5 Gjennomgang av EØS-utvidelsesavtalens bestemmelser
EØS-utvidelsesavtalen består av en hoveddel med fortale og syv artikler, to vedlegg som omhandler henholdsvis tekniske tilpasninger og overgangsordninger samt en sluttakt som inkluderer enkelte erklæringer og de bilaterale avtalene om finansiering og fisk. De bilaterale avtalene inngår i det samlede forhandlingsresultatet. Teksten er vedlagt i uoffisiell norsk versjon. Til avtalens innhold bemerkes følgende:
5.1 Utvidelsesavtalens fortale og artikler
Fortalen består av fire korte avsnitt som beskriver utgangspunktet for EØS-utvidelsen. For det første vises det til EUs tiltredelsestraktat som ble undertegnet i Luxembourg 25. april 2005. For det andre vises det til EØS-avtalens artikkel 128, som er det rettslige utgangspunktet for EØS-utvidelsen. For det tredje vises det til de to tiltredelseslandenes søknader om å bli part i EØS-avtalen. For det fjerde vises det til at vilkårene for disse landenes deltakelse i EØS skal fastsettes i en avtale mellom de nåværende avtaleparter og søkerlandene.
Artikkel 1 fastslår at Bulgaria og Romania blir parter i EØS-avtalen. Fra EØS-utvidelsens ikrafttredelse skal EØS-avtalens bestemmelser være bindende for disse landene på samme vilkår som for de nåværende avtalepartene. Det skjer ikke noen utvidelse av EØS-avtalens saklige virkeområde. Fordi EØS-avtalen stadig videreutvikles innenfor rammen av samarbeidet, inneholder den en avskjæringsdato. Den innebærer at Bulgarias og Romanias forpliktelser omfatter alt EØS-regelverk vedtatt i EØS-komiteen før 1. oktober 2004. EØS-forpliktelser som er vedtatt etter denne datoen, må for de nye medlemslandenes del vedtas som en særskilt «tilleggspakke» i EØS-komiteen etter at utvidelsesavtalen er trådt i kraft. Tilsvarende avskjæringsdato finnes også i EUs tiltredelsestraktat.
Artikkel 1 nr. 3 slår fast at vedleggene til EØS-utvidelsesavtalen utgjør en integrert del av utvidelsesavtalen. Vedleggene omhandler tekniske tilpasninger i EØS-regelverket som følge av utvidelsen, og overgangsordninger til dette. Bestemmelsen må ses i sammenheng med EØS-avtalens artikkel 2 a) som gjør rettsaktene som er omhandlet i avtalens vedlegg, til en del av avtalen.
Artikkel 2 omhandler tillegg til EØS-avtalens protokoll 38 a om den felles finansieringsordningen i EØS og endring i protokoll 44 om beskyttelsesmekanismer knyttet til visse overgangsordninger på områdene fri bevegelighet for personer og veitransport. Videre omtales nødvendige tekniske justeringer av henholdsvis EØS-avtalens hoveddel og noen av protokollene som følge av EØS-utvidelsen.
Artikkel 2 nr. 1 a) utvider listen over EØS-avtalens avtaleparter til å omfatte Bulgaria og Romania.
Bokstav b) gjør enkelte tekniske justeringer i de rettslige definisjonene i EØS-avtalens artikkel 2. Under (i) slettes «Republikken» foran Island. Under (ii) defineres henholdsvis EUs tiltredelsesakt og EUs tiltredelsesprotokoll, begge av 25. april 2005.
Bokstav c) justerer EØS-avtalens artikkel 117, slik at det også vises til tillegget til protokoll 38 a om EØS-finansieringsordningen.
Bokstav d) sletter «Republikken» foran Island i EØS-avtalens artikkel 126.
Bokstav e) justerer EØS-avtalens artikkel 129 med hensyn til språkversjoner. Under i) fastslås at EØS-avtalen etter utvidelsen vil ha samme gyldighet på de nye avtalepartenes språk som de nåværende partenes språk. Under ii) fastslås tilsvarende at rettsaktene i EØS-avtalens vedlegg skal ha samme gyldighet på alle avtalepartenes språk, dvs. heretter også bulgarsk og rumensk.
Artikkel 2.2 endrer enkelte protokoller til EØS-avtalen.
Bokstav a) endrer EØS-avtalens protokoll 4 om opprinnelsesregler, ved at referansen til Bulgaria og Romania fjernes i artikkel 3 (1). Bulgarske og rumenske språkversjoner av fakturaerklæringen og fakturaerklæringen EUR-MED innsettes i henholdsvis vedlegg IVa og IVb.
Bokstav b) endrer EØS-avtalens protokoll 38 a om den felles finansieringsordningen i EØS ved å erstatte ordet «skal» med «kan» i artikkel 4 (3), slik at det ikke vil være obligatorisk at Kommisjonen gjennomgår prosjektforslagene for å vurdere om de er forenlige med Fellesskapets målsettinger.
Bokstav c) inntar et tillegg til EØS-avtalens protokoll 38 a om den felles finansieringsordningen i EØS. Gjennom tillegget inkluderes Bulgaria og Romania i den EØS-finansieringsordningen som ble etablert ved EUs utvidelse i 2004, se kapittel 4.2.1.
Bokstav d) endrer protokoll 44 om beskyttelsesklausuler til avtalen. Endringen består i at man erstatter den nåværende teksten i protokoll 44 med en tekst som refererer både til EUs tiltredelsesakt fra 2003 og til tiltredelsesakten fra 2005.
Artikkel 3 omhandler de såkalte tekniske tilpasningene, det vil si nødvendige justeringer foretatt i EU- og EØS-regelverket på bakgrunn av de nye medlemslandenes deltakelse i EU og EØS.
Artikkel 3. nr. 1 fastslår at alle endringer i de EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen («EØS-regelverk») foretatt som følge av Bulgarias og Romanias tiltredelsesavtale, også skal gjelde i EØS. Bestemmelsen sikrer at de tekniske tilpasningene nedfelt i EUs tiltredelsesakt, som er knyttet til rettsakter innlemmet i EØS-avtalen gjennom henvisning inntatt i vedlegg A til EØS-utvidelsesavtalen, gjøres tilsvarende gjeldende i EØS.
Nr. 2, 3, 4 og 5 er rent tekniske bestemmelser som tilføyer referanser til EUs tiltredelsesakt i de av EØS-avtalens vedlegg og protokoller som inneholder henvisninger til rettsakter. I en konsolidert versjon av EØS-avtalen vil det dermed fremkomme at den aktuelle rettsakt er endret gjennom EUs tiltredelsesakt.
Nr. 6 sikrer at eventuelle tekniske tilpasninger som feilaktig er blitt utelatt, eller justeringer tatt i EØS-relevante rettsakter mellom avskjæringsdatoen 1. oktober 2004 og ikrafttredelsen, skal innlemmes i EØS-avtalen i henhold til den ordinære fremgangsmåten for beslutningstaking i EØS. Det legges til grunn at slike ytterligere tekniske tilpasninger inkluderes i den såkalte «tilleggspakken» omtalt under artikkel 1 ovenfor, som vil bli innlemmet i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen. Det forutsettes at en slik beslutning vil treffes så snart som mulig etter midlertidig ikrafttredelse av EØS-utvidelsen.
Artikkel 4 omhandler overgangsordningene avtalt mellom EU og Bulgaria og Romania. Nr. 1 slår fast at overgangsordningene nedfelt i EUs tiltredelsesakt, som gjelder rettsakter som inngår i EØS-avtalen, gjøres gjeldende i EØS gjennom henvisninger inntatt i EØS-utvidelsesavtalens vedlegg B. Nr. 2 slår fast at hvis og så snart EUs forfatningstraktat har trådt i kraft, skal henvisninger til overgangsordninger i vedlegg B forstås som en henvisning til protokollen om Bulgarias og Romanias tiltredelse til EU. Nr. 3 sikrer at eventuelle overgangsordninger som feilaktig er blitt utelatt, eller overgangsordninger avtalt etter avskjæringsdatoen, skal innlemmes i EØS-avtalen i henhold til den ordinære fremgangsmåten for beslutningstaking i EØS. Det legges til grunn at slike ytterligere overgangsordninger vil inkluderes i «tilleggspakken», jf. omtale av artikkel 3 ovenfor.
Artikkel 5 fastslår at enhver avtalepart kan ta opp spørsmål i EØS-komiteen som gjelder tolkning og anvendelse av utvidelsesavtalen, og at EØS-komiteen har plikt til å forsøke å finne en løsning som sikrer EØS-avtalens fortsatte funksjon.
Artikkel 6 inneholder bestemmelser om ratifikasjon og godkjennelse, deponering av ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene, og om avtalens ikrafttredelse.
Nr. 1 fastslår at EØS-utvidelsesavtalen skal ratifiseres eller godkjennes av både nåværende og nye avtaleparter i samsvar med deres forfatningsregler, dvs. det skal tas stilling til avtalen i 30 stater. Fordi Det europeiske fellesskap er selvstendig part i avtalen, skal den også godkjennes i henhold til EUs interne prosedyrer. Ratifikasjons- og godkjenningsdokumentene skal deponeres i EUs rådssekretariat, på samme måte som ratifikasjonsdokumentene for EØS-avalen.
Nr. 2 fastsetter at EØS-utvidelsesavtalen skal tre i kraft dagen etter at partene har deponert sine ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumenter, forutsatt at de tilliggende avtaler og protokoller trer i kraft samme dag. Bokstavene a), b) c) og d) inntar henvisning til de tilliggende avtaler og protokoller, dvs. de to bilaterale brevvekslingene mellom Norge og Fellesskapet om samarbeidsprogrammer for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i henholdsvis Bulgaria og Romania og de to bilaterale tilleggsprotokollene om fisk for henholdsvis Norge og Island.
Artikkel 7 bestemmer at originalversjonen av EØS-utvidelsesavtalen, totalt 24 språkversjoner med samme gyldighet, skal deponeres i EUs rådssekretariat og at bekreftede kopier skal distribueres til samtlige avtaleparter.
5.2 Vedlegg A og B til EØS-utvidelsesavtalen, med oversikt over tekniske tilpasninger og overgangsordninger
Vedlegg A og B til EØS-utvidelsesavtalen lister opp de ulike tekniske tilpasninger og overgangsordninger som er fremforhandlet mellom EU og de nye medlemslandene og som også vil gjelde for EØS-utvidelsen. I dette kapitlet redegjøres nærmere for innholdet i overgangsordningene og de tekniske tilpasninger i samsvar med EØS-avtalens vedlegg, kapitler og protokoller. Tekniske tilpasninger i den eksisterende EØS-avtalen er nødvendige for å gjenspeile at avtalen utvides med to nye land. Det kan innebære nødvendige tilføyelser av de nye medlemslandenes navn, nye offisielle betegnelser fordi det blir flere offisielle EU-språk, nye myndighetsorganer som tillegges forvaltningsoppgaver, kriterier for godkjenning av vitnemål og produkter osv. Disse tekniske tilpasningene vil normalt være permanente.
Der det er overgangsordninger og/eller tekniske tilpasninger, men hvor de ikke anses å ha direkte og praktisk betydning for Norge, vil dette kun omtales generelt. Derimot vil overgangsordninger som kan ha direkte betydning for Norge, beskrives nærmere. Det vil spesielt gjelde fri bevegelighet for personer og transport.
Vedlegg A og B til EØS-utvidelsesavtalen inneholder kun henvisninger. Utenriksdepartementet har i samarbeid med EFTA-sekretariatet derfor utarbeidet en uoffisiell elektronisk versjon som viser de EØS-relevante tekniske tilpasningene og overgangsordningene i EUs utvidelsesavtale. Denne finnes på http://www.europaportalen.no.
5.2.1 Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering
5.2.1.1 XV Farlige stoffer
Tekniske tilpasninger
Det er ingen tekniske tilpasninger som anses å ha praktiske konsekvenser for Norge.
Overgangsordninger
Romania har i en overgangsperiode fått unntak fra en artikkel i direktivet vedrørende plantevernmidler (rådsdirektiv 99/414/EF). Artikkelen innebærer at medlemsstatene skal kreve dokumentasjons- og datakrav av firma som søker om godkjenning av et plantevernmiddel i henhold til fastlagte krav. Unntaket innebærer at Romania kan utsette fristen for innkreving av påkrevd dokumentasjon frem til 31. desember 2009 for visse plantevernmidler produsert i Romania, og som kun skal benyttes nasjonalt. Norge har et ikke-tidsavgrenset unntak i EØS-avtalen fra direktivet vedrørende plantevernmidler. Det anses at overgangsordningen for Romania ikke vil ha konsekvenser for Norge.
5.2.1.2 XVII Miljøvern
Det er avtalt overgangsordninger i forhold til to direktiver. Det første er direktiv 94/63/EF om flyktige organiske forbindelser (VOC), hvor både Bulgaria og Romania har fått utsatt den endelige gjennomføringsfristen frem til 31. desember 2009 for å få tid til å utvikle systemer til distribusjon og lagring av petroleumsprodukter.
Det andre er emballasjedirektivet (direktiv 94/62/EF), hvor både Romania og Bulgaria har fått lavere gjenvinningsmål for emballasjeavfall i en overgangsperiode frem til henholdsvis 2013 og 2014. Overgangsordningene skyldes at direktivet krever store investeringer i returordninger. Overgangsordningene anses ikke direkte å berøre Norge.
5.2.1.3 XXV Tobakk
Det er avtalt overgangsordning frem til 2011 for maksimum tjæreinnhold i sigaretter som produseres og markedsføres i Bulgaria (direktiv 2001/37/EF). Det anses at overgangsordningen ikke vil ha noen praktiske konsekvenser for Norge.
5.2.1.4 XXVII Alkoholsterke drikker
Det er avtalt tekniske tilpasninger i forhold til hvilken betegnelse som kan anvendes på ulike typer alkoholholdige drikker. I tillegg er en rekke geografiske betegnelser på alkoholholdige drikker tilføyd i vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 1576/89 som angir hvilke geografiske betegnelser som er tillatt å anvende på ulike typer alkoholholdig drikk. Det anses at de tekniske tilpasningene ikke vil ha noen praktiske konsekvenser for Norge.
5.2.2 Vedlegg V Fri bevegelighet for personer
På samme måte som ved forrige utvidelse, og som i EUs tiltredelsestraktat med Bulgaria og Romania, inneholder EØS-utvidelsesavtalen overgangsordninger som gir det enkelte EØS/EFTA-landet rett til å ha begrensninger når det gjelder fri bevegelighet for arbeidstakere fra de nye medlemslandene sammenlignet med det som følger av de generelle bestemmelsene i EF- og EØS-retten. Ved forrige utvidelse var bare Kypros og Malta unntatt fra disse overgangsreglene. Begrunnelse for reglene er muligheten for at de store inntektsmessige og sosiale forskjeller mellom gamle og nye medlemsland kan føre til alvorlig press på de gamle medlemslandenes arbeidsmarkeder.
Som ved forrige utvidelse er det avtalt en tredelt overgangsperiode på til sammen syv år. I de første to år etter 1. januar 2007 skal EØS/EFTA-landene anvende nasjonal lovgivning. Det vil være opp til det enkelte land å avgjøre hva denne lovgivningen skal inneholde, så lenge det ikke anvendes strengere begrensninger for arbeidstakerne fra Bulgaria og Romania enn det som gjelder ved undertegningen av EØS-utvidelsesavtalen. Deretter kan det enkelte EØS/EFTA-land ved nasjonal beslutning forlenge ordningene med inntil tre år. Etter denne perioden kan det på bestemte vilkår vedtas fortsatte overgangsordninger i ytterligere to år. Det er ikke noe til hinder for at landene helt eller delvis opphever ordningene innenfor de angitte periodene.
Også utvidelsesavtalen for Bulgaria og Romania inneholder en spesiell beskyttelsesmekanisme som står til rådighet for de landene som innenfor overgangsperioden på syv år innfører fri bevegelighet for arbeidstakere fra de nye landene. Beskyttelsesmekanismen innebærer at EØS-reglene om fri bevegelighet kan settes til side dersom et medlemsland utsettes for eller forventer forstyrrelser på arbeidsmarkedet som vil kunne utgjøre en alvorlig risiko for levestandarden eller sysselsettingen i en bestemt region eller i et bestemt yrke. For EØS/EFTA-landenes vedkommende kan en slik beslutning om å sette EØS-reglene til side, og varigheten og omfanget av denne, tas på nasjonalt grunnlag i henhold til gjeldende fremgangsmåter i EØS-avtalens artikkel 112, 113 og 114. Forskjellen på beskyttelsestiltak etter den spesielle mekanismen i de to siste EØS-utvidelsesavtalene og den generelle beskyttelsesmekanismen i EØS-avtalen, er at tiltakene etter førstnevnte mekanisme kan rettes mot arbeidsinnvandring fra ett eller flere av de nye EØS-landene, mens tiltak etter den generelle mekanismen må rettes mot samtlige EØS-land.
I norsk lovgivning er overgangsordningene for arbeidstakere hjemlet i utlendingsloven § 58 a med tilhørende regulering i utlendingsforskriften. Ved forrige EØS-utvidelse benyttet Norge seg av adgangen til å ha overgangsordninger for arbeidstakere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn (EU-8). Formålet med overgangsreglene var å sikre disse arbeidstakerne ordnede lønns- og arbeidsforhold, samt hindre utilsiktet bruk av norske velferdsordninger. Disse overgangsordningene ble forlenget i inntil tre år fra 1. mai 2006, jf. St.meld. nr. 9 (2005-2006) om overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS-landa mv.
De norske overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye medlemslandene krever oppholdstillatelse for individuelle arbeidstakere før arbeid påbegynnes. Vilkårene for å få oppholdstillatelse er dokumentasjon av arbeidsforhold, norske lønns- og arbeidsvilkår og som hovedregel, fulltidsstilling. Også den særlige beskyttelsesmekanismen knyttet til fri bevegelighet for arbeidstakere fra de nye medlemslandene, er gjennomført i norsk rett i utlendingsloven § 58 a. Bestemmelsen åpner for at Kongen i statsråd ved forskrift kan innføre tiltak som begrenser adgangen til det norske arbeidsmarkedet for arbeidstakere fra de nye medlemslandene for en tidsbegrenset periode, f.eks. gjennom midlertidig å anvende samme regelverk som for arbeidstakere fra land utenfor EØS, det såkalte tredjelandsregelverket.
Gjennom Odelstingets beslutning nr. 45 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 12 (2006-2007), ble det 14. desember 2006 gjort vedtak til lov om endring i utlendingsloven som følge av forventet EØS-utvidelse med Bulgaria og Romania. Innføring av overgangsordninger for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania gjennomføres ved å tilføye disse to landene til listen over land hvis borgere er omfattet av bestemmelsen i utlendingslovens § 58 a. Kongen er gitt fullmakt til å bestemme ikrafttredelsestidspunktet. Overgangsordningene vil i første omgang gjelde for en periode på inntil to år regnet fra 1. januar 2007 og kan i likhet med overgangsordningene for EU-8, oppheves når som helst dersom det ikke lenger er behov for dem.
5.2.3 Vedlegg VIII Etableringsrett
Det er ikke særskilte overgangsordninger med hensyn til etableringsretten som har betydning i Norge. Imidlertid vil eventuelle restriksjoner på fri bevegelighet for arbeidstakere kunne få praktisk betydning for etableringsretten. Se omtale ovenfor.
5.2.4 Vedlegg IX Finansielle tjenester
Det er gitt overgangsordning for Bulgaria og Romania for gjennomføring av direktiv 1997/9/EF om innskuddsgarantiordninger som innebærer fritak fra minimumsstørrelser på garantier frem til 31. desember 2009. Overgangsordningen anses ikke å få betydning for Norge.
5.2.5 Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester
Det er gitt overgangsordning for Bulgaria for gjennomføring av direktiv 2002/22/EF om leveringspliktige tjenester. Overgangsordningen gjelder nummeroverførbarhet, og anses ikke å få betydning for Norge.
5.2.6 Vedlegg XII Fri bevegelighet for kapital
Det er gitt overgangsordninger for Bulgaria og Romania som kan beholde nasjonal lovgivning i fem år når det gjelder begrensninger på kjøp av fritidseiendommer og syv år når det gjelder kjøp av landbruksjord og skog. Overgangsordningen anses ikke å få særlig betydning for Norge.
5.2.7 Vedlegg XIII Transport
Det er avtalt tekniske tilpasninger til direktiv 96/26/EF om adgang til yrket som godstransportør og persontransportør. Tilpasningen anses ikke å ha praktiske konsekvenser for Norge.
Overgangsordninger
For å unngå forstyrrelser i transportmarkedene i de nåværende EØS-landene som følge av EØS-utvidelsen, skal adgangen til å drive veikabotasje fases gradvis inn ved en gjensidig begrensning av adgangen til de nasjonale transportmarkedene i de nåværende EØS-landene og i Romania og Bulgaria. Tilsvarende overgangsordninger ble innført for Polen, Ungarn, den Tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen og Slovakia ved deres inntreden i EØS i 2004.
Overgangsordningen innebærer at transportører fra Romania og Bulgaria ikke vil ha adgang til å utføre innenlands transport mellom punkter innenfor de nåværende EØS-landenes territorium de første tre årene fra ikrafttredelsen. Transportører fra de nåværende EØS-land vil ha tilsvarende begrensninger til transportmarkedene i Romania og Bulgaria (resiprositet). De nåværende EØS-landene kan uten nærmere vilkår forlenge overgangsordningene for ytterligere to år, også da med gjensidig virkning.
Hvis de nåværende EØS-landene etter utløpet av de første tre årene ikke forlenger overgangsordningen og åpner transportmarkedet fullt ut for Romania og/eller Bulgaria i tråd med hovedregelen i EØS-avtalen, kan det i det fjerde og femte året anvendes en spesiell beskyttelsesmekanisme. Beskyttelsesmekanismen innebærer at EØS-reglene om retten til å drive kabotasje kan settes til side dersom et medlemsland opplever alvorlig forstyrrelser i transportmarkedet. For EØS/EFTA-landenes vedkommende kan en slik beslutning om å sette EØS-reglene til side, og varigheten og omfanget av denne, tas på nasjonalt grunnlag i henhold til gjeldende fremgangsmåter i EØS-avtalen artikkel 112, 113 og 114. Dette følger av EØS-avtalens protokoll 44.
Medlemslandene kan bilateralt avtale å utveksle kabotasjetillatelser med Romania og Bulgaria under overgangsperioden, eller avtale full liberalisering. I den perioden hvor slike eventuelle bilaterale avtaler danner grunnlaget for kabotasje, vil den spesielle beskyttelsesmekanismen i EØS-utvidelsesavtalen ikke kunne anvendes. Behovet for å kunne treffe tiltak vil da måtte dekkes av bestemmelser i de bilaterale avtalene som eventuelt inngås. Regjeringen vil ikke ta initiativ til slike avtaler. Dersom det skulle komme anmodninger fra Romania eller Bulgaria vil man nøye vurdere konsekvensene for norsk transportnæring før man tar stilling til anmodningen.
Bulgaria har videre fått overgangsordninger for kapitalkrav for transportbedrifter som utelukkende driver innenlands transport. Bulgaria og Romania har begge fått overgangsordninger bruk av kjøretøy som ikke samsvarer med vekt og størrelseskrav for kjøretøy i EU. Det er også satt gjennomføringsfrister for oppgradering av veinettet i de to land, med tilhørende begrensninger for tillatt akseltrykk på ikke-oppgraderte veier. Romania har fått overgangsordning for bompenger og andre avgifter for tunge kjøretøy. Disse overgangsordningene ansees ikke å ha betydning for Norge.
5.2.8 Vedlegg XV Statsstøtte
Romania har fått overgangsordninger for offentlig støtte som ikke er i samsvar med statsstøtteregelverket. Dette innebærer overgangsordninger for bestemte royaltyregler frem til utgangen av 2011 og skattefritak i fattige områder inntil utgangen av henholdsvis 2008/2009/2010. Forutsetningen er at støtten som skattefritaket representerer, gis til å dekke kostnader som definert i Kommisjonens retningslinjer for regional investeringsstøtte. Romania har også fått en overgangsordning for støtte til omstruktureringsprogrammer i stålindustrien frem til utgangen av 2008.
Overgangsordningene innebærer også regler om hvilke av Bulgarias og Romanias støtteordninger som faller innenfor statstøttereglenes begrep "eksisterende støtte". Tilføyelsen er av teknisk karakter, og sikrer at ikke alle eksisterende støtte ordninger blir å regne som ny støtte fra tiltredelsestidspunktet. Ordningene anses ikke ha noen betydning for Norge.
5.2.9 Vedlegg XVII Opphavsrett
Det er gjort tekniske tilpasninger i to forordninger (1768/92 og 1610/96) som gjør det mulig å oppnå en forlengelse av varigheten av patenter knyttet til legemidler og plantefarmasøytiske produkter. Tilpasningene innebærer at det på bestemte vilkår kan oppnås forlenget beskyttelsestid også for patenter som ble innvilget i de nye medlemsstatene før EØS-utvidelsen trådte i kraft. Disse gjør det ikke nødvendige med lov- eller forskriftsendring og anses ikke å få konsekvenser av betydning for Norge.
Det er avtalt overgangsordning om konsumpsjon som gjelder for legemidler. Overgangsreglene fastsetter at den som har patent på et slikt produkt i dagens EØS-land, kan nekte andre å parallellimportere produkter fra Bulgaria og Romania hvis det ikke har vært mulig å oppnå samme patentbeskyttelse der. Den som ønsker å importere disse produktene til en EØS-stat der patentbeskyttelsen gjelder, må varsle patenthaveren på forhånd. Overgangsordningen er den samme som ble avtalt ved forrige EØS-utvidelse, og gjør det nødvendig å endre patentforskriften og legemiddelforskriften.
5.2.10 Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn
Det er ikke særskilte overgangsordninger med hensyn til helse og sikkerhet på arbeidsplassen som har betydning i Norge. Imidlertid vil eventuelle restriksjoner på fri bevegelighet for arbeidstakere få praktisk betydning for utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting i henhold til direktiv 96/71. Se omtale ovenfor.
5.2.11 Vedlegg XX Miljø
EU krevde full tilpasning til EUs felles miljølovgivning uten overgangsordninger, det vil si gjennomføring av EUs miljøregelverk ved tiltredelse. Dette gjelder først og fremst alle nye varer som produseres i tiltredelseslandene og alle nye anlegg som fra samme tidspunkt skal oppfylle EUs gjeldende regelverk. Spesielle økonomiske og sosiale forhold har imidlertid gitt grunnlag for forlenget frist for gjennomføringen på enkelte områder. Både Bulgaria og Romania har, etter å ha lagt frem detaljerte fremdriftsplaner, fått tidsbestemte overgangsordninger for særlig kostnadskrevende investeringer. Sentrale problemområder er luftkvalitet, avfallshåndtering, vannkvalitet og industriforurensning.
I. Allment
Det er avtalt overgangsordninger for både Bulgaria og Romania for direktivet om integrert forurensingskontroll (rådsdirektiv 96/61/EF, IPPC). Overgangsordningene gjelder utsettelse av gjennomføring av visse krav i direktivet frem til mellom 2008 og 2015. Overgangsordningene forventes ikke å få praktisk betydning for Norge.
II. Vann
Både Bulgaria og Romania har fått utsatt gjennomføringsfrister når det gjelder ulike krav knyttet til avløpsdirektivet (rådsdirektiv 91/271/EØF). Direktivet skal gjelde fullt ut fra 31. desember 2014 for Bulgaria, mens overgangsordningene utløper 31. desember 2018 for Romania. Overgangsordningene er utarbeidet slik at direktivets krav først skal innfris i byer og større tettsteder, og deretter i områder med mindre bebyggelse. Det er store omkostninger ved å gjennomføre direktivets krav. Mange nåværende EØS-medlemsland har også problemer med gjennomføringen av dette direktivet. Overgangsordningen vil ikke få praktisk betydning for Norge.
Det er avtalt overgangsordninger med Romania for utsatt gjennomføringsfrist for enkelte av stoffene i direktivet om utslipp av farlige stoffer til vann (rådsdirektiv 86/280/EØF) og direktivet om utslipp av hexachlorocyclohexane (84/491/EØF) frem til 31. desember 2009. Det er videre avtalt overgangsordninger med Romania knyttet til utsatt gjennomføringsfrist for direktivene om utslipp av kadmium (83/513/EØF) og kvikksølv (84/156/EØF) til 31. desember 2009. Det er også avtalt overgangsordninger med Romania frem til 31. desember 2015 i tilknytning til drikkevannsdirektivet (98/83/EF). Overgangsordningene anses ikke å få direkte konsekvenser for Norge.
III. Luft
Når det gjelder direktivet om store forbrenningsanlegg (europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/80/EF), har Bulgaria fått utsatt gjennomføringsfristen frem til 31. desember 2014. Romania har fått utsatt gjennomføringsfristen frem til 31. desember 2013. Direktivet regulerer utslipp fra store forbrenningsanlegg, og en del av disse er grenseoverskridende. Dette gjelder spesielt utslipp av svoveldioksid som gir sur nedbør.
Det er også avtalt overgangsordninger med Bulgaria for direktivet om svovel i drivstoff (rådsdirektiv 99/32/EF) frem til 31. desember 2011, avhengig av oljetype. Dette anses ikke å få konsekvenser for Norge.
V. Avfall
Når det gjelder avfallsdeponier (rådsdirektiv 1999/31/EF), har Bulgaria og Romania fått utsettelse frem til henholdsvis 31. desember 2014 og 16. juli 2017 for å bringe alle kommunale deponier i samsvar med direktivets krav.
Bulgaria har fått ulike overgangsordninger frem til 31. desember 2014 for transport av avfall (rådsforordning (EØF) nr. 259/93), mens Romania har fått ulike overgangsordninger frem til 31. desember 2015.
Når det gjelder direktiv 2002/96/EF om behandling av kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) har både Bulgaria og Romania fått overgangsordninger knyttet til innsamlingsnivå, gjenbruk og gjenvinning frem til 31. desember 2008.
For forbrenning av farlig avfall (rådsdirektiv 2000/76/EF) har Romania fått ulike overgangsordninger frem til 31. desember 2008 for avfall fra sykehus.
Ingen av overgangsordningene på avfallsområdet forventes å få betydning for Norge.
5.3 Sluttakten med tilknyttede erklæringer og avtaler
5.3.1 Sluttakten
Vedlagt sluttakten er felleserklæringer og andre erklæringer som skal avgis i forbindelse med EØS-utvidelsen. Sluttakten omfatter også de bilaterale avtalene mellom Norge og Det europeiske fellesskap om samarbeidsprogrammer for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i henholdsvis Bulgaria og Romania. De to bilaterale tilleggsprotokollene om markedsadgang for fisk som inneholder henholdsvis Norges og Islands fiskeriavtale er også inntatt. Sluttakten bestemmer at EØS-avtalen skal oversettes til de nye medlemslandenes språk innen EØS-utvidelsesavtalen trer i kraft.
5.3.2 Felleserklæring fra avtalepartene om ratifisering i rett tid av EØS-utvidelsesavtalen
Partene fremhever viktigheten av at de nåværende og nye avtaleparter ratifiserer eller godkjenner EØS-utvidelsesavtalen i rett tid for å sikre at EØS-samarbeidet fortsatt kan virke på tilfredsstillende måte.
5.3.3 Felleserklæring fra avtalepartene om utløpsdato for overgangsordningene
Partene er enige om at overgangsordninger i EUs utvidelsestraktat skal overføres til EØS-avtalen og utløpe på samme dato som om EU- og EØS-utvidelsen hadde funnet sted samtidig den 1. januar 2007.
5.3.4 Felleserklæring fra avtalepartene om opprinnelsesregler
EFTAs frihandelsavtaler med Bulgaria og Romania opphørte ved disse landenes EU-tiltredelse. Felleserklæringen sikrer at opprinnelsesbevis utstedt før EU-tiltredelsen i henhold til EFTA-avtalenes bestemmelser ikke avvises i en overgangsperiode på fire måneder fra iverksettingsdatoen for EØS-utvidelsen. Tollpreferanse skal tilstås i henhold til EØS-avtalen.
Videre sikrer felleserklæringen at autorisasjoner som «godkjent eksportør», gitt i samsvar med bestemmelser i EFTA-avtalene, skal videreføres i en overgangsperiode på ett år. Innen utgangen av denne overgangsperioden må disse autorisasjonene erstattes med nye utstedt i henhold til bestemmelsene i EØS-avtalens protokoll 4.
Felleserklæringen forplikter også myndighetene, i en overgangsperiode på tre år, til å etterkomme anmodninger om verifisering av opprinnelsesbevis utstedt under EFTA-avtalene.
5.3.5 Felleserklæring fra avtalepartene om handel med landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer
Felleserklæringen viser til at partene gjennomførte konsultasjoner for å undersøke behovet for å justere vilkårene for handel med basis landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer som følge av EU-utvidelsen. Det fastslås at partene er enige om at utvidelsen ikke innebærer at ytterligere konsesjoner skal gis på dette området, samt at EØS/EFTA-landene ikke vil kreve justeringer av vilkårene for handel med slike varer i samsvar med artiklene XXIV.6 og XXVIII i GATT 1994.
5.3.6 Felleserklæring fra avtalepartene om Liechtensteins sektorvise tilpasning angående fri bevegelighet for personer
Erklæringen viser til de sektorvise tilpasninger for Liechtenstein på området for fri bevegelighet for personer, at Liechtensteins mulighet til å absorbere flere innbyggere er uendret og at man derfor skal ta hensyn til dette under revurderingen av tilpasningene i EØS-avtalens vedlegg V og VIII.
5.3.7 Fellesuttalelse fra avtalepartene om prioriterte sektorer i protokoll 38 a
Uttalelsen minner om at ikke alle prioriterte sektorer som definert i protokoll 38 a, artikkel 3, må være dekket i hver mottakerstat.
5.3.8 Fellesuttalelse fra avtalepartene om de finansielle bidrag
Uttalelsen nedfeller partenes enighet om at de forskjellige finansielle bidragsordningene som er avtalt i forbindelse med utvidelsen, ikke skal utgjøre noen presedens for tiden etter at de utløper 30. april 2009.
5.3.9 Generell felleserklæring fra EFTA-landene
Erklæringen tar prinsipielt forbehold for at de erklæringene som ble avgitt fra EU-siden eller fra Bulgaria og Romania i forbindelse med EU-utvidelsen, og som er relevante for EØS-utvidelsesavtalen, ikke skal kunne tolkes i strid med forpliktelsene i EØS-utvidelsesavtalen eller EØS-avtalen. Det finnes en tilsvarende erklæring i sluttakten til EUs tiltredelsestraktat avgitt av eksisterende medlemsland.
5.3.10 Felleserklæring fra EFTA-landene om fri bevegelighet for arbeidstakere
Erklæringen er knyttet til overgangsordningene innenfor fri bevegelighet for arbeidstakere og gir uttrykk for EFTA-landenes intensjoner om å gi borgere fra Bulgaria og Romania adgang til de nasjonale arbeidsmarkeder på et så tidlig tidspunkt som mulig. Innholdsmessig er erklæringen i samsvar med en tilsvarende erklæring fra nåværende EU-land i forbindelse med EU-utvidelsen. Teksten i erklæringen reflekterer også videreføringen av de særordninger Liechtenstein har i EØS med hensyn til fri bevegelighet av personer.
5.3.11 Erklæring fra Liechtenstein om protokoll 38 a
Liechtenstein viser til gjennomgangen som er forutsatt i artikkel 9 i protokoll 38 a. Eventuelle ytterligere økonomiske ordninger skal ta hensyn til de reduksjoner av økonomiske og sosiale forskjeller som allerede er oppnådd, slik at bidragene fra de tre EFTA-landene vil bli forholdsmessig redusert dersom ett eller flere av de nåværende mottakerland ikke lenger kvalifiserer til bidrag i henhold til en slik ordning.
5.3.12 Avtale mellom Det europeiske fellesskap og Norge om et samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Bulgaria
Punkt 1 slår fast at det skal opprettes et samarbeidsprogram mellom Norge og Bulgaria for å fremme sosial og økonomisk utvikling i Bulgaria gjennom bilaterale prosjekter, i henhold til en bilateral avtale mellom de to statene. Teksten i den bilaterale avtalen som inngår som en integrert del av brevvekslingen.
Punkt 2 slår fast at Norge skal gjøre tilgjengelig 20 millioner euro for tilsagn i én enkelt del i 2007 og beløpet skal gjøres tilgjengelig fra den dato EØS-utvidelsesavtalen trer i kraft, eller avtalen skal gjelde midlertidig, til 30. april 2009.
Punkt 3 inneholder nærmere bestemmelser om ratifikasjon og ikrafttredelse.
5.3.13 Avtale mellom Det europeiske fellesskap og Norge om et samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Romania
Punkt 1 slår fast at det skal opprettes et samarbeidsprogram mellom Norge og Romania for å fremme sosial og økonomisk utvikling i Romania gjennom bilaterale prosjekter, i henhold til bilateral avtale mellom de to statene. Teksten i den bilaterale avtalen som inngår som en integrert del av brevvekslingen.
Punkt 2 slår fast at Norge skal gjøre tilgjengelig 48 millioner euro for tilsagn i én enkelt del i 2007 og beløpet skal gjøres tilgjengelig fra den dato EØS-utvidelsesavtalen trer i kraft, eller avtalen skal gjelde midlertidig, til 30. april 2009.
Punkt 3 inneholder nærmere bestemmelser om ratifikasjon og ikrafttredelse.
5.3.14 Avtale mellom Norge og Bulgaria om et norsk samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Bulgaria
Artikkel 1 slår fast at det skal opprettes et norsk samarbeidsprogram for å fremme sosial og økonomisk utvikling i Bulgaria gjennom bilaterale samarbeidsprosjekter mellom partene innenfor de sektorer som er angitt i artikkel 4.
Artikkel 2 slår fast at beløpet 20 millioner euro skal stilles til rådighet for tilsagn i én enkelt del i 2007.
Artikkel 3 slår fast at beløpet angitt i artikkel 2 skal gjøres tilgjengelig med virkning fra EØS-utvidelsesavtalens ikrafttredelse, eller fra det tidspunkt avtalen skal gjelde midlertidig, til 30. april 2009.
Artikkel 4 slår fast at samarbeidsprogrammet skal støtte prosjekter innenfor følgende prioriterte sektorer:
reduksjon av utslipp av drivhusgasser, inkludert prosjekter med felles gjennomføring i henhold til Kyoto-protokollen, og reduksjon av andre utslipp til luft og vann
effektiv energibruk og fornybar energi
fremme bærekraftig produksjon, inkludert sertifisering og verifisering
gjennomføring av Schengen-rettsakter, støtte til nasjonale Schengen-planer samt styrking av rettsvesenet.
Artikkel 5 slår fast at det norske bidraget ikke skal overstige 60 % av prosjektkostnadene, unntatt for prosjekter som for øvrig finansieres gjennom budsjettbevilgninger fra sentrale, regionale eller lokale myndigheter, der bidraget ikke må overstige 85 % av prosjektkostnadene. Fellesskapets øvre grenser for samfinansiering skal ikke under noen omstendighet overskrides. Bidrag til ikke-statlige organisasjoner og partene i arbeidslivet kan utgjøre opptil 90 % av prosjektkostnadene.
Artikkel 6 slår fast at samarbeidsprogrammet skal forvaltes av den norske regjering eller et organ utnevnt av den norske regjering. Forvaltningsorganet skal samrå seg med det nasjonale kontaktpunktet som oppnevnes av Bulgaria. Kommisjonen kan undersøke prosjektene. Det samlede beløp nevnt i artikkel 2 skal også omfatte forvaltningskostnadene ved samarbeidsprogrammet.
Artikkel 7 slår fast at avtalen skal tre i kraft 30 dager etter at den siste av partene har deponert sitt ratifikasjonsdokument i det norske utenriksdepartementet, dog ikke tidligere enn ikrafttredelsen av EØS-utvidelsesavtalen, eller fra den dato en avtale om å anvende utvidelsesavtalen midlertidig, trer i kraft.
5.3.15 Avtale mellom Norge og Romania om et norsk samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Romania
Artikkel 1 slår fast at det skal opprettes et norsk samarbeidsprogram for å fremme sosial og økonomisk utvikling i Romania gjennom bilaterale samarbeidsprosjekter mellom partene innenfor de sektorer som er angitt i artikkel 4.
Artikkel 2 slår fast at beløpet 48 millioner euro skal stilles til rådighet for tilsagn i én enkelt del i 2007.
Artikkel 3 slår fast at beløpet angitt i artikkel 2 skal gjøres tilgjengelig med virkning fra EØS-utvidelsesavtalens ikrafttredelse, eller fra det tidspunkt avtalen skal gjelde midlertidig, til 30. april 2009.
Artikkel 4 slår fast at samarbeidsprogrammet skal støtte prosjekter innenfor følgende prioriterte sektorer:
reduksjon av utslipp av drivhusgasser, inkludert prosjekter med felles gjennomføring i henhold til Kyoto-protokollen, og reduksjon av andre utslipp til luft og vann
effektiv energibruk og fornybar energi
fremme bærekraftig produksjon, inkludert sertifisering og verifisering
helsestell.
Artikkel 5 slår fast at det norske bidraget ikke skal overstige 60 % av prosjektkostnadene, unntatt for prosjekter som for øvrig finansieres gjennom budsjettbevilgninger fra sentrale, regionale eller lokale myndigheter, der bidraget ikke må overstige 85 % av prosjektkostnadene. Fellesskapets øvre grenser for samfinansiering skal ikke under noen omstendighet overskrides. Bidrag til ikke-statlige organisasjoner og partene i arbeidslivet kan utgjøre opptil 90 % av prosjektkostnadene.
Artikkel 6 slår fast at samarbeidsprogrammet skal forvaltes av den norske regjering eller et organ utnevnt av den norske regjering. Forvaltningsorganet skal samrå seg med det nasjonale kontaktpunktet som oppnevnes av Romania. Kommisjonen kan undersøke prosjektene. Det samlede beløp nevnt i artikkel 2 skal også omfatte forvaltningskostnadene ved samarbeidsprogrammet.
Artikkel 7 slår fast at avtalen skal tre i kraft 30 dager etter at den siste av partene har deponert sitt ratifikasjonsdokument i det norske utenriksdepartementet, dog ikke tidligere enn ikrafttredelsen av EØS-utvidelsesavtalen, eller fra den dato en avtale om å anvende utvidelsesavtalen midlertidig, trer i kraft.
5.3.16 Bilateral avtale om fisk mellom Det europeiske fellesskap og Norge
I likhet med forrige EØS-utvidelse, har den bilaterale avtalen mellom Norge og Fellesskapet form av en tilleggsprotokoll til den bilaterale frihandelsavtalen fra 1973.
Artikkel 1 slår fast at frihandelsavtalen med tilhørende protokoller og vedlegg skal oversettes til bulgarsk og rumensk.
Artikkel 2 slår fast at de årlige tollfrie kvotene fastsatt i artikkel 3 skal gjelde fra 1. januar 2007 til 30. april 2009, og at størrelsen på tollkvotene skal vurderes på nytt ved utgangen av denne perioden, hvor det tas hensyn til alle relevante interesser. Størrelsen på tollkvotene for 2007 skal ikke reduseres selv om EØS-utvidelsen ikke fant sted 1. januar 2007. I 2009 skal størrelsen på tollkvotene reduseres i lys av at kvotene kun anvendes frem til 31. april 2009.
Artikkel 3 spesifiserer hvilke produkter og volum de tollfrie kvotene åpner for.
Artikkel 4 slår fast at Fellesskapet skal oppheve vilkåret «til industriell framstilling» i forbindelse med tollkvotene som ble åpnet for enkelte produkter i forbindelse med forrige EØS-utvidelse. Dermed opphører også kravet om at anvendelsen er begrenset til produkter til menneskeføde. Videre skal de eksisterende rekekvotene gjelde for alle aktuelle varekoder, slik at ikke enkelte forpakningsmåter faller utenfor. For 2008 skal de to eksisterende rekekvotene og den nye tilleggskvoten for reker slås sammen til én tollkvote. I tillegg skal Fellesskapet fra 15. juni 2008 slå sammen de tre delkvotene for fryst makrell fra 2004 til én årlig tollkvote.
Artikkel 5 sier at partene skal møtes innen utgangen av 2007 for å vurdere muligheten for å anvende opprinnelsesreglene i protokoll 3 til frihandelsavtalen med EF også for produkter som i dag er omfattet av brevvekslingsavtalen fra 1973, det såkalt Fiskebrevet.
Artikkel 6 spesifiserer at protokollen skal tre i kraft dagen etter at alle avtaleparter har deponert sine ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumenter, forutsatt at de tilknyttede avtaler trer i kraft samme dag.
Artikkel 7 sier at protokollen skal oversettes til norsk og de offisielle EU-språkene og at alle språkversjonene er gyldige juridiske tekster.
5.3.17 Bilateral avtale om fisk mellom Island og Det europeiske fellesskap
I likhet med den norske avtalen er den islandske en protokoll til deres frihandelsavtale. Teksten i den norske og islandske avtalen er sammenfallende unntatt der kvotene beskrives, da Norge og Island har forskjellige kvoter.