12 Administrative og økonomiske konsekvenser
12.1 Innledning
I proposisjonen foreslås en ny lov som moderniserer konfliktrådsordningen. Det foreslås også to nye strafferettslige reaksjoner som skal gjennomføres av konfliktrådene, omtalt som oppfølging i konfliktråd og ungdomsoppfølging. Videre foreslås endringer i straffegjennomføringsloven som lovfester tilbudet om gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen.
Lovforslagene retter seg mot konfliktråd, politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg.
Forslagene følger blant annet opp Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff der det ble foreslått flere lovendringer for å ivareta barns rettigheter i straffesaker. Den organisatoriske og ressursmessige tilretteleggingen av den nye straffarten – ungdomsstraff – muliggjør at også den foreslåtte strafferettslige reaksjonen – ungdomsoppfølging – til bruk ved mindre alvorlig kriminalitet kan gjennomføres over hele landet.
Justis- og beredskapsdepartementets budsjettkapittel 474 er styrket med 15,5 millioner kroner i 2014, jf. Innst. 6 S (2013–2014), jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S tillegg (2013–2014). Bevilgningsøkningen sikrer at alle landets 22 konfliktråd får egne ungdomskoordinatorer, slik at den nye ungdomsstraffen kan tre i kraft 1. juli 2014. Bevilgningsøkningen gir 16 nye ungdomskoordinatorer, slik at det totale antall koordinatorer blir 29. I tillegg styrkes Sekretariatet for konfliktrådene med en juriststilling og en administrativ stilling. Fra og med 2015 vil bevilgningsøkningen utgjøre 17,5 millioner kroner.
Det mest sentrale forslaget i denne proposisjonen, ungdomsoppfølging, vil i likhet med den nye ungdomsstraffen kreve en samlet og koordinert innsats overfor unge lovbrytere fra flere involverte instanser, så som barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten, utdanningssektoren med mer.
12.2 Modernisering av konfliktrådsloven
Det foreslås å gjøre bestemmelsene om valg av møtested for konfliktrådsbehandling mer fleksible. Videre foreslås mer fleksible regler om oppnevning av meklere.
Det foreslås at det skal kunne mekles ved lovbrudd der ingen enkeltperson er skadelidt, men hvor det finnes berørte som kan delta i meklingen.
Krav til meklere innskjerpes med hensyn til vandel og fratakelse av verv.
Det forslås endringer i kravene til personlig oppmøte.
Ingen av disse forslagene vil ha økonomiske konsekvenser. Heller ikke vil de ha administrative konsekvenser av betydning. Formålet med lovendringene er å sikre praktiske og fleksible muligheter for oppfølging eller møter i konfliktråd.
12.3 Ny strafferettslig reaksjon – ungdomsoppfølging
Av Prop. 135 L (2010–2011) punkt 13.1.4 fremgår det at den nye straffereaksjonen, ungdomsstraff skal forankres i konfliktrådet. Ved noen konfliktråd i de største byene er det behov for flere koordinatorer. Når alle koordinatorene er ansatt, kan ungdomsstraffen iverksettes. Det fremgår av Prop. 135 L (2010–2011) punkt 13.1.4 at disse stillingene også vil ha kapasitet til å ta andre saker, for eksempel ungdomsoppfølging. Ungdomsoppfølging vil være utformet på samme måte som ungdomsstraffen, men lengden og intensiteten på tiltakene vil være lavere. I likhet med arbeidsgruppen mener departementet at det er en ubetinget fordel at de samme koordinatorene som skal følge opp ungdomsstraffen også har ansvaret for ungdomsoppfølgingen.
Hver ungdomskoordinator vil kunne håndtere mellom 15 og 20 oppfølgingsteam samtidig. Koordinatoren må etablere tillit hos gjerningspersonen, i tillegg til å legge grunnlaget for godt samarbeid mellom offentlige instanser i den enkelte sak. Gjerningspersonen skal ikke prioriteres i køen for tiltak som besluttes i forhold til andre grupper, jf. Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.10.3. Mange tiltak kan imidlertid iverksettes umiddelbart, for eksempel meldeplikt for politiet, kontaktforbud, innetid, ruskontroll mv.
Kjernen i modellen er ungdommens ressurser og vilje til å ta et oppgjør med egen kriminalitet. Gjennom møte med fornærmede og ved å delta frivillig og aktivt i prosessen vil lovbryteren bli mer bevisst konsekvensene av sine handlinger. Dette vil kunne virke konfliktdempende og kriminalitetsforebyggende. Fornærmede kan samtidig bli hørt og få bearbeidet opplevelsen.
Kommunene og andre offentlige instanser har ansvar for å tilby tjenester som barna har rett til under straffegjennomføringen. Det vil være store variasjoner i behovet for tjenester og varigheten av disse. Mulige tiltak er tett oppfølging på skolen, tiltak i regi av barnevernet, helse- og omsorgstjenesten, sinnemestringskurs mv. Siden alle aktuelle etater er med på å bestemme innholdet i ungdomsplanen, skal det besluttes tiltak som er tilgjengelige for det aktuelle barnet. Tiltakene skal finansieres av den aktuelle etat etter importmodellen slik den praktiseres ved straffegjennomføring i regi av kriminalomsorgen.
Flere av tiltakene som inngår i ungdomsoppfølgingen vil ligge innenfor justissektorens ansvarsområde, som meldeplikt for politiet, kontaktforbud, innetid og ruskontroll. Ruskontroll skiller seg ut som et kontrolltiltak for gjennomføring av straffen, og utgifter til dette skal derfor finansieres av justissektoren innenfor eksisterende budsjettrammer.
Samordning av tilgjengelige ressurser vil gi mulighet til bedre resultater. Intensjonen er at det tverrfaglige samarbeidet skal effektivisere innsatsen fra det offentlige og slik kunne snu en ungdom som er på vei inn i en kriminell løpebane. Målgruppen for ungdomsoppfølging er ungdom som ville hatt behov for og rett til hjelp fra det offentlige, eksempelvis fra kommunalt hjelpeapparat, uavhengig av en eventuell straffesak. De som ikke har slikt behov for hjelp vil heller ikke få tilbud om tiltak eller avtaler som koster penger.
Det forutsettes derfor at gjennomføringen av ungdomsplanen kan gjøres innenfor eksisterende budsjettrammer.
12.4 Ny strafferettslig reaksjon – oppfølging i konfliktråd
Det er vanskelig å beregne det fremtidige sakstilfanget for slik oppfølging. Formålet med reaksjonen er å legge til rette for at den kan anvendes på de som har fylt 18 år. Det kan tenkes saker der kriminalitet er begått av eldre gjerningspersoner der oppfølging i konfliktråd vil være en reaksjon som er spesielt gunstig. Dette vil gjelde saker der det er åpenbart at fengsel eller bot ikke vil bidra til et liv utenfor kriminalitet, eksempelvis ved mindre alvorlig narkotikakriminalitet. Reaksjonen kan og tenkes brukt som tillegg til fengselsstraff, del av dom eller som ledd i straffegjennomføringen, for eksempel ved vold i nære relasjoner. På samme måte som for ungdomsoppfølging forutsettes det at gjennomføringen av oppfølgingen kan gjøres innenfor gjeldende budsjettrammer.
12.5 Tilbud om gjenopprettende prosess i straffegjennomføringen
Det foreslås å lovfeste tilbudet om gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen og sikre at kriminalomsorgen tar hensyn til avtaler inngått i konfliktrådet i forbindelse med hjemmesoning, permisjon, innvilgelse av straffavbrudd og prøveløslatelse. Forslagene har ikke nevneverdige administrative og økonomiske konsekvenser og vil tas innenfor eksisterende budsjettrammer.
12.6 Vurdering av samfunnsmessige konsekvenser
Lovforslagene søker på ulike måter å tilpasse strafferettslige reaksjoner spesielt for unge lovbrytere. En mer tilpasset straffegjennomføring med hovedvekt på rehabilitering har som formål å redusere ny kriminalitet. Tiltakene i denne proposisjonen antas å ha en stor positiv effekt både for det enkelte barn og for samfunnet som helhet.
En god tilbakeføring til samfunnet og redusert tilbakefall vil forhåpentligvis gi en gevinst ved at den tidligere lovbryteren kommer i arbeid. Skadevirkningene av kriminalitet kan imidlertid ikke utelukkende beskrives i økonomiske termer. Kriminalitet fører også til utrygghet for ofrene for kriminaliteten. Redusert kriminalitet blant unge vil også medføre positive endringer for de barna det her er snakk om. En helhetlig bekjempelse av barne- og ungdomskriminaliteten vil bidra til at flere unge kan komme bort fra kriminaliteten, og over i skole, arbeid og andre aktiviteter.
Lovforslagene ivaretar også fornærmedes behov ved at balansen mellom lovbryter og fornærmede ivaretas på en god måte. Fornærmede gis mulighet til å bli sett og hørt, noe som kan bidra til at vedkommende kan legge saken bak seg og gå videre i livet.