7 Konfliktrådsledere og meklere
7.1 Oppnevning av meklere
7.1.1 Gjeldende rett
Etter gjeldende rett skal ledige meklerverv normalt kunngjøres. Interesserte kan søke på vervet ved å sende skriftlig søknad til konfliktrådslederen, jf. forskrift og megling i konfliktråd § 6 annet ledd. Meklerne oppnevnes av et oppnevningsutvalg bestående av en representant utpekt av kommunestyret, en representant fra politiet og konfliktrådslederen, jf. konfliktrådsloven § 3. Konfliktrådslederen skal gjøre det forberedende arbeidet, og kan gi forslag over søkere som bør vurderes nærmere til oppnevningsutvalget, jf. forskriften § 6 annet ledd. Ved uenighet avgjøres oppnevningen ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er konfliktrådslederens stemme utslagsgivende.
Etter gjeldende rett må også konfliktrådsledere både oppnevnes og reoppnevnes som meklere.
7.1.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen går inn for å videreføre gjeldende rett når det gjelder oppnevning av meklere. Som i dag anbefales det at oppnevningen reguleres i forskrift. Etter arbeidsgruppens oppfatning bør konfliktrådsledere automatisk få kompetanse som meklere, og de bør få beholde denne kompetansen så lenge de er ansatt. Arbeidsgruppen foreslår også at andre ansatte ved konfliktrådet som er meklere bør få beholde meklerkompetansen så lenge de er ansatt. Dette foreslås regulert i arbeidsgruppens forslag til ny konfliktrådslov § 20 annet ledd.
7.1.3 Høringsinstansenes syn
Konfliktrådet – region nord og Konfliktrådet i Sør-Rogaland mener at ansatte i konfliktrådet automatisk bør få status som mekler etter gjennomført mekleropplæring og at de får beholde meklerkompetansen så lenge de er ansatt i konfliktrådet.
Konfliktrådet i Sør-Rogaland foreslår at det holdes fast ved klare prosedyrer for utlysning i dagspressen, søkerlister og intervju foretatt av oppnevningsutvalget når nye meklere skal på plass. Videre foreslås det at det i tillegg til en oppnevnt lokalpolitiker skal være en representant fra det lokale politi som møter i oppnevningsutvalget. I dag er politiets representant fast, uavhengig av lokal tilknytning.
Konfliktrådet i Oslo og Akershus og Konfliktrådet i Oppland ser at utgangspunktet for oppnevningsutvalget er lokal forankring i den enkelte kommune, men stiller likevel spørsmål om det er nødvendig å videreføre ordningen, da dette er arbeidskrevende, og utvalget i praksis ikke har noen funksjon.
Konfliktrådet i Oppland mener arbeidet med oppnevning bør forenkles, for eksempel ved at man åpner for adgang til interkommunalt regionalt samarbeid der flere kommuner har en felles representant i oppnevningsutvalget. At oppnevningsperioden for konfliktrådsleder og ansatt som er mekler ikke er tidsbegrenset, er en svært velkommen avklaring. De mener imidlertid at bestemmelsen også bør tydeliggjøre arbeidsgruppens forslag om at meklerkompetansen følger stillingen så snart den nødvendige opplæringen er gjennomført og ikke er avhengig av vedtak i oppnevningsutvalget. Videre mener de at konfliktrådsleder eller ansatt som er i permisjon eller har sluttet i stillingen må søke ledig meklerverv som alle andre dersom de ønsker å fortsette å mekle.
7.1.4 Departementets vurdering
Lokal forankring er et grunnleggende og viktig prinsipp ved konfliktrådenes virksomhet. Oppnevningsutvalgets sammensetning skal bidra til å sikre dette. Departementet støtter derfor arbeidsgruppens forslag om å videreføre gjeldende rett, slik at det fortsatt skal være oppnevningsutvalget, bestående av en representant utpekt av kommunestyret, en representant fra politiet og konfliktrådslederen som oppnevner meklere. Dette er foreslått regulert i ny konfliktrådslov § 4 annet ledd.
Departementet er kjent med at både konfliktrådsledere og andre ansatte i konfliktrådene i en viss utstrekning mekler saker, og ser at dette har en verdifull nytteeffekt for konfliktrådene. En slik praksis bidrar til å redusere arbeidsbyrden for den enkelte mekleren, samtidig som den faglige kompetansen blant konfliktrådets ansatte styrkes. Etter departementets syn bør konfliktrådsleder automatisk få meklerkompetanse ved ansettelse, jf. forslag til ny konfliktrådslov § 4 tredje ledd. Øvrige ansatte ved konfliktrådet må derimot oppnevnes på ordinært vis. Både konfliktrådsleder og øvrige ansatte ved konfliktrådet som er oppnevnt som meklere beholder meklerkompetansen så lenge de er ansatt ved konfliktrådet.
Øvrige meklere oppnevnes for en periode på fire år. Etter departementets syn bør meklere kunne reoppnevnes etter en nærmere vurdering. Det er viktig at det blir en realitet i reoppnevningen, både for å sikre at vedkommende mekler fortsatt er egnet til vervet og for øvrig oppfyller de formelle kravene som stilles.
7.2 Krav til konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere
7.2.1 Gjeldende rett
Dagens regelverk stiller enkelte krav til konfliktrådsleder og mekler for at disse skal kunne ansettes eller oppnevnes. Både konfliktrådsledere og meklere må være valgbare ved kommunale valg, og de må være vederheftige, jf. konfliktrådsloven § 2 og § 4. Meklere må i tillegg være over 18 år. De bør ha en spesiell interesse for vervet og må for øvrig være egnet til meklerrollen, jf. konfliktrådsloven § 4 og forskrift om megling i konfliktråd § 6.
Reglene for valgbarhet til kommunale valg fremgår av valgloven § 3-3. For å kunne velges må en blant annet ha stemmerett ved valget og stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen. Stemmerett har den som fyller 18 år i valgåret, ikke har mistet stemmeretten og er norsk statsborger eller har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i riket de siste tre årene før valgdagen, jf. valgloven § 2-2. Treårskravet gjelder ikke de som er bosatt i andre nordiske land, da det for dem er det tilstrekkelig å være registrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.
Kravet til vederheftighet stammer fra Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687. Domstolloven hadde tidligere et tilsvarende krav om vederheftighet for meddommere. Dette ble imidlertid endret i 2007 til et krav om at meddommere ikke kan være under offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling eller i konkurskarantene, jf. domstolloven § 70 annet ledd nr. 3.
Alderskravet for meklere ble ved lovendring 21. desember 2000 nr. 121 endret fra 25 år til 18 år. Bakgrunnen for dette var blant annet at aldersgrensen for meddommere i domstolloven § 65 ble senket tilsvarende i 1995. Ved lov 15. juni 2007 nr. 38 ble aldersgrensen for meddommere hevet til 21 år, jf. domstolloven § 70 annet ledd nr. 1, uten at en tilsvarende endring ble gjort i konfliktrådsloven. Det er ikke oppstilt noen øvre aldersgrense for meklere, slik det er gjort for meddommere etter domstolloven § 70 annet ledd nr. 1.
Kravet til konfliktrådsmeklers egnethet følger av forskrift om mekling i konfliktråd § 6 hvor det fremgår at meklere bør ha en spesiell interesse for vervet og være egnet til meklerrollen. I dette ligger at det skal foretas en individuell vurdering av den enkelte kandidat før vedkommende oppnevnes som mekler. Det er i dag ikke et uttrykkelig krav i konfliktrådsloven om at meklere må ha tilstrekkelige norskkunnskaper. Et slikt krav har imidlertid blitt innfortolket i kravet om personlig egnethet.
7.2.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen mener det bør fremgå direkte av konfliktrådsloven hvem som kan ansettes som konfliktrådsleder og hvem som kan oppnevnes som meklere, uten henvisning til et begrep definert i en annen lov. Kravet om at vedkommende må være valgbar ved kommunale valg foreslås derfor fjernet.
Det er en forutsetning at konfliktrådsleder og mekler har god kunnskap om det norske samfunnet, blant annet for å kunne henvise partene videre dersom de har konflikter de ikke får løst i konfliktrådet. Arbeidsgruppen går derfor inn for å videreføre kravet til at konfliktrådsleder og mekler må være norske statsborgere, ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene, eller være statsborger i et annet nordisk land. Datogrensen for statsborgere i andre nordiske land (30. juni i valgåret), foreslås derimot ikke videreført. Arbeidsgruppen foreslår at kravet skal gjelde tilsvarende for øvrige ansatte i konfliktrådet.
Arbeidsgruppen ser det ikke som nødvendig at konfliktrådsleder og mekler er registrert i folkeregisteret som bosatt i kommunen der vervet eller stillingen søkes.
Dagens krav til vederheftighet foreslås endret til et krav om at konfliktrådsleder, mekler og øvrige ansatte i konfliktrådet ikke må være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene. Arbeidsgruppen går med dette inn for en tilsvarende regel som domstolloven § 70 annet ledd nr. 3.
Arbeidsgruppen foreslår å videreføre kravet om at meklere må være personlig egnet til meklingsrollen. I tillegg foreslås det å innføre en regel om at den som skal oppnevnes som konfliktrådsmekler må ha tilstrekkelige norskkunnskaper.
Videre ønsker arbeidsgruppen å beholde den nedre aldersgrensen for meklere på 18 år, med den forutsetning at det foretas en særskilt vurdering av hvilke saker de yngste meklerne skal mekle i. I motsetning til ved oppnevning av meddommere, foretas det ved oppnevning av meklere en vurdering av vedkommendes egnethet for mekleroppgaven. I tillegg vurderer konfliktrådet i hver enkelt sak hvem som bør mekle i saken. Alderskravet foreslås å gjelde tilsvarende for konfliktrådsleder og øvrige ansatte i konfliktrådet. Arbeidsgruppen ønsker heller ikke å innføre noen øvre aldergrense. Også her vil den individuelle vurderingen være avgjørende.
7.2.3 Høringsinstansenes syn
Konfliktrådet i Sør-Rogaland mener at konfliktrådsmeklere skal ha lokal tilhørighet og at de må være registrert i folkeregisteret som bosatt i den kommunen hvor de søker meklerverv.
Konfliktrådet – region nord og Konfliktrådet i Oslo og Akershus mener det er viktig at meklerne har gode norskkunnskaper.
Konfliktrådet i Oppland er usikker på om det er viktig at meklere har gode kunnskaper om norske forhold for å kunne henvise saker videre dersom det ikke blir noen løsning i konfliktrådet. Slik henvisning kan og bør hovedsakelig skje fra administrasjonen. Det påpekes at arbeidsgruppens forslag til § 21 første ledd første setning bør snus for på den måten å signalisere at personlig egnethet tross alt er viktigere enn gode norskkunnskaper. Det understrekes likevel at det er viktig å ha så god kjennskap til norsk språk at man forstår det partene sier, også på dialekt, og kan hjelpe partene til å uttrykke seg på en mer konstruktiv måte.
Domstoladministrasjonen mener regler om maksimal alder gir forutberegnelighet og angir et operativt objektivt kriterium for avslutning av vervet. En individuell vurdering av egnethet av meklere i konfliktrådene, som fremholdt av arbeidsgruppen, vil kunne medføre krevende evalueringsarbeid, både med hensyn til bruk av tid og de konkrete, personlige sidene av fortsatt egnethet.
Konfliktrådet i Oslo og Akershus mener det er svært bra at kravet til vederheftighet er konkretisert.
Konfliktrådet i Sør-Trøndelag mener kravet til økonomi bør strykes da økonomiske forhold hos ansatte og meklere ikke er relevant for utøvelsen av virket.
7.2.4 Departementets vurdering
Departementet støtter arbeidsgruppens forslag om at det bør fremgå direkte av konfliktrådsloven hvem som kan ansettes som konfliktrådsleder og hvem som kan oppnevnes som mekler, uten at det henvises til et begrep definert i en annen lov. Hensynet til et helhetlig og oversiktlig regelverk tilsier dette. Kravet om at vedkommende må være valgbar ved kommunale valg foreslås derfor fjernet.
Departementet går inn for å beholde en nedre aldersgrense for meklere på 18 år, jf. forslag til § 5 første ledd nr. 1. Forutsetningen er at det foretas en særskilt vurdering av hvilke saker de yngste meklerne skal mekle i. Meklere i konfliktrådet kan til en viss grad sammenliknes med lekdommere, og den nedre aldersgrensen for vervene var tidligere like. Begrunnelsen for at den nedre aldersgrensen for meddommere ble hevet fra 18 år til 21 år, var å sikre at den enkelte saken settes med lekdommere som kan fylle oppgaven. Dømmende virksomhet byr på vanskelige vurderinger som krever stor grad av modenhet. Individuell modenhet er imidlertid ikke tilstrekkelig; det er også viktig at den eller de parter saken gjelder, får tillit til at alle dommerne er voksne nok for oppgaven. Rollen som konfliktrådsmekler skiller seg fra rollen som meddommer fordi mekler ikke skal avsi dom i saken, men kun bidra til at partene i fellesskap kommer frem til en løsning av konflikten. Mekleren skal godkjenne avtaler som blir inngått i meklingsmøtet og har kompetanse til å underkjenne denne dersom den i urimelig grad favoriserer den ene parten. Dette er imidlertid kun en sikkerhetsventil og kan etter departementets syn ikke sammenliknes med dømmende virksomhet. En annen sentral forskjell er at det ved oppnevning av meklere foretas en særskilt egnethetsvurdering, hvor blant annet modenhet vil være et tema dersom vedkommende er svært ung. Med samme begrunnelse ønsker ikke departementet å gå inn for en øvre aldersgrense. Aldersgrensen gjelder etter forslaget tilsvarende for konliktrådsleder og ungdomskoordinator.
Departementet mener at det bør være en klar forutsetning at konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere har god kunnskap om det norske samfunnet. Disse har viktige samfunnsoppgaver og skal bidra til at parter som er i konflikt, i fellesskap kommer frem til en løsning av denne. Kunnskap om det norske samfunnet og samfunnsutviklingen vil i enkelte saker være av betydning for å kunne forstå konflikten. Slik kunnskap vil også kunne være avgjørende for eventuelt å kunne henvise partene videre dersom konflikten ikke blir løst i konfliktrådet. Departementet går derfor inn for å videreføre kravet til at konfliktrådsledere og meklere må være norske statsborgere, ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene, eller være statsborger i et annet nordisk land, jf. forslag til § 5 første ledd nr. 2. Kravene skal også omfatte ungdomskoordinatorer. Departementet ser ikke grunn til å videreføre datogrensen for statsborgere i andre nordiske land (30. juni i valgåret).
Etter departementets syn er det en grunnleggende forutsetning for å kunne inneha et verv som mekler at vedkommende er personlig egnet til vervet. Departementet foreslår at kravet inntas i § 5 første ledd nr. 3. For å skape tillit hos partene og for å kunne hjelpe dem til å komme frem til en felles løsning av konflikten, er det helt avgjørende at mekleren evner å lytte, setter seg inn i konflikten, har gode kommunikasjonsferdigheter og opptrer rasjonelt. Departementet er enig med arbeidsgruppen i at meklere også bør ha tilstrekkelige norskkunnskaper, men ser ikke behov for å stille et særskilt krav om dette. Krav om tilstrekkelig norskkunnskap bør etter departementets syn inngå i vurderingen av om den enkelte søker er personlig egnet til vervet. Egnethetsvurderingen skal foretas av oppnevningsutvalget. Også konfliktrådsleder og ungdomskoordinator må være personlig egnet til stillingen.
Lokal forankring er et grunnleggende prinsipp innenfor konfliktrådsordningen. For å ivareta dette bør det etter departementets syn oppstilles et krav om at personer som søker meklerverv må være bosatt i den kommunen hvor vervet søkes, jf. forslag til § 5 annet ledd. Departementet ser det imidlertid ikke som nødvendig at mekler er folkeregistrert som bosatt i kommunen. Dette ville blant annet utelukke en rekke studenter som meklere, da disse ofte bor lengre tid i en annen kommune enn den de er registrert som bosatt i. Videre vil ikke nødvendigvis en folkeregistrert adresse gi uttrykk for den reelle bostedsadressen.
Departementet finner ikke grunn til at de ovenfor nevnte krav skal gjelde for øvrige ansatte i konfliktrådet. Kravene vil imidlertid gjelde også for disse dersom de skal oppnevnes som mekler.
Etter departementets syn er det ikke grunn til å stille krav til konfliktrådsleders og meklers økonomi. Kravet til vederheftighet videreføres derfor ikke. Etter domstolloven § 70 annet ledd nr. 3 stilles det krav om at den som velges som lekdommer ikke må være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene. Bestemmelsen er begrunnet med at dommere må ha integritet og uavhengighet for å kunne treffe de nødvendige avgjørelser, og for at partene og allmennheten skal ha tillit til at de gjør dette. Behovet for uavhengighet tilsier at lekdommerne ikke bør være økonomisk avhengig av andres velvilje. Etter departementets syn gjør ikke disse hensynene seg gjeldende med samme styrke for konfliktrådsleder og mekler da disse ikke avsier dom i saken. I motsetning til arbeidsgruppen mener departementet derfor at det heller ikke er behov for å oppstille et krav om at konfliktrådsleder eller mekler ikke må være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene.
7.3 Utelukkelse på grunn av vandel
7.3.1 Gjeldende rett
Etter gjeldende rett kan ikke en person ansettes som konfliktrådsleder eller oppnevnes som mekler dersom vedkommende i løpet av de siste fem årene forut for ansettelsen er idømt betinget frihetsstraff, eller er idømt ubetinget fengselsstraff og ikke er løslatt, på prøve eller endelig, innen ti år forut for ansettelsen, jf. konfliktrådsloven §§ 2 første ledd tredje punktum og 4 annet ledd. Bestemmelsen ble utformet med utgangspunkt i domstolloven § 66 a, slik den lød før en lovendring i 2007 da bestemmelsen ble opphevet og erstattet av § 72.
Endringene i domstolloven innebar en innstramming av vandelskravet for meddommere. Innstrammingen ble begrunnet i at det burde være større avstand mellom alvorlige forbrytelser og dømmende virksomhet enn det var etter gjeldende rett. Det ble videre påpekt at det var grunn til å sondre mellom mer og mindre alvorlige straffbare handlinger når det gjaldt hvor lang karantenetid det skulle være fra domfellelse til man igjen var valgbar. På den ene siden ble det vurdert å kunne svekke tilliten til domstolene om en som selv er straffedømt for et alvorlig forhold, skal delta ved pådømmelsen av en straffesak. Hensynet til at en forbrytelse skal være oppgjort når straffen er sonet, og til at meddommere skal være representative for befolkningen, talte imidlertid imot varig utelukkelse.
7.3.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen foreslår at det oppstilles et krav om tilfredsstillende vandel i ny konfliktrådslov § 21 første ledd nr. 2. Den nærmere definisjonen av hva som ligger i kravet foreslås regulert i forskrifts form.
Etter arbeidsgruppens syn vil mange av de samme hensynene som gjelder for meddommere også gjelde for konfliktrådsledere og meklere. Arbeidsgruppen har derfor valgt å ta utgangspunkt i domstolloven § 72 ved utformingen av kravet til vandel.
Arbeidsgruppen foreslår at følgende personer skal være utelukket fra å bli ansatt i konfliktrådet eller oppnevnt som mekler:
den som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot barn, overtredelse av bestemmelser angitt i politiregisterloven § 39,
den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år,
den som er idømt forvaring,
den som har fått dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, samt særreaksjoner etter straffeloven §§ 39–39 c,
den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn ti år siden dommen var rettskraftig,
den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved oppnevning eller ansettelse er mindre enn fem år siden dommen var rettskraftig,
den som er idømt ungdomsstraff, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn fem år siden dommen var rettskraftig,
den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn fem år siden avgjørelsen var rettskraftig,
den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn fem år siden dommen var rettskraftig eller vedtatt.
Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.
På grunn av den individuelle vurderingen av meklere som skjer ved oppnevningen har arbeidsgruppen valgt å ha noe kortere karantenetid for meklere enn de kravene som gjelder for meddommere.
Politiregisterloven § 37 angir hvilke formål som berettiger bruk av politiattest. Hensynene som gjør seg gjeldende for konfliktrådsleder og mekler er særlig § 37 første ledd nr. 1, det vil si om lovbruddet gjør en person uegnet som konfliktrådsleder og mekler, og manglende utelukkelse vil kunne medføre betydelige skadevirkninger. Ansettelse eller oppnevning vil videre kunne «virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit», jf. § 37 første ledd nr. 2.
Krav om vandelskontroll må ha hjemmel i lov eller forskrift, jf. politiregisterloven § 36. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det skal fremgå av konfliktrådsloven at konfliktrådet i forbindelse med ansettelse og oppnevning kan be om ordinær politiattest i medhold av politiregisterloven § 40 nr. 2 og barneomsorgsattest, jf. § 39. Ved reoppnevning må vedkommende kunne legge frem en ny attest. For å sikre konfliktrådets adgang til å kontrollere om konfliktrådsmeklere i løpet av oppnevningsperioden tilfredsstiller kravet til god vandel, foreslår arbeidsgruppen at konfliktrådene gis hjemmel til å anmode politiet om opplysning om siktelse, tiltale eller dom mot konfliktrådsmeklere. Arbeidsgruppen overlater til departementet å vurdere om og eventuelt gi regler for en rutinemessig sjekk av konfliktrådsmeklernes vandel i løpet av oppnevningsperioden.
7.3.3 Høringsinstansenes syn
Sekretariatet for konfliktrådene mener forslaget i praksis innebærer at konfliktrådet så godt som aldri vil kunne rekruttere personer som har sonet en frihetsstraff. Hele konfliktrådets verdigrunnlag og mål om reintegrering tilsier at konfliktrådet bør gå i bresjen for å inkludere tidligere straffedømte som siden ikke har begått nye lovbrudd og som ellers er funnet personlig egnet til meklervervet. De vil også kunne være gode rollemodeller for det å endre kurs i livet.
Å benytte samme system som i domstolloven ved rekruttering av konfliktrådets meklere anses ikke relevant, da konfliktrådet ikke har dømmende myndighet, og det ved rekrutteringen velges personer etter deres egnethet for oppgaven. Konfliktrådets omdømme lokalt må tillegges vekt, men det bør også vektlegges at konfliktrådet kan gå foran i slike tilfeller og vise samsvar mellom liv og lære.
Sekretariatet for konfliktrådene mener for øvrig at tidsavgrensningen fra tidligere dom bør reduseres, ved at formuleringen «mindre enn 5 år fra dommen var rettskraftig» gjøres generell. Det forutsettes at dommen ved oppnevningstidspunkt er ferdig sonet og at personen ikke er involvert i nye anmeldte forhold.
Konfliktrådet i Oppland mener punkt 2 om utelukkelse for alltid for en som har sonet ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år er unødig streng. Siden personlig egnethet tillegges så stor vekt bør det neppe være noe problem å ha mulighet til oppnevne meklere som har sonet slik straff. Dette under forutsetning av at det ikke har skjedd nye lovbrudd på ti år, og at man ellers fyller vilkårene. Eventuelt kan karantenetiden settes til 15, 20 eller 25 år. Konfliktrådet støtter for øvrig forslaget om at personer som er siktet, tiltalt osv. for seksuelle overgrep mot barn varig utelukkes fra oppnevning.
Konfliktrådet i Sør-Rogaland mener reglene om innhenting av politiattest for å sjekke vandel bør være klare.
7.3.4 Departementets vurdering
Departementet mener i likhet med arbeidsgruppen at hensynet til både partenes og befolkningens tillit til konfliktrådet og konfliktrådsmeklere tilsier at det bør stilles visse krav til vandel for personer som søker verv som mekler eller stilling som konfliktrådsleder eller ungdomskoordinator. Etter departementets syn bør det fremgå klart av loven hvem som er utelukket fra ansettelse som konfliktrådsleder og ungdomskoordinator eller oppnevning som mekler på grunn av vandel. Departementet støtter derfor ikke arbeidsgruppens forslag om at det i ny konfliktrådslov bare skal stilles krav om tilfredsstillende vandel og at den nærmere definisjonen av hva som ligger i kravet reguleres i forskrift.
Hensynet til befolkningens tillit ligger også til grunn for vandelskravene som gjelder for meddommere. Departementet er derfor enig med arbeidsgruppen i at det kan tas utgangspunkt i domstolloven § 72 ved utforming av vandelskrav i konfliktrådsloven.
Etter departementets syn er det imidlertid ikke grunn til å stille like strenge vandelskrav for konfliktrådsleder, ungdomskoordinator og mekler som for meddommer. I motsetning til meddommere treffer ikke mekler og konfliktrådsleder avgjørelse i saken, men skal kun legge til rette for at partene kommer i dialog, og at de kommer frem til en felles løsning av konflikten. Videre er stillingen som konfliktrådsleder og vervet som mekler frivillig, og det skal foretas en egnethetsvurdering av søker ved ansettelsen eller oppnevningen.
Selv om det ikke er grunn til å stille like strenge krav til vandel for meklere og konfliktrådsleder som til lekdommere, er det etter departementets syn grunn til å skjerpe kravene. Etter gjeldende regler vil en person som selv har begått de alvorligste forbrytelser, kunne oppnevnes som mekler eller ansettes som konfliktrådsleder ti år etter at vedkommende er løslatt på prøve eller endelig. Departementet finner dette uheldig og foreslår i § 6 at følgende personer utelukkes fra oppnevning som mekler eller ansettelse som konfliktrådsleder eller ungdomskoordinator:
den som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot barn
den som er idømt forvaring
den som er idømt overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg
den som idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn tre år
den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett til tre år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig
den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mindre enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig
den som er idømt ungdomsstraff, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig
den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved oppnevning eller ansettelse er mindre enn fem år siden dommen var rettskraftig
den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn to år siden avgjørelsen var endelig
den som har fått ilagt reaksjonen overføring til konfliktrådet for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn to år siden avgjørelsen om overføring var endelig
den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn to år siden vedtakelsen, eller dommen var rettskraftig
Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter ovennevnte opplisting, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg.
Departementet går inn for varig utelukkelse av personer som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot barn, personer som er idømt forvaring og personer som har dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Hensynet til at en forbrytelse skal være oppgjort når straffen er sonet, og til at meklere skal være representative for befolkningen, taler imot varig utelukkelse. Det er viktig at konfliktrådet kan gå foran i slike tilfeller og bidra til reintegrering av tidligere straffedømte. På den andre siden kan det være egnet til å svekke tilliten til konfliktrådene om en som selv er straffedømt for et alvorlig forhold, skal mekle mellom parter i en straffesak. Allmennhetens tillit til konfliktrådene er av vesentlig betydning for konfliktrådenes virksomhet, og dette hensynet må etter departementets syn veie tyngst.
Etter departementets syn bør likevel ikke grensen for hva som skal medføre varig utelukkelse ligge så lavt som ved dom på ubetinget fengsel i mer enn ett år. Varig utelukkelse er en vidtrekkende konsekvens og bør gjenspeile type lovbrudd og alvorlighetsgraden i den straffbare handlingen. Departementet går derfor inn for at grensen for denne virkningen settes ved dom på ubetinget fengsel i mer enn tre år.
Når det gjelder virkningen av ubetinget fengsel i ett til tre år, går departementet inn for at vedkommende med en slik dom bare kan ansettes eller oppnevnes dersom det er gått mer enn 15 år siden dommen var rettskraftig. For personer som er idømt ubetinget fengselsstraff i mindre enn ett år går departementet inn for en karantenetid på 10 år.
Ungdomsstraff er en straffereaksjon som kan idømmes ungdom som har begått alvorlig kriminalitet. Etter departementets syn bør alvorlighetsgraden i disse sakene i større grad gjenspeiles gjennom karantenetiden enn hva arbeidsgruppens forslag legger opp til. Departementet mener på denne bakgrunn at personer som er idømt ungdomsstraff bare kan ansettes eller oppnevnes dersom det er gått mer enn 10 år siden dommen var rettskraftig.
Samfunnsstraff er en reaksjon som i alvorlighetsgrad ligger mellom ubetinget og betinget fengselsstraff. Også en dom på samfunnsstraff bør medføre en viss karantenetid. Ved idømmelse av samfunnsstraff utmåles det en subsidiær fengselsstraff, jf. straffeloven § 28 a tredje ledd. Departementet går i likhet med arbeidsgruppen inn for at det er lengden på den subsidiære fengselsstraffen som skal være avgjørende for karantenetidens lengde.
Departementet støtter arbeidsgruppens forslag om at personer som er idømt betinget fengselsstraff bare kan ansettes eller oppnevnes dersom det er mer enn fem år siden dommen var rettskraftig.
For personer som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, foreslås en karantenetid på to år fra avgjørelsen var endelig. Den samme karantenetiden gjelder for personer som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år.
Arbeidsgruppens forslag innebærer ikke utelukkelse av personer som er ilagt reaksjonen overføring til konfliktråd i medhold av straffeprosessloven § 71 a. Etter departementets syn bør det for denne gruppen oppstilles en karantenetid på to år dersom det straffbare forholdet etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år. Bakgrunnen for at karantenetiden settes til to år og ikke til fem år er at forholdet kun vises på uttømmende politiattest de to første årene etter at reaksjonen er gjennomført med godkjent avtale.
Arbeidsgruppen foreslår at vandelskravet skal gjelde for konfliktrådsledere, andre ansatte i konfliktrådet og meklere. Departementet er enig i at det oppstilles et vandelskrav for meklere. Det samme gjelder for konfliktrådsledere som automatisk skal få kompetanse som meklere ved ansettelse, se punkt 7.1.4. Når det gjelder øvrige ansatte ved konfliktrådet, ser ikke departementet behov for å oppstille et vandelskrav for disse. Som nevnt under punkt 7.1.4, går departementet inn for at denne gruppen av ansatte må oppnevnes som mekler på vanlig måte dersom de skal få meklerkompetanse, og vandelskravet vil da gjelde tilsvarende.
Departementet mener det bør fremgå av konfliktrådsloven at konfliktrådet i forbindelse med ansettelse og oppnevning kan be om uttømmende og utvidet politiattest i medhold av politiregisterloven § 41, jf. forslag til § 6 tredje ledd første punktum.
Det kan tenkes tilfeller hvor en allerede ansatt konfliktrådsleder, ungdomskoordinator eller oppnevnt mekler begår en straffbar handling i ansettelses- eller oppnevningsperioden. For ansattes vedkommende må det etter departementets syn foretas en konkret vurdering etter alminnelige arbeidsrettslige regler om det straffbare forholdet gir grunn til oppsigelse. Selv om forholdet ikke gir grunn til oppsigelse, skal det imidlertid stilles en karantenetid for vedkommendes meklervirksomhet i samsvar med forslag til § 6 første og annet ledd i ny konfliktrådslov. For oppnevnte meklere vises det til punkt 7.6.4 hvor departementet går inn for at meklere skal kunne fratas vervet dersom de ikke lenger tilfredsstiller de formelle kravene, herunder kravet til vandel.
7.4 Utelukkelse på grunn av stilling
7.4.1 Gjeldende rett
Personer som er utelukket eller fritatt for kommunale valg kan etter gjeldende rett ikke oppnevnes som mekler eller ansettes som konfliktrådsleder. Dette følger av konfliktrådsloven §§ 2 første ledd og 4 annet ledd, jf. valgloven § 3-3. Fylkesmannen og assisterende fylkesmann er således utelukket fra å bli konfliktrådsleder eller mekler. Det samme er administrasjonssjefen i vedkommende kommune eller dennes stedfortreder, kommunestyrets sekretær, leder av forvaltningsgren, ansvarlig for regnskapsfunksjonen i kommunen og den som foretar revisjon for kommunen. I kommuner med parlamentarisk styreform er også ansatte i sekretariatet til kommuneråd som har fått myndighet delegert fra rådet utelukket.
7.4.2 Arbeidsgruppens forslag
Etter arbeidsgruppens syn er det grunn til å foreta en revisjon av utelukkelsesreglene, da det er andre hensyn som gjør seg gjeldende for konfliktrådsleder og mekler enn de som utelukkes fra kommunale valg.
Arbeidsgruppen er av den oppfatning at hensynet til konfliktrådets uavhengighet, habilitet og tilliten til konfliktrådets virksomhet tilsier at enkelte grupper bør være utelukket fra å bli ansatt som konfliktrådsleder eller oppnevnt som mekler på grunn av sin stilling.
En av disse gruppene er ansatte ved påtalemyndigheten og i politiet med politimyndighet, samt politistudenter i praksisåret. Ansatte ved påtalemyndigheten og i politiet med politimyndighet har politimyndighet til enhver tid, og overalt i Norge. Dersom vedkommende også er mekler i konfliktrådet, kan dette skape problemer dersom vedkommende som mekler får kunnskap om lovbrudd som ikke er anmeldt til politiet. Publikums oppfatning av konfliktrådet som et uavhengig organ kan også svekkes dersom en politimann innehar vervet som mekler.
Etter arbeidsgruppens mening er det positivt at politiet blir kjent med og tar i bruk gjenopprettende prosess som metode i sitt arbeid, men dette kan gjøres uten at polititjenestemenn blir meklere i konfliktrådet. Trygging av parter i konfliktrådsmøtet kan også skje på annet vis enn ved å bruke politiet som meklere.
Med samme begrunnelse mener arbeidsgruppen at ansatte i dømmende stillinger bør være utelukket fra å være konfliktrådsmeklere. Det kan lett oppstå habilitetsproblemer for denne yrkesgruppen, og det er viktig å markere for omverdenen at konfliktrådet ikke er en del av domstolene.
7.4.3 Høringsinstansenes syn
Sekretariatet for konfliktrådene støtter forslaget om utelukkelse av enkelte yrkesgrupper med den begrunnelse utvalget har gitt.
Konfliktrådet i Sør-Rogaland mener det er forståelig at for eksempel politi og påtalemyndighet ikke skal kunne mekle egne saker, men ellers er det ingen grunn til at de ikke skal kunne mekle.
7.4.4 Departementets vurdering
Departementet ønsker ikke å videreføre lovens krav om at konfliktrådsleder og mekler må være valgbare ved kommunale valg. Valglovens utelukkelsesregler er begrunnet med at personer som har viktige kontrolloppgaver overfor kommunestyret eller som står sentralt ved forberedelsen av vedtakene som treffes, ikke bør velges. Etter departementets syn gjør ikke disse hensynene seg gjeldende overfor konfliktrådsleder og mekler, og det er derfor ikke behov for en like vidtrekkende utelukkelsesregel for disse. Heller ikke domstollovens regler om utelukkelse fra å være meddommer bør etter departementets syn være avgjørende. I motsetning til meddommere avsier ikke konfliktrådsmeklere dom i saken. Videre skal det ved oppnevnelse av mekleren foretas en vurdering av om vedkommende er egnet til å være mekler. Det er derfor ikke behov for en like vidtgående og kategorisk utelukkelsesbestemmelse i konfliktrådsloven som i domstolloven.
Departementet er enig med arbeidsgruppen i at hensynet til konfliktrådets uavhengighet, habilitet og tilliten til konfliktrådets virksomhet tilsier at enkelte grupper bør være utelukket fra å bli ansatt som konfliktrådsleder eller oppnevnt som mekler. Noen av disse gruppene er ansatte ved påtalemyndigheten med påtalekompetanse og i politiet med politimyndighet, samt politihøgskolestudenter i praksisåret, jf. forslag til § 7 første ledd. Omtrent halvparten av sakene som behandles i konfliktrådene er straffesaker. Videre har en stor del av de sivile sakene bakgrunn i en ellers straffbar handling. En stor del av sakene som mekles i konfliktrådet er derfor saker hvor politiet tidligere har vært involvert, eller hvor politiet på et senere tidspunkt vil kunne bli involvert dersom saken ikke løses i konfliktrådet.
Konfliktrådet i Sør-Trøndelag fremhever i sin høringsuttalelse at ansatte i politiet og påtalemyndigheten bør kunne mekle så lenge de ikke mekler i saker de tidligere har vært involvert i. Departementet støtter ikke dette synspunktet. Ansatte ved påtalemyndigheten med påtalekompetanse og i politiet med politimyndighet har sin myndighet til enhver tid. Selv om de verken har vært eller vil bli involvert i saken som er under behandling i konfliktrådet, vil de kunne komme i en uheldig dobbeltrolle dersom det i meklingsmøtet kommer frem opplysninger om andre straffbare forhold som ikke angår saken det mekles i. Også dette tilsier at disse gruppene utelukkes fra å kunne bli meklere. Videre er departementet av den oppfatning at det er viktig å markere at konfliktrådene ikke er en del av politiet og påtalemyndigheten.
Når det gjelder dommere og dommerfullmektiger, ser ikke departementet, i motsetning til arbeidsgruppen, at det er tilsvarende grunner for å utelukke dommere og dommerfullmektiger. En eventuell habilitetsproblematikk må løses etter alminnelige habilitetsregler.
Ved oppnevning av meklere skal det foretas en konkret egnethetsvurdering av søkeren. Departementet ser derfor ikke grunn til å utelukke flere personer på grunn av deres stilling enn hva som fremgår ovenfor.
7.5 Varslingsplikt
7.5.1 Gjeldende rett
Det er i dag ikke plikt for konfliktrådsleder eller mekler til å varsle konfliktrådet dersom vedkommende ikke lenger tilfredsstiller de formelle kravene for ansettelse eller oppnevning. Etter påtaleinstruksen § 5-4 første ledd har derimot politiet plikt til å underrette konfliktrådet dersom en ansatt i konfliktrådet blir siktet for en straffbar handling av slik art at den antas å kunne få konsekvenser for hans stilling som offentlig tjenestemann.
7.5.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen foreslår en regel om at den enkelte mekler og ansatt i konfliktrådet har en selvstendig plikt til å informere konfliktrådet dersom vedkommende ikke lenger tilfredsstiller de formelle kravene, herunder kravene til tilfredsstillende vandel.
7.5.3 Høringsinstansenes syn
Konfliktrådet i Sør-Rogaland mener mekler bør ha plikt til å informere om senere lovbrudd som gjør at vedkommende ikke lenger har en politiattest uten anmerkning.
7.5.4 Departementets vurdering
Etter departementets syn er det viktig at konfliktrådet får beskjed om straffbare forhold som begås av meklere og konfliktrådsledere, også etter at vedkommende er oppnevnt eller ansatt. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke lenger oppfyller de øvrige kravene som stilles for oppnevning eller ansettelse.
Politiet har etter gjeldende rett en plikt til å underrette konfliktrådet om en ansatt i konfliktrådet blir siktet for en straffbar handling av slik art at den antas å kunne få konsekvenser for hans stilling som offentlig tjenestemann, jf. påtaleinstruksen § 5-4 første ledd. Politiet vil imidlertid ikke alltid sitte på opplysninger om hvem som til enhver tid er ansatt i konfliktrådet. Departementet foreslår derfor at det innføres en selvstendig plikt for meklere, ungdomskoordinatorer og konfliktrådsledere til å informere konfliktrådet eller Sekretariatet for kontliktrådene dersom vedkommende ikke lenger tilfredsstiller de formelle kravene for ansettelse eller oppnevning, jf. § 6 siste ledd.
7.6 Fratakelse av meklerverv
7.6.1 Gjeldende rett
Det kan oppstå behov for å frata en person vervet som mekler i løpet av oppnevningsperioden. Etter gjeldende rett er det ingen bestemmelser om, og eventuelt hvordan, dette kan gjøres. I praksis har man derfor sett eksempler på at meklere som konfliktrådslederen ikke lenger finner egnet for oppgaven fortsatt får inneha meklervervet, men at de ikke blir tildelt oppgaver.
7.6.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen foreslår at meklere bør oppnevnes med prøvetid på seks måneder. Innen dette tidsrommet vil konfliktrådet ha fått nok informasjon til å vurdere egnetheten. Meklerne fratas vervet dersom de ikke tilpasser seg arbeidet eller ikke tilfredsstiller rimelige krav til dyktighet og pålitelighet. Dette foreslås regulert i forskrifts form.
Etter arbeidsgruppens syn bør det også etter prøvetidens utløp være mulig å frata meklere vervet. Arbeidsgruppen mener at reglene for når man kan fratas vervet som konfliktrådsmekler bør knyttes opp mot reglene for hva som skal til for å kunne oppnevnes som mekler. Dersom mekler ikke lenger oppfyller de kravene som stilles for å bli mekler, kan vedkommende også fratas vervet.
Et sentralt krav for å bli mekler er at mekleren er personlig egnet til vervet. Vurderingen av om vedkommende ikke lenger er egnet som konfliktrådsmekler vil bero på en konkret helhetsvurdering. Arbeidsgruppen overlater til departementet å fastsette de nærmere retningslinjene for denne vurderingen.
Det foreslås at kompetansen til å frata en mekler vervet tillegges det samme organet som oppnevner meklere, det vil si oppnevningsutvalget. Reguleringen av dette foreslås tatt inn i forskriften som skal regulere konfliktrådets virksomhet.
Arbeidsgruppen påpeker at det er viktig at meklerne beskyttes mot usaklig eller vilkårlig fratakelse av meklervervet. Det bør derfor gis regler om formkrav. Fratakelsen må varsles skriftlig med en måneds frist, og fratakelsen må ha saklig begrunnelse. Retningsgivende for kriteriene bør være arbeidsmiljøloven med forarbeider og rettspraksis.
For konfliktrådsledere og andre ansatte i konfliktrådet gjelder arbeidsmiljølovens regler om formkrav, adgang til oppsigelse og vern mot usaklig oppsigelse. For ansatte som omfattes av tjenestemannsloven gjelder også bestemmelser om prøvetid, jf. tjenestemannslovens § 8.
Som det fremgår av punkt 7.5.4 ovenfor foreslår arbeidsgruppen at det innføres en plikt for meklere til å informere konfliktrådet dersom vedkommende ikke lenger tilfredsstiller de formelle kravene.
7.6.3 Høringsinstansenes syn
Sekretariatet for konfliktrådene støtter forslaget om prøvetid for meklere, men mener at denne bør settes til ett år for å gi et mer reelt vurderingsgrunnlag. En prøvetid vil kunne fungere som en pådriver for konfliktrådene til å gi aktiv oppfølging av nye meklere i deres innkjøringsfase i vervet og dermed være et bidrag i kvalitetssikringen. Fratakelse av vervet etter ett år må begrunnes skriftlig.
Konfliktrådet i Vestfold og Konfliktrådet i Telemark støtter arbeidsgruppens forslag om fratakelse av verv og prøvetid.
Konfliktrådet i Oslo og Akershus påpeker at praksis i dag er slik at meklerne må innhente politiattest ved reoppnevning. Det er positivt at dette nå foreslås lovregulert. Forslaget om en prøvetid på seks måneder for meklere støttes også.
Konfliktrådet i Sør-Rogaland viser til at meklere erfaringsmessig blir silt ut i forbindelse med intervju, og ikke etter grunnopplæring, slik det er anledning til. Meklerne bør ha et vern, slik at de ikke blir behandlet tilfeldig av ledelsen i konfliktrådet ut fra sympatier og antipatier. Samtidig er en heller ikke tjent med å ha meklere som listefyll eller som ikke fungerer. Det påpekes at det kan være lenge å ha en mekler som ikke fungerer på listen i fire år. For å avhjelpe dette foreslås en toårig sertifisering, med mulighet for forlengelse.
Konfliktrådet i Oppland mener det ikke vil være et godt grunnlag for å vurdere mekleren de første seks månedene i kommuner med få saker. Bestemmelsen fordrer at konfliktrådets administrasjon har kapasitet til å følge opp, observere og ha faglige refleksjonssamtaler med en mekler som er i startfasen. Dette kan i praksis være vanskelig i konfliktråd som dekker store geografiske områder. Det er få meklere som har funnet sin form og blitt fortrolig med meklerrollen etter to–tre saker, og observasjoner i denne perioden vil derfor være av noe begrenset verdi for å fastslå tilpasning til arbeidet og faglig dyktighet. Innføring av prøvetid kan også gi signaler om en sterkere rett til å bli sittende i vervet i fire år etter at prøvetiden er over. Dersom mekleren ikke lenger fungerer i vervet, må dette løses fortløpende uansett hvor lenge mekleren har vært oppnevnt. Det er positivt at det foreslås en egen bestemmelse som regulerer muligheten for å frata en mekler vervet, men forslaget er for vidtrekkende og bør konkretiseres noe.
Konfliktrådet – region nord og Konfliktrådet i Sør-Trøndelag støtter forslaget om prøvetid for meklere på seks måneder.
7.6.4 Departementets vurdering
Departementet ser at det kan være behov for å frata en person vervet som mekler i løpet av oppnevningsperioden og foreslår at meklere skal kunne fratas vervet dersom vedkommende ikke lenger oppfyller de formelle kravene som fremgår av forslag til §§ 5, 6 og 7 i ny konfliktrådslov.
Kompetansen til å frata en mekler vervet, bør etter departementets syn tillegges det samme organet som oppnevner meklere, det vil si oppnevningsutvalget. Reguleringen av dette foreslås tatt inn i § 4 siste ledd.
Departementet ser, i motsetning til arbeidsgruppen, ikke behov for at det gis egne regler om formkrav. Vervet som mekler er frivillig, og behovet for å oppstille en klageadgang for mekleren eller krav om saklig begrunnelse er derfor ikke like stort som ved en ordinær ansettelse. Departementet kan, i motsetning til Konfliktrådet i Sør-Rogaland, ikke se faren for at meklere fratas verv ut i fra sympatier og antipatier, da det er oppnevningsutvalget og ikke det enkelte konfliktråd, som har myndighet til å frata mekleren vervet.
Ovennevnte forslag innebærer at en mekler skal fratas vervet dersom vedkommende ikke lenger tilfredsstiller de formelle kravene. Departementet ser derfor ikke behov for at det i tillegg bør innføres en prøvetid på seks måneder for meklere.