1 Innledning og sammendrag

Hovedformålet med EFTAs frihandelsavtaler er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene.

Det bærende prinsipp i EFTA-statenes tredjelandspolitikk har vært parallellitet med EU. EFTA-statene har behov for til enhver tid å ha likeverdige handelsbetingelser på tredjelandsmarkeder med hovedkonkurrentene fra EU. Mexico inngikk i 1999 en frihandelsavtale med EU, og viste interesse for å inngå en tilsvarende avtale med EFTA. EFTA-statene har store økonomiske interesser i Mexico og det ble ansett som ønskelig å forhandle en tilsvarende avtale.

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Mexico er en ny type avtale i EFTA-sammenheng. Det er den første frihandelsavtale EFTA har inngått med en stat utenfor Europa og Middelhavsområdet. Samtidig er dette den første såkalte «annengenerasjons avtale», dvs. en moderne avtale som i tillegg til å omfatte forpliktelser og tollnedtrapping vedrørende industrivarer, fiskeprodukter og landbruksvarer, inneholder materielle forpliktelser for tjenestehandel, investeringer og offentlige anskaffelser. I tillegg til selve frihandelsavtalen har hver av EFTA-statene forhandlet fram en bilateral landbruksavtale med Mexico.

Avtalen er framforhandlet i samsvar med WTOs forpliktelser om regionale avtaler, vedrørende hvor vidtrekkende en frihandelsavtale må være for at den skal ansees å være i tråd med WTOs regelverk.

Frihandelsavtalen inneholder et vedlegg som gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens forpliktelser på andre områder enn handel med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.

Avtalen er en multilateral avtale mellom Mexico på den ene siden og EFTA-statene samlet på den andre. Folkerettslig er avtalen bindende mellom hver av EFTA-statene og Mexico gjennom identiske tekster. Avtalen ble parafert i Genève 3. november 2000, og undertegnet i Mexico City 27. november 2000.