1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Økt bruk av alternative strafferettslige reaksjoner – gjenopprettende prosess

For å hindre at en konflikt eskalerer er det viktig at konflikten løses raskt og på lavest mulig nivå. En gjenopprettende prosess i konfliktrådet, der de direkte berørte i konflikten og lokalsamfunnet for øvrig kan involveres, kan ha både en konfliktdempende og en kriminalitetsforebyggende effekt.

Økt bruk av konfliktråd inngår derfor i Regjeringens satsing. I strafferetten gjelder dette særlig for unge lovbrytere som har et stort potensial for endring, dersom de møtes med en rask og individuelt tilpasset reaksjon.

I Regjeringens politiske plattform av 7. oktober 2013 fremgår det at aktivt forebyggende arbeid er svært viktig i kampen mot kriminalitet. Regjeringen har derfor lansert begrepet «tidlig innsats» også innenfor kriminalitetsforebygging. I dette arbeidet må lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, skole, barnevern og andre relevante hjelpeinstanser involveres, i tillegg til politi og kriminalomsorg.

Å forebygge ny kriminalitet ved å få den enkelte lovbryter ut av en kriminell løpebane er viktig både for den enkelte lovbryter, fremtidige ofre og samfunnet som helhet. Erfaringer både i Norge og fra andre land viser at bruk av gjenopprettende prosess i straffeprosessen gir lavere tilbakefall. Det er også viktig for å ivareta hensynet til offeret og pårørende på en god måte. Selv om ikke alle skader kan repareres, vil konfliktrådsbehandling kunne bidra til at partene og andre berørte i større grad kan legge hendelsene bak seg. Regjeringens mål er derfor at gjenopprettende prosess skal gjøres tilgjengelig for alle berørte, i alle saker og gjennom hele straffesakskjeden.

Regjeringen foreslår en ny konfliktrådslov som gjenspeiler dagens praksis og legger til rette for fremtidig utvikling av konfliktrådsordningen. Proposisjonen retter seg mot både sivile saker og straffesaker. Hovedtyngden av forslagene retter seg likevel mot bruk av gjenopprettende prosess i straffesaker.

Forslagene i denne proposisjonen er en del av oppfølgingen av Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i desember 2011. Stortinget vedtok med dette en ny straffart, ungdomsstraff, som et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet. I innstillingen til proposisjonen ga komiteen uttrykk for at konfliktrådene er en viktig del av rettspleien, jf. Innst. 83 L (2011–2012).

For å sikre en sammenhengende kjede av individuelt tilpassede reaksjonsmuligheter forankret i konfliktrådet, foreslår Regjeringen i denne proposisjonen en ny strafferettslig reaksjon for unge lovbrytere, omtalt som ungdomsoppfølging.

Den nye reaksjonen skal benyttes for lovbrudd som ikke er så alvorlige at ungdomsstraff er aktuelt. Gjennomføringen skal skje i konfliktrådet etter samme mønster som for ungdomsstraffen, men i de fleste sakene med kortere gjennomføringstid og mindre inngripende tiltak. Lovbryter skal blant annet delta i et ungdomsstormøte. Gjennom møtet med fornærmede og andre berørte må lovbryter delta aktivt og vil gjennom dette bli mer bevisst konsekvensene av sine lovbrudd. Den unge må i tillegg vise vilje til å ta ansvar for sine handlinger gjennom å samtykke til en forpliktende ungdomsplan. Planen skal utformes individuelt og inneholde tiltak om oppfølging og kontroll. Planen vil også inneholde hjelpetiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Utgangspunktet for hvilke tiltak som er aktuelle vil være det begåtte lovbruddet og lovbryterens livssituasjon.

Både ungdomsstraffen og ungdomsoppfølging baseres på tidlig innsats både fra justissektoren og ulike kommunale og statlige hjelpeinstanser. Reaksjonen bygger på erfaringer fra lokale samarbeidsmodeller, som har vært prøvd ut for å følge opp unge lovbrytere på en mest mulig hensiktsmessig måte. Det vises spesielt til ungdomskontrakter, rusavtaler og ulike former for oppfølgingsteam.

I tillegg til ungdomsoppfølging foreslår Regjeringen også oppfølging i konfliktråd som ny strafferettslig reaksjon. Reaksjonen retter seg mot lovbrytere over 18 år og innebærer, i likhet med ungdomsoppfølging, en utvidelse av dagens meklingsordning til også å omfatte oppfølging over et fastsatt tidsrom i egnede saker.

Proposisjonen inneholder i kapitlene 1–4 en beskrivelse av dagens konfliktrådsordning og bakgrunnen for denne. Kapittel 5 behandler høringen, og i kapitlene 6–11 redegjøres det nærmere for lovforslagene.

De økonomiske og administrative konsekvensene omtales i kapittel 12, mens merknader til lovforslagene utgjør kapittel 13.

1.2 Oversikt over lovforslagene

Regjeringen foreslår en ny konfliktrådslov og endringer i blant annet straffeloven, straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven. De viktigste lovforslagene i proposisjonen er:

• To nye strafferettslige reaksjoner der også hensynet til offeret og andre berørte ivaretas

  • ungdomsoppfølging

  • oppfølging i konfliktråd

• Styrking av retten til gjenopprettende prosess under straffegjennomføring

  • lovfeste tilbudet om gjenopprettende prosess i alle ledd under straffegjennomføringen

  • sikre at kriminalomsorgen tar hensyn til avtaler inngått i konfliktrådet i forbindelse med hjemmesoning, permisjon, innvilgelse av straffavbrudd og prøveløslatelse

• Endring i reglene om personlig oppmøte ved konfliktrådsbehandling

  • mulighet til mekling ved offerløs kriminalitet, forutsatt at noen er berørt

  • mulighet til indirekte mekling

• Strengere krav til meklere med hensyn til

  • vandel

  • fratakelse av verv

1.3 Oversikt over bruk av gjenopprettende prosess i straffesakskjeden

Gjenopprettende prosess kan benyttes i straffesakskjeden som egen strafferettslig reaksjon på påtalestadiet og domsstadiet, som deldom eller som et ledd i en straffegjennomføring.

Figuren nedenfor viser oversikt over mulighetene til konfliktrådsbehandling i straffesakskjeden. Proposisjonens forslag er uthevet.