4 Nærmere om form og innhold i frihandelsavtalen

4.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Mexico inneholder en rekke nye elementer i forhold til EFTAs øvrige frihandelsavtaler. De nye elementene inkluderer forpliktelser på tjenester og investeringer, offentlige anskaffelser og samarbeid på konkurranseområdet. I tillegg er en rekke av de tradisjonelle artiklene i avtalen oppgradert i henhold til utviklingen i det internasjonale handelsregimet.

Avtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, fisk og fiskeprodukter i tillegg til forpliktelser på tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser og konkurranse. Avtalen er fremforhandlet i samsvar med kravene i artikkel XXIV i GATT og artikkel V i GATS for å inngå preferensielle avtaler. Disse fastslår at henholdsvis vare- og tjenesteomfanget i regionale frihandelsavtaler skal dekke den vesentlige delen av samhandelen, og at avvikling av toll, handelshindringer og restriktive reguleringer må gjennomføres etter en tidsplan.

Avtalen er asymmetrisk, det vil si at Mexico som regnes som et utviklingsland i internasjonal handelssammenheng - deriblant i WTO, har anledning til å ha nedtrapping av tollsatser frem til 2007, mens EFTA-statene innvilger full tollfrihet på industriprodukter og fisk fra avtalens ikrafttredelse.

Forhandlingsresultatet innebærer at EFTA-statene i hovedsak har oppnådd de samme handelsvilkårene på det meksikanske markedet som det både NAFTA-statene (USA og Canada) og EU-statene har fått.

Frihandelsavtalen med Mexico består av 85 artikler og 21 vedlegg. Til avtalen er det også vedlagt en tilleggsprotokoll («Record of Understanding») og felleserklæringer, som bl.a. inneholder fortolkninger av spesielle bestemmelser i avtalen. I tilknytning til frihandelsavtalen er det forhandlet frem bilaterale landbruksavtaler mellom den enkelte EFTA-stat og Mexico.

4.1.1 Avtalens fortale

Avtalens innledning refererer begrunnelsene for ønsket om å inngå avtalen og fastslår hvilke aspekter partene har lagt vekt på. Det vises først til ønsket hos EFTA-statene og Mexico om å styrke båndene og samarbeidet seg imellom, og at de ønsker å bidra til å utvikle verdenshandelen og ytterligere styrke internasjonalt samarbeid. Det legges vekt på å skape sikre og stabile rammebetingelser for varehandel, handel med tjenester og investeringer. Partene fastslår intensjonen om å øke næringslivets konkurranseevne og derigjennom å skape muligheter for vekst, sysselsetting og bedrede levevilkår for sine borgere. Partene legger til grunn at de er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO), og at de er bundet av sine respektive plikter og rettigheter under denne og andre internasjonale samarbeidsinstrumenter. Partene erklærer videre at de forplikter seg til å beskytte miljøet og fremme bærekraftig utvikling.

4.2 Generelle bestemmelser

4.2.1 Mål (artikkel 1)

Det fastslås at partene etablerer et frihandelsområde i tråd med de betingelser som kommer frem i resten av avtalen. Målsetningene med avtalen er progressiv handelsliberalisering i tråd med prinsippene i WTO, å skape rettferdige konkurransevilkår for handel mellom partene, å åpne partenes markeder for offentlige anskaffelser, å liberalisere handel med tjenester og investeringer, å sikre et høyt nivå på beskyttelse av immaterielle rettigheter, og generelt å bidra til at handelshindringer fjernes og at verdenshandelen utvikles.

4.2.2 Geografisk virkeområde (artikkel 2)

Artikkel 2 definerer avtalens geografiske virkeområde. Avtalen gjelder partenes landområder, indre farvann og territorialfarvann, og gjelder også i de sjøområder der partene utøver suverene rettigheter som følge av internasjonal rett.

Avtalens vedlegg II gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens forpliktelser, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Dette er nødvendig som følge av Norges forpliktelser under Svalbardtraktaten.

Svalbardtraktatens likebehandlingsprinsipp innebærer at dersom frihandelsavtalen i sin helhet blir gjort gjeldende på Svalbard, vil det kunne få utilsiktede følger for de rettigheter Norge må tilstå de øvrige partene i Svalbardtraktaten. Frihandelsavtalen anses ikke å gi partene mer omfattende rettigheter med hensyn til import og eksport av varer enn de rettigheter Svalbardtraktaten allerede gir. På denne bakgrunn ble det ikke ansett som nødvendig å anmode om unntak for frihandelsavtalens anvendelse på Svalbard når det gjelder handel med varer. Unntaket får dermed bare virkning for rettigheter som gis under andre deler av frihandelsavtalen, i første rekke regelverket for offentlige anskaffelser og handel med tjenester.

De samme vurderinger i forhold til Svalbardtraktaten ligger også til grunn for at EØS-avtalen, som blant annet fastsetter at bestemmelser om offentlige innkjøp og handel med tjenester ikke får anvendelse på Svalbard.

4.2.3 Handelsforbindelser og økonomiske forbindelser som reguleres av denne avtale (artikkel 3)

Avtalen regulerer handelsforbindelsene mellom Mexico på den ene siden og den enkelte EFTA-stat på den andre, men ikke handelsforbindelsene EFTA-statene imellom. Artikkelen fastslår likeledes at grunnet tollunionen mellom Sveits og Liechtenstein, skal førstnevnte representere sistnevnte på områder som dekkes av tollunionen.

4.3 Handel med varer

4.3.1 Virkeområde (artikkel 4)

Artikkel 4 fastslår at avtalens bestemmelser skal gjelde handel med industrivarer under kapittel 25-98 i det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS) med opprinnelse i en EFTA-stat eller Mexico, med unntak av de varer som er nevnt i vedlegg I til WTOs landbruksavtale, og for fisk, fiskeprodukter og andre marine produkter som definert i avtalens vedlegg III. Artikkelen fastslår også at vilkårene for handel med landbruksvarer er nedfelt i bilaterale avtaler mellom hver av EFTA-statene og Mexico. Den norske bilaterale landbruksavtalen er nærmere omtalt i kapittel 5.

Handel med fisk og andre marine produkter dekkes av avtalens vedlegg III. Vedlegg III innebærer at partene innrømmer hverandre frihandel for fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse, med visse unntak. Mexico har anledning til å trappe ned tollsatsene for noen produkter i henholdsvis 3, 8, 9 og 10 år. Avtalen vil på sikt gi frihandel for fisk og andre marine produkter. Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importtoll for enkelte produktslag med opprinnelse i Mexico.

Artikkel 4 nr. 2 fastsetter at Mexico og den enkelte EFTA-stat har inngått en avtale om handel med landbruksvarer. Disse avtalene utgjør en del av instrumentene som etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Mexico.

4.3.2 Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid (artikkel 5)

Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte og avgrense de tollpreferanser som en frihandelsavtale tilbyr økonomiske aktører innenfor et frihandelsområde i forhold til aktører som står utenfor frihandelsområdet. Et frihandelsområde utgjør vanligvis avtalepartenes territorier. Opprinnelsesreglene bestemmer de produksjonskrav og tillatt bruk av innsatsmaterialer fra stater utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare («opprinnelsesstatus») innenfor avtalen. I motsetning til i en tollunion er det i en frihandelsavtale nødvendig å avgrense tollpreferansene til de produkter som er fremstilt innenfor frihandelsområdet, enten i sin helhet eller etter tilstrekkelig bearbeidelse innen området. Dette gjøres ved bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis, som derved ekskluderer tollpreferanser og andre lettelser for produkter med opprinnelse i en stat som ikke er part i avtalen.

Avtalens artikkel 5 viser til vedlegg I som inneholder generelle opprinnelsesregler, regler om direkte forsendelse mellom avtalepartene, bestemmelser om forbud mot «drawback» (tollrefusjon på innsatsvare ved eksport av ferdigvare), bestemmelser om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis, samt regler for tolladministrativt samarbeid. Vedlegg I er med enkelte unntak utformet etter mønster av de nye opprinnelsesreglene som benyttes i Europa, som også tilsvarer reglene i den inngåtte frihandelsavtalen mellom Mexico og EU.

I tillegg 1 til vedlegg I er inntatt et sett av «Innledende (forklarende) anmerkninger» til den etterfølgende liste inneholdende spesifikke regler for det enkelte produkt. Tillegg 2 til vedlegg I inneholder detaljerte bestemmelser om hvilke opprinnelsesregler som gjelder ved produksjonen for at den enkelte vare skal oppnå «preferansestatus». Alle varer er nevnt i denne prosesslisten. For enkelte varer som avtalepartene har blitt enige om, er det utarbeidet regler som er noe mer liberale enn de produktspesifikke regler som finnes i de europeiske frihandelsavtalene. Dette skyldes bl.a. at man i en slik «frittstående» oversjøisk avtale ikke har de muligheter til kumulasjon (dvs. bruke innsatsfaktorer fra andre land og allikevel få opprinnelsesstatus) som er tilfellet i det integrerte europeiske nettverket av frihandelsavtaler, og at det av næringsmessige grunner er behov for de mer liberale reglene.

I tillegg II (a) til vedlegg I har avtalepartene blitt enige om enkelte mer liberale regler for visse tekstilvarer og fottøy som har vært av spesiell interesse for EFTA-statene. Dette åpner bl.a. for at visse tekstilmetervarer med opprinnelse i tredjeland, på gitte vilkår, kan oppnå «opprinnelsesstatus» gjennom prosesser som trykking, farging, belegging og flammesikring. Videre kan produkter under HS kapitlene 61, 62 og deler av kapittel 63 oppnå «opprinnelsesstatus» gjennom et posisjonsskiftekriterium. For fottøy under posisjon 64.03 er det også enighet om en mer liberal regel.

Varer omfattet av tillegg II (a) er underlagt kvotereguleringer. Disse tariffkvotene vil i Mexico bli tildelt av kompetent offentlig myndighet etter «først til mølla»-prinsippet. Partene er enige om at Den blandede komité skal drøfte eventuelle endringer av de fastsatte kvotene tre år etter avtalens iverksettelse. Det skal da bl.a. tas hensyn til utviklingen av handelsstrømmene mellom avtalepartene.

Vedlegg I inneholder videre detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes myndigheter.

4.3.3 Toll (artikkel 6)

Gjennom artikkel 6 forplikter EFTA-statene seg til å fjerne tollsatser på alle varer som importeres fra Mexico med noen få unntak (vedlegg III og IV), mens Mexico forplikter seg til å fjerne tollsatser i henhold til vedlegg V (industrivarer) og vedlegg III (fisk). Partene forplikter seg også til ikke å innføre nye tollsatser etter avtalens ikrafttredelse. Artikkelen definerer hvordan begrepet «tollsats» skal forstås.

Toll på ca. 50 prosent av de industrivarer som eksporteres til Mexico opphører ved avtalens ikrafttredelse. Mexicos resterende importtoll blir avskaffet innen 2007 etter den nedtrappingsplan som finnes i vedlegg V. I vedlegg V deles industrivarer i fire forskjellige kategorier som alle har forskjellige tollnedtrappingsplaner. Felles for alle varer er at tollsatsene ved avtalens ikrafttredelse blir harmonisert nedover slik at nedtrappingen begynner fra fem forskjellige tollsatser. Dette medfører både at den resterende tollen reduseres ved ikrafttredelse og at systemet blir mer oversiktlig for importører og eksportører.

4.3.4 Import- og eksportrestriksjoner (artikkel 7)

Alle restriksjoner i form av kvoter, lisenser eller annet i handelen mellom partene skal avskaffes. Dette gjelder både for import og eksport, og det skal heller ikke være tillatt å innføre nye slike tiltak. Vedlegg VI tillater noen få unntak for Mexico. Vedlegg VI spesifiserer at alle unntak Mexico tar i henhold til artikkel 7 må være i samsvar med WTO-disiplinene, og at EFTA-statene ikke skal behandles dårligere enn noen andre av Mexicos handelspartnere. Mexico forbeholder seg retten til å utstede eksport- og importlisenser for en rekke produkter som faller inn under «mineralske oljer» (HS kapittel 27). Hovedformålet med dette er å sikre tilgang til råstoff internt i landet dersom det skulle oppstå en krise. For noen produkter, i hovedsak motorer, bestanddeler til motorer og brukte kjøretøyer, forbeholder Mexico seg retten til å begrense import. For en rekke av disse produktene gjelder unntaket kun til utgangen av 2003.

4.3.5 Nasjonal behandling av innenlandsk skattlegging og reguleringer (artikkel 8)

Produkter som er importert til en av partene skal ikke diskrimineres i forhold til innenlandske produkter hva angår intern beskatning og andre reguleringer. Artikkelen hindrer allikevel ikke at en stat kan utbetale subsidier kun til nasjonale produsenter dersom disse kommer fra inntjening fra interne skatter. Mexico har noen få tidsbestemte unntak fra denne artikkelen som innebærer at staten kan videreføre sitt program for utvikling av bilindustrien frem til utgangen av 2003, forutsatt at dette skjer i samsvar med deres WTO-forpliktelser og på en slik måte at EFTA-statene ikke kommer dårligere ut enn enhver annen frihandelspartner. Unntakene er beskrevet i vedlegg VII. Artikkelen gjelder ikke offentlig anskaffelser.

4.3.6 Veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 9)

Artikkel 9 bestemmer at partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til sanitære og plantesanitære tiltak skal reguleres av WTOs avtale om sanitære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen).

4.3.7 Tekniske forskrifter (artikkel 10)

Partenes rettigheter og forpliktelser i forhold til WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) ligger fast. Partene skal likeledes styrke sitt samarbeid vedrørende tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger, bl.a. ved å utveksle informasjon og generelt samarbeid. Dersom en av partene mener at en av de øvrige partene har innført tiltak som har forårsaket, eller kan komme til å forårsake urettmessige handelshindringer, kan førstnevnte be om at det holdes konsultasjoner i Den blandede komité.

4.3.8 Subsidier (artikkel 11)

Partenes WTO-forpliktelser og rettigheter vedrørende statsstøtte (Subsidie-avtalen) legges til grunn. For å oppnå transparens på subsidieområdet skal partene utveksle sine notifikasjoner om statsstøtte som utarbeides for WTO. Dersom en av partene mener at en annen part har urettmessig subsidiert produksjon, har partene forpliktet seg til forutgående konsultasjoner før en eventuell sak fremmes i WTO.

4.3.9 Statshandelsforetak (artikkel 12)

Artikkel 12 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende statshandelsforetak reguleres av GATT-avtalen.

4.3.10 Anti-dumping (artikkel 13)

Partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende anti-dumping reguleres av de relevante delene av GATT-avtalen. Som tilleggselement har partene forpliktet seg til å notifisere en eventuell åpning av en dumpingsak til den angjeldende part og søke å finne en minnelig løsning før saken innledes i WTO.

4.3.11 Beskyttelsestiltak (artikkel 14)

Dersom en av partene opplever at det oppstår en økning av importen av et produkt i et omfang og under forhold som forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade for innenlandske produsenter av tilsvarende produkter eller direkte konkurrerende produkter, kan partene iverksette beskyttelsestiltak. Slike tiltak kan også benyttes ved alvorlige forstyrrelser i tilknyttede sektorer av økonomien eller vanskeligheter som kan føre til en alvorlig forverring i den økonomiske situasjonen i en region.

Disse tiltakene skal være begrenset i omfang og skal normalt ikke vare lenger enn ett år, mens de i helt eksepsjonelle tilfeller kan opprettholdes i tre år. Dersom en part iverksetter slike tiltak skal de samtidig tilby kompensasjon for dette. Dersom det ikke lykkes partene å bli enige om slik kompensasjon, kan den part hvis produkter skaper problemet ta passende mottiltak (jfr. punkt 2 om proporsjonalitet).

I alle slike tilfeller skal saken diskuteres i Den blandede komité med henblikk på å finne en løsning som er tilfredsstillende for alle parter. I svært alvorlige tilfeller kan tiltak iverksettes uten forutgående notifisering.

4.3.12 Knapphetsklausul (artikkel 15)

Dersom etterlevelse av forpliktelsene vedrørende tollnedtrapping og kvantitative restriksjoner i denne avtalen fører til alvorlig knapphet, eller fare for slik knapphet, av viktige varer hos en av partene, kan denne innføre eksportrestriksjoner under gitte forutsetninger. Innføringen av slike eksportrestriksjoner skal diskuteres i Den blandede komité i den hensikt å finne en gjensidig tilfredsstillende måte å løse problemet på. I svært alvorlige tilfeller kan tiltak iverksettes uten forutgående notifisering.

Eksportrestriksjoner kan likeledes innføres dersom etterlevelse av avtalens forpliktelser medfører reeksport til et tredjeland som det opprinnelige eksportlandet har innført eksportrestriksjoner overfor (jfr. artikkel 6 og 7).

4.3.13 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 16)

Dersom det skulle oppstå alvorlige problemer med betalingsbalansen, tillates partene å innføre importrestriksjoner. Dette skal i så fall gjøres i overensstemmelse med de vilkår som følger av GATT-avtalen, og tiltakene skal være begrenset i tid og omfang.

4.3.14 Generelle unntak (artikkel 17)

Avtalen hjemler muligheten til å ta unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til bl. a. beskyttelse av offentlig moral, liv, helse og miljø. Ethvert unntak som tas skal gjøres på ikke-diskriminerende måte og være minst mulig handelshindrende.

Mulighetene for å ta unntak under denne avtalen er de samme som de mulighetene som finnes innenfor WTO-systemet. Tiltakene skal avsluttes så snart forholdene som førte til at de ble innført ikke lenger er til stede.

4.3.15 Sikkerhetsunntak (artikkel 18)

Avtalen skal ikke være til hinder for at partene kan treffe tiltak som de anser som nødvendige for å beskytte sine vitale sikkerhetsinteresser, f.eks. i situasjoner med alvorlige internasjonale spenninger eller i krigstilstand. Avtalen er heller ikke til hinder for at partene kan gjennomføre eventuelle forpliktelser de har påtatt seg i forbindelse med FN-operasjoner.

Mulighetene for å ta unntak under denne avtalen er de samme som innenfor WTO-systemet.

4.4 Tjenester og investeringer

Kapittelet er i stor grad basert på tjenesteavtalen i WTO (GATS-avtalen) og innebærer en liberalisering av tjenester innen 10 år etter avtalens ikrafttredelse. Innen tre år, etter avtalens ikrafttredelse, skal det treffes en beslutning av Den blandede komité om at alle gjenværende restriksjoner skal avsluttes innen 10 år. Beslutningen skal inneholde en liberaliseringsplan og liste for denne 10-årsperioden. Landene forbeholder seg retten til å lage reservasjonslister. Adgangen til å drive finansielle tjenester liberaliseres fra avtalens ikrafttredelse med de unntak hvert av landene har anmeldt i vedlegg VIII. Avtalen inkluderer også et kapittel om internasjonale maritime tjenester der partene forplikter seg til å videreføre det liberale markedsregime som allerede eksisterer. Partenes operatører av maritime tjenester skal innvilges tillatelse til å etablere seg hos den annen part, og disse skal i tillegg innvilges bestevilkårsbehandling.

4.4.1 Avsnitt I - Handel med tjenester

4.4.1.1 Virkeområde (artikkel 19)

Den innledende tjenesteartikkelen omhandler kapittelets dekningsområde. Forpliktelsene på tjenestesektoren gjelder de fire såkalte leveringsmåter. Dette betyr at kapittelet dekker grenseoverskridende tjenester, forbruk av tjenester i utlandet samt etablering og nærvær av fysiske personer. I tråd med forpliktelsene for regionale avtaler i GATS-avtalen, dekker avtalen alle sektorer med unntak av flytrafikk. Forpliktelsene gjelder ikke for offentlige anskaffelser eller subsidier. Alle myndighetsnivåer omfattes av avtalen. I motsetning til Mexicos avtale med EU inneholder avtalen mellom EFTA og Mexico ikke unntak for innenriks sjøfart (kabotasje).

4.4.1.2 Definisjoner (artikkel 20)

Definisjonene legger til grunn hva som skal forstås med de forskjellige uttrykk som brukes i teksten.

4.4.1.3 Markedsadgang (artikkel 21)

På de områder og for de leveringsmåter der partene påtar seg liberaliseringsforpliktelser i henhold til artikkel 24 skal partene ikke beholde eller innføre markedsadgangsrestriksjoner. Denne typen restriksjoner kan f.eks. gjelde begrensinger i antall tjenesteutøvere innenfor et gitt område og begrensninger i verdi på tjenestene som utføres. Dette er de samme type markedsadgangsbegrensninger som forbys i GATS-avtalen.

4.4.1.4 Bestevilkårsbehandling (artikkel 22)

Bortsett fra i de tilfeller der en part har harmonisert sitt regelverk som følge av at den har inngått avtale med et tredjeland om gjensidig godkjennelse av utdanning og kvalifikasjoner, er partene forpliktet til å tilstå hverandres tjenesteytere bestevilkårsbehandling (MFN-behandling). Dersom en av partene har inngått en avtale som oppfyller WTOs krav til preferensielle avtaler (GATS art.V) gjelder ikke dette prinsippet, jfr. EØS-avtalen. Partene er enige om å revurdere det såkalte MFN-unntaket ikke senere enn tre år etter avtalens ikrafttredelse.

4.4.1.5 Nasjonal behandling (artikkel 23)

På de områdene som liberaliseres i henhold til artikkel 24 skal partene tilstå hverandres tjenesteytere nasjonal behandling når det gjelder enhver regulering av tjenestesektoren. Dette vil si at utenlandsk tjenesteyter skal ha den samme behandlingen som en lik nasjonal tjenesteyter.

4.4.1.6 Handelsliberalisering (artikkel 24)

Artikkelen beskriver hvordan handelsliberaliseringen skal finne sted og under hvilke vilkår. Etter avtalens ikrafttredelse er partene forpliktet til ikke å innføre nytt, eller mer diskriminerende regelverk overfor tjenesteytere fra den annen part i forhold til den behandlingen som gis nasjonale tjenesteytere. I løpet av tre år skal partene bli enige om et program for fjerning av den resterende diskriminering som måtte finne sted. Dette skal skje ved at Den blandede komité fatter en beslutning som inneholder en oversikt over hvilke forpliktelser og liberaliseringsnivå partene skal påta seg innen ti år.

De ovennevnte artikler for markedsadgang (artikkel 21), bestevilkårsbehandling (artikkel 22) og nasjonal behandling (artikkel 23), trer i kraft i henhold til de liberaliseringsforpliktelsene partene påtar seg.

Tilleggsprotokollen inneholder en nærmere beskrivelse av hvordan artikkelen skal forstås.

4.4.1.7 Rett til regulering (artikkel 25)

Partene forbeholder seg retten til å innføre eventuelt nytt regelverk for å regulere tilbudet av tjenester under den betingelse at slik regulering ikke går ut over rettighetene og pliktene som følger av denne avtalen. Enhver ny regulering skal også være proporsjonal og objektiv.

4.4.1.8 Gjensidig godkjenning (artikkel 26)

Innen tre år skal partene legge forholdene til rette for å inngå avtaler om gjensidig godkjenning av kvalifikasjoner, lisenser og andre reguleringer som gjelder tjenesteytere. Dette skal i særdeleshet gjelde yrkesmessige tjenester. Enhver avtale som inngås i medhold av denne artikkelen må være i samsvar med GATS' artikkel 7 som omhandler det samme tema.

4.4.2 Avsnitt II - Internasjonal sjøtransport (artikkel 27)

Internasjonale maritime tjenester er dekket i en egen artikkel. Partene forplikter seg til å videreføre det liberale markedsregimet som allerede eksisterer for internasjonale maritime tjenester (blant annet gjennom OECD-regimet). Partene skal også opprettholde nasjonal behandling for skip fra den andre part når det gjelder adgang til havn og havnetjenester, infrastruktur og tilknyttede tjenester. Dette omfatter også likebehandling hva angår betaling for denne type tjenester.

I tillegg skal partenes leverandører av maritime tjenester tillates å etablere seg og operere hos den annen part under like vilkår som nasjonale tjenestetilbydere eller under bestevilkårsbehandling avhengig av hva som er best. Denne siste forpliktelsen trer i kraft i henhold til liberaliseringsprogrammet som beskrevet under artikkel 24.

4.4.3 Avsnitt III - Finansielle tjenester

Grunnet finansielle tjenesters natur er det et behov for mer spesifikke definisjoner og bestemmelser enn for øvrige tjenestesektorer. Frihandelsavtalen inneholder en rekke bestemmelser som isolert sett kan synes å innebære en vesentlig liberalisering av adgangen til å yte finansielle tjenester avtalepartene i mellom. Det vises i den sammenheng til omtalen av artikkel 29 (etablering av finansielle tjenesteytere), artikkel 30 (ytelser av finansielle tjenester over landegrensene), artikkel 31 (nasjonal behandling) og artikkel 32 (bestevilkårsbehandling).

Det gjelder imidlertid vesentlige unntak fra disse bestemmelsene. For det første er det gjort unntak i avtalens artikkel 35 og artikkel 36, som bl.a. innebærer at avtalepartene fortsatt vil kunne regulere finansnæringen for å beskytte investorer, innskytere og forsikringstakere, se pkt 4.4.3.8 og 4.4.3.9. For det andre følger det av artikkel 34 at hver avtalepart kan opprettholde nasjonale bestemmelser som i utgangspunktet strider mot avtalens bestemmelser, forutsatt at disse bestemmelsene framgår av en såkalt reservasjonsliste. Denne ligger i vedlegg VIII og er nærmere beskrevet i pkt 4.4.3.7.

4.4.3.1 Definisjoner (artikkel 28)

Artikkel 28 inneholder definisjonene som gjelder spesifikt for finansielle tjenester. I denne avtalen defineres finansielle tjenester på samme måte som i GATS-avtalen.

4.4.3.2 Etablering av finansielle tjenesteytere (artikkel 29)

Partene skal tillate etablering av den annen parts finansielle tjenesteytere i sitt territorium, og det skal ikke innføres mer diskriminerende regler enn de som finnes ved avtalens ikrafttredelse. Som for de øvrige tjenestesektorene er det en rekke begrensninger på markedsadgang som ikke lenger tillates, f.eks. i form av begrensing på antall tillatte tjenesteytere.

4.4.3.3 Ytelser av finansielle tjenester over landegrensene (artikkel 30)

Artikkel 30 fastslår prinsippet om at partene skal tillate grenseoverskridende tjenesteyting av finansielle tjenester på nærmere bestemte vilkår. Etter avtalens ikrafttredelse kan ikke partene i denne sammenheng iverksette mer diskriminerende regler for dette overfor den annen parts tjenesteytere. Partene skal likeledes tillate at en person innenfor dets territorium kan kjøpe finansielle tjenester fra en tjenesteyter lokalisert i den annen parts territorium. Se også pkt. 4.4.3.7 om forpliktelser og unntak.

4.4.3.4 Nasjonal behandling (artikkel 31)

Hver av partene skal gi finansielle tjenesteytere fra en annen part nasjonal behandling. Dette gjelder også de tilbydere av slike tjenester som var etablert i en part ved avtalens ikrafttredelse. I de tilfeller der grensekryssende finansiell tjenesteyting er tillatt, skal utøvere av slike tjenester tilstås likebehandling i forhold til nasjonale tjenesteytere.

4.4.3.5 Bestevilkårsbehandling (artikkel 32)

Som i det generelle tjenestekapittelet er partene forpliktet til å tilstå hverandres tjenesteytere bestevilkårsbehandling. Dersom en av partene har inngått en avtale som oppfyller WTOs krav til preferensielle avtaler (GATS artikkel V), gjelder ikke dette prinsippet. Partene er enige om å revurdere MFN-unntaket ikke senere enn tre år etter avtalens ikrafttredelse.

4.4.3.6 Nøkkelpersonale (artikkel 33)

Partene kan ikke stille krav til ledelsens og styrets nasjonalitet hos en annen parts finansielle tjenesteyter. Det kan heller ikke stilles krav om at mer enn et enkelt flertall av styret hos en finansiell tjenesteyter skal ha vertslandets nasjonalitet eller være bosatt der.

4.4.3.7 Forpliktelser (artikkel 34)

Artikkel 34 tillater partene å ha unntak til bestemmelsene i artiklene 29 til 33 så fremt de er listet opp i vedlegg VIII. En underkomité om finansielle tjenester skal gjennomgå disse unntakene i den hensikt å foreslå for Den blandede komité at unntakene skal fjernes. Innen tre år skal partene etablere et program for å søke å fjerne gjenværende diskriminerende tiltak.

Norges reservasjonsliste i vedlegg VIII er basert på Norges bindingsliste for finansielle tjenester i GATS-avtalen. Dette krever en nærmere forklaring av forholdet mellom frihandelsavtalen og GATS-avtalen. I GATS vil en medlemsstat bare være forpliktet i den grad den har påtatt seg en positiv forpliktelse innen det aktuelle området (at forpliktelsene framgår av såkalte bindingslister). I frihandelsavtalen vil avtaleparten være bundet, med mindre det er tatt forbehold i reservasjonslisten. Når det gjelder etableringsadgangen, har Norge (i likhet med andre OECD-land) i utgangspunktet påtatt seg svært vide forpliktelser i sin bindingsliste under GATS. Det er imidlertid gjort enkelte unntak fra denne forpliktelsen i bindingslisten. Dette gjør at bindingslisten (som angir unntak fra det generelle utgangspunktet) kan benyttes som reservasjonsliste i frihandelsavtalen.

Når det gjelder adgangen til å yte grensekryssende tjenester, har Norge (i likhet med andre OECD-land) påtatt seg forholdsvis få forpliktelser i sin bindingsliste under GATS. I frihandelsavtalens reservasjonsliste tar Norge et generelt forbehold som innebærer at adgangen til å yte tjenester er begrenset i samme utstrekning som under GATS. Dette gjør at GATS' bindingsliste kan benyttes som reservasjonsliste under frihandelsavtalen, selv om utgangspunktet for de to avtalene er svært forskjellig.

Når det gjelder det nærmere innholdet i reservasjonslisten, er det hensiktsmessig å skille mellom forsikring og bank/annen finansiell virksomhet. Innen forsikring er det angitt at utenlandske forsikringsselskaper som ønsker å tilby nærmere angitte former for direkte forsikring i Norge, må gjøre dette gjennom en godkjent norsk forsikringsmegler. Forsikringsselskaper fra en avtalepart kan imidlertid etablere seg i Norge ved filial eller datterselskap. Ved etablering av datterselskap er det eksplisitt nevnt i reservasjonslisten at de norske eierbegrensningsreglene og andre generelle regler for slike foretak vil måtte oppfylles. Innen bank og annen finansieringsvirksomhet er det i utgangspunktet en svært begrenset adgang til å yte grensekryssende virksomhet inn i Norge, jf. ovenfor om det generelle forbeholdet i reservasjonslisten. Foretak fra en avtalepart (Mexico) kan imidlertid etablere seg i Norge ved filial eller datterselskap. Ved etablering av datterselskap vil foretaket, på samme måte som forsikringsselskaper, måtte oppfylle de norske eierbegrensningsreglene og andre generelle regler. Det er spesielt nevnt i reservasjonslisten at VPS (Verdipapirsentralen) har et rettslig monopol til å foreta registrering av finansielle instrumenter.

Det følger av frihandelsavtalen mellom EFTA og Mexico at foretak etablert i territoriet til en avtalepart (Mexico) vil kunne etablere filialer i Norge. Det er ikke inntatt noen begrensinger på slik filialetablering i reservasjonslisten, men det antas at Norge kan videreføre en ikke-diskriminerende konsesjonsplikt for slik filialetablering, jf. ovenfor om de generelle unntakene i frihandelsavtalens artikkel 35 og artikkel 36.

Det skal for øvrig bemerkes at Norge har få begrensninger på nordmenns adgang til å oppsøke en finansiell tjenesteyter som er etablert hos en avtalepart.

4.4.3.8 Rett til regulering (artikkel 35)

Partene forbeholder seg retten til å innføre eventuelt nytt regelverk for å regulere tilbudet av tjenester under den betingelse at slik regulering ikke går ut over rettighetene og pliktene som følger av denne avtalen. En hver ny regulering skal også være proporsjonal og objektiv.

4.4.3.9 Forsiktighetstiltak (artikkel 36)

Artikkel 36 beskriver i hvilke situasjoner partene har lov til å innføre nye regler av føre-var årsaker. Dette kan skje for eksempel for å beskytte kreditorer eller investorer eller for å opprettholde stabiliteten i finansmarkedet. Dersom det innføres slike tiltak må de være minst mulig handelshindrende og innføres på et ikke-diskriminerende grunnlag.

4.4.3.10 Effektiv og åpen regulering (artikkel 37)

For å opprettholde transparens skal partene søke å gjøre tilgjengelig foreslåtte lover vedrørende finansielle tjenester til interesserte parter slik at disse skal gis en mulighet til å kommentere dem. De relevante instanser skal også gjøre tilgjengelig de betingelser som gjelder aktører som tilbyr finanstjenester. Partene skal også søke å implementere en rekke internasjonale retningslinjer for hvordan finansielle tjenester skal reguleres.

4.4.3.11 Nye finansielle tjenester (artikkel 38)

Artikkel 38 fastslår at man skal gi tilbydere av såkalte nye finansielle tjenester tilsvarende behandling som det gis innenlandske tilbydere av de samme tjenestene. Partene forbeholder seg retten til å stille krav til selskapsform og kan kreve autorisasjon for denne type tjenesteytere.

4.4.3.12 Databehandling (artikkel 39)

Artikkel 39 forplikter partene til å tillate flyt av data inn og ut av landet i den grad dette er nødvendig for å sikre normal forretningsdrift. Partene forplikter seg til å etablere tilfredsstillende lover for databeskyttelse av personlig data og skal samarbeide for å heve den generelle standarden på databeskyttelse. Denne avtalen rokker ikke ved partenes rett til å beskytte data dersom dette anses nødvendig.

4.4.3.13 Underkomiteen for finansielle tjenester (artikkel 40)

Artikkel 40 oppretter en underkomité for finansielle tjenester. Komiteens oppgaver fastlegges i vedlegg X. Vedlegg X fastslår at komiteen bl.a. skal overvåke gjennomføringen av denne delen av avtalen og skal vurdere unntakene som beskrevet i vedlegg VIII for å søke å fjerne dem, og vurdere bestemmelsene om finansielle tjenester dersom en av partene inngår en avtale med en annen part som gir finansielle tjenesteytere bedre behandling enn det de får under denne avtalen. Komiteen skal også vurdere hvordan bestemmelsene om nøkkelpersonell skal gjøres gjeldende for denne delen av avtalen. Komiteen skal møtes en gang i året.

4.4.3.14 Konsultasjoner (artikkel 41)

En part kan be om konsultasjoner vedrørende ethvert spørsmål som dekkes av denne delen av avtalen. Resultatet av slike konsultasjoner skal meddeles underkomiteen for finansielle tjenester. Dersom en parts kompetente myndigheter av kontrollhensyn har behov for informasjon om en tilbyder av finanstjenester i den annen part, kan disse ta kontakt med pågjeldende myndigheter hos den annen part.

4.4.3.15 Tvisteløsning (artikkel 42)

Ved en eventuell tvist skal de oppnevnte voldgiftsdommere ha nødvendig kompetanse innenfor finansielle tjenester.

4.4.3.16 Særlige unntak (artikkel 43)

Artikkelen omhandler spesielle unntak for finansielle tjenester og sier at avtalens forpliktelser ikke er til hinder for at en part kan forbeholde seg retten til å inneha pensjons- eller trygdeordninger, med unntak av når disse drives på kommersiell basis. Ingenting i denne delen av avtalen påvirker sentralbanken eller lignende organers myndighet.

4.4.4 Avsnitt IV - Generelle unntak

4.4.4.1 Unntak (artikkel 44)

Partene kan gjøre unntak fra tjenestekapittelets forpliktelser under forutsetning av at tiltak ikke er diskriminerende. Dette gjelder under henvisning til bl.a. beskyttelse av offentlig moral, liv, helse og miljø, samt beskyttelse av personlige data. Disse unntakene er de samme som de som finnes i GATS-avtalens artikkel 14.

I tillegg fastslås det at verken bestevilkårsbehandling eller nasjonal behandling gjelder tiltak som har med skatt å gjøre. Forpliktelsene i tjenestekapittelet gjelder heller ikke trygdesystemene eller personbevegelse. Se artikkel 44 punkt 4.

4.4.5 Avsnitt V - Investeringer

Avtalens forpliktelser når det gjelder investeringer er mindre omfattende enn for tjenester. I hovedsak etablerer man prinsippet om fri bevegelse av kapital knyttet til investeringer.

4.4.5.1 Definisjoner (artikkel 45)

I denne avtalen regnes en investering som en direkte investering gjort i medhold av vertslandets lover og som har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse med et foretak, f.eks. ved at investeringen gir mulighet for effektiv innflytelse på ledelsen i foretaket. Dette betyr at forpliktelsene og rettighetene ikke dekker kortsiktige kapitalbevegelser.

4.4.5.2 Overføringer (artikkel 46)

I denne artikkelen fastslås prinsippet om at overføring av alle kapitalbevegelser i forbindelse med investeringen skal foregå fritt inn og ut av partenes område. I noen tilfeller, som f.eks. for å sikre en kreditors rettigheter eller for å fullbyrde en juridisk dom, kan det allikevel legges begrensninger på den frie kaptialflyten.

4.4.5.3 Investeringsfremmende tiltak partene imellom (artikkel 47)

Partene forplikter seg til å fremme et attraktivt og stabilt investeringsklima, bl.a. gjennom mekanismer for informasjon om investeringslovgivning og - vilkår, utarbeidelse av forenklede administrative prosedyrer og mekanismer for å samarbeide om investeringer, særskilt for små- og mellomstore bedrifter.

4.4.5.4 Internasjonale forpliktelser med hensyn til investeringer (artikkel 48)

Det fastsettes at partene er bundet av sine forpliktelser under OECD og andre internasjonale avtaler de har inngått. Eventuelle bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler partene måtte ha inngått berøres ikke av denne avtalen. Norge har ikke inngått bilateral investeringsbeskyttelsesavtale med Mexico.

4.4.5.5 Oppfølgingsklausul (artikkel 49)

Partene skal gjennomgå investeringskapittelet innen tre år etter avtalens ikrafttredelse i lys av relevante forhold, med det formål å påta seg ytterligere forpliktelser på investeringsområdet.

4.4.6 Avsnitt VI - Vanskeligheter med betalingsbalansen

4.4.6.1 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 50)

Dersom en av partene befinner seg i, eller trues av, alvorlige betalingsbalanseproblemer, har den rett til å innføre restriksjoner på overføringer og utbetalinger av kapital. Dersom dette er tilfellet, skal tiltak treffes i medhold av partens internasjonale forpliktelser inkludert de som følger av WTO og IMF. Parten som treffer slike tiltak skal informere de øvrige, samt fremlegge en plan for fjerning av slike tiltak. Jfr. proporsjonalitet og ikke-diskriminering, som omtalt i artikkel 30 punkt 1.

4.5 Konkurranse

4.5.1 Mål og alminnelige prinsipper (artikkel 51)

Konkurransebegrensende adferd kan hindre at avtalens målsetninger oppfylles. For å hindre dette forplikter partene seg til innføre eller opprettholde tiltak for å hindre slik adferd. Dette skal gjøres ved at partene gjennomfører sine respektive konkurranselovgivninger (gjengitt i vedlegg XI) på en slik måte at avtalens fordeler ikke forvitres.

4.5.2 Samarbeid og fortrolig behandling (artikkel 52 og 53)

Partene fastslår betydningen av samarbeid og informasjonsutveksling vedrørende politikk for håndheving av konkurranselovgivning. Dersom en parts gjennomføring av sin konkurranselovgivning kan påvirke viktige interesser hos en annen part, skal førstnevnte informere om dette på en slik måte at sistnevnte part har en mulighet til å vurdere virkningene av dette for sine interesser. Dersom en av partene mener at konkurransebegrensende adferd hos den annen part kan skade dens interesser, kan den be om at den annen part iverksetter håndhevingstiltak. Det er nedfelt regler for både innhold og prosedyrer for samarbeid etter disse bestemmelsene (jfr. art. 55). Det fastslås også at partene ikke er forpliktet til å utlevere informasjon dersom dette er imot en parts regler om offentlighet.

4.5.3 Underkomité for konkurranse (artikkel 54)

Ved behov kan Den blandede komité opprette en underkomité for konkurransespørsmål.

4.5.4 Konsultasjoner (artikkel 55)

Artikkel 55 fastsetter at en part kan be om konsultasjoner vedrørende de saker som omfattes av konkurransekapittelet. En part kan også be om at slike konsultasjoner fortsettes innenfor rammen av Den blandede komité for å få dennes tilrådinger.

4.6 Offentlige innkjøp

Norge er gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige anskaffelser forpliktet til å åpne det offentlige anskaffelsesmarkedet for leverandører fra øvrige medlemsstater. I dette ligger en forpliktelse til å sikre fri konkurranse på like vilkår for leverandører til dette markedet og et forbud mot diskriminering på nasjonalt grunnlag. Forutsetningen for økt internasjonal handel er videre at reguleringen av markedet med hensyn til prosedyrebestemmelser med videre er harmonisert slik at regelverket i seg selv ikke innebærer handelshindringer i strid med avtalebestemmelsene.

Denne avtalen innebærer tilsvarende forpliktelser overfor Mexico. Tidligere frihandelsavtaler på dette området har omfattet en forpliktelse til å åpne markedene uten nærmere krav til hvordan dette skal skje. Det er derfor en utvikling på området for offentlige anskaffelser når man nå har valgt å ta inn betingelser i avtalen for hvordan det offentlige anskaffelsesmarkedet i begge land skal åpnes for konkurranse og på hvilke betingelser.

4.6.1 Virkeområde (artikkel 56)

Artikkel 56 angir, sammen med vedlegg XII - XX, virkeområdet for avtalens kapittel om offentlige innkjøp. Avtalen gjelder for alle lover og forskrifter eller all praksis knyttet til prosedyrer som gjelder offentlige anskaffelser. Statlige, kommunale og fylkeskommunale organer forpliktes derved til å åpne for konkurranse fra meksikanske leverandører i overensstemmelse med avtalens bestemmelser om blant annet nasjonal behandling og likebehandling. Vedlegg XII omfatter hvilke oppdragsgivere som er omfattet av avtalen, samt en liste over hvilke oppdragsgivere innen forsyningssektorene som er omfattet. Vedlegg XIII angir avtalens anvendelsesområde for anskaffelser til forsvarets etater. Vedlegg XIV angir hvilke tjenester som er omfattet ved henvisning til United Nations Central Product Classification (CPC)tilsvarende forpliktelsene Norge har for tjenester etter WTO/GPA. Vedlegg XV tilsvarer vedlegg 5 i WTO/GPA og angir en definisjon av bygge- og anleggstjenester. Vedlegg XVI angir terskelverdiene. Vedlegg XVII angir generelle merknader til avtalen med hensyn til dekningsområde, enkelte unntak mv. Til dels tilsvarende vedlegg er tatt inn i WTO/GPA. Vedlegg XVIII-XX angir hvilke WTO/GPA-bestemmelser som kommer direkte til anvendelse i forholdet mellom Mexico og EFTA-statene, kunngjøringspunkt og statistikkforpliktelser.

4.6.2 Nasjonal behandling og ikke-diskriminering (artikkel 57)

Fra avtalens ikrafttredelse skal en part gi den annen parts leverandører en behandling som ikke er mindre gunstig enn behandlingen av nasjonale aktører på de områdene som omfattes av avtalens regler for offentlige anskaffelser. Partene skal i tillegg påse at deres «etater» ikke behandler en lokal leverandør mindre gunstig på grunnlag av deres grad av utenlandsk tilknytning eller eierskap, eller på grunnlag av opprinnelsen av deres produkter.

4.6.3 Opprinnelsesregler (artikkel 58)

De opprinnelsesregler som gjelder ved varehandel skal også anvendes ved offentlige anskaffelser.

4.6.4 Tilfeller der fordeler kan nektes gitt (artikkel 59)

Dersom det klarlegges at en bedrift som påberoper seg preferensiell behandling ikke oppfyller avtalens nasjonalitetskrav, kan en part nekte å oppfylle forpliktelsene som følger av avtalen.

4.6.5 Forbud mot gjenkjøpsavtaler (artikkel 60)

Artikkel 60 innebærer at partene skal sørge for at de offentlige enheter som foretar innkjøp i henhold til avtalen ikke stiller betingelser til leverandør eller produkt som medfører diskriminering av enkelte leverandører til fordel for utenforliggende hensyn som lokal produksjon eller utvikling i sin vurdering av potensielle leverandører.

4.6.6 Prosedyrer for offentlige innkjøp og andre bestemmelser (artikkel 61)

Partene skal anvende de prosedyreregler som er fastlagt i vedlegg XVIII, og fastslår bl.a. at disse kun kan endres i samsvar med eventuelle endringer i NAFTA og WTOs avtale om offentlige anskaffelser (GPA), forutsatt fortsatt likebehandling. For Mexico gjelder de samme prosedyrereglene som i NAFTA, mens for EFTA-statene gjelder de samme prosedyrereglene som i GPA.

Partene skal informere hverandre om endringer i prosedyrereglene, og må, dersom det blir nødvendig, bevise at de nye reglene ikke er mer diskriminerende enn de tidligere reglene. Dersom den annen part ikke er tilfreds med dette, kan det bes om konsultasjoner. Dersom konsultasjonene ikke fører frem, kan avtalens tvisteløsningsmekanisme anvendes.

Partene kan ikke kreve av en potensiell leverandør at denne tidligere er blitt tildelt en kontrakt. Det er heller ikke anledning til å kreve at en potensiell leverandør skal ha tidligere arbeidserfaring innenfor denne parts territorium.

4.6.7 Klage (artikkel 62)

Artikkel 62 fastlegger regler for klagebehandling. Dersom det oppstår en klage på tildeling av en kontrakt, skal avtalepartene legge forholdene til rette for en ikke-diskriminerende, uavhengig, rask og effektiv behandling av klagen. Dersom klageinstansen ikke er en domstol, skal det være mulig å klage beslutningen inn for uavhengig klageinstans. Alternativt skal klageinstansen legge til rette for høring og representasjon av partene, skriftlig begrunnelse for avgjørelsen, mulighet til å frembringe vitner og innsyn i relevante dokumenter.

Det kan lages tidsfrister innenfor hvilke en potensiell leverandør skal fremføre sin klage, men disse skal ikke være kortere enn 10 dager fra det tidspunkt han realistisk kunne forvente å ha blitt informert om situasjonen. Klageprosedyren skal tillate raske, midlertidige tiltak for å rette på brudd i avtalens forpliktelser og for å sikre kommersielle muligheter og for kompensasjon der det er formålstjenlig.

4.6.8 Oversendelse av opplysninger (artikkel 63)

Som på de andre områdene som er dekket av avtalen, har partene en plikt til å kunngjøre relevante lover, forskrifter og annet regelverk i noen av de publikasjonene som er nevnt i vedlegg XIX. For Norges del er dette Norsk Lovtidende og Norsk Lysningsblad. Partene skal i tillegg oppnevne kontaktpunkter for å forenkle kontakt mellom partene. Fra norsk side vil denne funksjonen ivaretas av Nærings- og handelsdepartementet.

For å avgjøre hvorvidt en anskaffelsesprosedyre er blitt korrekt gjennomført kan en part søke informasjon hos den annen part. Informasjonsforpliktelsene hindrer ikke at informasjon kan bli holdt tilbake dersom dette er nødvendig for å verne om konfidensielle opplysninger.

Partene skal utveksle statistisk informasjon i tråd med vedlegg XX om de anskaffelser som er dekket av avtalens forpliktelser. Vedlegg XX spesifiserer hvilken informasjon som skal være dekket i de nevnte rapportene.

4.6.9 Teknisk samarbeid (artikkel 64)

Partene skal samarbeide om å øke forståelsen av deres respektive ordninger for offentlige innkjøp med det formål å maksimere mulighetene for potensielle leverandører og for å gjøre hverandres markeder mest mulig tilgjengelige. I denne sammenheng skal partene gi gjensidig informasjon om opplærings- og orienteringstiltak om offentlige innkjøp.

4.6.10 Unntak (artikkel 65)

Artikkel 65 inneholder en unntaksregel som klargjør i hvilke tilfeller partene har anledning til å innføre restriksjoner på offentlige anskaffelser, som bl.a. ved legitime sikkerhetshensyn som er relatert f.eks. til kjøp av våpen og annet krigsmateriell. Så fremt restriksjonene er ikke-diskriminerende og ikke utgjør en skjult handelshindring, kan partene også innføre eller opprettholde tiltak som er nødvendige for å beskytte offentlig moral, menneskeliv, miljøet osv. Unntaksartikkelen tilsvarer unntaksbestemmelsen i GPAs artikkel XXIII.

4.6.11 Privatisering av foretak (artikkel 66)

Partene har plikt til å informere hverandre dersom offentlige enheter må strykes fra vedleggenes dekningslister fordi de ikke lenger er under offentlig kontroll. Dersom en annen part er uenig i at en enhet strykes fra listene, kan man be om konsultasjoner. Dersom konsultasjonene ikke fører fram, kan avtalens tvisteløsningsmekanisme tas i bruk.

4.6.12 Videre forhandlinger (artikkel 67)

Dersom en av partene utvider sine forpliktelser under henholdsvis GPA eller NAFTA som går lenger enn forpliktelsene i denne avtalen, skal de andre partene ha anledning til å innlede forhandlinger for å oppnå tilsvarende vilkår.

4.6.13 Andre bestemmelser (artikkel 68)

Den blandede komité kan vedta hensiktsmessige bestemmelser for å bidra til den effektive utnyttelsen som denne avtalen gir eller for å justere denne avtalens dekningsgrad. Artikkel 62 fastsetter at EFTA-statene ved avtalens ikrafttredelse skal forelegge Mexico en liste over 40 offentlige myndigheter eller foretak som omfattes av vedlegg XII.B.2 som samlet gir et representativt bilde av avtalens dekningsområde.

4.7 Immaterielle rettigheter

4.7.1 Vern av immaterielle rettigheter (artikkel 69)

Artikkel 69 sikrer beskyttelse av immaterielle rettigheter, herunder opphavsrettigheter og industrielle rettigheter. Artikkelen forplikter partene til å gi hverandres borgere minst like god behandling som de gir sine egne borgere og borgere fra noen annen stat. Fritak fra denne plikten må være i samsvar med relevante artikler i WTOs avtale om immaterielle rettigheter, TRIPS-avtalen. Partene er enig om å gjennomgå bestemmelsene om beskyttelse av industrielt rettsvern dersom dette anses nødvendig for å bedre beskyttelsesnivået ytterligere eller for å unngå eller rette opp handelsvridninger som skyldes det aktuelle beskyttelsesnivå.

Avtalens vedlegg XXI angir de internasjonale avtaler partene forplikter seg til å følge på dette området, i tillegg til at det angir materielle standarder for hvilken beskyttelse som skal gis industrielle eiendomsrettigheter.

4.8 Institusjonelle bestemmelser

4.8.1 Den blandede komité (artikkel 70)

Partene etablerer Den blandede komité som skal bestå av representanter fra hver av partene. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer mellom partene skal også løpende vurderes av komiteen. Alle avtalepartene er representert i komiteen som tar beslutninger ved konsensus. Komiteen bestemmer sin egen forretningsorden, og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper som den anser som nødvendige for å bistå seg med å gjennomføre de pålagte oppgaver.

Komiteen skal møtes ved behov og vanligvis en gang i året for å følge opp avtalen og den skal etablere sine egne prosedyreregler. Dersom en avtalepart ber om det, kan det også avholdes møte. Den blandede komité kan treffe beslutninger som fastsatt i denne avtale. Den blandede komité kan vedta å endre vedleggene og tilleggene til denne avtale. Beslutninger som fattes av komiteen skal tre i kraft når partenes interne godkjenningsprosedyrer er gjennomført.

4.9 Tvisteløsning

Kapittelet inneholder bestemmelser om konsultasjoner og tvisteløsning mellom partene. Voldgift er tvisteløsningsmekanismen for tvister under frihandelsavtalen. Eventuelle dommer er bindende for sakens parter.

4.9.1 Virkeområde (artikkel 71)

I utgangspunktet skal alle saker vedrørende avtalen kunne være gjenstand for voldgift. De viktigste unntakene fra dette gjelder der avtalen kun refererer til partenes forpliktelser under WTO-avtalene og kapitlene om immaterielle eiendomsrettigheter og konkurranse.

4.9.2 Konsultasjoner (artikkel 72)

Partene forplikter seg til å til enhver tid å søke enighet om fortolkningen av avtalens forpliktelser og til å samarbeide om å finne minnelige løsninger på eventuelle problemer som måtte oppstå. En part kan skriftlig be om konsultasjoner om eksisterende eller foreslåtte tiltak hos en annen part som den mener vil påvirke avtalens virkemåte. Eventuelle konsultasjoner skal finne sted innen 30 dager etter at det bes om dem.

4.9.3 Opprettelse av et voldgiftspanel (artikkel 73)

Dersom en sak ikke er løst ved konsultasjoner innen 45 dager, skal en eller flere av partene henvise saken til voldgift. Der flere enn en part ber om at samme sak sendes til voldgift, skal det der det er mulig kun etableres ett voldgiftspanel. En part til avtalen som ikke er part i tvisten har rett til å gi skriftlig innlegg til voldgiftspanelet, har rett til å motta partenes skriftlige innlegg fra de andre, har rett til å være til stede under eventuelle forhandlinger og har rett til å gi muntlige innlegg.

4.9.4 Utnevnelse av voldgiftsmenn (artikkel 74)

Et voldgiftspanel skal i utgangspunktet bestå av tre medlemmer. Hver av partene til tvisten skal oppnevne hver sin dommer, og i tillegg skal partene bli enig om en tredje dommer. Dersom ikke alle tre medlemmene er oppnevnt innen 30 dager etter at saken ble henvist til voldgift, skal WTOs generaldirektør utnevne dommerene innen 30 dager.

4.9.5 Panelets rapporter (artikkel 75)

I prinsippet skal voldgiftspanelet avgi en første rapport innen tre måneder, og senest fem måneder etter at panelet oppnevnes. Partene kan kommentere denne rapporten skriftlig. En endelig rapport skal foreligge 30 dager etter den foreløpige rapporten. I hastesaker skal hele prosedyren ikke overstige fire måneder. Voldgiftspanelets beslutninger skal tas ved stemmeflertall, der hver voldgiftsmann har en stemme. En part står fritt til å trekke tilbake sin klage på et hvilket som helst tidspunkt før den endelige rapporten foreligger. En slik tilbaketrekking påvirker ikke partens rett til å fremsette ny klage om samme spørsmål på et senere tidspunkt.

4.9.6 Gjennomføring av panelets rapporter (artikkel 76)

Voldgiftspanelets beslutning er endelig og bindende for partene i tvisten. Partene er forpliktet til å gjennomføre tiltak som følger av rapporten som omtales i artikkel 75. Innen 30 dager etter at rapporten foreligger skal den berørte part eller parter informere om hvordan de akter å gjennomføre avgjørelsen. Den endelige rapport skal følges opp så raskt som mulig. Dersom det ikke lar seg gjøre å etterkomme rapporten umiddelbart, kan enhver part be om at voldgiftspanelet fastsetter en frist. Enhver av partene kan også be om at panelet vurderer hvorvidt de foreslåtte tiltakene er i overensstemmelse med den endelige rapporten.

Dersom den berørte part ikke underretter om de tiltakene den skal vedta innenfor den fastsatte frist, eller dersom panelet finner at tiltakene ikke er i overensstemmelse med den endelige rapporten, kan partene innlede konsultasjoner med sikte på å komme til enighet om en kompensasjon partene kan godta. Dersom det ikke er mulig å komme til en løsning, kan den klagende part oppheve fordelene som følger av avtalen. Fortrinnsvis skal dette skje innenfor den samme del av avtalen som den opprinnelige tvisten gjaldt, men det kan også skje innenfor andre deler av avtalen.

En part kan be om at panelet vurderer hvorvidt de delene av avtalen som foreslås suspendert er likeverdige med de tiltak som var den opprinnelige grunn til tvisten. Dersom dette skjer, skal ikke suspensjon finne sted inntil panelet har avsagt sin kjennelse.

Eventuell oppheving av fordelene skal være midlertidige og skal bare oversendes av den part som har inngitt klage, og skal kun gjelde inntil den opprinnelige situasjonen er blitt rettet på eller inntil partene kommer til en minnelig løsning. En av partene kan også be om at panelet vurderer hvorvidt opphevingen av fordelene skal opphøre eller endres (jfr. punkt 10).

4.9.7 Valg av forum (artikkel 77)

Dersom en sak dekkes av både tvisteløsningsbestemmelsene i denne avtalen og WTO-avtalene (med unntak av de områder der det kun refereres til WTO), skal partene kunne velge i hvilket forum de vil ta saken til tvisteløsning. Når en part har tatt et valg om i hvilket forum tvisten skal løses, er den bundet av dette.

Før tvisteløsningsmekanismen iverksettes skal de andre partene til denne avtalen notifiseres. En hver av de andre partene kan også melde seg som part i tvisten. Dersom det ikke er mulig å oppnå enighet om hvilket tvisteløsningssystem som skal benyttes, skal tvisten løses innenfor denne avtalen.

4.9.8 Alminnelige bestemmelser (artikkel 78)

Partene kan endre tidsfristene som er satt i de ovenstående prosedyrereglene dersom det er enighet om det. I tillegg fastslås det at man på det første møtet i Den blandede komité skal vedta prosedyreregler for eventuelle voldgiftspaneler som blir etablert.

4.10 Sluttbestemmelser

4.10.1 Åpenhet (artikkel 79)

Partene skal gjøre offentlig tilgjengelig alle relevante lover, forskrifter, prosedyrer, administrative vedtak, rettsavgjørelser og internasjonale avtaler som kan ha en innvirkning på denne avtalen. Samtidig forplikter partene seg til å besvare spørsmål fra de øvrige avtaleparter vedrørende sine lover og forskrifter m.v. som kan ha relevans for områder som er dekket av denne avtalen.

4.10.2 Vedlegg (artikkel 80)

Artikkelen fastslår at vedleggene skal utgjøre en integrert del av avtalen.

4.10.3 Endringer (artikkel 81)

Endringer i avtalen skal etter godkjennelse i Den blandede komité forelegges alle parter for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning i samsvar med partenes forfatningsrettslige krav. Med mindre den Blandede komité bestemmer noe annet, skal endringen tre i kraft den første dag i den tredje måned når siste ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumenter er deponert.

4.10.4 Nye parter (artikkel 82)

Enhver stat kan bli part i avtalen etter invitasjon fra Den blandede komité og etter forhandlinger mellom de eksisterende partene.

4.10.5 Oppsigelse og opphør (artikkel 83)

Avtalen kan sies opp med seks måneders skriftlig varsel til depositaren. Oppsigelsen skal tre i kraft den første dag i den sjette måneden fra depositaren mottok underrettingen. Dersom en av EFTA-statene sier opp avtalen skal de resterende parter møtes for å diskutere avtalens videre eksistens.

4.10.6 Ikrafttredelse (artikkel 84)

Frihandelsavtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. Avtalen trer i kraft 1. juli 2001 for de parter som innen den tid har deponert sine ratifikasjons- eller godkjennelsesinstrumenter, forutsatt at Mexico er blant de som har gjort dette. For en signaturstat som deponerer ovennevnte instrument etter 1. juli 2001, trer avtalen i kraft på den første dagen i den tredje måned etter at instrumentet er deponert, forutsatt at avtalen på det tidspunkt er trådt i kraft for Mexico. Dersom en parts interne prosedyrer tillater det, kan avtalen anvendes midlertidig fra 1. juli 2001.

4.10.7 Depositar (artikkel 85)

Det fastslås at den norske regjering er avtalens depositar. Dette innebærer at Norge har ansvaret for å oppbevare avtalen og orientere alle avtalepartene om deponering av ethvert ratifikasjonsdokument eller godkjenningsinstrument, om ikrafttredelse av avtalen og om endringer i avtalen som blir gjort etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 81. Dette gjelder også opphør og eventuelle oppsigelser av avtalen.