4 Gjennomgang av forhandlingsresultatet

Avtalen om Bulgarias og Romanias deltakelse i EØS består av en hoveddel med fortale og syv artikler, to vedlegg som omhandler henholdsvis tekniske tilpasninger og overgangsordninger samt en sluttakt som inkluderer enkelte erklæringer og de bilaterale avtalene om finansiering og fisk. De bilaterale avtalene inngår i det samlede forhandlingsresultatet.

Det var enighet blant partene om at man skulle begrense forhandlingene til de spørsmålene som var nødvendige for å gjøre EØS-avtalen gjeldende også i Bulgaria og Romania. Det var også enighet om at EØS-utvidelsesavtalen med Bulgaria og Romania i størst mulig grad skulle legge til grunn samme overgangsordninger og tilpasninger som var avtalt mellom EU og tiltredelseslandene på de områder EØS-avtalen omfattet. Dette ble også gjort i forbindelse med utvidelsen i 2004 og er en konsekvens av EØS-avtalens grunnleggende prinsipp om rettslig enhet («homogenitet»), dvs. at samme regelverk skal gjelde for alle avtaleparter, både i EU og EFTA. EØS/EFTA-landene har de samme rettslige muligheter som EU-landene til gradvis å innfase reglene i utvidelsesavtalen om fri bevegelighet for arbeidstakere og reglene om kabotasje knyttet til veitransport.

4.1 Overgangsordninger

Gjennomgangen av overgangsordningene og de tekniske tilpasningene var i hovedsak av teknisk/juridisk karakter. Forhandlingsresultatet fra EU-utvidelsen ble gjennomgått med sikte på å identifisere de EØS-relevante overgangsordningene og innlemme disse i EØS-utvidelsesavtalen på korrekt måte. Arbeidet ble i hovedsak utført av EFTA-sekretariatet og den teknisk/juridiske gruppen som besto av representanter fra EØS/EFTA-landene, Kommisjonen og de nye medlemslandene.

Det var nødvendig med enkelte tilpasninger i forbindelse med innlemmelsen av overgangsordninger i EØS-utvidelsesavtalen. Dette gjaldt de fire tidsbegrensede EØS-relevante beskyttelsesklausulene fra EUs tiltredelsesakt, dvs. den såkalte generelle økonomiske beskyttelsesklausulen, beskyttelsesklausulen for det indre marked, samt beskyttelsesklausulene nedfelt i overgangsordningene for henholdsvis fri bevegelighet for arbeidstakere og for kabotasje.

Liechtenstein vil kunne videreføre eksisterende særordninger i EØS-avtalen når det gjelder fri bevegelighet for personer og etableringsrett. Liechtensteins særordninger er begrunnet i landets størrelse og lave innbyggertall, og den begrensede evne landet har til å absorbere nye arbeidstakere og deres familier.

Samlet sett innebærer EØS-utvidelsen at EØS/EFTA-landene, på de områder EØS-avtalen omfatter, får de samme overgangsordningene som EU i forhold til tiltredelseslandene. Bortsett fra ovennevnte tilpasninger som gjelder beskyttelsesklausulene, og Liechtensteins særordninger vedrørende fri bevegelighet for arbeidstakere og etableringsrett, har det ikke vært behov for særskilte overgangsordninger eller tilpasninger som skiller EØS-utvidelsen fra EU-utvidelsen.

4.2 Nye finansielle bidrag fra EØS/EFTA-landene til økonomisk og sosial utjevning i Europa

Størrelsen på de finansielle bidrag til støtte for Bulgarias og Romanias sosiale og økonomiske utvikling var hovedspørsmålet under forhandlingene. Bulgaria og Romania er to av de fattigste landene i Europa. Bulgaria og Romania hadde i 2005 et inntektsnivå per innbygger på henholdsvis 32 og 35 prosent av EU-gjennomsnittet. Landene har vesentlig lavere levestandard enn de øvrige landene i EU. Innbyggertallet i de to nye landene er om lag 30 millioner til sammen, dvs. om lag seks prosent av det samlede innbyggertallet i EU, og deres BNP utgjør i underkant av én prosent av den samlede produksjonen i EU. EU har gjennom omfattende støtte før utvidelsen fant sted bevilget betydelige beløp til økonomisk og sosial utvikling og utjevning i Bulgaria og Romania. EU bidrar til nødvendige omstillinger slik at Bulgaria og Romania i størst mulig grad også skal kunne dra fordel av deltakelsen i det indre marked. Fra strukturfondene og samhørighetsfondet («cohesion fund») avsettes Romania over 17 milliarder euro og Bulgaria vel 6 milliarder euro for perioden 2007-2013. For årene 2007-2009 vil Romania kunne motta fra strukturfondene og samhørighetsfondet nær 6 milliarder euro og Bulgaria 2,3 milliarder euro.

Norge støtter utvidelsen av EU og EØS, som vil bidra til å bygge ned velferdskløften i Europa. Regjeringen mener at også Norge må bidra til økonomisk og sosial utjevning i et utvidet EØS. Samtidig fremholdt Norge i forhandlingene at bidraget måtte stå i forhold til den korte tidsperioden forpliktelsen skulle gjelde for og mottakerlandenes evne til å anvende midlene. Kommisjonen og Bulgaria og Romania la, med bred støtte fra medlemslandene, stor vekt på at de to landene ikke skulle forskjellsbehandles i forhold til de ti landene som ble medlem av EU i 2004.

Kommisjonen, som forhandlet på grunnlag av et mandat fastlagt av EUs medlemsland i Rådet, tok utgangspunkt i en teknisk fremskrivning av nivået på det bidraget som ble avtalt ved forrige EØS-utvidelse i 2004. Kommisjonens finansielle krav var, slik EU så det, en fremskrivning av de eksisterende finansieringsordningene, med tilpasninger basert på EUs generelle fordelingsnøkkel for struktur- og samhørighetsfondene. Kommisjonen beregnet det årlige EØS/EFTA-bidrag til 71,1 mill euro fra tiltredelse og frem til 30. april 2009 1. Dette tilsa en samlet økning på 165,9 millioner euro for 1. januar 2007 til 30. april 2009, som er den resterende perioden for de eksisterende ordningene. Fra norsk side ble det vist til at dette var nye forhandlinger og ikke et teknisk spørsmål slik Kommisjonen la opp til. Norge, Island og Liechtenstein var uenige i de beregningene Kommisjonen la frem, og mente man også måtte ta hensyn til Bulgarias og Romanias mulighet til å nyttiggjøre seg midlene. For Norge var det viktig at størrelsen på det finansielle bidraget skulle være rimelig, særlig i lys av finansieringsordningens relativt korte varighet. Regjeringen var videre opptatt av at Norge relativt sett ikke skulle bidra med mer til sosial og økonomisk utjevning enn det EU selv gjør. Norges handel med Bulgaria og Romania er beskjeden, og utvidelsen betyr relativt sett lite samfunnsøkonomisk og handelsmessig for Norge. I forhandlingene understreket også Norge at EØS-avtalen ikke gir de samme rettigheter og plikter som et EU-medlemskap.

Alle partene i forhandlingene la til grunn at EØS-avtalen ikke kunne fungere uten at alle EU-landene deltok. For å øke presset på forhandlerne, besluttet EUs medlemsland i januar 2007 at det ikke skulle innlemmes nye rettsakter i EØS-avtalen så lenge det ikke var enighet om EØS-utvidelsen med Bulgaria og Romania.

For å bidra til en løsning, varslet Regjeringen at Norge var beredt til å etablere særskilte bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania i tillegg til det økte bidraget til den felles EØS-finansieringsordningen. Fra Regjeringens side ble det lagt spesiell vekt på muligheten for å delta med norske aktører og at de nye programmene ble fokusert på områder hvor Norge har særskilt kompetanse og hvor Bulgaria og Romania har behov. Bulgaria og Romania var positive til en slik ny innretning på de norske bidragene, som de mente ville styrke det bilaterale politiske og økonomiske samarbeidet med Norge.

Gjennom den felles EØS-ordningen og de bilaterale samarbeidsprogrammene forplikter Norge seg totalt til å stille til rådighet om lag 1,1 milliard kroner for perioden 1. januar 2007 til 30. april 2009.

Det gjøres oppmerksom på at avtalene forutsetter forhandlinger om rammeavtaler, opprettelse av prosedyrer, forvaltningsorgan og systemer innenfor en tidsramme på to år. Fra Utenriksdepartementets side vil det bli lagt vekt på tiltak for å kunne gjennomføre ordningene innen denne meget korte perioden. I tillegg er man avhengig av at mottakerlandene følger opp, og har tilstrekkelig kapasitet til å nyttiggjøre seg midlene.

Bulgaria og Romania er to av de fattigste landene i Europa, noe som reflekteres i mange uløste oppgaver på sentrale områder som miljø, energi, rettsvesen, grensekontroll, helse og organisert kriminalitet. Selv om det administrative apparatet videreutvikles og styrkes, har begge land stadig mange utfordringer i forhold til god forvaltning. I begge land er det risiko forbundet med å gi finansiell støtte. Fra norsk side vil det derfor bli lagt stor vekt på gode rutiner med tydelige krav til kontroll og revisjon.

4.2.1 Utvidelse av EØS-finansierings­ordningen

EØS/EFTA-landenes felles bidrag til Bulgaria og Romania vil bli kanalisert gjennom en utvidelse av den eksisterende EØS-finansieringsordningen. Det var enighet mellom partene om å inkludere Bulgaria og Romania i ordningen gjennom et tillegg til dagens protokoll 38 a til EØS-avtalen. Protokoll 38 a omhandler EØS-finansieringsordningen som ble etablert ved EUs utvidelse i 2004.

Finansieringsordningens formål er å bidra til å minske de økonomiske og sosiale forskjeller i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde gjennom finansiering av tilskudd til investerings- og utviklingsprosjekter. Dette kan skje direkte, eller gjennom opprettelsen av fond og programmer. Dagens ordning ble inngått i forbindelse med den forrige EU-utvidelsen i 2004 og har en årlig ramme på 120 millioner euro i perioden 1. mai 2004 til 30. april 2009. 13 land mottar støtte gjennom ordningen. Den norske andelen er 113,4 mill euro per år. Norges tilleggsbidrag som følge av utvidelsen med Bulgaria og Romania vil være om lag 29 millioner euro eller om lag 237 millioner kroner per år for perioden fra 1. januar 2007 frem til 30. april 2009. Dette representerer 94,15 prosent 2 av EØS/EFTA-landenes samlede bidrag til Bulgaria og Romania på totalt 72 millioner euro eller om lag 587 millioner kroner. Bulgaria vil motta 21,5 millioner euro og Romania 50,5 millioner euro, basert på en fordelingsnøkkel mellom de to landene fastsatt av EU.

De prioriterte områdene for ordningen vil i utgangspunktet være de samme som for dagens mottakerland av EØS-midler i EU - miljø, bærekraftig utvikling, bevaring av kulturarv, helse og omsorg for barn, utvikling av menneskelige ressurser og forskning innenfor disse områdene. Som følge av den relativt korte perioden som gjenstår frem til 30. april 2009, vil man søke å fokusere ordningen for Bulgaria og Romania innenfor et utvalg av disse sektorene. Innsatsen vil bli nærmere definert i rammeavtaler med de to landene.

EØS/EFTA-støtten til Bulgaria og Romania vil bli forvaltet på grunnlag av de samme prinsippene som for den eksisterende EØS-finansieringsordningen. Støtten skal i sin helhet ytes i form av tilskudd. Bidraget fra EFTA-landene til det enkelte prosjekt må ikke overstige 60 prosent av kostnadene, unntatt for prosjekter finansiert av offentlige myndigheter hvor maksimalt støttenivå kan være 85 prosent av de samlede kostnadene, i samsvar med reglene for statsstøtte og offentlig innkjøp i EØS. Det er enighet om at støtten kan gå opp til 90 prosent for prosjekter i regi av frivillige organisasjoner og arbeidslivet parter. EØS/EFTA-landenes rettslige ansvar for prosjektene er begrenset til omfanget av EFTAs økonomiske bidrag. Ved utløpet av perioden, forplikter avtalepartene seg til å vurdere behovet for fortsatt bistand for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller innenfor EØS. Avtalepartene er samtidig enige om at de forskjellige finansielle bidragsordningene som er avtalt i forbindelse med utvidelsen, ikke skal utgjøre noen presedens for tiden etter at de utløper 30. april 2009.

Som følge av den relativt korte tiden som er til rådighet frem til utløpet av avtaleperioden, vil regelverket for EØS-ordningen bli gjennomgått med sikte på tilpasninger og effektivisering i prosedyrene knyttet til Bulgaria og Romania. Samtidig må det tas hensyn til den usikkerhet som er knyttet til å drive prosjektvirksomhet i de to landene. Det ble under forhandlingene enighet om at det ikke lenger skal være et krav at Kommisjonen gjennomgår prosjektforslagene for å vurdere om de er forenlige med Fellesskapets målsettinger. Det vil åpne for forenklede prosedyrer og bidra til at prosessen kan gå raskere. De administrative kostnadene knyttet til utvidelsen av dagens finansieringsordning skal, som for ordningen fra 2004, i sin helhet dekkes innenfor den avtalefestede rammen.

4.2.2 Bilaterale samarbeidsprogrammer

De to bilaterale samarbeidsprogrammene mellom Norge og henholdsvis Bulgaria og Romania har som mål å fremme økonomisk og sosial utvikling i de to landene. Innretningen og organiseringen av programmene for Bulgaria og Romania skiller seg vesentlig fra den norske finansieringsordningen som ble etablert for de ti nye medlemslandene under utvidelsen i 2004. Programmene skal forvaltes i Norge, og støtten er begrenset til noen få sektorer der Bulgaria og Romania har særskilte behov og Norge har stor kompetanse. Norske aktører, både private og offentlige, kan søke om støtte under programmene sammen med partnere i Romania og Bulgaria. En slik mulighet vil kunne gjøre programmene mer målrettede, noe som er viktig med tanke på programmenes relativt korte varighet og den usikkerhet som er knyttet til prosjektvirksomhet i de to land. Støtten skal i sin helhet ytes i form av tilskudd.

Norge vil stille til disposisjon årlige bidrag til ordningen på om lag 29 millioner euro eller om lag 237 millioner kroner. Samlet for de to landene vil Norge under samarbeidsprogrammene bidra med 68 millioner euro eller om lag 554 millioner kroner for perioden 1. januar 2007 frem til 30. april 2009, fordelt med 20 millioner euro til Bulgaria og 48 millioner euro til Romania. Beløpene under de respektive samarbeidsprogrammene skal gå til prosjekter som fremmer sosial og økonomisk utvikling innenfor følgende prioriterte områder i begge land:

• reduksjon av utslipp av klimagasser, og andre utslipp i luft eller vann

• energieffektivisering og fornybar energi

• fremme bærekraftige produksjonssystemer, herunder verifisering og sertifisering.

I tillegg vil programmene også kunne gi støtte til prosjekter innenfor gjennomføring av Schengen-regelverk og justisområdet i Bulgaria og innenfor helsesektoren i Romania. Kompetanse- og kapasitetsbygging, innovasjon, forskning og utvikling, teknologioverføring og nettverksbygging vil være viktige tiltak innenfor ovennevnte prioriterte områder.

Bidraget til det enkelte prosjekt må ikke overstige 60 prosent av kostnadene, unntatt for prosjekter finansiert av offentlige myndigheter hvor maksimalt støttenivå kan være 85 prosent av de samlede kostnadene, i samsvar med reglene for statsstøtte og offentlig innkjøp i EØS. Som for EØS-ordningen er det enighet om at støtten kan gå opp til 90 prosent for prosjekter i regi av frivillige organisasjoner og arbeidslivet parter. Norges rettslige ansvar for prosjektene er begrenset til omfanget av norske økonomiske bidrag. Det innledes drøftinger med de to landene om den videre operasjonaliseringen av de to programmene. Det er heller ikke for de bilaterale programmene for Bulgaria og Romania noe krav om at prosjektforslagene skal vurderes av Kommisjonen.

Nærmere retningslinjer for gjennomføring og administrasjon av de to programmene vil bli utarbeidet. De administrative kostnadene ved forvaltningen av de to bilaterale norske programmene skal i sin helhet dekkes innenfor rammen til de respektive program.

4.3 Markedsadgang

4.3.1 Hovedspørsmål i forhandlingene

Markedsadgang for sjømat ble identifisert som det eneste området der tollbetingelsene ville bli vesentlig endret når tiltredelseslandene ble medlemmer av EU. Fra Regjeringens side var det en målsetting å få løsninger som ga best mulig markedsadgang også etter EU-utvidelsen. Samtidig var det vesentlig å løse enkelte problemer av teknisk art. Disse problemene har hovedsakelig sammenheng med elementer fremforhandlet under utvidelsen av EØS-avtalen i 2004 og har blant annet hatt betydning for utnyttelsen av de tollfrie kvotene.

Det ble fra norsk side også krevd tollfri adgang på fryste pillede reker. Dette er det viktigste rekeproduktet som eksporteres fra Norge, og kravet var i hovedsak begrunnet i den vanskelige situasjonen for rekenæringen. Dette spørsmålet ble særlig knyttet til det forhold at flere land har bedre markedsadgang i EU for reker enn Norge.

4.3.2 Markedsadgang for fisk

Gjennom frihandelsavtalen mellom EFTA og Romania som trådte i kraft 10. desember 1992 var norske eksportører av fisk og fiskeprodukter frem til EU-tiltredelsen 1. januar 2007 sikret fri markedsadgang til Romania. Det samme gjaldt i forhold til Bulgaria hvor EFTA-frihandelsavtalen trådte i kraft 1. juli 1993. Følgelig har handelen med fisk med de nye medlemslandene vært toll- og kvotefri.

Eksporten til de nye medlemslandene har vært beskjeden. Dette gjelder særlig i forhold til Bulgaria hvor eksporten i årene 2003-2005 i gjennomsnitt har vært ca. 800 tonn til en verdi av rundt 10 millioner kroner. I den samme perioden har eksporten til Romania vært atskillig større, i gjennomsnitt ca 15.000 tonn til en verdi av rundt 100 millioner kroner. De viktigste artene er makrell, sild, sei, laks og lodde. Av disse artene var det særlig makrell og sild som var viktige med hensyn til spørsmålet om kompensasjon for tapt markedsadgang, ettersom disse artene er gjenstand for høy toll på EU-markedet. Laks, lodde og sei har lav eller ingen toll til EU-markedet.

Det er vanskelig å forutse hvordan handelen med de nye medlemslandene vil utvikle seg i årene fremover. Handelen med Bulgaria har vært svært ujevn, mens handelen med Romania har hatt god utvikling over de siste ti år. Begge land har imidlertid høy økonomisk vekst, noe som på lengre sikt vil kunne bety økt etterspørsel av norske fiskeprodukter.

4.3.3 Eksport av fisk og fiskeprodukter til EU

Handel med fisk og fiskeprodukter mellom Norge og EU reguleres i hovedsak av EØS-avtalens protokoll 9. I tillegg reguleres deler av handelen av det såkalte Fiskebrevet av 1973, og tilpasningsavtalene av 1986, 1995 og 2004. Disse tilpasningsavtalene er etablert i forbindelse med tidligere utvidelser av EU og er knyttet til frihandelsavtalen av 1973. EØS-avtalen stadfester at den avtale som gir lavest tollsats, skal legges til grunn for tollbehandlingen.

EU er Norges viktigste marked for eksport av fisk og fiskeprodukter. I 2006 utgjorde eksporten til EU 22,7 milliarder kroner. Dette er 62 prosent av den samlede norske eksporten av fisk og fiskeprodukter.

Gjennom EØS-avtalens protokoll 9 fikk Norge tollfrihet til EU for en del produkter av torsk, sei, hyse, blåkveite og kveite. Avtalen gir imidlertid ikke tollettelser på produkter av laks, makrell, sild, reker, kamskjell og sjøkreps. Dette har tradisjonelt utgjort de såkalte «sensitive» fiskeslag i EU. For alle øvrige produkter er tollen trappet ned til 30 prosent av tollsatsen som gjaldt ved EØS-avtalens ikrafttredelse 1. januar 1994.

Resultatet er at den norske fiskerinæringen for mange produkter har lave tollsatser. Imidlertid utgjør produkter av de «sensitive» fiskeslagene en så vesentlig del av norsk eksport til EU at protokoll 9 må anses å være utilstrekkelig for å dekke norsk fiskerinærings samlede eksportinteresser. En stor del av dagens eksport til de nye medlemslandene er nettopp produkter av disse «sensitive» fiskeslagene.

Protokoll 9 inneholder bl.a. bestemmelser om statsstøtte, konkurranse, antidumping- og antisubsidietiltak samt fiskefartøyers adgang til avtalepartenes havner. Protokollen avklarer imidlertid ikke endelig spørsmålene omkring statsstøtte og konkurranse. Dette har sammenheng med at Norge ikke direkte overtar EUs regler på disse områdene. Det er derfor heller ikke funnet løsninger som sikrer at antidumping-/antisubsidietiltak ikke vil bli brukt mot fisk og fiskeprodukter fra EFTA-landene. Derimot ble det i den forrige utvidelsen av EØS-avtalen i 2004 funnet en løsning på det gamle utestående spørsmålet om EU-fartøyers rett til å transittere sine fangster over norsk territorium.

I tillegg til preferansetoll gjennom EØS-avtalens protokoll 9 og det såkalte Fiskebrevet, har Norge til sammen 46 tollfrie kvoter oppnådd gjennom kompensasjonsforhandlingene i forbindelse med utvidelsene av EU i 1986, 1995 og i 2004. Disse tollkvotene ble fastlagt på grunnlag av tidligere handel mellom Norge og de nye medlemslandene. Formålet var å legge til rette for å opprettholde den eksisterende handelen.

4.3.4 Forhandlingsresultatet

Norge fikk gjennomslag for kravet om kompensasjon for tapt markedsadgang som ble fremmet som følge av avvikling av det tollfrie regimet i EFTA-avtalene med Bulgaria og Romania. Gjennom forhandlingene fikk Norge årlige nye tollfrie kvoter inn til EU på til sammen 15.900 tonn for fryst makrell, fryst sild, fryst sildefilet og sildelapper, fryst lodde og annen fryst fisk. De norske kompensasjonskravene ble basert på importvolumet i Bulgaria og Romania i det beste året i referanseperioden 2003-2005, avrundet oppover til nærmeste 100 tonn. Handelsstatistikken som ble lagt til grunn, var importtallene som EU fremla under forhandlingene. Disse var noe høyere enn tilsvarende norske eksporttall.

I tillegg fikk Norge en årlig tollfri tilleggskvote for fryste pillede reker på 2.000 tonn. Dette innebærer årlige tollfrie kvoter til EU for fryste pillede reker på til sammen 10.000 tonn. Norges opprinnelige krav om full tollfrihet for fryste pillede reker ble ikke innfridd, men den årlige tilleggskvoten på 2.000 tonn innebærer en økning på 25 prosent av de eksisterende kvoter og vil bidra til en god forbedring av rammevilkårene for den pressede norske rekenæringen. I tillegg aksepterte Kommisjonen at rekekvotene skal omfatte alle aktuelle varekoder. Dette vil avhjelpe problemet med at den ene av de eksisterende kvotene kun dekker én varekode som gjaldt fryste pillede reker pakket i lufttett lukket emballasje.

De nye tollfrie kvotene kommer i tillegg til de eksisterende tollkvotene som Norge har oppnådd i forbindelse med tidligere kompensasjonsforhandlinger. Som følge av at EU er en tollunion, vil de fremforhandlede tollkvotene kunne anvendes ved innførsel i ethvert EU-land, ikke bare i Bulgaria og Romania. Som for alle andre tollkvoter, vil opprinnelsesreglene gjeldende for de nye tollkvotene være opprinnelsesreglene inntatt i protokoll 3 til frihandelsavtalen med EF fra 1973.

Norge fikk ikke gjennomslag for kravet om permanente (tidsubegrensede) tollkvoter. Tollkvotene gjelder derfor kun frem til 30. april 2009, knyttet opp til utløpsdatoen for finansieringsordningene samt eksisterende kvoter forhandlet frem ved forrige utvidelse. Partene er imidlertid forpliktet til å gjennomgå behovet for å videreføre tollkvotene også etter 30. april 2009. I den gjennomgangen skal man se på størrelsen på kvotene i lys av alle relevante interesser.

Under forhandlingene har det vært viktig for Norge å få fjernet flere tekniske vilkår som har heftet ved fiskeeksporten til EU. Vilkårene, som til dels har vært handelshindrende og til stor ulempe for norske eksportører, er knyttet til tollkvotene som ble etablert ved forrige EØS-utvidelse i 2004. Dette gjelder særlig kravet om såkalte sluttbrukererklæringer, som har som formål å sikre at fisken går til foredlingsindustrien i EU. Kravet om sluttbrukererklæringer har utgjort et stort problem for fiskerinæringen og i praksis medført at de tollfrie kvotene fra 2004 for fryst makrell, fryst sild og fryst sildefilet i liten grad har vært anvendt. Kommisjonen gikk med på å fjerne dette kravet, noe som innebærer at også kravet om at fiskens anvendelse kun skal være til konsum er fjernet. Kommisjonen aksepterte videre det norske kravet om å slå sammen de tre delkvotene for fryst makrell fra 2004 til én årlig tollkvote. Den sammenslåtte kvoten vil gjelde fra 15. juni 2008.

Norge fikk også gjennomslag for kravet om at partene skal møtes innen utgangen av 2007 for å vurdere muligheten for å anvende opprinnelsesreglene i protokoll 3 til frihandelsavtalen med EF også for produkter som i dag er omfattet av brevvekslingsavtalen fra 1973, det såkalte Fiskebrevet. Regjeringens vurdering er at Norge har fått et godt resultat, hvor det i tillegg til kompensasjon for tradisjonell handel, har vært viktig å rydde opp i tekniske vilkår som har hatt handelsbegrensende virkning.

4.3.5 Markedsadgang for landbruksvarer

Det har vært svært liten handel med landbruksvarer mellom Norge og de to nye EU-landene. Det viktigste eksportproduktet til Bulgaria i 2005 var fryst svinekjøtt. Til Romania var bakevarer og vann de viktigste eksportproduktene. De viktigste landbruksproduktene importert til Norge fra Bulgaria i 2005 var solsikkefrø, vin, sopp, råtobakk, valnøtter og skogsbær. Fra Romania var de viktigste produktene vin og sukkervarer. Ingen av disse produktene vil bli gitt dårligere markedsadgang som følge av EU-tiltredelsen for Bulgaria og Romania. Det ble derfor konkludert med at det ikke var grunnlag for forhandlinger om kompensasjon for tapt markedsadgang for landbruksvarer.