3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Mexico er en ny type avtale i EFTA-sammenheng. Det er den første frihandelsavtalen inngått med et land utenfor Europa og Middelhavsområdet. Samtidig er dette den første såkalt «annengenerasjons avtale», dvs. en moderne avtale som i tillegg til å omfatte tollsatser på industrivarer, fiskeprodukter og landbruksvarer inneholder materielle forpliktelser på handel med tjenester, investeringer og offentlige anskaffelser. Hovedformålet med avtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene.

Avtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, fisk og fiskeprodukter. Avtalen er fremforhandlet i samsvar med artikkel XXIV i WTOs avtale om varehandel (GATT) og artikkel V i WTOs tjenesteavtale (GATS), som fastslår at omfanget i regionale frihandelsavtaler skal dekke hoveddelen av samhandelen, og at avvikling av eventuelle handelshindringer må gjennomføres etter en på forhånd fastlagt tidsplan.

Som de øvrige EFTA-frihandelsavtalene er avtalen asymmetrisk, dvs. at partnerlandet får tollfrihet før EFTA-statene. Dette er vanlig i avtaler med land som er mindre utviklet enn EFTA-statene.

3.2 Industrivarer

EFTA-statene og Mexico har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse, med de unntak som fremgår i avtalens vedlegg V. Toll på ca. halvparten av de industrivarer som eksporteres til Mexico opphører ved avtalens ikrafttredelse. Mexicos resterende importtoll blir avskaffet innen 2007 etter den nedtrappingsplanen som finnes i vedlegg V.

EFTA-statene og Mexico har også forpliktet seg til å avvikle all eksporttoll og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse. Fra frihandelsavtalens ikrafttredelse skal i tillegg kvantitative restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning på import og eksport avvikles både i EFTA-statene og i Mexico. Mexico har noen unntak fra denne reglen som beskrevet i vedlegg VI, men er allikevel forpliktet til å behandle EFTA-statene like godt som sine andre frihandelspartnere.

3.3 Fisk og fiskeprodukter

Klippfisk har vært eksportert fra Norge til Mexico i lange tider. Røkt laks, fersk og frossen laks har vært de viktigste eksportproduktene etter klippfisk. I 1994 ble konkurransesituasjonen betydelig forverret for norsk fiskeeksport, både på grunn av en meksikansk devaluering og på grunn av frihandelsavtalen mellom Mexico, USA og Canada (NAFTA-avtalen). Konkurransesituasjonen ble ytterligere forverret da frihandelsavtalen mellom EU og Mexico trådte i kraft sommeren 2000, og importen fra EU ble gjenstand for preferensiell tollbehandling.

I den foreliggende frihandelsavtalen med Mexico er resultatene gode for norsk fiskeeksport og vil kunne bidra til at Mexico igjen kan vokse betydelig som marked. I avtalens vedlegg III har EFTA-statene og Mexico forpliktet seg til å avskaffe all toll på fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse med visse unntak. De viktigste resultatene er at toll på klippfisk og saltfisk av all hvitfisk reduseres fra 30 til 0 prosent fra avtalens ikrafttredelse. Tollsatsen på saltfiskfilet reduseres fra 30 til 0 prosent over 3 år. Tollsatsene på røkt, fersk og frossen laks reduseres også til 0 prosent umiddelbart, mens toll på fersk og frossen filet av laks og ørret, samt fersk og frossen hel ørret reduseres fra 30 til 0 prosent over 3 år. Tollsatsene på skalldyr og bløtdyr reduseres fra 30 til 0 prosent umiddelbart eller over 3 år, med unntak av reker av arten crangon, som er en betydningsfull art i Mexico og hvor nedtrappingsperioden er satt til 9 år. 9 år er også nedtrappingsperioden for alle typer fileter av hvitfisk. Tollen for videreforedlede produkter av laks og makrell settes til 0 prosent fra avtalens ikrafttredelse, mens toll på videreforedlede produkter av sild, hvitfisk og reker trappes ned til 0 prosent over 3 år. Toll på fett og olje av fisk nedtrappes over 10 år, unntatt leverolje av torsk hvor det etableres 0 prosent fra avtalens ikrafttredelse. Toll på fiskemel til fôr nedtrappes over 3 år.

Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importtoll for enkelte produktslag med opprinnelse i Mexico. Avtalepartene har erklært at de er rede til å vurdere muligheten for å redusere sine tollsatser raskere enn angitt i vedlegg III, eller på annen måte forbedre vilkårene for markedsadgang dersom den økonomiske situasjon og politikk på området tillater dette. Senest tre år etter avtalens ikrafttredelse skal videre skritt i liberaliseringen av handelen med fisk og andre marine produkter mellom EFTA-statene og Mexico vurderes.

3.4 Opphavsregler og tolladministrativt samarbeid

Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid er nedfelt i artikkel 5 og i vedlegg I til avtalen. Disse er nødvendige for å bestemme hvilke varer som skal få preferansebehandling som følge av avtalen. Ordlyden i artikkel 5 er utformet i tråd med de senest utformede EFTA-tekster, bl.a. inntatt i den paraferte frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Kroatia, samt i utkastene til frihandelsavtaler med henholdsvis Egypt og Canada.

3.5 Tjenester og investeringer

Dette er den første frihandelsavtalen EFTA-statene har inngått som inneholder forpliktelser innen tjenester og investeringer. Kapittelet er i stor grad basert på definisjonene og prinsippene i GATS-avtalen, og innebærer en liberalisering av tjenester innen 10 år etter avtalens ikrafttredelse. Meningen er å innlede fjerning av resterende restriksjoner på tjenester tre år etter avtalens ikrafttredelse. Landene forbeholder seg retten til å lage reservasjonslister. Liberalisering vil skje etter «ovenfra og ned»-metoden, dvs. at full liberalisering skjer på alle områder unntatt de det tas spesifikk unntak for. Avtalen innebærer allikevel ikke at meksikanske tjenestetilbydere vil få EØS-behandling i Norge. Gjennom denne avtalen vil norske tjenesteytere i Mexico ha traktatfestet rett til bedre behandling enn de andre WTO-medlemmer, og er sikret samme behandling som EU-bedrifter.

Adgangen til å drive finansielle tjenester liberaliseres fra avtalens ikrafttredelse med de unntak hvert av landene har anmeldt i vedlegg VIII. For Norges del gjelder disse unntakene i hovedsak adgangen til å drive grensekryssende tjenester og filialetablering i Norge.

Avtalen inkluderer også et kapittel om internasjonale maritime tjenester der partene forplikter seg til å videreføre det liberale markedsregime som allerede eksisterer. Partenes operatører av maritime tjenester skal innvilges tillatelse til å etablere seg hos den annen part, og disse skal i tillegg innvilges bestevilkårsbehandling (såkalt most favoured nation (MFN)-behandling). Her skiller avtalen seg fra Mexicos avtale med EU ved at det i denne avtalen ikke finnes et spesifikt unntak for kabotasje (dvs. kystfart). Dette betyr at adgangen til kysttrafikk, som nå er stengt, kan bli et forhandlingstema i fremtiden.

I tråd med forpliktelsene for regionale avtaler i GATS-avtalen dekker avtalen alle sektorer. Som i GATS er det et unntak for flytrafikkrettigheter.

Forpliktelsene på investeringer er noe mindre omfattende enn på tjenester. I hovedsak forplikter partene seg til å opprettholde prinsippet om fri bevegelse av kapital relatert til investeringer. I tillegg har partene som målsetning å oppnå en gradvis liberalisering av investeringsvilkårene. I første omgang skal partene etter tre år vurdere om det er grunnlag for ytterligere liberalisering.

3.6 Konkurranse

Konkurransekapittelet er basert på at hvert lands konkurranselovgivning legges til grunn og at partene skal påse at konkurransebegrensende oppførsel ikke gjør at de fordeler som følger av frihandelsavtalen begrenses. I tillegg legges det opp til et visst samarbeid mellom partene i konkurransesaker. Dette er den første av EFTAs frihandelsavtaler der det eksplisitt legges opp til samarbeid mellom partene på konkurranseområdet.

3.7 Offentlige anskaffelser

Norge er gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen) forpliktet til å åpne det offentlige anskaffelsesmarkedet for leverandører fra andre medlemsstater mot å få tilsvarende markedsadgang. I dette ligger en forpliktelse til å sikre fri konkurranse på like vilkår for leverandører til dette markedet og et forbud mot diskriminering på nasjonalt grunnlag. Denne avtalen innebærer tilsvarende forpliktelser overfor Mexico, som ikke er tilsluttet GPA.

Tidligere EFTA-avtaler har omfattet en forpliktelse mellom partene til å åpne markedene uten nærmere krav til hvordan dette skal skje. Dette er således den første EFTA-avtalen med reelle gjensidige forpliktelser vedrørende offentlige anskaffelser. Man har valgt å ta inn betingelser i avtalen for hvordan partenes offentlige anskaffelsesmarkeder skal åpnes for konkurranse og på hvilke betingelser dette skal skje.

3.8 Beskyttelsestiltak og unntak

I frihandelsavtalen er det tatt inn bestemmelser som åpner for at partene kan iverksette beskyttelsestiltak av ulik art dersom det oppstår alvorlige markedsforstyrrelser, eller ved andre unntakstilfeller som for eksempel væpnet konflikt, fare for liv og helse osv. Det er også adgang til å ta unntak fra forpliktelsene i avtalen under de nye områdene som er inkludert i avtalen (tjenester og investeringer og offentlige anskaffelser).

Unntaksmulighetene i denne avtalen er de samme som de som finnes under de forskjellige WTO-avtalene. I tillegg har man spesifikt unntatt skatt og trygd under forpliktelsene om tjenester og investeringer. Dette betyr at det er anledning til å opprettholde forskjellsbehandlingen mellom innlendinger og utlendinger på skatteområdet, og at en tjenesteyter som kommer til Norge ikke automatisk har rett til å benytte trygdesystemet.

Norge har også en egen klausul om at Svalbard kan unntas fra avtalens forpliktelser på alle andre områder enn varehandelen. Et slikt unntak er nødvendig som følge av forpliktelsene som følger av Svalbardtraktaten.

3.9 Tvisteløsning

Avtalen inneholder en detaljert prosedyre for tvisteløsning dersom det skulle oppstå problemer vedrørende tolkningen og gjennomføringen av partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen. Bruk av tvisteløsningssystemet er aktuelt først i de tilfeller der spørsmålet ikke er løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité, som er institusjonen for oppfølging og gjennomføring av avtalen. Å ha et regelbasert system for tvisteløsning er i tråd med det norske ønsket om, og behovet for, et forutsigbart og regelbasert handelssystem.

3.10 Tilleggsprotokollen («Record of Understanding») og felleserklæringer

Tilleggsprotokollen er ikke formelt en del av avtalen, men avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen og vilje hos partene til å utvikle den på bestemte områder. Tilleggsprotokollen og felleserklæringene utgjør således en viktig ramme for forståelsen og gjennomføringen av avtalen.

3.11 Den bilaterale landbruksavtalen

Handel med landbruksvarer er omfattet av egne avtaler mellom den enkelte EFTA-stat og Mexico. Denne tilnærmingen ble valgt som et kompromiss mellom den tradisjonelle EFTA-tilnærmingen hvor handel med bearbeidede landbruksvarer er en del av selve avtalen, mens basis landbruksvarer omfattes av egne bilaterale protokoller, og Mexicos behov for å presentere landbruk som en samlet pakke.

Frihandelsavtalens artikkel 4 nr. 2 inneholder en henvisning til de bilaterale landbruksavtalene. Den bilaterale landbruksavtalen utgjør en del av instrumentene som etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Mexico og er derfor behandlet og vedlagt denne proposisjonen. Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen.