4 Sakstyper og utvikling i konfliktrådsbehandlingen

Fra etableringen av konfliktrådsordningen som prøveprosjekt tidlig på 1980-tallet, har det vært en gradvis økning i antall mottatte saker frem til 2009. Økningen gjelder både for straffesaker og for sivile saker.

I 2013 mottok konfliktrådene i alt 7479 saker. Figur 4.1 nedenfor viser antall mottatte saker fra 1992 til 2013. De lave sakstallene fra 1992–1994 skyldes at konfliktrådsordningen først var fullt utbygd 1. juli 1994.

Som diagrammet nedenfor viser, har det vært en nedgang i antall saker til konfliktrådet de siste årene. Sakene som behandles i konfliktrådet er imidlertid av stadig mer alvorlig karakter og er derfor mer arbeidskrevende enn tidligere. I 2006 fikk konfliktrådene midler til innføring av stormøtemetodikken. Ofte gjennomføres det stormøter i de mer komplekse sakene, hvor både de direkte og de indirekte berørte kan delta, i tillegg til offentlige instanser og andre ressurspersoner rundt de involverte. Dette krever grundige forberedelser og tar derfor ofte lengre tid å gjennomføre. Stormøter kan i dag tilbys ved alle konfliktråd, og det er i de senere år blitt gjennomført stadig flere stormøter fra 100 i 2007 til 311 i 2013.

I de første årene etter etableringen av konfliktrådene ble det mottatt flest straffesaker. Fra 1997 til 2004 var de sivile sakene i flertall. De siste årene har antallet sivile saker og straffesaker vært tilnærmet likt.

Av de mottatte sakene i 2013 var det 3824 straffesaker og 3655 sivile saker. Sivile saker kan være nabokonflikter, familietvister og mobbing. Sivile saker omfatter også saker som har bakgrunn i et ellers straffbart forhold, men hvor vilkårene for straff ikke er til stede. Dette vil særlig gjelde saker hvor lovbryteren er under den kriminelle lavalderen. Av sakene som kom inn i 2013 utgjorde vold 21 %, krenkelse og trusler 14 %, naskeri 9 % og nærmiljøkonflikter (nabokonflikter osv.) 8 %. Sammen med vold, har saker om krenkelse og trusler også økt de siste årene. Digital mobbing ser også ut til å øke. Nærheten partene opplever i et konfliktrådsmøte bidrar til at den som truer og mobber forstår hvilke alvorlige konsekvenser slik mobbing har. Konfliktråd er dermed et egnet virkemiddel i slike saker.

Saksutviklingen i konfliktrådene viser at det er enkelte ulikheter mellom politidistriktene med hensyn til hvor mange straffesaker som henvises til konfliktrådet, også om man tar i betraktning demografiske forhold og variasjoner i det lokale kriminalitetsbildet.

Siden oktober 2006 har Sekretariatet for konfliktrådene ført statistikk over hvor mange saker konfliktrådene har behandlet, der mekling er satt som vilkår for betinget dom, eller der mekling har inngått som en del av samfunnsstraffen. I 2007 var mekling satt som vilkår for betinget dom i 43 saker og som en del av samfunnsstraffen i 40 saker. Tallene har sunket etter dette, men var i 2013 på tilnærmet samme nivå som i 2007, med mekling som vilkår for betinget dom i 43 saker, og som en del av samfunnsstraffen i 35 saker.