7 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvidelsesavtalen

7.1 Generelt

For de nåværende EØS-landene vil de økonomiske konsekvensene ved å innlemme Bulgaria og Romania trolig være begrenset. Innbyggertallet i de to nye landene er om lag 30 millioner til sammen, dvs. om lag seks prosent av det samlede innbyggertallet i EU, og deres brutto nasjonalprodukt (BNP) utgjør i underkant av én prosent av den samlede produksjonen i EU. For de to nye medlemslandenes egen del kan gevinsten bli relativt betydelig, særlig knyttet til bedre markedstilgang og netto overføringer fra de øvrige EU- og EØS/EFTA-medlemmene.

På lengre sikt forventes EUs utvidelse generelt å ha positive økonomiske virkninger for Norge og Europa forøvrig. En utvidelse av det indre marked vil føre til et tettere samarbeid mellom Norge og Bulgaria og Romania. De positive virkningene av utvidelsen er dels knyttet til gjennomføring av et felles regelverk som skaper like rammevilkår for handel og økonomisk samarbeid, og dels til relativ høy forventet økonomisk vekst i de to nye landene. Norsk næringsliv vil få økt konkurranse, men et større indre marked vil også skape nye muligheter. EØS-finansieringsordningen og de bilaterale samarbeidsprogrammene vil også bidra til økt samarbeid. Samarbeidsprogrammene forutsetter bilateralt partnerskap og samarbeid med norske aktører, og har som mål å fremme næringsutvikling og teknologioverføring innenfor sektorer som er viktige i Norge og EU.

Den økonomiske betydningen for Norge må imidlertid vurderes ut i fra at vår handel med Bulgaria og Romania i dag utgjør om lag ¼ prosent av vår utenrikshandel.

Innlemmelsen av ti nye land i EØS 1. mai 2004 har i hovedsak gitt positive virkninger på norsk økonomi. Den klart viktigste virkningen så langt har kommet gjennom arbeidsmarkedet. Ved utvidelsen i 2004 ble Norge en del av et felles marked med en arbeidsstyrke på mer enn 300 millioner mennesker. En del arbeidstakere fra de nye medlemslandene hadde allerede en tilknytning til det norske arbeidsmarkedet gjennom sesongarbeid, særlig innen jordbruket, og den geografiske avstanden var ikke så stor. Med høy arbeidsledighet i hjemlandet, et lønnsnivå på om lag 20 prosent av det norske og økende etterspørsel etter arbeidskraft fra norske bedrifter, lå forholdene til rette for at arbeidstakere fra de nye EØS-landene skulle søke seg til Norge. Om lag halvparten av den samlede arbeidsinnvandringen til Norden fra de nye medlemslandene har kommet til Norge. Dette kan ha også ha sammenheng med at man i Norge generelt har gode vilkår for arbeidstakere med godt utbygde rettigheter og velferdsordninger. Disse ble sikret gjennom de overgangsordningene som ble innført.

Behovet for arbeidskraft i Norge er fortsatt stort. Den betydelige arbeidsinnvandringen har trolig virket positivt for fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og økonomien de siste årene. Det er imidlertid for tidlig å si noe om de samlede virkningene på lengre sikt.

Flere næringer melder om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Muligheten for ytterligere tilgang på arbeidstakere fra Romania og Bulgaria kan bidra positivt i denne sammenhengen. Den begrensede arbeidsinnvandringen til Norge fra disse landene tradisjonelt tilsier imidlertid at innvandringen blir begrenset. Erfaringer fra mange land er at avstanden mellom utvandrings- og innvandringslandet, størrelse på innvandringsbefolkning og tidligere arbeidsmigrasjon har mye å si for arbeidsmobiliteten. Utviklingen etter utvidelsen i 2004 støtter opp under en slik vurdering. Over 90 prosent av arbeidstillatelsene har vært gitt til de geografisk nærmeste landene, dvs. Polen, Latvia, Litauen og Estland.

EØS-utvidelsen vil også være av økonomisk betydning for norsk fiskerinæring, ettersom de tollfrie kvotene som er fremforhandlet som kompensasjon for den frie markedsadgangen norske fiskeeksportører har hatt til Bulgaria og Romania, gir bedret markedsadgang for viktige fiskeprodukter i alle EU-land. Utvidelsesavtalen innebærer også avvikling av flere vilkår for eksporten til EU som til dels har vært handelshindrende og til stor ulempe for norske eksportører. Hindringene som nå er avviklet, medførte at flere av de eksisterende tollfrie kvoter bare i liten grad kunne ble utnyttet.

7.2 Bidrag til finansieringsordningene

EØS-utvidelsesavtalen forutsetter at den felles EØS-ordningen utvides til å gjelde Bulgaria og Romania, samt at det opprettes to nye bilaterale samarbeidsprogrammer mellom Norge og henholdsvis Bulgaria og Romania. Norsk innbetaling vil i perioden 1. januar 2007 - 30. april 2009 beløpe seg til om lag 1,1 milliard kroner. Det overordnede ansvaret for gjennomføring av EØS-finansieringsordningen og de bilaterale samarbeidsprogrammene vil ligge i Utenriksdepartementet. På giversiden vil EFTA-sekretariatet i Brussel (Financial Mechanism Office) bistå i den daglige forvaltningen av EØS-ordningen, mens en norsk institusjon vil bistå i den daglige forvaltningen av de bilaterale samarbeidsprogrammene. De administrative kostnadene ved forvaltningen av ordningene dekkes innenfor de avtalefestede beløpsrammene.

7.3 EØS/EFTA-bidrag for deltakelse i programmer, byråer m.m.

I henhold til EØS-avtalen betaler EØS/EFTA-landene et økonomisk bidrag for å delta i EU-programmer, byråer og andre tiltak. Bidraget beregnes ut fra disse landenes BNP i forhold til EU-landenes samlede BNP i angjeldende år. Bulgarias og Romanias BNP er nå inkludert i dette. Prosentsatsen vil variere noe fra år til år, og har i de senere årene ligget rundt to prosent. For 2007 er satsen 2,28 prosent. Bidraget som EØS/EFTA-landene skal betale i 2007 er beregnet til 131,3 millioner euro (årlig betaling basert på EU med 27 medlemsland). Norske bidrag vil dekkes innenfor de aktuelle departementenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

7.4 Øvrig

Det anses ikke at EØS-utvidelsen vil få øvrige økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

7.5 Behov for lovendringer

Lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) dekker etter sin ordlyd EØS-avtalen med de endringer som følger av protokoll om justering av avtalen av 17. mars 1993 og EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003. Den nåværende ordlyd kom inn gjennom endring ved lov av 7. mai 2004, etter at EØS ble utvidet med 10 nye medlemsland 1. mai samme år. Når EØS-utvidelsesavtalen med Bulgaria og Romania igjen endrer partsforholdet og foretar visse tekniske justeringer av hovedavtalen, vil det være nødvendig at også disse endringene omfattes av EØS-loven fra utvidelsestidspunktet. Utenriksdepartementet vil fremme egen Odelstingsproposisjon med de nødvendige lovendringene.

Det er i tillegg kun utlendingsloven som forutsettes endret som følge av avtalen om EØS-utvidelsen. EØS-utvidelsesavtalen inneholder, som EUs tiltredelsestraktat med Bulgaria og Romania, overgangsordninger der det enkelte medlemslandet kan vedta begrensninger når det gjelder fri bevegelighet for arbeidstakere sammenlignet med det som følger av de generelle bestemmelsene i EF- og EØS-retten. Overgangsordningene for landene som ble medlem i 2004 er hjemlet i utlendingsloven § 58 a. Gjennom Odelstingets beslutning nr. 45 (2006-2007) ble det 14. desember 2006 gjort vedtak til lov om endring i utlendingsloven.

Innføring av overgangsordninger for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania gjennomføres ved å tilføye disse to landene til listen over land hvis borgere er omfattet av bestemmelsen. Kongen er gitt fullmakt til å bestemme ikrafttredelsestidspunktet.