14 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

14.1 Finansieringsvirksomhetsloven

Til § 1-2 nytt annet ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 7.

Nytt annet ledd innebærer en presisering av at unntakene fra konsesjonsplikt i bestemmelsens første ledd nr. 3 og 6 ikke gjelder for selgerkreditt som ytes ved omsetning av borettslagsandeler i de tilfellene der selger ikke er forbruker. Det betyr at for eksempel en utbygger som selger borettslagsandeler i en eiendom vedkommende har oppført, må ha konsesjon etter finansieringsvirksomhetsloven for å kunne yte kreditt i forbindelse med salg av andeler i borettslaget.

14.2 Avhendingslova

Forslagene er omtalt i kapittel 4, spesielt i 4.4.1.2.

Til § 1-1a nytt annet ledd

Det tilføyes et nytt annet ledd som oppstiller krav om at avtaler omfattet av bestemmelsen skal opplyse om kontantvederlag, andel fellesgjeld i borettslaget og den samlede summen av disse beløpene. Bestemmelsen gjelder kun forbrukerkjøp der selgeren har gjort avtalen som ledd i næringsvirksomhet.

Til § 1-2 annet ledd annet punktum

Det gjøres en tilføyelse i annet ledd annet punktum slik at avhendingslova § 1-1a annet ledd om totalprisopplysninger ikke kan fravikes ved avtale i forbrukerkjøp. Tilføyelsen vil ikke få betydning for kjøp mellom to forbrukere ettersom bestemmelsen i avhendingslova § 1-1a annet ledd etter sitt eget innhold kun gjelder avtaler selgeren har gjort som ledd i næringsvirksomhet.

14.3 Tomtefesteloven

Forslagene er omtalt i kapittel 11.

Til ny § 5 a

Bestemmelsens første ledd innebærer at det ikke lenger vil være adgang til å etablere festeforhold på bebygde eiertomter når bebyggelsen på tomten hovedsakelig skal benyttes til boligformål. Forbudet er begrenset til tilfeller hvor overdragelse av grunnen er forenlig med eierens rettsgrunnlag etter lov eller avtale.

I høringen har Miljøverndepartementet tatt til orde for at begrepet «eigartomt» bør endres til «grunneigedom» for å tilpasse begrepsbruken til lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Departementetgår ikke inn for dette. Formålet med å benytte begrepet «eigartomt» er å få frem at forbudet kun retter seg mot tilfeller hvor samme rettssubjekt har den fulle eiendomsrett til både bebyggelsen og grunnen. Denne avgrensningen mot bebyggelse på festet grunn kommer ikke frem dersom man benytter begrepet «grunneigedom» slik det er definert i matrikellova § 5 a.

I bestemmelsens annet ledd gis domstolene en skjønnsmessig adgang til å lempe festerens plikt til å betale festeavgift etter avtaler inngått i strid med forbudet. Saker om lemping behandles for domstolene etter ordinære rettergangsregler med mindre partene avtaler at avgjørelsen skal høre under skjønn.

Til § 43 annet ledd første punktum

Det foreslås en tilføyelse i bestemmelsens annet ledd slik at skjønn etter avtaler som nevnt i tomtefesteloven § 5 a, underlegges tilsvarende regler om antall skjønnsmedlemmer og sakskostnader som skjønn etter tomtefesteloven §§ 15 og 37.

14.4 Bustadoppføringslova

Til § 1a annet ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 4, spesielt i 4.4.1.2.

Det gjøres endringer i bestemmelsens annet ledd slik at det fullt ut tilsvarer forslaget til nytt annet ledd i avhendingslova § 1-1a. Det vises til merknadene til sistnevnte bestemmelse.

14.5 Skatteloven

Til § 2-30 første ledd

Forslaget er omtalt i punkt 12.11. Bokstav l i bestemmelsen oppheves.

14.6 Burettslagslova

Til § 2-6 annet ledd nytt annet punktum

Forslaget er omtalt i kapittel 8.

Departementet er i annet ledd nytt annet punktum gitt en forskriftshjemmel til å fastsette hvilke kostnader som skal være med i driftsbudsjettet. I tillegg til dette kan departementet gi andre bestemmelser om forhold som har sammenheng med et driftsbudsjett. Dette kan for eksempel være bestemmelser om for hvor lang driftsperiode et slikt budsjett skal gjelde.

Til § 2-6 nytt fjerde ledd

Forslaget er omtalt i punkt 6.4.

I nytt fjerde ledd stilles det krav til at det i bygge- og finansieringsplanen skal angis hvor mye hver andelseier skal nedbetale av fellesgjelden gjennom felleskostnadene. Det skal også angis hvor mye hver andelseier skal finansiere selv. Eier av andel nr. 4 skal for eksempel nedbetale 1,2 millioner kroner gjennom felleskostnadene og finansiere 400 000 kroner selv. Med «finansiere sjølve» menes summen av andelskapital, eventuelt innskudd og annet kontantvederlag som andelseier skal betale. Bestemmelsen har også betydning for ny § 2-15.

Til § 2-6 nytt femte ledd

Forslaget er omtalt i punkt 6.4.

Første og tredje punktum er en videreføring av dagens fjerde ledd. Ved endring av bygge- og finansieringsplanen må fellesgjelden være i samsvar med nye §§ 2-14 og 2-15. Dette følger av nytt annet punktum. Etter § 2-14 skal fellesgjelden ved stiftingen ikke utgjøre mer enn 75 % av kostnadsoverslaget i bygge- og finansieringsplanen. Dette innebærer at dersom bygge- og finansieringsplanen endres av styret etter § 2-6 femte ledd, gjelder maksimalgrensen for det nye kostnadsoverslaget. Dette kan for eksempel være praktisk dersom borettslaget blir stiftet i en tidlig fase, og det viser seg behov for en omprosjektering som har betydning for kostnadsoverslaget. Låneopptak som ikke fører til en endring i bygge- og finansieringsplanen vil derimot ikke være berørt av dette. Dette kan være låneopptak som bestemmes av generalforsamlingen noen år etter at borettslaget er stiftet, for eksempel i forbindelse med senere rehabilitering av eiendommen.

Til ny § 2-12 a

Forslaget er omtalt i punkt 10.4.

Bestemmelsen innebærer et forbud mot å inngå avtaler mellom yrkesutøver som nevnt i § 2-12 og kjøper om rett til bolig som er knyttet til eller skal knyttes til en andel i borettslag. Forbudet gjelder dersom kjøper ikke kan eie andeler etter burettslagslova §§ 4-1 flg. Eksempelvis er dette et forbud mot at én fysisk person kan kjøpe to eller flere andeler i ett og samme borettslag, eller at en juridisk person kjøper én eller flere boliger for å videreselge boligene før innflytting.

Til ny § 2-14

Forslaget er omtalt i punkt 6.4.1.

Bestemmelsens første punktum innebærer at det ikke lenger er anledning til å la fellesgjelden utgjøre mer enn 75 prosent av kostnadsoverslaget i bygge- og finansieringsplanen. Det avgjørende er beregningene basert på kostnadsoverslaget på stiftelsestidspunktet. Om boligen faktisk selges til en lavere pris enn kostnadsoverslaget, og salget fører til at fellesgjelden reelt er høyere enn 75 prosent, er ikke avgjørende. Illojale handlinger kan derimot rammes av de ordinære kontraktsrettslige reglene.

Det fastslås i annet punktum at dersom fellesgjelden utgjør mer enn 75 prosent av kostnadsoverslaget i bygge- og finansieringsplanen på stiftelsestidspunktet er låneavtalen ugyldig for den delen av lånet som overstiger denne grensen. Dette innebærer at borettslaget ikke er ansvarlig for den delen av fellesgjelden som overstiger maksimalgrensen.

Til ny § 2-15

Forslaget er omtalt i punkt 6.4.3.

Det følger av § 2-6 nytt fjerde ledd at bygge- og finansieringsplanen skal vise hvor mye hver andelseier skal nedbetale av fellesgjelden gjennom felleskostnader og hvor mye hver andelseier skal finansiere selv. I første punktum slås det fast at fordelingen mellom disse to størrelsen på stiftelsestidspunktet skal være prosentvis like for alle andelene i borettslaget. Dette kan illustreres med et eksempel, jf. tabell 14.1.

Eksemplet viser at den prosentvise fordelingen av fellesgjelden er lik mellom andel 1 og 2.

I nytt annet punktum slås det fast at den enkelte andelseier likevel kan få rett til å nedbetale sin del av fellesgjelden. Dette forutsetter at borettslaget og finansinstitusjonen, som har gitt felleslånet, har avtalt at andelseierne skal ha en slik rett.

Til ny § 2-16

Forslaget er omtalt i punkt 4.4.2.

Bestemmelsen innebærer at yrkesutøver som nevnt i § 2-12 må opplyse om vilkårene for felleslånet, rente- og avdragsvilkår, løpetid og andre vilkår av vesentlig betydning for nedbetaling av fellesgjelden. Opplysningene må foreligge før det inngås en bindende kjøpsavtale. Før de endelige detaljer om finansieringen er på plass, vil opplysningene om vilkår for fellesgjeld baseres på anslag. Om selger i slike tilfeller har oppfylt sin opplysningsplikt, vil bero på en konkret vurdering av forholdene i saken.

Følger av brudd på denne opplysningsplikten må vurderes etter den øvrige kontraktslovgivningen som avhendingslova og bustadoppføringslova.

Til § 5-21 tredje ledd nytt tredje punktum

Forslaget er omtalt i punkt 12.9.

Bestemmelsen innebærer at tvangssalg av andel skal holdes som tvangsauksjon etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11, med mindre borettslaget krever salg ved medhjelper.

Til ny § 5-26

Bestemmelsen fastsetter hva som menes med sikring mot tap av felleskostnader i borettslag. Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets forslag til § 5-20 a. Av den grunn viser departementet til utvalgets spesielle merknader til bestemmelsen, jf. NOU 2009:17 side 61. Departementet har foretatt en annen nummerering av bestemmelsene i sitt lovforslag. For å lette oversikten har departementet derfor satt inn departementets nummerering i sitatet og satt inn utvalgets forslag til nummerering i parantes:

«Første ledd definerer hva sikring mot tap av felleskostnader i borettslag er. Det sentrale er at borettslaget helt eller delvis overfører sin økonomiske risiko for at felleskostnadene i borettslaget ikke dekkes til et annet rettssubjekt. Slike ordninger omtales iblant i dagligtale som sikringsordninger. ...

Definisjonen i første ledd favner i utgangspunktet vidt, og omfatter enhver form for risikooverføring knyttet til felleskostnader. Sikringen kan etter denne definisjonen etableres ved at borettslaget tegner forsikring til å dekke et eventuelt tap, ved at et annet rettssubjekt kjøper borettslagets fordringer på andelseierne (med eller uten etteroppgjør mellom borettslaget og tilbyderen), ved garantistillelse eller på annen måte. Andre ledd, og bestemmelsene i § 5-27 (§ 5-20 b) og § 5-28 (§ 5-20 c) begrenser imidlertid dette utgangspunktet. I praksis vil slik overtakelse av risiko innebære enten en form for forsikring, eller en finansieringsordning, som vil falle inn under den alminnelige lovgivning for slik virksomhet. Selv om § 5-26 (§ 5-20 a) slik den er formulert synes åpen mht. mulige ordninger, vil følgelig mulighetene for tilby slik risikooverføring innen lovlige rammer være begrenset. ...

Bestemmelsen i § 5-27 (§ 5-20 b) om hvem som kan tilby sikring setter rammer for hvilke former for overtakelse av risiko som lovlig kan etableres. ...

Lovens begrep «dekning» omfatter for det første dekning av andelseiernes mislighold av plikten til å betale felleskostnader fastsatt av styret i medhold av § 5-19 tredje ledd. Mislighold inntrer når betalingsfristen for felleskostnadene er ute. For det andre omfatter lovens begrep dekning den situasjonen at en andelseier har sagt opp boretten sin etter § 5-21 første ledd og vedkommendes plikt til å betale felleskostnadene er opphørt, uten at en ny andelseier har tatt over ansvaret for felleskostnadene. Også i denne situasjonen lider borettslaget tap som følge av manglende dekning av felleskostnader. Etter burettslagslova § 5-21 fjerde ledd omfattes krav på dekning av andelens felleskostnader av legalpantet etter § 5-20, uten hensyn til om en andelseier hefter for kravet. Den dekning § 5-26 (§ 5-20 a) sikter til gjelder tap ut over det som dekkes ved realisering av andelen.

Andre ledd gir uttrykk for et eksklusivitetsprinsipp, og for at reglene i kapittel 5 avsnitt VII (VI) er preseptoriske i den forstand at de fastsetter minstekrav. Tilbud om overtakelse av risiko for tap av felleskostnader i borettslag kan bare lovlig etableres i samsvar med bestemmelsene i dette avsnittet. Loven krever at minstekrav til henholdsvis tilbyderen av sikringen og innholdet av sikringen må være oppfylt. Slike minstekrav følger henholdsvis av § 5-27 og § 5-28 (§ 5-20 b og § 5-20 c). Reglene skal sikre en minstestandard for tilbud om sikring. De som kommer i kontakt med ulike tilbud om sikring mot tap av felleskostnader i borettslag, skal kunne være trygge på at denne minstestandarden alltid er oppfylt. Dette synet ligger også til grunn for forslaget i § 5-30 (§ 5-20 e) om forbud mot markedsføring av andre ordninger enn de som oppfyller lovens krav som sikring mot tap av felleskostnader i borettslag.

Lovens uttrykk «etablerast» og «tilbydast» er ment å favne vidt og omfatte enhver form for stiftelse og drift av sikringsordninger. Bestemmelsen vil også omfatte allerede eksisterende tilbydere. For disse er det likevel foreslått overgangsregler.»

Til ny § 5-27

Forslaget er omtalt i punkt 12.5.

Bestemmelsen stiller krav til at det bare er foretak som har tillatelse til å drive skadeforsikrings- eller finansieringsvirksomhet som kan tilby sikring mot tap av felleskostnader i borettslag. Konsesjonskravene følger av regelverket forskadeforsikrings- eller finansieringsvirksomhet . De alminnelige kravene som stilles for å drive forsikringsvirksomhet framgår av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 2, mens konsesjonskravene for å drive finansieringsvirksomhet framgår av regelverket som regulerer den aktuelle typen finansieringsvirksomhet, se blant annet finansieringsvirksomhetsloven § 3-3, sparebankloven § 3 og forretningsbankloven §§ 8 og 8a. Begrepet «foretak» skal ikke begrense hva slags organisasjonsform tilbyderen av sikringsordningen må ha. Uttrykket skal forstås like vidt som «selskap, foretak eller annen institusjon» som benyttes i finansieringsvirksomhetsloven § 1-3. De nærmere krav til organisering vil følge av den alminnelige lovgivning for forsikrings- og finansieringsvirksomhet.

Et foretak som vil tilby sikringsordninger overfor sine kunder, men som ikke selv har konsesjon som bestemmelsen krever, må inngå samarbeidsavtale med foretak som har konsesjon om å gi slikt tilbud. Avgjørende for om et tilbud står seg etter loven her, er om foretaket som reelt sett bærer risikoen for manglende dekning av felleskostnader i borettslag har konsesjon.

Til ny § 5-28

Forslaget er omtalt i punkt 12.6.

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om krav til produktet, og departementet kan i den sammenheng også gi bestemmelser som fraviker fra forsikringsvirksomhets- og finansieringsvirksomhetsloven. Forskriftene vil angi de materielle kravene til produktet som kan tilbys overfor borettslagene.

Til ny § 5-29

Forslaget er omtalt i punkt 12.7.

Bestemmelsen angir hvilket organ som har kompetanse til å si opp en avtale om sikring mot tap av felleskostnader i borettslag. Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets forslag til § 5-20 d. Av den grunn viser departementet til utvalgets merknader til bestemmelsen, jf. NOU 2009:17 side 65:

«Første punktum fastsetter at det bare er generalforsamlingen av borettslagets organer som har kompetanse til å si opp en avtale om sikring.

Det hører under styret å lede virksomheten i borettslaget og treffe alle avgjørelser som ikke er lagt til andre organer, jf. burettslagslova § 8-8. Oppsigelse av en avtale om sikring ville uten den særskilte kompetansebestemmelsen dermed hørt under styret.

Formålet med regelen er å sikre at andelseierne får anledning til å ta del i en beslutning som kan utsette borettslaget for stor økonomisk risiko. Særlig er dette viktig i tilfeller der oppsigelsesspørsmålet blir aktualisert kort tid etter at andelseierne har flyttet inn i borettslaget med den forutsetning at borettslaget har en sikringsordning. Ved at kompetansen blir lagt til generalforsamlingen, sikrer kravene om innkalling til generalforsamlingen i § 7-6 og § 7-7 at et eventuelt forslag om oppsigelse av avtale om sikring både gjøres tidlig og tydelig kjent for andelseierne.

Et vedtak om oppsigelse av avtale om sikringsordning fattes med alminnelig flertall, jf. § 7-11 første ledd. Bestemmelsen her griper ikke inn i et eventuelt krav i forretningsføreravtalen etter § 8-11 andre punktum om to tredjedels flertall for å si opp avtalen om forretningsførsel.

I praksis vil spørsmålet om oppsigelse av avtale om sikring ofte bli aktualisert i forbindelse med at avtalen skal fornyes. Dette vil normalt ikke falle sammen med tidspunktet borettslaget skal holde generalforsamling. Dersom styret, eller noen andelseiere, mener det er grunn til å si opp avtalen, vil det i praksis ofte bli nødvendig å avholde ekstraordinær generalforsamling, jf. § 7-5.

Andre punktum bestemmer at dersom avtalen om sikring stiller krav om at borettslaget skal benytte en bestemt forretningsfører ..., må oppsigelse av forretningsføreravtalen også vedtas av generalforsamlingen.

Inneholder avtalen om sikring en bestemmelse om pålagt bruk av en bestemt forretningsfører, er det en nær sammenheng mellom avtalen om sikring og forretningsføreravtalen. Sies forretningsføreravtalen opp, vil det også innebære at avtalen om sikring bortfaller. En bestemmelse om at oppsigelse av forretningsføreravtalen også må vedtas av generalforsamlingen sørger for at andelseierne blir kjent med, og får ta del i, behandlingen av et spørsmål som er av avgjørende betydning for avtalen om sikring.»

Til ny § 5-30

Forslaget er omtalt i punkt 12.8.

Bestemmelsen er i det vesentlige i samsvar med utvalgets forslag til § 5-20 e. Av den grunn viser departementet til utvalgets merknader til bestemmelsen, jf. NOU 2009:17 side 65-66. Departementet har foretatt en annen nummerering av bestemmelsene i sitt lovforslag. For å lette oversikten har departementet derfor satt inn departementets nummerering i sitatet og satt inn utvalgets forslag til nummerering i parantes:

«Bestemmelsen tar sikte på å sørge for at ordninger som i markedet omtales som sikring mot tap av felleskostnader i borettslag tilfredsstiller visse minstekrav. Dersom enhver ordning skal kunne benytte betegnelsen, uavhengig av om ordningen tilfredsstiller slike minstekrav, vil det være vanskelig for den som har behov for informasjon om ordningen å vite om den holder tilstrekkelig kvalitet. For å sikre dette, skal bare ordninger som tilfredsstiller lovens krav kunne markedsføres som en «sikring mot tap av felleskostnader ved sal av andelar i burettslag» eller med lignende betegnelser. Bestemmelsen har sammenheng med eksklusivitetsprinsippet i § 5-26 annet ledd (§ 5-20 a annet ledd). ...

Bestemmelsen ... omfatter enhver markedsføring av sikring mot tap av felleskostnader i borettslag. Lovens begrep «marknadsførast» innebærer en indirekte henvisning til reglene i markedsføringsloven, men ... har et videre virkeområde. Reglene i loven her rammer de samme subjektene som markedsføringsloven, dvs. næringsdrivende. Dermed omfattes både tilbyder av sikringsordning som markedsfører sine produkter overfor borettslaget, en profesjonell utbygger av borettslag som markedsfører andelene overfor individuelle forbrukerkjøpere og eiendomsmeglere som markedsfører nye eller brukte borettslagsboliger på vegne av selgere, enten disse er forbrukere eller næringsdrivende. Derimot faller salg av en andel som skjer mellom to privatpersoner uten bistand fra eiendomsmegler utenfor markedsføringsloven. Bestemmelsen ... omfatter imidlertid også disse og dermed en videre gruppe aktører enn markedsføringsloven.

Bruken av betegnelsen «marknadsføring» innebærer også i utgangspunktet at det er de former for markedsføring som omfattes av markedsføringsloven som omfattes av bestemmelsen her. «Marknadsføring» er et begrep som omfatter mer enn reklame, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 26. Eksempler på markedsføring som vil omfattes av bestemmelsen er sikringsordningenes informasjonsmateriell som borettslaget innhenter, en utbyggers avisannonsering med presentasjon av et nytt prosjekt, eiendomsmeglers uttalelser i kontraktsmøte med kjøper etc.

Det er ikke bare begrepet «sikring mot tap av felleskostnader ved sal av andelar i burettslag» som skal kunne benyttes eksklusivt av de ordningene som oppfyller lovens krav. Også betegnelser som kan forveksles med dette omfattes. Det er uten betydning om begrepene ligner hverandre språklig, som «sikring mot tapte felleskostnader» eller lignende. Avgjørende er om begrepene innholdsmessig betyr tilnærmet det samme, som for eksempel «sikringsordning», «forsikringsordning», «forsikring for felleskostnader», «felleskostnadssikring», «garantiordning», «garanterte felleskostnader», «trygghet for felleskostnadsrisiko», «felleskostnadsgaranti», «husleiegaranti» mv.

Loven angir ikke selv noen rettsfølger av brudd på markedsføringsbegrensningen. Slike sanksjoner følger av markedsføringsloven og andre særlover, som eiendomsmeglingsloven. Om brudd på bestemmelsen også får andre konsekvenser, vil bero på omstendighetene. Eksempelvis kan det bli tale om erstatningsansvar for den som tilbyr sikring som ikke oppfyller lovens minstevilkår, mangelsansvar etter bustadoppføringslova for en utbygger eller mangelsansvar etter avhendingslova for en selger som identifiseres med eiendomsmeglers forsømmelser. Mangelfulle eller uriktige opplysninger om borettslaget har sikring mot tap av felleskostnader kan etter omstendighetene utgjøre en mangel etter bestemmelsene i avhendingslova § 3-7 eller § 3-8 også når salget skjer uten bistand av eiendomsmegler.»

Til § 8-10 første ledd nytt tredje punktum

Forslaget er omtalt i kapittel 8.

Bestemmelsen fastsetter at så lenge yrkesutøver eier mer enn en tredjedel av andelene, kan det ikke fastsettes i vedtektene at borettslaget ikke skal ha forretningsfører.

Til § 12-1 nytt annet ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 10.

I nytt annet ledd slås det fast at yrkesutøver eller kjøper som bryter forbudet i § 2-12 a og forsettelig eller uaktsomt volder tap for borettslaget eller andelseierne har plikt til å bøte for tapet. Den ansvarlige må dekke det økonomiske tapet hvis vilkårene er oppfylt.

14.7 Eiendomsmeglingsloven

Til § 6-7 annet ledd nr. 12 og nr. 13

Forslagene er omtalt i kapittel 4, spesielt i punkt 4.4, og i punkt 12.12.

Endringen i annet ledd nr. 12 innebærer at eiendomsmegleren i salgsoppgaven må sette opp en oversikt over kjøpesum, eventuell andel av fellesgjeld og alle gebyrer og avgifter med videre, og summere disse til et totalbeløp. Bestemmelsen omfatter både borettslagsandeler, eierseksjoner og sameieandeler.

Endringene i annet ledd nr. 13 gjør det klart at salgsoppgaven i de tilfellene kjøpesummen ikke er fastsatt på forhånd, skal inneholde en samlet oppstilling av prisantydning, eventuell andel av fellesgjeld og alle gebyrer og avgifter med videre, samt en totalsum som inkluderer alle de nevnte kostnadene. Totalsummen må nødvendigvis bli et prisestimat, siden kjøpesummen i disse tilfellene ikke er fastsatt. Bestemmelsen omfatter både borettslagsandeler, eierseksjoner og sameieandeler.

Til § 6-7 tredje og nytt fjerde ledd

Forslagene er omtalt i punkt 12.12.

Tredje ledd angir hvilke opplysninger som den skriftlige oppgaven ved transaksjoner som omfattes av lovens § 1-2 annet ledd nr. 3 skal inneholde. I nr. 1 framgår det nå klart at det er de månedlige felleskostnadene som skal oppgis. Etter nr. 3 må det opplyses om at kjøper kan holdes ansvarlig for manglende dekning av felleskostnader. Dette er en begrepsendring. Etter nr. 4 må det opplyses om borettslaget har sikring mot tap av felleskostnader etter reglene i burettslagslova. Det må i så tilfellet opplyses om hvem som er tilbyder, varigheten av avtalen og oppsigelsesvilkårene. Opplysningsplikten i nr. 5 og nr. 6 er endret til å begrense seg til boligselskaper. Denne endringen har sammenheng med at tredje ledd angir hvilke opplysninger som skal opplyses ved transaksjoner som omfattes av lovens § 1-2 annet ledd nr. 3.

I nytt fjerde ledd er bestemmelsene i tredje ledd som er av betydning ved formidling av sameieandeler og eierseksjoner gitt tilsvarende anvendelse for slik formidling.