk og fiskeprodukter.

Som vedlegg følger avtaleteksten med tilknyttet tilleggsprotokoll og bilaterale avtaler, i norsk uoffisiell versjon.

1.2 Utvidelsesavtalens innhold

Avtalen om Bulgarias og Romanias deltakelse i EØS består av en hoveddel med fortale og syv artikler, to vedlegg som omhandler henholdsvis tekniske tilpasninger og overgangsordninger, samt en sluttakt som inkluderer erklæringer og de bilaterale avtalene om finansiering og fisk. De bilaterale avtalene inngår i det samlede forhandlingsresultatet.

EØS-finansieringsordningen fra 2004 utvides til å omfatte Bulgaria og Romania. Dette betyr at Norge, Island og Liechtenstein skal bidra med ytterligere om lag 31 millioner euro per år frem til 30. april 2009 (totalt 72 millioner euro i perioden) gjennom den finansieringsordningen som ble etablert i tilknytning til EØS-utvidelsen i 2004. For Norge innebærer dette forpliktelser på om lag 29 millioner euro per år (totalt knapt 68 millioner euro i perioden). Støtte vil kunne gis til prosjekter, programmer og fond innenfor miljø, bærekraftig utvikling, helse og barneomsorg, bevaring av europeisk kulturarv og utvikling av menneskelige ressurser i Bulgaria og Romania, på samme måte som for EØS-finansieringsordningen fra 2004. Dette vil bli nærmere definert i rammeavtaler med de to aktuelle landene.

I tillegg skal Norge bidra med om lag 29 millioner euro per år (totalt 68 millioner euro i perioden) til etablering av bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania. Programmene løper frem til 30. april 2009 og har som formål å bidra til sosial og økonomisk utvikling i de to landene gjennom bilateralt partnerskap og samarbeid med Norge. Gjennom programmene ønsker man å støtte prosjekter innenfor et eller flere av følgende hovedområder:

1. Energieffektivisering og fornybar energi;

2. Reduksjon av utslipp av klimagasser og andre utslipp i vann og luft;

3. Økt kvalitetssikring av produkter, produksjonsprosesser og ren produksjon.

I tillegg er det åpnet for støtte til prosjekter innen Schengen/justis-relaterte tiltak i Bulgaria og innen helsesektoren i Romania.

Aktuelle aktiviteter kan være nettverksbygging, kompetanse- og kapasitetsbygging, innovasjon, teknologioverføring, forskning og utvikling. Støtte vil kunne gis til samarbeidsprosjekter mellom partnere i henholdsvis Bulgaria og Romania og i Norge. Begge parter kan søke direkte fra programmene. Søknadsberettigede aktører kan være fra både privat og offentlig sektor, institusjoner, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner. Fra norsk side har denne mulighet til å åpne for deltagelse blant annet fra arbeidslivets parter vært tillagt særlig vekt.

Forhandlingene om markedsadgang ble begrenset til å gjelde markedsadgang for fisk. Handelen med landbruksvarer mellom Norge og henholdsvis Bulgaria og Romania har vært svært begrenset. Aktuelle produkter etter EØS-utvidelsen vil møte samme vilkår med hensyn til markedsadgang. Det ble derfor ikke ansett å være grunnlag for kompensasjon hva angår landbruksprodukter.

Når det gjelder markedsadgang for fisk, har Norge fått gjennomslag for kompensasjonskravene som ble fremmet som følge av avviklingen av det tollfrie regimet som ble etablert gjennom EFTA-frihandelsavtalene med Bulgaria og Romania. Norge har gjennom forhandlingene fått nye årlige tollkvoter til et utvidet EU på til sammen 15.900 tonn for fryst sild, sildefilet, sildelapper, makrell, lodde og annen fryst fisk. Det er også avtalt en årlig tollfri tilleggskvote for fryste pillede reker på 2.000 tonn, slik at den samlede tollfrie kvoten til EU vil utgjøre 10.000 tonn. Kommisjonen vil dessuten fjerne flere tekniske vilkår som har heftet ved fiskeeksporten til EU og som har vært til ulempe for norske eksportører.

EØS-utvidelsesavtalen nedfeller de samme tekniske tilpasningene og overgangsordningene som i Bulgarias og Romanias utvidelsesavtale med EU. Dette gjelder blant annet overgangsordninger vedrørende fri bevegelighet for personer og adgangen til å drive veitransport mellom punkter i andre EØS-land (kabotasje).

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvidelsesavtalen

For de nåværende EØS-landene vil de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved å innlemme Bulgaria og Romania trolig være begrenset. Innbyggertallet i de to nye landene er på om lag 30 millioner til sammen, dvs. om lag seks prosent av det samlede innbyggertallet i EU, og deres brutto nasjonalprodukt (BNP) utgjør i underkant av én prosent av den samlede produksjonen i EU. Begge land opplever imidlertid en sterk økonomisk vekst. For de to nye medlemslandenes egen del kan gevinsten bli relativt betydelig, særlig knyttet til bedre markedstilgang og netto overføringer fra øvrige EU-land og fra EØS/EFTA-land. Fra EUs strukturfond og utjevningsfondet («cohesion fund») er vel 17 milliarder euro avsatt til Romania og til Bulgaria 6 milliarder euro for perioden 2007-2013. Det ligger imidlertid ingen automatikk i mottak av disse overføringene. EU opererer med eksplisitte krav til søknad og gjennomføring som kan være utfordrende for nye medlemsland.

På kort sikt ventes eventuelle økonomiske virkninger for Norge først og fremst å komme gjennom bevegelse av arbeidskraft. Den tradisjonelt begrensede arbeidsinnvandringen til Norge fra disse landene tilsier imidlertid at innvandringen blir begrenset. På lengre sikt ventes utvidelsen generelt å ha positive økonomiske virkninger for Norge og resten av Europa. En utvidelse av det indre markedet vil føre til et tettere samarbeid med de nye medlemslandene på områder som omfattes av EØS-avtalen. I tillegg kommer muligheten for ringvirkninger av de bilaterale samarbeidsprogrammene mellom Norge og henholdsvis Bulgaria og Romania. I lys av at Norges handel med de nye medlemslandene i dag utgjør om lag ¼ prosent av norsk utenrikshandel, vil likevel den økonomiske betydningen for Norge trolig være begrenset.

EØS-utvidelsen vil være av økonomisk betydning for norsk fiskerinæring, ettersom de tollfrie kvotene som er fremforhandlet som kompensasjon for den frie markedsadgangen norske fiskeeksportører har hatt til Bulgaria og Romania, gir bedret markedsadgang for viktige fiskeprodukter i alle EU-land. Utvidelsesavtalen innebærer også avvikling av flere tekniske vilkår for eksporten til EU. Vilkårene har til dels har vært handelshindrende og har medført at flere av de eksisterende tollfrie kvoter bare i liten grad har vært utnyttet.

Samlet norsk bidrag til de to finansieringsordningene i perioden 1. januar 2007-30. april 2009 vil beløpe seg til om lag 1,1 milliard kroner.

Det overordnede ansvaret på norsk side for gjennomføring av EØS-finansieringsordningen og de bilaterale samarbeidsprogrammene vil ligge i Utenriksdepartementet. På giversiden vil kontoret for EØS-finansieringsordningene i Brussel (Financial Mechanism Office) bistå i den daglige forvaltningen av EØS-ordningen, mens en norsk institusjon vil bistå i den daglige forvaltningen av de bilaterale samarbeidsprogrammene. De administrative kostnadene ved forvaltningen dekkes innenfor den avtalefestede beløpsrammen.

1.4 Konklusjon

EØS-avtalen har siden 1994 samlet sett ivaretatt hovedmålsetningene om å sikre norsk næringsliv deltakelse i et felles marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme reglene. Den sikrer norsk næringsliv adgang til det indre marked på linje med EUs medlemsland.

For Regjeringen har det vært svært viktig å få på plass denne avtalen slik at EØS-samarbeidet kan videreføres med et utvidet EU. Det ville ikke ha vært rettslig eller politisk mulig å forsette EØS-samarbeidet uten at alle EU-landene var med. Regjeringen mener EØS-utvidelsesavtalen med Bulgaria og Romania er en god avtale for Norge. Gjennom økte bidrag til sosial og økonomisk utjevning gis de to nye medlemslandene i EØS likeverdig behandling med de ti landene som ble parter i EØS-avtalen i 2004. Samtidig gir avtalen gode muligheter for å videreføre og øke norsk fiskeeksport til markeder i vekst.

Bulgaria og Romania er to av de fattigste landene i Europa. Det er Regjeringens syn at utvidelsen av EU og EØS vil bidra til å bygge ned velferdskløften i Europa, og at Norge også må bidra finansielt i forbindelse med Bulgaria og Romanias tiltredelse til EØS. Siden EØS ikke er det samme som EU-medlemskap, ble det fra norsk side i forhandlingene fremholdt at størrelsen på Norges bidrag måtte være rimelig og stå i forhold til landenes økonomiske og administrative kapasitet. Det måtte gjenspeile den korte tidsperioden avtalen skal gjelde for. Både EUs medlemsland, Kommisjonen og ikke minst Bulgaria og Romania understreket på sin side betydningen av likebehandling i forhold til de ti landene som ble medlem av EU og EØS i 2004.

Regjeringen legger særlig vekt på at halvparten av midlene til sosial og økonomiske utjevning skal gå til to bilaterale samarbeidsprogram med henholdsvis Bulgaria og Romania. Programmene er en nyvinning og skiller seg vesentlig fra den bilaterale finansieringsordningen som ble forhandlet frem ved forrige utvidelse. For det første vil programmene i større grad bli forvaltet direkte av Norge, for det andre vil de forutsette bilaterale samarbeidsprosjekter med norske aktører, for det tredje vil de ha fremme av næringsutvikling og teknologioverføring som viktige mål, og for det fjerde vil de være konsentrert om relativt få sektorer som er viktige i EU og i Norge.

Det er også av stor betydning for Regjeringen å unngå at EU/EØS-utvidelsen skaper nye handelsbarrierer. Det er viktig for norsk eksport av fisk og fiskeprodukter siden EFTA-frihandelsavtalene med Bulgaria og Romania bortfalt fra da de to landene ble medlemmer av EU. Vi fikk gjennomslag for norske krav om kompensasjon for bortfall av frihandelen med fisk. Samtidig fremmet vi krav som gikk utover dette. Avtalen vil sikre norske eksportører en årlig tilleggskvote for fryste pillede reker som vil bidra til en reell forbedring av rammevilkårene for den norske rekenæringen. Det var også viktig for fiskerinæringen å få løst noen tekniske problemer som blant annet har betydning for utnyttelsen av enkelte eksisterende tollfrie kvoter.

Inntil en utvidelsesavtale formelt er på plass gjennom en midlertidig anvendelse av avtalen, vil Norges frihandelsavtale med EF fra 1973, herunder tilknyttede protokoller og brevvekslinger, ligge til grunn for samhandelen med Bulgaria og Romania.

EØS-avtalens særlige regler for utlendinger gjelder ikke for borgere fra Bulgaria og Romania. Disse må derfor følge lovgivning som gjelder for land utenfor EØS frem til avtalen kan anvendes midlertidig, og overgangsordningene som er vedtatt for arbeidstakere fra disse landene trer i kraft.