5 Den bilaterale landbruksavtalen

I de bilaterale landbruksforhandlingene har det vært en forutsetning at hver avtalepart skal kunne gjennomføre sin egen nasjonale landbrukspolitikk. Avtalen mellom Norge og Mexico inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og meksikansk side, opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer, og et eget vedlegg IV om beskyttelse av betegnelser for alkoholholdige drikker. Fra norsk side har en hovedsakelig gitt tollkonsesjoner innenfor områdene frukt, grønt, blomster og drikkevarer, mens Mexico har gitt begrensede tollkonsesjoner på området drikkevarer.

Den bilaterale landbruksavtalen er formelt sett ikke en del av frihandelsavtalen, men utgjør en integrert del av de juridiske instrumentene som danner grunnlaget for et frihandelsområde. På denne måten tilfredsstilles kravet i artikkel XXIV i GATT om at et frihandelsområde skal omfatte den vesentlige del av samhandelen.

5.1 Gjennomgang av landbruksavtalen

Artikkel 1 slår fast at landbruksavtalen er inngått i tilknytning til frihandelsavtalen med referanse til frihandelsavtalens artikkel 4 (virkeområde).

Artikkel 2 innebærer at Mexico og Norge forplikter seg til å tilstå hverandre de tollkonsesjoner som står oppført i henholdsvis vedlegg I og II. Fra norsk side har en innrømmet Mexico tollkonsesjoner for en rekke planter og plantedeler, frukt og grønnsaker, visse oljer og mer bearbeidede landbruksvarer av frukt og grønnsaker, øl, tequila og tobakk.

Opprinnelsesreglene er omfattet av artikkel 3 som henviser til vedlegg III hvor det er gitt detaljerte bestemmelser om hvilke opprinnelsesregler som skal gjelde for landbruksvarer, opprinnelsesbevis og administrativt samarbeid.

I artikkel 4 erklærer partene at de er rede til i fremtiden å drøfte utvidelse av omfanget av markedsadgangskonsesjoner for landbruksvarer.

I landbruksavtalen var det behov for å inkludere noen av frihandelsavtalens horisontale bestemmelser. Dette har en gjort i artikkel 5 ved å referere til at frihandelsavtalens bestemmelser i artiklene 6, (tollsatser) nr. 4 og 5, 7 (import- og eksportrestriksjoner ), 8 (nasjonal behandling av innenlands skattlegging og regulering), 9 (veterinære og plantesanitære tiltak), 10 (tekniske reguleringer), 12 (statshandelsforetak), 13 (antidumping), 14 (beskyttelsestiltak), 15 (bestemmelser om varemangel), 16 (vanskeligheter med betalingsbalansen), 17 (generelle unntak) og 18 (unntak av sikkerhetsårsaker) skal få anvendelse for de varer som er omfattet av denne landbruksavtalen. Disse artiklene er omtalt i gjennomgangen av frihandelsavtalens bestemmelser.

Artikkel 6 slår fast at avtalepartene ikke skal anvende eksportstøtte i sin bilaterale handel med varer som er gjenstand for tollkonsesjoner.

Dersom en part innfører eller gjeninnfører en eksportstøtte for en vare som er gjenstand for tollkonsesjoner, og som er handlet med den andre parten, kan den andre parten etter artikkel 7 øke tollsatsen på slike varer opp til den anvendte bestevilkårstollsatsen som er i kraft på det tidspunktet.

I artikkel 8 slås det fast at bestemmelsene i WTOs landbruksavtale med hensyn til markedadgangskonsesjoner og eksportstøtteforpliktelser skal gjelde for de landbruksvarer som ikke står oppført i partenes konsesjonslister.

Artikkel 9 presiserer at partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til forpliktelser om innenlands støtte er bestemt i Landbruksavtalen i WTO.

Artikkel 10 henviser til vedlegg IV hvor det er fastsatt bestemmelser om gjensidig anerkjennelse og beskyttelse av angivelser for alkoholholdige drikker mellom Norge og Mexico. I vedlegg IV har Norge forpliktet seg til å gi beskyttelse av angivelsene på de alkoholholdige drikkevarene tequila, mezcal og bacanora med opprinnelse i Mexico, mens Mexico har forpliktet seg til å gi beskyttelse for drikkevarene norsk aquavit/norsk akvavit/Norwegian Aquavit og norsk vodka/Norwegian vodka med opprinnelse i Norge.

Artikkel 11 fastsetter at frihandelsavtalens bestemmelser i kapittel VIII om tvisteløsning skal få anvendelse bare mellom partene til landbruksavtalen.

Artikkel 12 slår fast at denne avtalen krever ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Avtalen skal videre tre i kraft på samme dato som frihandelsavtalen og den kan iverksettes midlertidig i overensstemmelse med midlertidig iverksettelse av frihandelsavtalen.

Artikkel 13 slår fast at landbruksavtalen skal være gyldig så lenge partene til den er parter til frihandelsavtalen mellom Mexico og EFTA-statene.