10 Økonomiske og administrative konsekvenser
10.1 Generelt
Som det fremgår av punkt 7.8 anbefaler utvalgets flertall en løsning der det opprettes en uavhengig klagenemnd (Konkurranseklagenemnda) som fatter klagevedtak i alle saker som i dag behandles av departementet, med unntak av eventuelle saker etter pristiltaksloven. I tillegg anbefales det at klageorganet skal ha kompetanse til å overprøve Konkurransetilsynets vedtak i saker om overtredelsesgebyr og partsinnsyn i overtredelsessaker. Denne løsningen er beskrevet som modell 2, jf. punkt 7.3.
Ved vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser legges det til grunn at Konkurranseklagenemnda vil få maksimalt to til fire materielle konkurranserettslige saker (fusjonssaker, saker om pålegg om opphør og overtredelsesgebyrsaker) årlig. Anslaget er imidlertid usikkert. Som beskrevet i punkt 8.3.2 tyder erfaring fra de seneste årene på en synkende tendens til at det klages i fusjonssaker. I tillegg til disse materielle sakene antas det at nemnda vil motta ca. ti prosessuelle saker (saker om innsyn og pålegg om opphør). Disse anslagene er basert på tidligere statistikk vedrørende klager til departementet, samt saker for domstolen. Det kan tenkes at åpning av en klagemulighet i overtredelsessaker om gebyr og innsyn vil føre til at Konkurranseklagenemnda får flere saker enn det tidligere statistikk tilsier, i hvert fall hvis dette kombineres med at uttømt bruk av klageretten er en søksmålsforutsetning.
Utvalget er delt i spørsmålet om behandling i Konkurranseklagenemnda skal være en prosessforutsetning jf. punkt 8.5.3.2 Dersom klagebehandlingen ikke gjøres til prosessforutsetning vil anslagene ovenfor sannsynligvis ikke være riktige. Det må tas høyde for at en del av partene i gebyrsakene vil velge å ta disse inn for domstolen fremfor klagenemnda. Det er uansett knyttet stor usikkerhet til dette anslaget. Det vil blant annet avhenge av hvilken legitimitet og tillit nemnda får i næringslivet, og om nemndsbehandling vil gi fordeler som raskere og rimeligere behandling.
10.2 Konsekvenser for næringslivet
Opprettelsen av Konkurranseklagenemnda kan ha konsekvenser for omfanget av den næringsdrivendes saksomkostninger. Det antas å være liten forskjell på saksomkostningene i saker som i dag klagebehandles i departementet og behandling av tilsvarende saker i nemnda. Som i dag vil det kunne være store variasjoner fra sak til sak, hvor blant annet utredning av faktum, innspill fra partene og graden av muntlighet i prosessen har betydning.
Det antas at kostnadene ved klagenemndsbehandling vil kunne bli noe lavere enn ved domstolsbehandling. Dette baseres på at kostnadene ved klagenemndsbehandling tradisjonelt er lavere enn ved domstolsbehandling, særlig fordi det ikke gjennomføres hovedforhandling på samme måte som i domstolene. Dette vil særlig kunne få betydning for saker om overtredelsesgebyr. Betydningen av dette bør imidlertid ikke overdrives, da nemnda også kan beslutte bruk av muntlige høringer i prosessen.
Forvaltningslovens regler om dekning av saksomkostninger vil gjelde for partene. Den næringsdrivende vil som utgangspunkt ha rett til å få dekket sine sakskostnader dersom vedtaket blir endret til dennes gunst.
Utvalget anbefaler ikke at det innføres klagegebyr. Forvaltningsklage skal være en rettighet etter forvaltningslovens system, og det offentliges kostnader bør derfor bæres av staten. Et gebyr innenfor en alminnelig ramme for gebyrer vil uansett i liten grad dekke kostnadene ved klagebehandlingen ettersom nemnda forventes å få et begrenset antall saker til behandling.
Dersom behandling i Konkurranseklagenemnda blir en prosessforutsetning, slik halvparten av utvalgets medlemmer ønsker, og partene velger å ta saken inn for domstolen i etterkant, kan nemndsbehandling fremstå som et kostnadsdrivende element. Dette avhenger av hvorvidt partene velger å prøve saken for flere instanser. For at nemnda skal oppnå legitimitet, er det av stor betydning at systemet oppfattes som en reell to-instansbehandling, der partene får saken prøvd på nytt.
De praktiske konsekvensene av forslaget om å oppheve adgangen til overprøving ved Kongen i statsråd, jf. punkt 8.5.2 vil være små, siden slik overprøving bare har vært foretatt i to saker, jf. punkt 8.5.2.2. I dag brukes det i enkelte saker store ressurser på politisk påvirkning. Bortfall av mulighet til politisk overprøving vil medføre at insentivene for slik ressursbruk bortfaller.
10.3 Konsekvenser for forvaltningen
Den største konsekvensen for forvaltningen vil være at departementets oppgaver med hensyn til klagebehandling flyttes fra departementet til en uavhengig nemnd. Departementet vil få frigjort ressurser til øvrige oppgaver. Besparelsen i departementet vil være langt mindre enn kostnaden knyttet til opprettelse og drift av nemnda. Det må opprettes en ny organisasjon i tilknytning til Konkurranseklagenemnda, og denne organisasjonen må tilføres ressurser. En administrativ konsekvens av forslaget om å opprette egen klagenemnd, er at departementet mister kunnskap om enkeltsaksbehandling på konkurranserettens område.
Som det fremgår av kapittel 8, anbefaler utvalget at nemndledervervet skal være et fireårig åremål. Vedkommende må lønnes slik at det ikke bare blir betalt for tid som går med til konkret behandling av saker og administrasjon, men også for faglig oppdatering ut over dette. Det vil være en fordel om vedkommende har nemndledervervet på full tid, forutsatt at kandidater som er aktuelle har ønske og mulighet til å tre inn i en fulltidsstilling. Som beskrevet under punkt 8.3.7, mener utvalget at lønnsnivået for en førstelagmann gir veiledning. Utvalget er klar over at dette kan virke høyt, men anser at dette nivået er nødvendig for å tiltrekke seg personer med særlig faglig tyngde innen konkurranserett, konkurranseøkonomi, samt kompetanse fra domstolen.
Utvalget antar at det er tilstrekkelig at nestleder ansettes i en lavere stillingsandel. Nestleders funksjon er først og fremst å sikre at nemnda er operativ i perioder der nemndleder er fraværende eller opptatt med en annen sak. I tillegg legger utvalget til grunn at nestleder skal inngå som et nemndmedlem på linje med øvrige medlemmer. Nestleders lønn bør fastsettes med utgangspunkt i lønnsnivået for en førstelagmann, slik at lønnen forholdsmessig tilpasses stillingsprosenten.
Utvalget anbefaler at godtgjørelsen for medlemmer settes til et fast beløp per type sak som behandles, og at det gis tillegg (timebetaling) for særlig krevende saker, jf. punkt 8.3.7 ovenfor. Et fast beløp kan beregnes ut ifra hva som er anslått timebruk ved fusjonssaker og deretter se hen til hvor stor andel dette utgjør av en førstelagmanns lønn. Det kan da gjøres en beregning av et fast beløp basert på en andel av lønnen til en førstelagmann. Utvalget anbefaler at det tas utgangspunkt i samme faste beløp også ved overtredelsesgebyr og pålegg om opphør, som for fusjonssaker, og at resterende tidsbruk i slike saker dekkes etter fast timesats. Videre anbefales det at saker om innsyn, samt pålegg om opplysningsplikt dekkes av en timesats.
Av hensyn til rekrutteringen mener utvalget at man ved fastsettelse av timepris må se hen til markedsprisen den aktuelle kompetansen har i markedet.
Lønnskostnader for nemndmedlemmer som arbeider etter rullerende ordning vil dermed avhenge av antall saker. Antall saker, samt sakenes størrelse og kompleksitet vil variere fra år til år, noe som fører til at nemndas kostnader vil være variable. Det vil derfor ikke være mulig å basere den årlige bevilgningen utelukkende på et fast beløp. På denne bakgrunn anbefaler utvalget at det åpnes for bevilgning av variable kostnader (post 21 «spesielle driftsutgifter»), i tillegg til bevilgning for faste kostnader (01-post til driftsutgifter). En slik post kan også dekke eventuelle innkjøp av utredninger, som det kan være behov for å innhente i forbindelse med konkrete saker.
Utvalget anbefaler videre at det ansettes en sekretariatsleder i full stilling i nemndas sekretariat. Sekretariatet må også inkludere en person som kan fungere for sekretariatsleder ved fravær. Behovet for flere personer i sekretariatet vil variere i takt med saksomfanget. Sekretariatet må også ha tilgang på kontoradministrativ kompetanse (regnskap, arkiv, innkjøp), jf. punkt 8.3.9.
Det antas at riktig lønnsnivå for sekretariatsleder kan baseres på lønn for seniorrådgiver etter statens lønnsregulativ, og fastsettes basert på erfaring og kompetanse.
I kapittel 7.7 har utvalget vurdert muligheten for fusjonering med andre klageorganer. Utvalget vil fremheve at det å legge konkurranseklagenemndas sekretariatsfunksjon til et allerede eksisterende klagenemndssekretariat, eksempelvis Markedsrådet eller KFIR, vil kunne gi et mindre sårbart og mer kostnadseffektivt sekretariat. Et sekretariat som består av få personer vil være sårbart ved blant annet sykdom, permisjoner og oppsigelser. Enkelte oppgaver og funksjoner vil være felles (administrasjon, IT, innkjøp, budsjett, regnskap), og sammenslåing kan lede til besparelser, samt redusere risiko. Videre vil dette også kunne være gunstig for arbeidsmiljøet, ved at sekretariatet får et bredere tilfang av arbeidsoppgaver og et større miljø.
Hva angår leie av lokale anslår utvalget at Konkurranseklagenemndas behov vil være sammenlignbart med KFIR, som betaler ca. 450 000 kroner per år, for 100 m2 (fire kontorplasser), møterom til seks til åtte personer, samt andel av fellesareal på 35 m2. Prisen inkluderer støttetjenester. KFIR leier i dag lokale hos Difi, og det er mulig at markedspris for sentrumsnært næringslokale i Oslo eller Bergen vil ligge noe over dette.
Når det gjelder administrative kostnader påpeker utvalget at Konkurranseklagenemnda vil ha behov for et elektronisk saksbehandlingssystem med en effektiv hjemmekontorløsning. Det anslås at dette vil utgjøre en investering på ca. 500 000 kroner, og 150 000 kroner i årlig lisens deretter.
Det anslås at totale administrative kostnader kan estimeres til ca. tre millioner kroner det første året, og deretter ca. 1,2 millioner kroner. Foruten kostnader til et elektronisk saksbehandlingssystem, vil dette inkludere kostnader til egen IT-løsning (PC, domene, exchangeserver, driftsavtale, backup, telefoni osv.), lønnstjenester (DFØ eller lignende), regnskap og fagapplikasjoner (lovdata og økonomisk database). Det er vanskelig å gi et korrekt overslag siden det er mange variabler som avgjør omfang, for eksempel datamengder og krav til backup, oppetid og tilgjengelighet, nettverk, sikkerhet, installasjon og konfigurasjon. Det er vanlig å beregne ca. 20 prosent av investert beløp pr år for service/vedlikehold på utstyr og programvare.
Kjøp av tjenester til drift og vedlikehold vil sannsynligvis være kostnadsbesparende. Videre antas det at de administrative kostnadene vil kunne reduseres dersom det nye klageorganet kan dra nytte av administrative ressurser fra et annet organ, eksempelvis ved felles sekretariat. En liten organisasjon vil være avhengig av at flere tjenester kjøpes eksternt. Dette krever god kompetanse på å håndtere bestillinger og anskaffelser. En samlokalisering vil også kunne redusere klageorganets sårbarhet når det gjelder nedetid på datasystemer og lignende, da en større organisasjon gjerne gir bedre tilgang til IT-resursser.