11 Økt bruk av gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen
11.1 Tilbud om gjenopprettende prosess på alle stadier i straffegjennomføringen
11.1.1 Gjeldende rett
Domfelte kan ofte være i konflikt som følge av lovbruddet de soner for, enten med fornærmede, pårørende, andre domfelte, ansatte eller familie og venner. Kriminalomsorgen har etter dagens regelverk mulighet, men ingen plikt til å tilby domfelte gjenopprettende prosess. Kriminalomsorgen har heller ingen plikt til å bistå domfelte med å komme i kontakt med konfliktrådet.
Straffegjennomføringsloven § 2 angir formålet med kriminalomsorgens gjennomføring av straff og lyder:
«Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.
Ved varetektsfengsling skal kriminalomsorgen legge forholdene til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon.»
11.1.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen mener det bør være tilbud om gjenopprettende prosess på alle stadier av straffegjennomføringen og foreslår dette tatt inn i straffegjennomføringsloven § 2 som fastslår formålet med straffegjennomføringen.
Arbeidsgruppen viser til ulike prøveprosjekter som er gjennomført de senere år med bruk av gjenopprettende prosess spesielt rettet mot innsatte. Alle prosjektene har blitt gjennomført innenfor dagens lovverk.
Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det skal være et tilbud om gjenopprettende prosesser på alle stadier av straffegjennomføringen. For å tydeliggjøre dette ønsker arbeidsgruppen å lovfeste tilbudet i straffegjennomføringsloven § 2 annet ledd.
Mekling i konfliktråd er allerede i dag en del av samfunnsstraffen. Men det er grunn til å anta at det er et potensial for økning. Det kan være flere beveggrunner til at personer i straffesakskjeden ikke ønsker å møte fornærmede før saken har vært domstolsbehandlet. Underveis i et soningsforløp kan det komme et behov for å gjøre opp for seg enten med fornærmede, familie eller andre i lokalsamfunnet.
Arbeidsgruppen viser til at sentrale basisbehov som bolig og arbeid bør være på plass før løslatelse, men påpeker at det å løse konflikter vil kunne være et sentralt element i løslatelsesarbeidet med domfelte.
11.1.3 Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene som har uttalt seg, er i hovedsak positive til forslaget om konfliktråd i alle ledd under straffegjennomføringen.
For Fangers Pårørende viser til at økt bruk av konfliktråd under straffegjennomføring i fengsel kan være et supplement som kan ha positive konsekvenser for de som er direkte ofre for handlingen, men også for innsattes pårørende. Bistand fra konfliktrådet under straffegjennomføring i fengselet kan etter deres syn være av avgjørende betydning for relasjonen mellom den innsatte og hans eller hennes nærmeste familie.
Juss-Buss og Rettspolitisk forening er positive til en tydeliggjøring av at gjenopprettende prosess gjelder under hele straffegjennomføringen, og at kriminalomsorgen må samarbeide med konfliktrådene.
Kriminalomsorgen region øst, Konfliktrådet i Oslo og Akershus, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, For Fangers Pårørende, Juss-Buss og Rettspolitisk forening, støtter forslaget om å lovfeste tilbudet i straffegjennomføringsloven § 2.
Kriminalomsorgens regioner nordøst og sørvest er imidlertid skeptiske til forslaget om lovfesting.
Kriminalomsorgen region nordøst er i tvil om det er riktig at et samarbeid med en spesiell forvaltningspartner skal lovfestes på denne måten. Normalitetsprinsippet bør også gjøres gjeldende i forhold til økt bruk av konfliktråd. Etter regionens mening bør slike spørsmål reguleres i styringsdokumentene.
Kriminalomsorgen region sørvest stiller spørsmål om hvorfor man løfter frem og lovfester gjenopprettende prosess i straffegjennomføringsloven § 2 annet ledd, og ikke mange av de andre gode tiltakene som er inne i forhold til straffegjennomføringen, for eksempel programvirksomhet.
11.1.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg i hovedsak til arbeidsgruppens forslag om at domfelte skal få tilbud om å delta i gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen. Det er viktig å lovfeste tilbudet i straffegjennomføringsloven § 2 annet ledd for å ha en tydelig og klar hjemmel for å gi tilbud om gjenopprettende prosess i alle ledd under straffegjennomføringen.
Straffegjennomføringsloven retter seg først og fremst mot forholdet mellom samfunnet som helhet og den enkelte straffedømte. Loven skal sikre den straffedømtes interesser innenfor de begrensninger frihetsberøvelsen setter. Interessene til fornærmede er ikke eksplisitt omtalt.
11.2 Vektlegging av inngåtte avtaler ved gjenopprettende prosess under straffegjennomføring
11.2.1 Gjeldende rett
Mekling i konfliktråd er i dag en del av samfunnsstraffen. Etter straffegjennomføringsloven § 53 første ledd skal de idømte timene samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a gå ut på samfunnsnyttig tjeneste (bokstav a), program (bokstav b) eller andre tiltak som er egnet til å motvirke kriminalitet (bokstav c). Mekling i konfliktråd er eksempel på andre tiltak etter bokstav c, jf. retningslinjer til straffegjennomføringsloven § 53 som blant annet omtaler konfliktråd.
Ved fastsettelse av vilkår etter straffegjennomføringsloven §§ 16 (hjemmesoning), 36 (permisjon og straffavbrudd) og 43 (prøveløslatelse) tar kriminalomsorgen i dag hensyn til avtaler som er gjort med fornærmede etter gjenopprettende prosess uten at dette er hjemlet i loven.
11.2.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen foreslår at straffegjennomføringsloven §§ 16, 36 og 43 endres slik at kriminalomsorgen skal tilby gjenopprettende prosess i regi av konfliktrådet.
Arbeidsgruppen viser til at det gjennom et samarbeid mellom kriminalomsorgen og konfliktrådene er inngått vellykkede avtaler mellom innsatte og fornærmede, om adferdsregulering ved permisjon og ved løslatelse. Dette kan være meklet frem både ved møte ansikt til ansikt, eller ved indirekte mekling, der mekler kan formidle beskjeder mellom partene inntil en når frem til en avtale begge parter kan akseptere.
Det vil være i fornærmedes interesse i enkelte tilfeller at domfelte ikke tar opphold i nærheten av seg. Det kan også være av stor betydning for fornærmede å få regulert at domfelte ikke får lov til å ta kontakt med fornærmede. For domfelte kan det også ha betydning å etterkomme fornærmedes ønsker som et ledd i det å gjøre opp for seg.
Straffegjennomføringsloven § 16 første ledd regulerer såkalt «hjemmesoning». Dersom domfelte og fornærmede kommer frem til en avtale i konfliktråd om hvordan de skal forholde seg til hverandre ved hjemmesoning, er det arbeidsgruppens oppfatning at kriminalomsorgen bør utforme vilkårene slik at avtalen respekteres.
Kriminalomsorgen bør ikke være bundet til avtalen i de tilfelle det vil være urimelig å følge avtalen. Men kriminalomsorgen må ha en sterk oppfordring til å ta hensyn til den ved vilkårssettingen dersom den er rimelig både i forhold til domfelte og fornærmede.
Etter arbeidsgruppens syn gjør de samme betraktningene seg gjeldende både ved hjemmesoning, når domfelte skal på permisjon, blir innvilget straffavbrudd og ved prøveløslatelse. Da kan også kriminalomsorgen fastsette vilkår om oppholdssted og samkvem med personer.
Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn at straffegjennomføringsloven §§ 16, 36 og 43 endres slik at kriminalomsorgen skal tilby gjenopprettende prosess i regi av konfliktrådet. Dersom partene ved avtale kommer frem til enighet om hvordan de skal forholde seg til hverandre i fremtiden, ved bestemmelser om oppholdssted og det å unnlate å ha samkvem med bestemte personer, skal kriminalomsorgen ta hensyn til avtalen ved fastsettelse av vilkår.
11.2.3 Høringsinstansenes syn
Få høringsinstanser har uttalt seg om dette forslaget.
Juss-Buss og Rettspolitisk forening er positive til forslaget. De synes imidlertid merknaden om at kriminalomsorgen ikke trenger å legge avtalen til grunn dersom dette blir urimelig for fornærmede eller domfelte, er uklar og utdyper dette slik:
«Forutsatt at arbeidsutvalget mener at nye eller endrede forhold kan medføre at vektlegging av avtalen kan anses som «urimelig i forhold til fornærmede eller domfelte» vil Juss-Buss og Rpf kommentere følgende. Dersom det har oppstått nye eller endrede forhold, vil vi mene at partene bør få anledning til og møtes på nytt og inngå en ny avtale. Vi mener det er mest i tråd med hensynene bak bruk av konfliktrådet at partene frivillig skal komme fram til løsninger begge kan leve med også etter at det har gått tid.»
Konfliktrådet i Sør-Trøndelag er positive til at konfliktrådene skal benyttes ved prøveløslatelse og ser ingen betenkeligheter ved at kopi av avtalen sendes kriminalomsorgen.
Kriminalomsorgen region nordøst viser til at forslagene er i tråd med gjeldende strategier og politikk, særlig med hensyn til pårørende og fornærmedes stilling.
11.2.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg i hovedsak til arbeidsgruppens forslag til endringer i straffegjennomføringsloven §§ 16 syvende ledd, 36 fjerde ledd og 43 femte ledd som gjelder fastsetting av vilkår ved hjemmesoning, permisjon og avbrudd og prøveløslatelse. Ved fastsetting av slike vilkår skal kriminalomsorgen ta hensyn til avtale som er gjort med fornærmede etter gjenopprettende prosess.
Kriminalomsorgen tar hensyn til slike avtaler allerede i dag uten grunnlag i lov. Presisering i lov er imidlertid nyttig slik at det blir en plikt å harmonisere reaksjonene som det straffbare forholdet medfører. Ifølge arbeidsgruppen ligger det i formuleringen at kriminalomsorgen ikke trenger å legge avtalen til grunn dersom dette blir urimelig for fornærmede eller domfelte. Etter departementets syn bør dette komme klarere frem i lovteksten og har derfor justert lovforslaget for å ivareta dette hensynet.