9 Økonomiske og administrative konsekvenser
9.1 Generelt om økonomiske og administrative konsekvenser
Utvalget vil innledningsvis understreke at universitetsmuseenes oppgaver er av en slik viktighet og av et slikt omfang at dagens finansieringsnivå representerer et minimum.
Utvalget har foreslått endringer og tiltak av ulik karakter og på flere organisatoriske nivåer. Mange av anbefalingene angår drift og ledelse av universitetsmuseene på et institusjonelt nivå og er knyttet til blant annet prioriteringer, styringssignaler og organisering. Denne typen forslag vil ikke i seg selv innebære økte utgifter eller behov for økte tilskudd, men bør kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer. Det dreier seg dels om prioriteringsspørsmål innenfor museenes rammetildelinger fra universitetene, dels om prioriteringer innenfor universitetenes samlede tildelinger fra departementet.
For anbefalingene som gjelder museumsinterne og universitetsinterne prioriteringer har utvalget i de fleste tilfeller ikke sett det som hensiktmessig å foreta konkrete beregninger av de økonomiske og administrative konsekvensene.
En vesentlig, og etter utvalgets mening påkrevet, forbedring innenfor områdene samlingsforvaltning og formidling vil imidlertid kreve tilføring av økonomiske ressurser, dels fra universitet til museum, dels fra departement til universitet/museum. Det varierer imidlertid i hvor stor grad dette lar seg tallfeste på en hensiktsmessig måte. Utvalget har likevel valgt å angi størrelsesordenen på de økonomiske konsekvensene av enkelte forslag til tiltak.
9.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av enkeltforslag
I det følgende gjentas de konkrete anbefalinger som har nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.
9.2.1 Samlingsforvaltning (kapittel 4)
De kritikkverdige bevaringsforholdene som er avdekket av Riksrevisjonen må bedres gjennom tydeligere styringssignaler, en oppgradering av bygningsmessige forhold, herunder magasiner, og konservering.
Oppgradering av magasiner og eventuelle nybygg er et spørsmål både om universitetenes interne prioriteringer og om tilføring av ressurser fra departementet. Med utgangspunkt i museenes egne Revita-prosjekter og magasinutredninger må Kunnskapsdepartementet iverksette et arbeid med en samlet handlingsplan for å sikre universitetsmuseenes samlinger.
I tillegg må det settes av midler i størrelsesorden minimum 30 millioner årlig til strakstiltak for samlinger som er direkte truet av nedbryting.
Tydeligere styringssignaler inkluderer bruk av mål- og resultatindikatorer.
Det digitaliserte materialet må tilrettelegges for formidling, forvaltning og forskning .
Utvalget anslår kostnadene for dette arbeidet til én million kroner i investeringskostnader og ca. seks millioner kroner i årlige lønns- og driftsutgifter. Dette bør kunne prioriteres innenfor universitetenes ordinære budsjetter.
Museene må prioritere utvikling av kapasitet og kompetanse innenfor konservering .
Anbefalingen er i utgangspunktet knyttet til organisering av stillinger internt ved universitetsmuseene. Dette bør kunne prioriteres innenfor universitetenes ordinære budsjetter.
9.2.2 Formidling (kapittel 5)
Universitetsmuseenes formidling bør styrkes gjennom oppgradering av basisutstillingene .
Basisutstillinger bør prioriteres langt høyere som formidlingsform. Jevnlig oppgradering eller fornyelse av basisutstillingene er påkrevet som ledd i en god formidlingspolitikk.
Fornyelse av utstillinger er kostnadskrevende. Utvalget tilrår derfor at det settes av en fast, årlig budsjettpost til oppgradering av slike utstillinger. På bakgrunn av dagens situasjon foreslår utvalget at universitetsmuseene tildeles friske, øremerkede midler til fornyelse av basisutstillingene. Utvalget foreslår et tiårig prosjekt for å oppruste disse utstillingene.
Kostnadene ved et slikt prosjekt kan illustreres slik: Kostnadene ved utstillingsproduksjon kan i dag regnes til 20 000 kroner pr. m2. Utvalget anslår at universitetsmuseene har ca. 20 000 m2 utstillingsarealer. Hvis et museum fornyer basisutstillingene hvert tiende år, vil det kreve et øremerket årlig tilskudd til oppgradering av utstillingene på 40 millioner kroner.
Prosjektkostnadene bør fordeles mellom Kunnskapsdepartementet og universitetene.
Universitetsmuseenes formidling bør styrkes gjennom øremerkede midler til utvikling av digitale læringsressurser knyttet til natur- og realfag.
Utvalget foreslår å sette av egne prosjektmidler til utvikling av digitale læringsressurser knyttet til natur- og realfag. Disse midlene bør være i størrelsesorden ti millioner årlig i fem år. Midlene kan forvaltes av ABM-utvikling.
Universitetsmuseenes formidling bør styrkes gjennom innføring av gratis entré for alle .
Innføring av gratis entré for alle vil måtte følges opp av en kompensasjon til museene som i tillegg til tapte billettinntekter må innbefatte økte utgifter til vedlikehold, pedagogiske tiltak, rengjøring og andre økte driftsutgifter. Dette er inkludert i kompensasjonen til museene ved fri entré-reformer i Storbritannia, Sverige og Danmark. I den svenske regjeringens kompensasjon til de statlige museene med gratis entré beregnes om lag 50 % av kompensasjonen som tapte inntekter og 50 % som økte utgifter. Med en slik modell vil gratis entre ved de norske universitetsmuseene kreve en tilføring av 30 millioner kroner.
9.2.3 Forskning og utviklingsarbeid (kapittel 6)
Universitetsmuseene må utvikle klare prioriteringer og planer for FoU-arbeidet.
Forskningen ved universitetsmuseene konsentreres om kjerneområder ved museenes virksomhet (samlingsforvaltning og formidling, kulturminne- og naturforvaltning).
Universitetsmuseene bør prioritere å bevare den kompetansen som er unik ved det enkelte museum og unngå unødvendig faglig overlapping med andre universitetsmuseer og universitetsmiljøer.
Forslagene forutsetter strategi- og prioriteringsarbeid i samarbeid med ledelsen ved det enkelte universitet, inkludert en politikk for arbeidsdeling og kontakt med relevante forskningsmiljøer for koordinering og samarbeid om kompetanseutvikling.
9.2.4 Organisering og økonomi (kapittel 8)
Det bør etableres et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom departementer med museumsansvar. Kultur- og kirkedepartementet bør invitere de berørte departementer til et årlig møte på høyt politisk og administrativt nivå for koordinering og samordning av den statlige museumspolitikken .
Utvalgets medlemmer Berg, Gilhus, Rogan, Ulltveit-Moe og Østby anbefaler:
Universitetsmuseene bør organiseres med en annen tilknytning til universitetene enn dagens. Universitetsmuseenes oppgaver og ansvar som samfunnsinstitusjoner er ikke avhengig av en tilknytning til universitetene. Man bør se på hvorvidt universitetsmuseene kan legges inn under universitetenes randsoneaktiviteter.
Universitetsmuseene bør i større grad inngå i Museumsreformens konsolideringsprosess.
Disse medlemmene har anbefalt en endring av tilknytningsform ut ifra en prinsipiell vurdering og har dermed ikke ønsket å gå inn i en analyse av konkrete organisasjonsmessige, personalmessige eller økonomiske sider av en slik omorganisering. En gjennomføring av tiltaket vil kreve en nærmere utredning som vektlegger juridiske og økonomiske sider.
En konsolideringsprosess forutsetter en utredning av konsekvenser.
Utvalgets medlemmer Christophersen, Hegard, Jansen og Rønbeck anbefaler:
ABM-utvikling bør tilføres mer midler for å stimulere kunnskapsutvikling og formidling på tvers av faglige og institusjonelle skiller i museumslandskapet .
Kostnadene anslås til fem millioner kroner per år i en tiårsperiode for å gi dette utviklingsarbeidet tilstrekkelig tyngde og forutsigbarhet.