6 Organisering

6.1 Konfliktrådsordningens ulike nivåer

6.1.1 Gjeldende rett

Konfliktrådsordningen er organisert i tre nivåer. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for ordningen. Sekretariatet for konfliktrådene har ansvaret for den faglige og administrative driften av konfliktrådene, i tillegg til at det fører tilsyn med konfliktrådenes virksomhet. Det enkelte konfliktrådet har ansvar for å behandle saker som kommer inn og kan ikke instrueres i sin behandling av enkeltsaker.

Organiseringen er ikke regulert i gjeldende konfliktrådslov, men fremgår av forskrift om megling i konfliktråd 13. august 1992 nr. 620 § 2.

6.1.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen har tolket sitt mandat slik at den ikke skal foreslå lovendringer om dagens organisering av konfliktrådene. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid å lovfeste gjeldende organisering i sitt utkast til ny konfliktrådslov § 19.

Der det er foreslått endringer i lovteksten knyttet til konfliktrådets organisering, er dette derfor bare ment å være språklige endringer og innebærer ingen realitetsendring. I arbeidsgruppens forslag til ny § 19 siste ledd fremgår det at nærmere regler om sekretariatets og konfliktrådenes organisasjon og saksbehandling kan gis av departementet.

6.1.3 Høringsinstansenes syn

Kun én høringsinstans har uttalt seg om arbeidsgruppens forslag.

Sekretariatet for konfliktrådene viser til at prinsippet om tilstrekkelig autonomi innen strafferettssystemet bør omtales i forbindelse med § 19 siste ledd og ved utarbeidelse av forskrift.

6.1.4 Departementets vurdering

Etter departementets syn er det ikke behov for en lovfesting av dagens organisering.

Departementet mener at konfliktrådene er sikret tilstrekkelig autonomi gjennom dagens regulering, og det er i dag få uklarheter knyttet til hvordan konfliktrådsordningen er organisert. Sekretariatets og konfliktrådenes oppgaver fremgår for øvrig av lovens øvrige bestemmelser. Behovet for å synliggjøre organiseringen i lovs form er også begrenset fordi konfliktrådenes beslutninger ikke kan påklages til et annet forvaltningsorgan. Etter departementets syn gir en forskriftsfesting av konfliktrådenes organisering nødvendig fleksibilitet med tanke på fremtidig utvikling. Departementet foreslår derfor at konfliktrådenes organisering kan reguleres i forskrifts form.

6.2 Utvalget av meklere

6.2.1 Gjeldende rett

Konfliktrådsloven stiller i dag ikke et krav til allsidig sammensetning av utvalget av meklere. I praksis tilstrebes likevel dette.

6.2.2 Arbeidsgruppens forslag

Etter arbeidsgruppens syn er det et grunnleggende hensyn bak ordningen med lekmeklere at alle aldersgrupper og ulike sosiale, økonomiske og politiske lag i befolkningen til en viss grad gjenspeiles i meklerkorpset. Arbeidsgruppen går derfor inn for å lovfeste at meklerkorpset skal ha en allsidig sammensetning i ny konfliktrådslov § 20.

6.2.3 Høringsinstansenes syn

De høringsinstansene som har uttalt seg om arbeidsgruppens forslag om allsidig sammensetning av meklere er positive til dette.

Konfliktrådet i Telemark støtter forslaget og mener dessuten det bør være mulig for meklere å søke konfliktrådet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste ved gjennomføring av nødvendig opplæring og faglig oppdatering, slik at det ikke blir en overvekt av personer som er ansatt i det offentlige som søker på verv som mekler.

Juss-Buss støtter forslaget om allsidig sammensetning og fremhever at konfliktrådene må ha kompetanse på ulike kulturer.

6.2.4 Departementets vurdering

Etter departementets syn tilsier hovedhensynene som ligger til grunn for ordningen at utvalget av lekmeklere bør gjenspeile mangfoldet i befolkningen med hensyn til alder, kjønn, bakgrunn og kultur. Dette er viktig for å sikre konfliktrådenes tillit utad. Det stilles imidlertid ikke krav om en bestemt sammensetning, siden dette kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Departementet går derfor inn for å lovfeste en regel om at sammensetningen av meklere skal være allsidig, slik at befolkningen er representert best mulig, jf. forslag til ny konfliktrådslov § 4 første ledd. Dette harmonerer med domstolloven § 67 hvor det er slått fast at utvalgene med lagrettemedlemmer og meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Regelen vil innebære en plikt til å sørge for mangfold i utvalget av meklere med hensyn til blant annet alder, yrke, utdanning, innvandrer- og minoritetsbakgrunn og kultur.

Spørsmålet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste for å sikre bred sammensetning er ikke tatt opp av arbeidsgruppen, og departementet har derfor ikke grunnlag for å drøfte dette i denne proposisjonen.

6.3 Meklere i hver kommune

6.3.1 Gjeldende rett

For å ivareta prinsippet om at utvalget av meklere skal ha en lokal forankring er det fastslått i konfliktrådsloven § 3, jf. forskrift om megling i konfliktråd § 6, at det skal oppnevnes én eller flere konfliktrådsmeklere for hver kommune.

6.3.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen understreker viktigheten av å ivareta konfliktrådenes lokale forankring, men mener det er lite hensiktsmessig å oppnevne en mekler for hver kommune dersom kommunen er liten. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det kan gjøres unntak fra regelen om at det skal oppnevnes en mekler for hver kommune, jf. forslag til ny konfliktrådslov § 20.

6.3.3 Høringsinstansenes syn

Én høringsinstans har uttalt seg om arbeidsgruppens forslag.

Konfliktrådet i Sør-Trøndelag støtter forslaget om å fravike prinsippet om at det skal oppnevnes en mekler i hver kommune, og mener det ofte er praktisk å se flere kommuner under ett.

6.3.4 Departementets vurdering

Konfliktrådenes lokale forankring er et grunnleggende prinsipp ved dagens konfliktrådsordning. Konfliktrådene skal bidra til å bringe konflikter tilbake til lokalsamfunnet og styrke dets evne til å håndtere konflikter ved egen hjelp. For å kunne gjøre dette på best mulig måte, og for at meklere i størst mulig grad skal kunne forstå de aktuelle konfliktene, mener departementet det er viktig at meklerne er kjent med de lokale forholdene på stedet. Hovedregelen bør derfor fortsatt være at det enkelte konfliktrådet må velge en eller flere konfliktrådsmeklere fra hver kommune. Departementet er imidlertid enig med arbeidsgruppen i at det bør kunne gjøres unntak fra denne hovedregelen og foreslår dette lovregulert i § 3 annet ledd. Unntaket vil først og fremst være praktisk i tilfeller hvor konfliktrådet dekker kommuner med lavt innbyggertall. I slike kommuner vil det kunne være vanskelig å rekruttere meklere.

For at en person skal kunne anses å være valgt fra en kommune, bør det etter departementets syn ikke oppstilles et krav om at vedkommende er folkeregistrert som bosatt i kommunen. Som det fremgår av punkt 7.2.4 nedenfor anser departementet det tilstrekkelig at meklere er bosatt i den aktuelle kommunen hvor vervet søkes.