2 Utvidelsen av EU og forholdet til EØS

2.1 Forholdet til EØS og EFTA

Bulgaria og Romania undertegnet 25. april 2005 i Luxembourg tiltredelsestraktaten til EU og ble medlemmer av EU 1. januar 2007. I henhold til EØS-avtalen artikkel 128 skal enhver europeisk stat som blir medlem av EU, søke om å bli part også i EØS-avtalen. Betingelsene for tiltredelse skal fastlegges i en egen avtale.

Bulgaria og Romania søkte formelt om å bli part i EØS-avtalen henholdsvis 22. og 26. juli 2005. Forhandlinger om utvidelse av EØS ble formelt innledet 5. juli 2006 og varte frem til 29. mars 2007. Avtalen ble parafert 14. mai 2007 og forventes undertegnet i juli 2007.

Samtidig med EØS-utvidelsesavtalen, ble det fremforhandlet og parafert fire tilliggende avtaler. Disse tilliggende avtalene er:

1. Avtale i form av brevveksling mellom Det europeiske fellesskap og Norge om et samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Bulgaria,

2. Avtale i form av brevveksling mellom Det europeiske fellesskap og Norge om et samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Romania,

3. Avtale om et norsk samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Bulgaria mellom Kongeriket Norge og Republikken Bulgaria,

4. Avtale om et norsk samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Romania mellom Kongeriket Norge og Romania, og

5. Tilleggsprotokoll til avtalen mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Kongeriket Norge i forbindelse med Republikken Bulgarias og Romanias tiltredelse til Den europeiske union.

EØS-utvidelsesavtalen skal forelegges alle avtaleparter, dvs. Fellesskapet og alle 30 EØS-land, for ratifikasjon eller godkjennelse. Tilsvarende skal de fire tilliggende avtalene forelegges de respektive avtaleparter. Det er ønskelig at EØS-utvidelsesavtalen settes i kraft så raskt som mulig, da EU-utvidelsen allerede er fullført. For ikke å forsinke ikrafttredelsen fra norsk side, legges stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av avtalen om EØS-utvidelsen og de tre tilliggende avtaler hvor Norge er part frem før disse er undertegnet, det vil si på grunnlag av paraferte avtaletekster. Avtaletekstene vil bli gjenstand for en jurist-lingvistisk gjennomgang som vil kunne føre til enkelte mindre justeringer. Det forventes imidlertid ingen endringer av betydning for forhandlingsresultatet. Dersom det endelige resultatet ikke i det alt vesentlige er i samsvar med det utkastet som er fremlagt i denne proposisjon, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt.

Da det er en tidkrevende prosess å fullføre ratifikasjon og godkjenning i 30 land, vil Fellesskapet 1 og de tre EØS/EFTA-landene inngå en avtale om midlertidig anvendelse av utvidelsesavtalen. Innholdsmessig vil en slik avtale dekke det samme som selve EØS-utvidelsesavtalen. Det bes derfor samtidig om samtykke til inngåelse av en avtale i form av brevveksling om midlertidig anvendelse av avtalen om Republikken Bulgarias og Romanias deltakelse i Det europeisk økonomiske samarbeidsområde, og midlertidig anvendelse av de tre tilknyttede avtaler hvor Norge er part.

Når nye land blir medlemmer av EU, vil EFTAs frihandelsavtaler med disse landene opphøre og bli erstattet av EUs avtaleverk med EFTA-landene, i første rekke EØS-avtalen, og av de avtalene som gjelder mellom Sveits og EU. EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Bulgaria og Romania opphørte derfor 1. januar 2007, men for Norges del blir varehandelen med de to landene regulert av frihandelsavtalen med EF inntil EØS-utvidelsesavtalen får anvendelse.

2.2 EUs utvidelser

EU er blitt utvidet fra seks til 27 medlemsland siden grunnleggelsen i 1957. Den første utvidelsen kom i 1973, da Storbritannia, Irland og Danmark sluttet seg til det daværende EF. Hellas tiltrådte i 1981 og i 1986 fulgte Spania og Portugal. Med Finland, Sverige og Østerrike økte medlemstallet til 15 i 1995.

Ytterligere ti land tiltrådte 1. mai 2004: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Den tsjekkiske republikk og Ungarn. Denne utvidelsen var den største i EUs historie når det gjelder antall nye medlemsland, økning i geografisk område og i folketall. Forskjellen i levestandard mellom de gamle og nye medlemsland var også større enn ved noen tidligere EU-utvidelse. Bulgaria og Romania var en del av utvidelsesforhandlingene som ble innledet i februar 1999, men var ikke blant de 10 land som ble besluttet innlemmet i 2004.

Kroatia og EU undertegnet en stabiliserings- og assosieringsavtale i 2001. Kroatia fikk status som kandidatland i juni 2004, og forhandlinger om medlemskap ble innledet 3. oktober 2005. Fremdriften i forhandlingene vil være avhengig av fortsatt kroatisk samarbeid for å bringe krigsforbrytere til Haag. Tyrkia og Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) inngikk en assosieringsavtale allerede i 1963, med sikte på å etablere en tollunion og legge grunnlag for et fremtidig medlemskap. Tyrkia fikk status som kandidatland 1999, og forhandlinger ble åpnet 3. oktober 2005. Det europeiske råd besluttet i desember 2006 å suspendere deler av forhandlingene med Tyrkia bl.a. grunnet uenighet knyttet til Kypros. Forhandlingene med Tyrkia ventes å ta mange år. Makedonia, Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Albania har fått løfte om at EU-medlemskap kan bli aktuelt på lengre sikt, forutsatt at landene har en positiv økonomisk og politisk utvikling og oppfyller kriteriene for medlemskap. 

2.3 Forberedelser til EU-medlemskap i Bulgaria og Romania

I likhet med de ti landene som ble medlem av EU i 2004, går Bulgaria og Romania gjennom store omstruktureringer i sine økonomier. EU og hvert tiltredelsesland la opp en «førtiltredelsesstrategi». I samsvar med denne fikk Bulgaria og Romania faglig assistanse av Europakommisjonen og omfattende økonomisk støtte til å tilpasse sin lovgivning til EUs regelverk. De største utfordringene for disse landene lå i reform av rettsvesenet, bekjempelse av korrupsjon, konkurranselovgivning og miljøvern. Ved undertegning av tiltredelsestraktaten 25. april 2005 var det fra EUs side inkludert tre beskyttelsesklausuler, dvs. henvisning til forhold som kan medføre mottiltak fra EUs side inntil tre år etter tiltredelse. Det gjelder en generell økonomisk klausul, en klausul om forstyrrelser i det indre marked og justis- og innenrikspolitiske forhold. (Tilsvarende klausuler er inkludert i tiltredelsestraktatene for de ti land som ble medlem i 2004.) Det ble også tatt inn en klausul med klare krav landene måtte oppfylle dersom tiltredelsen skulle skje som planlagt 1. januar 2007. Dersom Kommisjonen fant at disse kravene ikke var oppfylt, kunne Kommisjonen anbefale medlemslandene å vedta ett års utsettelse av tiltredelsen. Kommisjonen fant imidlertid ikke grunn til å anbefale utsettelse.

Medlemslandene har bedt Kommisjonen overvåke Bulgaria og Romania spesielt nøye etter tiltredelsen. Det er satt opp klare mål og tidsfrister for ytterligere reformer innen rettsvesenet samt bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet. Det administrative apparatet for å administrere EUs støtteordninger innen landbruket er ikke tilfredsstillende, og vil bli spesielt overvåket. Det er restriksjoner på eksport av visse landbruksprodukter for å ivareta hensynet til mattrygghet.

Det har ikke vært holdt folkeavstemning om medlemskap i Bulgaria eller Romania. Oppslutningen om medlemskap i opinionen har vært stabilt høy.

2.4 Behov for tekniske tilpasninger og overgangsordninger

Tiltredelsesavtalen av 2005 inneholder tekniske tilpasninger og overgangsordninger. De tekniske tilpasningene for Bulgaria og Romania tilsvarer de tilpasningene de øvrige EU-landene fikk allerede da rettsaktene ble vedtatt, eller da de ble medlemmer av EU. For EØS/EFTA-landene blir tilsvarende tilpasninger tatt inn i EØS-avtalen gjennom de beslutningene som EØS-komiteen løpende tar om innlemmelse av nye rettsakter. Når det gjelder overgangsordningene, er disse basert på en konkret avveining av behovet i det enkelte land, sammenholdt med behovet for enhetlige regler i EU. De tekniske tilpasningene for Bulgaria og Romania fremgår av utvidelsesavtalens vedlegg A, mens overgangsordningene fremgår av vedlegg B. De er omtalt under kapittel 5.2.

Begge land har fått overgangsordninger som muliggjør utsettelse av tilpasning til EUs regelverk innen særlig miljø (luftkvalitet, avfallshåndtering, vannkvalitet, industriforurensning), veitransport og avgiftspolitikk. Visse landbruksprodusenter kan bare produsere for hjemmemarkedet inntil EUs hygiene- og kvalitetskrav kan oppfylles. Bulgaria og Romania kan for en periode opprettholde begrensninger i utlendingers rett til å kjøpe fritidseiendom og landbruks- og skogbruksarealer. Romania kan videreføre visse former for støtte til næringsliv i utsatte områder og til omstrukturering av stålindustrien.

Overgangsordningene har begrenset omfang og skal opphøre innen fastsatte frister. I de fleste tilfelle foreligger det en plan med klart definerte etapper for gjennomføringen av EUs regelverk. Hensikten med overgangsordninger er å gi konkurranseutsatte næringer bedre tid til å tilpasse seg de nye betingelsene.

Når det gjelder fri bevegelighet for arbeidstakere, kan hvert enkelt medlemsland velge å videreføre begrensninger på innvandring av arbeidstakere fra Bulgaria og Romania, i første omgang i to år fra tiltredelse. Deretter kan begrensningene forlenges med inntil tre år. Etter dette kan det på bestemte vilkår vedtas fortsatte overgangsordninger i inntil to år. Dette er tilsvarende overgangsordning som ved utvidelsen i 2004, og i alt 15 EU-land har vedtatt å innføre begrensninger overfor arbeidstakere fra Bulgaria og Romania. Norge har innført overgangsordninger for åtte av de ti landene som ble EØS-medlemmer i 2004, og har vedtatt å innføre tilsvarende overgangsordninger for Bulgaria og Romania - se kapittel 5.2.2.