13 Merknader til de enkelte bestemmelsene

13.1 Til lov om konfliktrådsbehandling

Til kapittel I Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet

Til § 1 Konfliktrådets formål og oppgaver

Paragrafen angir konfliktrådets formål og overordnede oppgaver.

Første ledd slår fast at konfliktrådet har som oppgave å arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett og avløser konfliktrådsloven § 1, med unntak av enkelte språklige endringer. Ettersom konfliktrådet har utviklet sine metoder fra rene meklingsmøter til også å omfatte stormøter, tilrettelagte møter, oppfølgingsmøter eller andre møter, har departementet valgt å erstatte ordet «megle» med ordlyden «arrangere møter mellom parter».

I bestemmelsens annet ledd er det tatt inn en oversikt over hvilke strafferettslige reaksjoner konfliktrådet har ansvar for å behandle. Saker som ikke omfattes av opplistingen vil være sivile saker i konfliktrådslovens betydning.

Tredje ledd slår fast at både partene og offentlige etater kan bringe en sivil sak inn for konfliktrådet. Med partene menes personer som er blitt påført eller som har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. Eksempler på offentlige etater som kan bringe en sak inn for konfliktrådet kan være barnevern og skole. Det fremgår også av bestemmelsen at en sivil sak må egne seg for konfliktrådsbehandling. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslag til § 10 første ledd som slår fast at egnethetsvurderingen skal foretas av konfliktrådslederen. Loven åpner for at lovbrudd begått av barn under den kriminelle lavalder kan bringes inn for konfliktrådet. Dette skjer i så fall som «sivil sak».

Bestemmelsen i fjerde ledd er ny og definerer hva som er å anse som møter i konfliktråd. I gjeldende lov benyttes ordene «megling» eller «meglingsmøte» gjennomgående om de møter som skjer i regi av konfliktrådet. Denne ordlyden er imidlertid ikke dekkende for den møtevirksomheten som i dag finner sted i konfliktrådene. Begrepene er derfor i den nye loven erstattet med det mer generelle ordet «møte». Det fremgår av bestemmelsen at møte i konfliktråd kan være meklingsmøte, stormøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av konfliktrådet. Ordlyden «…andre møter i regi av konfliktrådet» er tatt inn i for å åpne for at utvikling av eventuelle nye møteformer også vil omfattes av bestemmelsen.

I femte ledd er det slått fast at konfliktrådets virksomhet skal bygge på en gjenopprettende prosess. Bestemmelsen er ny, men inneholder elementer fra gjeldende forskrift om megling i konfliktråd § 1 annet ledd. Bestemmelsen innebærer ingen endring i måten konfliktrådene skal arbeide på, men er tatt inn for å synliggjøre at det er partene og eventuelt andre berørte i fellesskap som skal komme frem til hvordan virkningene av et lovbrudd eller en konflikt skal håndteres. Konfliktrådets og meklers oppgave i så måte er kun å legge til rette for at partene skal kunne komme frem til en slik avtale. Mekler skal imidlertid ha mulighet til å foreslå alternativer for partene.

Sjette ledd er en videreføring av gjeldende rett og slår fast at partene ikke skal betale gebyr for møter i konfliktrådet. Dette fremgår i dag av forskrift om megling i konfliktråd § 7 annet ledd.

Det fremgår av syvende ledd at departementet kan gi nærmere bestemmelser om konfliktrådenes organisering. Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av de generelle merknadene i punkt 6.1.4.

Til § 2 Virkeområde

Bestemmelsen avløser gjeldende lovs § 2 tredje ledd og slår fast at loven også gjelder for Svalbard. Departementet er også gitt hjemmel til å gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og til å fastsette særlige regler etter forholdene på stedet.

Til § 3 Konfliktrådsleder, ungdomskoordinator og meklere

Bestemmelsen angir minimumskrav til bemanning ved det enkelte konfliktrådet. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 2 første ledd første punktum og § 3 første punktum.

Første ledd første punktum presiserer at hvert konfliktråd skal ha ansatt en konfliktrådsleder, i tillegg til en eller flere ungdomskoordinatorer. Departementet presiserer at ungdomskoordinator er en funksjon. Dette betyr at der loven legger oppgaver til ungdomskoordinatoren kan andre ansatte ved konfliktrådet likevel utføre disse oppgavene dersom konfliktrådslederen bestemmer dette. Dette kan for eksempel være aktuelt ved ungdomskoordinatorens fravær eller manglende kapasitet. Det er videre slått fast i bestemmelsens annet punktum at ungdomskoordinatoren skal ha ansvar for å gjennomføre de strafferettslige reaksjonene ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Departementet presiserer at dette skal være ungdomskoordinatorens primæroppgaver. Ved ledig kapasitet kan imidlertid konfliktrådsleder benytte seg av den alminnelige styringsretten slik at ungdomskoordinatoren kan settes til å utføre andre arbeidsoppgaver ved konfliktrådet.

Annet ledd fastsetter hovedregelen om at det skal oppnevnes minst én mekler fra hver kommune. Der et konfliktråd dekker flere kommuner skal altså samtlige kommuner være representert i utvalget av meklere. Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av de generelle merknadene i punkt 6.3.4. For at en person skal kunne anses å være oppnevnt fra en kommune er det ikke et krav om at vedkommende er registrert i folkeregisteret som bosatt i kommunen. Det er tilstrekkelig at meklere faktisk er bosatt i den aktuelle kommunen, jf. § 5 annet ledd.

At det skal oppnevnes en mekler for hver kommune betyr ikke at den enkelte mekler må mekle alle saker som knytter seg til kommunen. Det kan eksempelvis være at relasjonen med partene er for nær eller det av praktiske grunner ikke lar seg gjøre for mekler å stille i den enkelte saken. Hvor mange meklere som oppnevnes for hver kommune vil blant annet bero på kommunens størrelse, forventet saksantall og hvor mange saker hver mekler skal håndtere. Det er viktig at den enkelte mekleren opparbeider seg erfaring ved å mekle i mange og i ulike typer saker. Opparbeidet erfaring bidrar også til å opprettholde motivasjonen for vervet. Det vil derfor være uheldig dersom det oppnevnes et så stort antall meklere at hver enkelt mekler får for lite å gjøre.

Som det fremgår av annet ledd siste punktum kan det gjøres unntak fra kravet om at det skal oppnevnes en mekler for hver kommune når det foreligger særlige forhold. Som særlige forhold regnes forhold ved kommunen som vanskeliggjør rekruttering, herunder lavt innbyggertall.

Til § 4 Oppnevning av konfliktrådsmeklere

Bestemmelsen gjelder oppnevning av meklere og er en videreføring av deler av gjeldende lovs §§ 3 og 4.

Det fremgår av første ledd første punktum at vervet som mekler er frivillig. Dette innebærer ikke at en mekler kan nekte å ta på seg en sak. Mekleren kan imidlertid ta opp spørsmålet om fordeling av saker med konfliktrådslederen. Annet punktum slår fast at utvalgene av meklere skal ha en allsidig sammensetning og med det sikre at befolkningen er godt representert med hensyn til for eksempel alder, kjønn, yrke, utdanning og kulturell bakgrunn.

Annet ledd er en videreføring av gjeldende rett og regulerer hvem som oppnevner meklere.

Tredje ledd bestemmer at konfliktrådsleder automatisk får meklerkompetanse ved ansettelse. En forutsetning for at vedkommende skal kunne mekle i saker er at konfliktrådslederen gjennomfører nødvendig kurs og opplæring. Andre ansatte ved konfliktrådet må derimot oppnevnes på ordinært vis dersom de skal få kompetanse som meklere.

Fjerde ledd første punktum fastsetter at meklere oppnevnes for en periode på fire år. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Dersom meklere under oppnevningsperioden ikke lenger har mulighet eller ønske om å mekle saker, bør konfliktrådet oppfordre vedkommende om formelt å trekke seg fra vervet. Meklere kan etter en nærmere vurdering reoppnevnes. Dette er nærmere omtalt i de generelle merknadene i punkt 7.1.4. Både konfliktrådsleder og øvrige ansatte ved konfliktrådet får beholde meklerkompetansen så lenge de er ansatt ved konfliktrådet, jf. bestemmelsens annet punktum.

Femte ledd slår fast at oppnevningsutvalget kan frata en mekler vervet dersom vedkommende ikke lenger oppfyller de formelle kravene som fremgår av forslag til §§ 5, 6 eller 7. Når det gjelder meklers personlige egnethet vil det være det enkelte konfliktråd som står nærmest til å vurdere dette. Oppnevningsutvalget må imidlertid også foreta en selvstendig vurdering av kravet til egnethet. I tilfeller hvor en mekler flytter til en nærliggende kommune under oppnevningsperioden tilsier ikke dette nødvendigvis at vedkommende bør fratas vervet som mekler. Dette må vurderes konkret. En mekler som under oppnevningsperioden begår en straffbar handling og som ikke lenger oppfyller kravene til vandel etter § 6, skal fratas vervet som mekler. Det samme gjelder meklere som under oppnevningsperioden faller innenfor opplistingen i § 7 første ledd.

Til § 5 Generelle krav til konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere

Bestemmelsen angir hvilke krav som stilles ved ansettelse eller oppnevning til konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere. Bestemmelsen avløser gjeldende lovs § 2 første ledd annet punktum og § 4 som tidligere regulerte kravene til konfliktrådsledere og meklere. Kravene som stilles bygger på arbeidsgruppens forslag, men med noen innholdsmessige og strukturelle endringer. Bakgrunnen for departementets forslag er nærmere omtalt under de generelle merknadene i punkt 7.2.4.

Kravene knyttet til valglovens bestemmelser videreføres ikke, da departementet mener kravene bør fremgå direkte av konfliktrådsloven uten at det henvises til et begrep definert i en annen lov. Heller ikke kravet til vederheftighet videreføres.

I følge første ledd nummer 1 må konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere være over 18 år.

Bestemmelsens nummer 2 viderefører i hovedsak gjeldende rett og slår fast kravet om at vedkommende må være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste årene. Datogrensen for statsborgere i andre nordiske land videreføres ikke, se punkt 7.2.4 over.

I bestemmelsens nummer 3 stilles det krav til personlig egnethet. I kravet til personlig egnethet kan det blant annet være aktuelt å se hen til vedkommendes holdninger, samfunnsforståelse og evne til å lytte, kommunisere, reflektere og skape rom for dialog. Det ligger også i kravet til personlig egnethet at vedkommende kan tilstrekkelig norsk slik at han eller hun forstår hva som blir sagt og selv kan gjøre seg forstått. Departementet ønsker ikke å angi spesifikke krav til hva slags utdanning eller praksis konfliktrådsledere og ungdomskoordinatorer skal ha. For konfliktrådsleders del skal det imidlertid legges vekt på om vedkommende har gode lederegenskaper og er i stand til å administrere konfliktrådet på en god måte. Det bør også legges vekt på om vedkommende har de personlige egenskapene som skal til for å kunne mekle i saker. Ungdomskoordinatoren må også være god på relasjonsbygging og bør ha erfaring med å jobbe med barn og unge.

Annet ledd stiller krav om at meklere må være bosatt i kommunen hvor vervet søkes. Bakgrunnen for dette er det grunnleggende prinsippet i konfliktrådsordningen om lokal forankring. Derfor er det reelle bostedet og ikke den folkeregistrerte adressen avgjørende. I tilfeller der søker har flere adresser, for eksempel fordi vedkommende pendler, må det vurderes konkret om den lokale tilknytningen er tilstrekkelig sterk. Kravet må ses i sammenheng med forslaget til § 3 annet ledd om at det ved hvert konfliktråd skal oppnevnes en eller flere meklere for hver kommune konfliktrådet dekker. Hvis en mekler flytter til en nærliggende kommune under oppnevningsperioden tilsier ikke dette nødvendigvis at vedkommende bør fratas vervet som mekler, se merknaden til § 4 femte ledd.

Til § 6 Utelukkelse på grunn av vandel

Bestemmelsen regulerer hvilke krav som stilles til vandel for å kunne ansettes eller oppnevnes som konfliktrådsleder, ungdomskoordinator eller mekler. Paragrafen erstatter kravene til vandel som fremgår av gjeldende lovs § 2 første ledd tredje punktum og § 4 annet ledd, og innebærer en betydelig utvidelse av hvilke forhold som medfører utelukkelse. Det vises til punkt 7.3.4 i de generelle merknadene. Forslaget innebærer at ikke bare straffens art, men også straffens lengde er av betydning for hvor lenge en person er utelukket.

Kravene som oppstilles er absolutte og åpner ikke for å gjøre unntak i enkelte tilfeller.

Første ledd nr. 1 slår fast at personer som er siktet eller tiltalt for seksuelle overgrep mot barn, vil være utelukket fra ansettelse eller oppnevning. Utelukkelsen gjelder så lenge siktelsen eller tiltalen opprettholdes. Vedtatt forelegg eller dom for seksuelle overgrep mot barn vil medføre varig utelukkelse. Det samme gjelder etter nr. 2 og 3 den som er idømt forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Varigheten av utelukkelsen på grunn av idømt ubetinget frihetsstraff er vesentlig utvidet sammenlignet med gjeldende lov. Første ledd nr. 4 innebærer varig utelukkelse av personer som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn tre år. For personer som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett til tre år oppstiller første ledd nr. 5 en karantenetid på 15 år fra dommen var rettskraftig. Ubetinget fengselsstraff i mindre enn ett år innebærer en karantenetid på 10 år, jf. første ledd nr. 6.

Som følge av innføringen av den nye straffarten ungdomsstraff, er det i første ledd nr. 7 tatt inn en karantenetid på 10 år etter at slik dom var rettskraftig.

Dom på betinget fengselsstraff innebærer en karantenetid på fem år, jf. første ledd nr. 8, og er en videreføring av gjeldende rett.

Nytt sammenliknet med gjeldende rett er at betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for forhold med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i to år etter at avgjørelsen var endelig, jf. første ledd nr. 9. Det samme gjelder ileggelse av reaksjonen overføring til konfliktråd for forhold med en strafferamme på mer enn ett år, samt idømt eller vedtatt bøtestraff for samme type forhold, jf. første ledd nr. 10 og 11. Bøtestraff, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd eller domsutsettelse for forhold med en strafferamme som ikke overstiger ett år, medfører ikke utelukkelse.

Samfunnsstraff er en ubetinget reaksjon, og skal etter annet ledd medføre utelukkelse i samsvar med første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.

Det fremgår av tredje ledd første punktum at konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere ved ansettelse eller oppnevning skal levere en uttømmende og utvidet politiattest til konfliktrådet. Politiregisterloven åpner ikke for at det utstedes politiattest flere ganger for samme formål. Ved en eventuell reoppnevning har konfliktrådet anledning til å be politiet om nye opplysninger av betydning etter politiregisterloven § 43. Annet punktum pålegger ungdomskoordinatorer og meklere en selvstendig plikt til å underrette konfliktrådet dersom de ikke lenger fyller kravene til tilfredsstillende vandel. Konfliktrådsledere har en tilsvarende plikt til å underrette Sekretariatet for konfliktrådene, jf. tredje punktum. Oppnevningsutvalget skal frata meklere vervet dersom de ikke lenger oppfyller kravene til vandel, jf. forslag til § 4 femte ledd.

Til § 7 Utelukkelse på grunn av stilling

Paragrafen regulerer hvem som er utelukket fra oppnevning som mekler på grunn av stilling. Det vises til punkt 7.4.4 i de generelle merknadene. Bestemmelsen avløser gjeldende lovs bestemmelser om utelukkelse på grunn av stilling, jf. konfliktrådsloven § 4 annet ledd, jf. § 2 første ledd, jf. valgloven § 3-3.

Bestemmelsen i første ledd innebærer at ansatte ved påtalemyndigheten med påtalekompetanse, ansatte i politiet med politimyndighet og politihøgskolestudenter i praksisåret er utelukket fra oppnevning. Dette gjelder likevel ikke personer som er i permisjon fra en av de nevnte stillingene, jf. annet ledd.

Til § 8 Forvaltningsloven

Paragrafen slår fast at forvaltningsloven gjelder for konfliktrådenes virksomhet og at konfliktrådene plikter å gi begrunnelse når det avviser en sak eller dersom det nekter å godkjenne en avtale. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende konfliktrådslov § 9.

Til § 9 Taushetsplikt

Bestemmelsen regulerer taushetsplikt for meklere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet, samt for alle som er til stede i et konfliktrådsmøte.

Første ledd tilsvarer i all hovedsak gjeldende lovs § 10 første ledd første og annet punktum. Bestemmelsen oppstiller regler om taushetsplikt for meklere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet. I tillegg til meklerne, vil taushetsplikten gjelde for konfliktrådslederne, ungdomskoordinatorene, kontorpersonalet, tolker og andre som utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet. Bestemmelsen slår fast at taushetsplikten må vike dersom annet er fastsatt i eller i medhold av lov. Som eksempel kan nevnes barnevernloven § 6-4 annet ledd som pålegger offentlige myndigheter å gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt blant annet for alvorlig omsorgssvikt. Meklere og konfliktrådsledere som gjennom møter i konfliktrådet blir kjent med slike forhold vil være forpliktet til å melde fra til barneverntjenesten. Taushetsplikten er ikke til hinder for det. Forslaget innebærer ingen endring av den generelle taushetspliktens omfang. Som etter gjeldende rett vil forvaltningsloven § 13 første ledd angi omfanget av taushetsplikten. Taushetsplikten etter forslaget går imidlertid lenger enn forvaltningsloven § 13 idet flere opplysninger skal anses som personlige, herunder partenes navn, fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.

Annet ledd er nytt sammenliknet med gjeldende lovs § 10. Om bakgrunnen vises det til punkt 9.7.2 i de generelle merknadene. Bestemmelsen innebærer at taushetsplikten som nevnt i første ledd gjelder tilsvarende for samtlige personer som er til stede i et møte i konfliktrådet. Dette kan være familiemedlemmer eller venner av partene, naboer, vitner osv. I likhet med gjeldende lov er det angitt at forvaltningsloven §§ 13 til 13 e skal gjelde. Henvisningen innebærer blant annet at taushetsplikten begrenses der det ikke er behov for beskyttelse, jf. forvaltningsloven § 13 a. Opplysninger vil for eksempel kunne gis dersom partene samtykker. Når det gjelder partenes taushetsplikt følger denne av forvaltningsloven § 13 b siste ledd og forutsetter at konfliktrådet har informert partene om dette.

I tredje ledd er det for ordens skyld presisert at brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd straffes etter straffeloven § 121. Konfliktrådet plikter å informere deltakerne i møtet om dette.

Fjerde ledd viderefører gjeldende lovs § 10 annet ledd. Bestemmelsen regulerer hvorvidt personer som nevnt i første og annet ledd har vitneplikt overfor retten. Det oppstilles i utgangspunktet et vitneforbud. Vitneforbudet er absolutt med hensyn til det partene har erkjent eller tilbudt under konfliktrådsmøtet, med mindre partene samtykker. Når det gjelder opplysninger om andre forhold enn hva som er erkjent eller tilbudt, kan retten bare ta i mot forklaring etter en konkret avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning. For slike opplysninger er reguleringen den samme som den som følger av tvisteloven § 22-3 og straffeprosessloven § 118, men med den forskjell at departementet ikke er tillagt noen myndighet til å avgjøre spørsmålet om taushetsplikten bør vike for hensynet til sakens opplysning. Den strenge taushetsplikten etter fjerde ledd annet punktum omfatter ikke det partene har avtalt. Dersom en konfliktrådsavtale legges frem som bevis i en rettssak, må mekleren i saken derfor kunne uttale seg om hvorvidt det partene ble enige om under meklingen er riktig gjengitt i den skriftlige avtalen.

Til kapittel II Saksbehandlingen i konfliktrådet

Til § 10 Egnethetsvurdering og hurtig saksbehandling

Det følger av første ledd at i saker som bringes inn av partene eller andre offentlige etater enn påtalemyndigheten avgjør konfliktrådslederen om saken egner seg for konfliktrådsbehandling. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 11 første ledd.

Annet ledd gjelder saksbehandlingstiden i konfliktrådene og avløser gjeldende lovs § 11 og forskriften § 10 første ledd første punktum om saksbehandlingstid i straffesaker og forskriften § 11 tredje ledd om saksbehandlingstid i sivile saker. Bestemmelsen slår fast at saker som kommer inn til konfliktrådet skal behandles så snart som mulig. Med «behandles» menes at saken skal være ferdigbehandlet i konfliktrådet. Bestemmelsen er generell og gjelder både straffesaker og sivile saker. Kriteriet «så snart som mulig» er utpreget skjønnsmessig, og betydningen vil kunne variere fra sak til sak. Hva som i det enkelte tilfellet vil være en forsvarlig saksbehandlingstid, vil måtte variere med sakens art og omfang, tilgjengelige ressurser m.v. Ettersom konfliktrådene har plikt til å behandle straffesaker overført fra påtalemyndigheten, må det ved mangel på ressurser forutsettes at slike saker gis prioritet fremfor sivile saker.

Til § 11 Samtykke

Paragrafen regulerer krav til samtykke fra partene og deres eventuelle verger.

I første ledd første punktum slås det fast at konfliktrådsbehandling krever partenes samtykke. Dette er et grunnleggende prinsipp ved konfliktrådsordningen, og er innholdsmessig en videreføring av gjeldende lovs § 5 første punktum. Samtykket kan trekkes tilbake underveis, og da kan konfliktrådsbehandling ikke gjennomføres. Det er ikke regulert i bestemmelsen hvem av partene som skal spørres først. Dette bør vurderes i det enkelte tilfellet. Det er viktig at samtykket er reelt og informert, og departementet har derfor valgt å synliggjøre dette i første ledd annet punktum. Med dette menes at partene må være klar over hva samtykket gjelder og hva konfliktrådsbehandling innebærer, og de må ikke være utsatt for utilbørlig press. I straffesaker er det også viktig at partene informeres om hva som vil være de påtalemessige konsekvensene av at samtykke ikke gis.

Det fremgår av tredje punktum at partene i all hovedsak må være enige om saksforholdet som konflikten gjelder. I gjeldende lov fremgår dette prinsippet av § 5 annet punktum. Det skal ikke foregå noen bevisvurdering i konfliktrådet. Mekleren skal kunne bygge på det saksforholdet partene i fellesskap legger fram. Dersom partene er uenige på mindre vesentlige punkter med hensyn til hva som har foregått, skal imidlertid ikke det stenge for konfliktrådsbehandling. Det er ikke nærmere regulert hvem som skal innhente samtykket eller hvem som skal vurdere om partene i all hovedsak er enige om det saksforholdet konflikten gjelder. I sivile saker vil det være konfliktrådet som har ansvaret for dette. I straffesaker vil ansvaret ligge hos påtalemyndigheten. Det er imidlertid ikke noe i veien for at påtalemyndigheten lar seg bistå av konfliktrådet til å innhente samtykket. I enkelte tilfeller kan dette være mest hensiktsmessig, da konfliktrådet gjerne har mer erfaring med innhenting av samtykke og ofte står nærmest til å gi kvalifisert informasjon om tilbudet.

Fjerde punktum slår fast at i en sak med flere fornærmede må samtlige fornærmede samtykke til konfliktrådsbehandling.

Annet ledd første punktum regulerer samtykkeinnhenting der en part er under 18 år, og slår fast at også vergene må samtykke i slike tilfeller. Bestemmelsen viderefører innholdsmessig gjeldende lovs § 12 første ledd når det gjelder straffesaker og gjeldende forskrift § 8 første ledd annet punktum når det gjelder sivile saker. Kravet om at partene i all hovedsak må være enige om saksforholdet konflikten gjelder og at samtykket skal være reelt og informert gjelder tilsvarende for vergene. Vergene skal varsles om konfliktrådsmøtet og har rett til å være til stede i møtet, jf. annet ledd annet punktum. Dette er innholdsmessig en videreføring av gjeldende lovs § 12 annet ledd første punktum for straffesaker og gjeldende forskrift § 12 tredje ledd første punktum for sivile saker. Vergen skal imidlertid ikke kunne representere den mindreårige i konfliktrådsmøtet, jf. forslag til § 12 første ledd. Midlertidig verge skal oppnevnes dersom vergen ikke kan eller vil ivareta partens interesse i saken, jf. annet ledd tredje punktum. Departementet finner grunn til å presisere at manglende samtykke fra foreldrenes side ikke kan likestilles med at vergen ikke kan eller vil ivareta partens interesse. Om midlertidig verge skal oppnevnes må vurderes etter vergemålslovens bestemmelser.

Det følger av tredje ledd at samtykke og varsel etter annet ledd kan unnlates i sivile saker i den grad den mindreårige kan inngå avtale på egenhånd, og konfliktrådslederen eller mekleren finner det ubetenkelig. Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 8 første ledd tredje punktum. Ved avgjørelsen må det blant annet ses hen til hvilke rettslige disposisjoner mindreårige har rett til å inngå på egenhånd etter vergemålslovens regler.

Fjerde ledd gjør unntak fra hovedregelen om at konfliktrådsbehandling krever partenes samtykke. Bestemmelsen presiserer at det for gjennomføring av ungdomsoppfølging og ungdomsstraff kun kreves samtykke fra domfelte eller siktede og domfeltes eller siktedes verger. Bakgrunnen for forslaget fremgår av de generelle merknadene i punkt 10.4.3 og Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff punkt 10.7.3. Fornærmede og dennes verger har imidlertid rett til å være til stede i møtet, jf. forslag til § 24 tredje og fjerde ledd. Selv om reaksjonene ikke krever fornærmedes samtykke, er det viktig at vedkommende oppfordres og oppmuntres til å delta. Se nærmere om dette i spesialmerknaden til § 24.

Til § 12 Personlig møte

Bestemmelsen presiserer det grunnleggende prinsippet om personlig møte. Bestemmelsen avløser gjeldende lovs § 7 med unntak av tredje ledd annet punktum.

Det fremgår av første ledd første punktum at partene må møte personlig og ikke kan la seg representere av fullmektig i konfliktrådsmøtet. Med personlig møte menes at partene møtes ansikt til ansikt. Det vil si at en part ikke kan la seg representere av en annen person, heller ikke en advokat. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 7 første ledd og tredje ledd første punktum og innebærer en begrensing i den rett en part har til å la seg bistå av fullmektig etter forvaltningsloven § 12. Forslag til § 15 regulerer i hvilken grad en part kan ha med seg støtteperson i møtet. Første ledd annet punktum slår fast at det ikke kreves at fornærmede og fornærmedes verger er til stede i ungdomsstormøtet ved gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Det er imidlertid viktig at fornærmede og fornærmedes verger oppfordres og oppmuntres til å delta. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslag til annet ledd om at konfliktrådet kan tillate at det mekles indirekte mellom partene.

Det følger av annet ledd at konfliktrådet kan tillate at det mekles indirekte mellom partene for eksempel via telefon eller videooverføring, eller ved at mekler opptrer som budbringer mellom partene. Bestemmelsen er ment å være et unntak fra den klare hovedregelen om at partene skal møtes ansikt til ansikt. Det fremgår av femte ledd at unntaket bare kan gjøres når formålet med konfliktrådsordningen ivaretas. I tillegg må fordelene ved å gjennomføre mekling etter en samlet vurdering være større enn ulempene. Indirekte mekling kan for eksempel være aktuelt når praktiske forhold gjør det vanskelig eller umulig for partene å være fysisk til stede i møtet. Det kan også være aktuelt når fornærmede synes det er vanskelig å møte gjerningspersonen ansikt til ansikt, for eksempel i volds- og sedelighetssaker. Se for øvrig de generelle merknadene i punkt 8.2.4.

Tredje ledd første punktum er ny og åpner for et unntak fra krav om personlig møte ved at konfliktrådsbehandling også kan skje der ingen enkeltperson er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse. Forutsetningen er at noen som er berørt av lovbruddet møter. De berørte bør fortrinnsvis være privatpersoner som på en eller annen måte er berørt av hendelsen. Å benytte seg av mer eller mindre profesjonelle fornærmede, herunder representanter fra ulike organisasjoner eller offentlige etater, kan derimot ikke tillates da dette kan passivisere lovbryteren eller skape inntrykk av en formaningssamtale. Mekling etter denne bestemmelsen avgrenses ikke til bestemte sakstyper. Det avgjørende er om saken er egnet for mekling i konfliktrådet. Det fremgår av femte ledd at unntaket bare kan gjøres når formålet med konfliktrådsordningen ivaretas. I tillegg må fordelene ved å gjennomføre mekling etter en samlet vurdering være større enn ulempene. Meklingen og avtalen bør i slike saker dreie seg om hvordan hendelsen har berørt andre personer, og det er derfor presisert i annet punktum at det ikke kan inngås avtale om økonomisk erstatning. Se for øvrig de generelle merknadene i punkt 8.1.4.

Det fremgår av fjerde ledd at dersom et foretak er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse, kan konfliktrådet tillate at en person som er berørt møter på foretakets vegne. Bestemmelsen avviker fra arbeidsgruppens forslag om at foretaket skal kunne utpeke hvem som kan møte på dets vegne. Bestemmelsen omfatter både sivile saker og straffesaker, og avløser gjeldende lovs § 7 annet ledd som fastsetter at en person i foretakets tjeneste kan møte på dets vegne. Etter departementets forslag skal foretaket ikke stå fritt til å utpeke hvem som skal delta i meklingsmøtet. Forutsetningen må være at personen som møter på vegne av foretaket på en eller annen måte kan sies å være berørt av forholdet. Det åpnes derfor ikke for at vektere skal ha en generell adgang til å møte på vegne av foretaket. Eier eller daglig leder av foretaket vil alltid anses å være berørt. En butikkansatt, vekter eller andre som er direkte berørt av forholdet kan også møte. Det følger av femte ledd at tillatelse bare kan gis når formålet med konfliktrådsordningen ivaretas. I tillegg må fordelene ved å gjennomføre mekling etter en samlet vurdering være større enn ulempene. Den som møter må ha fullmakt til å inngå avtale på vegne av foretaket. Det vises for øvrig til de generelle merknadene i punkt 8.3.4.

Til § 13 Valg av konfliktråd

Paragrafen regulerer hvilket konfliktråd som skal behandle saken.

Første ledd oppstiller en hovedregel om at møte i konfliktråd, både i straffesaker og sivile saker, skal foretas i den kommunen hvor klager eller fornærmede bor eller oppholder seg. Bestemmelsen er ny sammenliknet med gjeldende rett og avløser gjeldende lovs § 6.

Annet ledd første punktum oppstiller et unntak fra hovedregelen i første ledd og innebærer at konfliktrådet som har mottatt en sivil sak kan overføre den til et annet konfliktråd dersom det anses mer hensiktsmessig. Partenes syn skal tillegges vekt ved avgjørelsen av hvilket konfliktråd som skal behandle saken, jf. annet punktum. Konfliktrådet som har mottatt saken bør kunne overføre saken til et annet konfliktråd dersom begge partene selv ønsker det. I saker hvor det er aktuelt å benytte seg av stormøte vil det også kunne være hensiktsmessig at saken behandles ved et annet konfliktråd dersom dette gjør det enklere å få alle møtedeltakerne til å stille. Det følger av tredje punktum at dersom to konfliktråd er uenige om hvor saken skal behandles, avgjør Sekretariatet for konfliktrådene hvilket konfliktråd som skal behandle saken. Bestemmelsen avløser gjeldende forskrift § 9 annet ledd siste punktum. Nytt i forhold til gjeldende regelverk er at avgjørelsesmyndigheten legges til Sekretariatet for konfliktrådene og ikke til fylkesmannen. Endringen er en konsekvens av den statlige overtakelsen av konfliktrådsordningen som trådte i kraft 1. januar 2004.

Det følger av tredje ledd første punktum at i saker som overføres av påtalemyndigheten beslutter påtalemyndigheten hvilket konfliktråd som skal behandle saken. Konfliktrådet kan imidlertid avtale med påtalemyndigheten at saken overføres til et annet konfliktråd, jf. annet punktum. Partene skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om spørsmålet om overføring av saken, jf. tredje punktum. Selv om partene skal kunne uttale seg om spørsmålet, er det større grunn til å legge vekt på partenes syn i sivile saker enn i straffesaker.

Om bakgrunnen for bestemmelsen vises det til punkt 9.1.4 i de generelle merknadene.

Til § 14 Meklere

Paragrafen regulerer hvor mange meklere som skal mekle i den enkelte saken og ansvarsforholdet dem i mellom.

Første punktum slår fast at konfliktrådet står fritt til å bestemme hvor mange meklere som skal mekle i den enkelte saken. Det fremgår av annet punktum at i saker som settes med flere enn én mekler skal det utpekes en hovedmekler. Hovedmekleren har blant annet ansvaret for koordineringen og fremdriften i saksgangen. Samtlige meklere må være enige dersom avtalen skal anses godkjent, jf. forslag til § 17 annet ledd tredje punktum.

§ 15 Støtteperson

Paragrafen regulerer partenes mulighet til å ha med en støtteperson i møtet. Bestemmelsen avløser gjeldende lovs § 7 tredje ledd siste punktum.

Første ledd slår fast at konfliktrådet kan tillate at partene har med seg en eller flere støttepersoner i møtet. Konfliktrådet må vurdere konkret om det skal tillates at partene har med en støtteperson. Konfliktrådet skal også kunne nekte at en bestemt person deltar som støtteperson, for eksempel der det antas at vedkommende vil kunne ødelegge dynamikken i møtet. Konfliktrådet må også vurdere konkret om umyndige personer skal tillates å delta som støtteperson. I slike tilfeller bør det særlig ses hen til hvilken rolle støttepersonen er tiltenkt i møtet og om vedkommende er moden nok for rollen. Barn bør for eksempel ikke fungere som tolk i denne sammenhengen.

Støttepersonen skal ikke snakke på vegne av parten eller ta partens plass i møtet. Mekleren må avgjøre i hver enkelt sak hvor aktivt støttepersonen skal kunne delta. Det er ikke noe i veien for at også profesjonelle representanter deltar som støtteperson, for eksempel fra Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Jo mer profesjonell en støtteperson er, desto mer tilbakeholden bør imidlertid vedkommende opptre. Dersom en av partene har med seg støtteperson, bør den andre parten gjøres kjent med dette slik at vedkommende også kan vurdere å ta med seg en støtteperson.

I motsetning til arbeidsgruppen mener departementet at det ikke skal åpnes opp for at partens advokat eller rettshjelper kan delta under møtet, med unntak av ved gjennomføring av ungdomsstraff, jf. annet ledd. Selv om advokater eller rettshjelpere ikke skal tillates å delta som støtteperson, forhindrer ikke dette deltakelse dersom vedkommende har personlig tilknytning til parten og skal være tilstede i egenskap av å være for eksempel forelder eller venn.

For øvrig vises det til punkt 9.4.4 i de generelle merknadene.

§ 16 Tolk

Paragrafen slår fast at partene har rett til å la seg bistå av kvalifisert tolk etter nærmere regler som departementet fastsetter. Ordet «kvalifisert» er inntatt i bestemmelsen blant annet for å unngå at mindreårige benyttes som tolk. Bestemmelsen er flyttet fra forskrift til lov fordi rett til tolk er en viktig rettssikkerhetsgaranti for partene. Bestemmelsen er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

§ 17 Avtalen

Paragrafen regulerer avtalens formkrav, godkjenning av avtalen og forholdet til voldsoffererstatning.

Det fremgår av første ledd første punktum at i saker som er oversendt fra påtalemyndigheten, skal en eventuell avtale settes opp skriftlig og undertegnes av partene. Tilsvarende gjelder i sivile saker dersom partene er enige om det, jf. annet punktum. Første og annet ledd er i det vesentlige en innholdsmessig videreføring av gjeldende forskrift § 14 første ledd. Er en part umyndig, må avtalen også godkjennes av vergene, jf. tredje punktum. Slik godkjennelse bør fortrinnsvis skje skriftlig for å sikre notoritet. I sivile saker kan godkjennelse fra vergene unnlates hvis den mindreårige har rett til å inngå avtale på egenhånd, og mekleren finner det ubetenkelig, jf. fjerde punktum. Ved avgjørelsen må det blant annet ses hen til hvilke rettslige disposisjoner mindreårige har rett til å inngå på egenhånd etter vergemålslovens regler. Tredje og fjerde punktum er i hovedsak en innholdsmessig videreføring av gjeldende forskrift § 14 tredje ledd.

Annet ledd første punktum slår fast at mekleren avgjør om avtalen partene kommer fram til kan godkjennes. Bestemmelsen må ses i sammenheng med tredje ledd. I straffesaker skal godkjennelsen skje skriftlig, jf. annet ledd annet punktum. I saker med flere meklere må alle meklerne være enige dersom avtalen skal anses godkjent, jf. tredje punktum. Dersom meklerne ikke blir enige om en avtale skal godkjennes eller ikke, bør rimelighetsvurderingen drøftes nærmere med konfliktrådslederen. Fjerde punktum slår fast at partene i sivile saker skal gjøres oppmerksom på at meklers godkjennelse ikke har selvstendig rettslig virkning. Det vil si at spørsmål om en avtale i sivile saker er bindende mellom partene bestemmes av alminnelige avtalerettslige regler.

Etter tredje ledd skal mekleren ikke godkjenne en avtale som i urimelig grad favoriserer en part eller som er uheldig av andre tungtveiende grunner. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 14 første ledd første punktum og gjeldende forskrift § 15 annet ledd første punktum, jf. første ledd første punktum. En avtale som partene forhandler seg fram til i konfliktrådet, vil nok som oftest gi en rimelig løsning av partenes mellomværende. Det kan imidlertid ikke overses at den siktede i en del tilfeller kan føle seg presset til å inngå en avtale. Mange vil nok legge stor vekt på å unngå strafferegistrering, noe som kan utnyttes av den skadelidte. Etter forslaget vil konfliktrådet derfor få en adgang til å nekte å godkjenne avtalen dersom avtalen er urimelig. Dette kan særlig være aktuelt dersom avtalen fastsetter en erstatning som klart overstiger den skadelidtes økonomiske tap eller vil være umulig for skadevolder å oppfylle. I noen tilfeller kan den skadelidte være den reelt svakere part, og konfliktrådet bør derfor også ha den skadelidtes interesser for øye når det vurderer om avtalen skal godkjennes. En avtale kan videre være uheldig av andre tungtveiende grunner, for eksempel hvis partene inngår en avtale som mekler antar vil virke støtende for allmenheten eller som på annen måte vil være en uheldig løsning av konflikten.

Det fremgår av fjerde ledd at en avtale som forutsetter en ytelse til den skadelidte, skal fastsette omfanget av ytelsen og forfallstid. Det skal også fastsettes om avtalen representerer det endelige oppgjøret mellom partene. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 13 annet ledd og gjeldende forskrift § 14 annet ledd.

Femte ledd slår fast at en avtale i konfliktrådet verken avskjærer fornærmedes rett til å søke voldsoffererstatning eller statens rett til å søke regress. Bestemmelsen er ny sammenliknet med gjeldende rett.

§ 18 Partenes adgang til å trekke seg fra inngått avtale

Paragrafen regulerer partenes adgang til å trekke seg fra en inngått avtale og avløser gjeldende lovs § 14 annet ledd og gjeldende forskrift § 15 tredje og fjerde ledd.

Det fremgår av første ledd at hver av partene i en straffesak kan trekke seg fra en avtale ved å gi beskjed til konfliktrådet innen to uker etter at avtalen er godkjent av mekleren. Dette gjelder likevel ikke en avtale som allerede er oppfylt. Angrefristen er utvidet fra en til to uker sammenliknet med gjeldende rett. Om bakgrunnen for utvidelsen vises det til punkt 9.6.4 i de generelle merknadene. Departementet antar at det kan være behov for en slik frist for å unngå at partene blir sittende med en avtale de føler seg presset til å inngå. Derved kan man unngå å ta inn noen generell revisjonshjemmel i loven. Mekleren kan først godkjenne avtalen når den er underskrevet av partene og eventuelle verger. Hvis avtalen først blir bindende etter meklingsmøtet, for eksempel fordi man må avvente et samtykke fra vergen, løper ikke fristen før mekleren har godkjent avtalen. Dersom en part bruker angrefristen, bør følgen bli at avtalen heller ikke er sivilrettslig bindende for partene. Paragrafen danner dermed et unntak fra den alminnelige formuerettslige regel at en avtale er bindende når aksepten er kommet til den andre partens kunnskap. Det samme unntaket vil gjelde der partene blir enige om en avtale i meklingsmøtet, men mekleren nekter å godkjenne avtalen. I de fleste tilfeller ville den part nektingen er skjedd til fordel for, særlig den siktede, da kunne påberope seg at avtalen ikke var bindende etter alminnelige avtalerettslige regler om bristende forutsetninger. For å unngå tvister om hvorvidt avtalen er bindende eller ikke, antar departementet at det må legges til grunn som en generell regel at en slik avtale da heller ikke er sivilrettslig bindende.

Annet ledd slår fast at partene i en sivil sak skal informeres om at de kan avtale en angrefrist. Det vil være den enkelte meklers ansvar å sørge for at slik informasjon blir gitt.

Til § 19 Forskriftshjemmel

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrift med utfyllende bestemmelser om saksbehandling og gjennomføring av møter i konfliktrådet.

Til kapittel III Særlig om behandling av straffesaker

Til § 20 Konfliktrådets behandling av straffesaker

Bestemmelsen gjelder konfliktrådets behandling av straffesaker.

Første ledd første punktum fastslår at konfliktrådet har plikt til å behandle straffesaker som etter avgjørelse ved påtalemyndigheten eller domstolen er oversendt konfliktrådet. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende lovs § 11. Konfliktrådet har ikke adgang til å avvise straffesaker som etter rådets oppfatning ikke egner seg for konfliktrådsbehandling. Når en sak er oversendt etter avgjørelse fra påtalemyndigheten eller domstolen, har både påtalemyndigheten eller domstolen og partene ansett saken som egnet for konfliktrådsbehandling. Hvis konfliktrådene får saker som de mener ikke egner seg, kan konfliktrådet eventuelt ta dette opp på generelt grunnlag. Men enkelte andre avvisningsgrunnlag kan foreligge for konfliktrådet, for eksempel der partene ikke møter personlig der hvor dette er påkrevd etter forslag til § 12. Det følger av annet punktum at konfliktrådsbehandlingen skal være påbegynt så snart som mulig etter at saken er mottatt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslag til § 10 annet ledd som innebærer at konfliktrådet skal ferdigbehandle saken så snart som mulig.

Etter annet ledd skal konfliktrådet, etter at møtet er avsluttet, sende sakens dokumenter til påtalemyndigheten med opplysning om hvorvidt det er inngått en godkjent avtale mellom partene. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 15 første ledd med unntak av at ordet «at» er fjernet for å tydeliggjøre at påtalemyndigheten skal ha beskjed også når det ikke inngås en godkjent avtale. Sakens dokumenter sendes ikke påtalemyndigheten før angrefristen etter forslag til § 18 første ledd er utløpt.

Det følger av tredje ledd at konfliktrådet skal sende en bekreftelse til påtalemyndigheten straks en avtale er oppfylt. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 15 siste ledd.

Til § 21 Brudd i straffesak som er til behandling i konfliktrådet

Paragrafen regulerer konfliktrådenes og påtalemyndighetens håndtering av bruddsaker og er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett.

Første ledd omhandler brudd i saker hvor mekling i konfliktråd er satt som vilkår for påtaleunnlatelse. Hvis møtet ikke gjennomføres, følger det av første punktum at saken straks skal oversendes til påtalemyndigheten. Konfliktrådet må vurdere i den enkelte saken om det bør gjøres nye forsøk på å få gjennomført et møte mellom partene eller om det må konstateres at dette ikke lar seg gjennomføre. For at møtet skal anses gjennomført er det ikke tilstrekkelig at siktede faktisk møter opp. Dersom han eller hun møter i beruset tilstand eller er uten synlig vilje til å bidra til et positivt resultat vil dette sidestilles med at møtet ikke er gjennomført. Ved brudd på en inngått avtale skal konfliktrådet varsle påtalemyndigheten, jf. annet punktum. Dersom møtet ikke gjennomføres grunnet siktede eller dersom den siktede bryter en inngått avtale vesentlig, kan påtalemyndigheten åpne strafforfølging på nytt, jf. tredje punktum. Varsling etter forrige punktum skal imidlertid foretas selv om bruddet ikke er vesentlig. Vurderingen av om bruddet er vesentlig er lagt til påtalemyndigheten. Departementet har funnet det hensiktsmessig å lovfeste vesentlighetskravet som i dag fremgår av Riksadvokatens rundskriv nr. 4/2008. Det gjelder en tre måneders frist, jf. straffeprosessloven § 74 tredje ledd.

Annet ledd omhandler brudd i saker overført til mekling i konfliktrådet etter straffeprosessloven § 71 a første ledd. I slike saker er overføringen betinget av at partene blir enige om en avtale, i motsetning til saker hvor mekling er satt som vilkår for påtaleunnlatelse. Det er derfor fastslått uttrykkelig i bestemmelsens første punktum at konfliktrådet også skal varsle påtalemyndigheten dersom avtale ikke kommer i stand. For øvrig vises det til merknaden til bestemmelsens første ledd ovenfor.

Tredje ledd omhandler brudd i saker hvor mekling i konfliktråd er satt som vilkår for en betinget dom. Når det gjelder konfliktrådets håndtering av brudd i slike saker vises det til merknaden til første ledd første og annet punktum ovenfor. Dersom mekling ikke kommer i stand eller dersom domfelte bryter en inngått avtale, avgjør påtalemyndigheten om saken bør bringes inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen, jf. straffeloven § 54.

Til kapittel IV Innholdet i og gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

Til § 22 Reaksjonenes innhold

Paragrafen gir en oversikt over hovedinnholdet i reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Det fremgår av bestemmelsen at reaksjonene er tredelt og består av følgende obligatoriske deler: gjennomføring av et ungdomsstormøte, jf. forslag til § 24, utarbeidelse av en individuelt tilpasset ungdomsplan, jf. forslag til § 25 og oppfølging av planen, jf. forslag til § 26. Bestemmelsen er ikke til hinder for at ungdomsstormøtet deles opp i flere møter dersom det anses hensiktsmessig, jf. forslag til § 24 sjette ledd.

Til § 23 Gjennomføringstid

Paragrafen gir en oversikt over gjennomføringstidens lengde og hvem som fastsetter den.

Det fremgår av første ledd første og annet punktum at ungdomsstraffen kan ha en gjennomføringstid på seks måneder til to år og at denne fastsettes av domstolen. Dersom den fengselsstraffen som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to år, kan en gjennomføringstid på inntil tre år fastsettes, jf. tredje punktum. Gjennomføringstidens lengde bestemmes ut fra en helhetsvurdering, der barnets individuelle behov og lovbruddets art og grovhet inngår som momenter. Det vises for øvrig til merknaden til straffeloven § 28 c i Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff.

Annet ledd omhandler gjennomføringstidens lengde ved ungdomsoppfølging og hvem som fastsetter den. Første punktum slår fast at påtalemyndigheten fastsetter gjennomføringstiden i saker overført i medhold av straffeprosessloven § 71 a annet ledd og § 69 tredje ledd jf. straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i. Domstolen fastsetter gjennomføringstiden i saker etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i, jf. annet punktum. Gjennomføringstiden kan vare i inntil ett år, jf. tredje punktum. Gjennomføringstidens lengde bestemmes ut fra en helhetsvurdering, der barnets individuelle behov og lovbruddets art og grovhet inngår som momenter. For øvrig vises det til merknadene til forslag til straffeprosessloven § 71 a nytt annet ledd og straffeloven § 53 nr. 3 ny bokstav i.

Til § 24 Ungdomsstormøte

Paragrafen erstatter konfliktrådsloven § 18 slik den ble vedtatt ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men som ikke er trådt i kraft. Den er i hovedsak en innholdsmessig videreføring av den tidligere vedtatte bestemmelsen. Det er gjort enkelte redaksjonelle endringer. I tillegg er ungdomsoppfølging lagt inn i bestemmelsen ved siden av ungdomsstraff.

Første ledd gir anvisning på at konfliktrådet skal starte forberedelsene til et ungdomsstormøte straks saken er overført fra domstolen etter straffeloven § 28 c eller § 53 nr. 3 bokstav i, eller fra påtalemyndigheten etter straffeprosessloven § 71 a annet ledd eller § 69 tredje ledd jf. straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i. I praksis vil det være påtalemyndigheten som fysisk overfører saken også når domstolen har idømt ungdomsstraff eller der ungdomsoppfølging er satt som vilkår til en betinget dom. At konfliktrådet skal starte forberedelsene til et ungdomsstormøte innebærer at ungdomskoordinatoren må klarlegge hvilke aktører eller personer det er aktuelt å innkalle til ungdomsstormøtet og at disse faktisk innkalles. Begrepet «straks» må forstås som umiddelbart og normalt i løpet av en uke.

Annet ledd bestemmer at ungdomsstormøtet skal ledes av en ungdomskoordinator. For å sikre oppmerksomhet mot den gjenopprettende prosessen, og for å ivareta lekfolksprinsippet, bør det i utgangspunktet være en mekler til stede i møtene. Ungdomskoordinatoren skal sikre at relevante aktører er representert i møtet. Dette kan være representanter fra kriminalomsorgen, skole, barneverntjeneste, helse- og omsorgstjenesten eller andre med tilknytning til domfelte, siktede, fornærmede eller til saken. Mange offentlige instanser vil ha forpliktelser overfor den unge og vil derfor kunne bidra med tiltak. Andre instanser som ikke har slike forpliktelser vil imidlertid også kunne delta dersom de har aktuelle tiltak tilgjengelig, for eksempel kan NAV ha arbeidsrettede tiltak, jobbsøkertips osv. Relevante aktører kan, i tillegg til aktørene bestemmelsen uttrykkelig nevner, også være «andre med tilknytning til domfelte, siktede, fornærmede eller til saken». Det betyr at det må gjøres en konkret vurdering av hvem som bør være representert. Interesseorganisasjoner eller foreninger kan være eksempler på aktuelle representanter. Disse kan både inviteres med utgangspunkt i fornærmedes interesser og for å medvirke til at domfelte gis støtte eller oppgaver i etterkant av møtet. Det vil etter departementets vurdering være særlig viktig å involvere foreninger, fritidsklubber og idrettslag for å kunne tilby ungdommen aktiviteter på ettermiddagen og kvelden, den tiden av døgnet som for mange kan være vanskelig å fylle med meningsfull aktivitet. Selv om ingen av de ovennevnte er pliktige til å møte, vil utfallet av ungdomsstormøtet avhenge av at både offentlige og private strekker seg langt for å imøtekomme ungdomskoordinatorens anmodning.

Departementet mener det er helt avgjørende at ungdomskoordinatoren forut for innkallingen til møtet setter seg inn i saken for å avklare hvilke relevante aktører som bør innkalles. I den sammenheng vil personundersøkelsen for mindreårige, gjennomført med hjemmel i straffeprosessloven ny § 161 a, være av betydning. Gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, herunder gjennomføring av ungdomsstormøte, vil kunne være svært krevende for den domfelte, og det er derfor viktig at ungdomskoordinatoren finner deltakere som er kjent for barnet og som kan være en støtte, for eksempel innen familie- eller vennekretsen. Ungdomskoordinatoren har ansvaret for å føre de berørte partene sammen til felles innsats og å få møtet til å fungere slik at alle deltakerne bidrar og drar i samme retning. Dette er det elementet som gjenopprettende prosess er ment å skulle bringe inn i saken og som innebærer en motvekt til kulturen med at hver ansvarlig kun fokuserer på sitt fagområde.

Tredje ledd omhandler hvem som har rett eller plikt til å delta i ungdomsstormøtet ved gjennomføring av ungdomsstraff. Første punktum lister opp hvilke deltakere som er pliktige til å være til stede, blant annet domfelte og domfeltes verger. Domfeltes verger vil normalt være domfeltes foreldre. Den som har foreldreansvar for barnet er verge, jf. vergemålsloven § 16. Der begge har foreldreansvar må derfor begge innkalles til ungdomsstormøtet. Der bare den ene av foreldrene med foreldreansvar møter, anses denne å ha fullmakt fra den andre av foreldrene i samsvar med vergemålsloven § 18 siste ledd.

Det følger videre av første punktumat også representanter fra kriminalomsorgen og politiet er pliktige til å være til stede. Representanten fra kriminalomsorgen vil kunne bidra med tiltak som er egnet til å gjennomføres innenfor kriminalomsorgen. Departementet mener imidlertid at også politiet har en viktig rolle som deltaker under hele prosessen. Deltakelse fra politiet vil blant annet understreke alvoret i saken. Politiet vil dessuten ofte ha god kjennskap til konfliktsituasjoner i ungdomsmiljøer og kan derfor ha viktige innspill til hvilke tiltak som er nødvendige for å få domfelte ut av disse miljøene.

I annet punktum foreslås det at også fornærmede og eventuelt fornærmedes verger har rett til å være til stede i ungdomsstormøtet. Dette er en viktig del av den gjenopprettende prosessen. Fornærmede har ikke plikt til å delta, og det stilles ikke krav om verken samtykke fra fornærmede eller deltagelse fra dennes side. Ungdomsstormøtet skal derfor gjennomføres selv om fornærmede ikke deltar eller blir representert på annen måte. Departementet presiserer imidlertid viktigheten av at fornærmede oppfordres og oppmuntres til å delta. Fornærmede kan være representert ved en annen person, av en interesseorganisasjon eller lignende. Dersom fornærmede ikke ønsker å delta, kan vedkommende også gis mulighet til å videreformidle de konsekvensene lovbruddet har hatt på annen måte, for eksempel gjennom en skriftlig fremstilling som ungdomskoordinatoren kan gjengi i møtet. Dersom fornærmede ikke ønsker å møte lovbryteren umiddelbart etter domfellelse eller i ungdomsstormøtet, er det ikke noe i veien for at et møte mellom disse to kan gjennomføres på et senere tidspunkt.

Det følger videre av tredje ledd tredje punktum at også forsvarer og bistandsadvokat kan være tilstede i ungdomsstormøte. Slik deltakelse kan detkreves salær for. Departementets forslagbegrunnes i hensynet til rettssikkerheten. Det erdomstolen som bestemmer ungdomsstraffens lengde, mens det er ungdomsstormøtet som fastleggerinnholdet i straffen. Hvilket innhold ungdomsplanenfår, beror på hvilke behov den domfeltehar. Det vil kunne være aktuelt med omfattendetiltak over lang tid, og forsvareren skal derforkunne påse at ungdomsplanen ikke blir urimeligtyngende for den domfelte. Bistandsadvokaten skalkunne delta på lik linje som forsvareren. Departementet presiserer at forsvarereog bistandsadvokater ikke skal uttale seg påvegne av partene i ungdomsstormøtet, men fungeresom støttepersoner på lik linje med andrestøttepersoner fra det private nettverket. Det forutsettesat forsvareren og bistandsadvokaten hargod kjennskap til ungdomsstraffen og hvilkenrolle de har i prosessen.

Fjerde ledd omhandler hvem som har rett eller plikt til å delta i ungdomsstormøtet ved gjennomføring av ungdomsoppfølging. I likhet med ungdomsstraffen er både domfelte eller siktede og dennes verger obligatoriske deltakere i ungdomsstormøtet, jf. første punktum. Det vises i den forbindelse til merknaden til bestemmelsens tredje ledd første punktum ovenfor. Det fremgår av annet punktum at fornærmede og fornærmedes verger har rett til å være til stede. For nærmere omtale av dette vises det til merknaden til bestemmelsens tredje ledd annet punktum ovenfor. Ved ungdomsoppfølging er verken politiet eller kriminalomsorgen obligatoriske deltakere i møtet. Tredje punktum slår imidlertid fast at representanter fra politiet har plikt til å delta dersom konfliktrådet finner det hensiktsmessig.

Det fremgår av femte ledd at der domfeltes eller siktedes verger ikke kan eller vil være til stede i ungdomsstormøtet, skal ungdomskoordinatoren vurdere om midlertidig verge skal oppnevnes etter vergemålslovens regler. Det er i praksis fylkesmannen som oppnevner midlertidig verge, jf. vergemålsloven § 16 annet punktum. Den midlertidige vergen vil da også kunne delta i oppfølgingsteamet, jf. forslag til § 26 første ledd annet punktum.

I sjette ledd fremgår det at ungdomsstormøtet kan deles opp i flere møter dersom det er hensiktsmessig. I saker der fornærmede deltar vil en oppdeling av møtet kunne være aktuelt, slik at den gjenopprettende delen behandles først og fastlegging av ungdomsplan behandles etterpå. Ved utarbeidelse av ungdomsplanen vil domfeltes bakgrunn og behov stå sentralt, og en oppdeling av møtet vil kunne være hensiktsmessig blant annet av hensyn personvern.

Til § 25 Ungdomsplan

Det fremgår av første ledd første punktum at ungdomsstormøtet skal munne ut i en ungdomsplan. Denne skal være en sum av plikter og tiltak som retter seg mot domfelte eller siktede. Ungdomsplanen skal så godkjennes av både ungdomskoordinatoren, domfelte eller siktede og domfeltes eller siktedes verger, jf. annet punktum. Ungdomskoordinatoren skal ved sin godkjennelse kun sikre at ungdomsplanen er i overensstemmelse med de tiltakene som er fastsatt i ungdomsstormøtet. I tredje punktum bokstav a til h følger en opplisting av aktuelle tiltak, som i hovedsak samsvarer med arbeidsgruppens utkast. Listen er ikke uttømmende. Departementet understreker at tiltakene må fastsettes individuelt, og det må blant annet ses hen til domfeltes eller siktedes behov ut fra vedkommendes livssituasjon og utvikling. Det bør i den forbindelse tas utgangspunkt i utarbeidet personundersøkelse for mindreårige, jf. straffeprosessloven § 161 a første ledd. Tiltakene kan for eksempel være av ansvarliggjørende, kontrollerende eller rehabiliterende art. Mange av de domfelte eller siktede vil ha en utfordrende hverdag, noe som kan tilsi at det må iverksettes tiltak som setter rammer rundt den enkeltes liv. Både de behov domfelte eller siktede har og hensynet til individualprevensjon vil være av stor betydning. Det er de ulike deltakerne i oppfølgingsteamet som vil ha ansvaret for gjennomføringen av de forskjellige delene av ungdomsplanen, jf. forslag til § 26. For at tiltak skal kunne settes i verk på en god måte, vil det være en viktig forutsetning at ungdomsstormøtet kommer til en felles forståelse av hva som trengs av tiltak, og viser vilje til å bistå eller medvirke til at slike tiltak blir satt i verk og gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Etter bokstav a kan det fastsettes en kompensasjon til den som er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse. Kompensasjonen skal være av ikke-økonomisk art. For eksempel kan domfelte eller siktede utføre tjenester eller oppgaver for skadelidte som hagearbeid, maling, vasking osv. Fastsettelse av slik kompensasjon må være i overensstemmelse med fornærmedes og domfeltes ønsker. Kompensasjonen vil være skattefri, jf. forslag til endring av skatteloven § 5-15 første ledd bokstav k.I saker der det skal utmåles en økonomisk erstatning eller oppreisning, må dette gjøres under behandlingen av straffesaken eller som en egen sivil sak. På denne måten vil hensynet til forsvarlig behandling av erstatningskravet ivaretas. Samtidig unngås det at ungdomsplanen brytes dersom erstatningen eller oppreisning ikke betales.

Etter bokstav b kan domfelte eller siktede gis anledning til å delta i kriminalitetsforebyggende programmer eller andre tilsvarende tiltak. Det vil særlig være aktuelt å benytte programmer som er forebyggende mot vold og rus. Personundersøkelsen vil kunne være til hjelp ved valg av program eller andre kriminalitetsforebyggende tiltak.

Bokstav c gjelder utførelse av samfunnsnyttig tjeneste og omfatter samme type tiltak som kan besluttes i forbindelse med samfunnsstraff. Kriminalomsorgen har kunnskap om slike tiltak og kan medvirke til at planen blir tilfredsstillende utført. Det er viktig at oppfølgingsteamet bestreber seg på å finne arbeid som er meningsfylt for domfelte, slik at tiden som går med til samfunnsnyttig arbeid føles verdifull. Det kan virke mot sin hensikt dersom arbeidet er lite meningsfylt.

Bokstav d omhandlerkrav til oppholdssted, arbeid eller opplæring, som vil kunne medvirke til å gi domfelte eller siktede fastere rammer rundt sitt liv og styrke vedkommendes ressurser. Økt faglig kompetanse og kvalifisering kan bidra til endring, og de fleste domfelte eller siktede vil ha rettigheter for eksempel knyttet til videregående opplæring. Departementet vil presisere at det er viktig å omskape denne rettigheten til en reell mulighet. Også arbeidsrettede tiltak vil kunne ha stor betydning for å få den enkelte bort fra kriminell adferd.

Bokstav e fastsetter at domfelte eller siktede kan ilegges plikt til å møte for politiet eller kriminalomsorgen. Slike møter kan bestå av individuelle samtaler med den enkelte domfelte eller siktede. Dette vil gi aktørene mulighet til å bli holdt orientert om den enkeltes utvikling, og til å løse uforutsette problemer som oppstår underveis i prosessen. I møtet bør oppmerksomheten særlig rettes mot fremtiden, herunder også hva som vil skje når straffen er gjennomført.

Bokstav f nevner avståelse fra ulike typer berusende eller bedøvende midler, samt avgivelse av rusprøver. Ved rusprøver benyttes samme kontrollmyndighet som ved betinget dom eller påtaleunnlatelse med vilkår om ruskontroll. Rusprøver skal avgis i tråd med helsepersonelloven § 12.

Bokstav g gjelder bestemmelser om innetid og skal i likhet med bokstav d sette fastere rammer rundt domfeltes eller siktedes liv. Begge bestemmelsene vil også kunne forhindre at det begås ny kriminalitet fordi det legges begrensninger på hvor domfelte eller siktede får oppholde seg.

Etter bokstav h kan det bestemmes at domfelte eller siktede skal unngå kontakt med bestemte personer. Dette kan være viktig av hensyn til fornærmede. Overfor fornærmede kan dette virke på samme måte som besøksforbud. Det kan imidlertid også være et virkemiddel for å få domfelte eller siktede ut av et belastet miljø og hindre at domfelte eller siktede treffer personer som påvirker vedkommende i gal retning.

Ved ungdomsstraff følger det av annet ledd at planen kan gå ut på at domfelte skaloppholde seg på institusjon eller gjennomgå annen behandling. Opphold på institusjon kan være nødvendig for å gi domfelte særlig faglig oppfølging innenfor ulike områder, samtidig som en får domfelte ut av sitt vanlige miljø. Behandling utenfor institusjon kan også være et aktuelt tiltak. Dette vil typisk kunne være behandling som retter seg mot rus. Også for valg av slik behandling vil personundersøkelsen for mindreårige etter straffeprosessloven § 161 a kunne ha betydning.

Tredje ledd slår fast at ungdomskoordinatoren har det overordnede ansvaret for at ungdomsplanen gjennomføres. Ungdomskoordinatoren kan imidlertid overlate deler av sitt ansvar til deltakerne i oppfølgingsteamet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslag til § 26 første ledd første punktum.

Det følger av fjerde ledd første punktum at i saker hvor det er idømtungdomsstraff eller der ungdomsoppfølging er satt som vilkår for en betinget dom, sendes saken tilbake til domstolen dersom det ikke oppnås enighet om en ungdomsplan. Domstolen avgjør i så fall om hele eller deler av den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes, jf. annet punktum. Bestemmelsen vil omfatte de tilfellene der domfelte ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at det kan utformes en ungdomsplan. Typisk vil det være der domfelte ikke tar inn over seg den handlingen som er begått og hva slags tiltak som er nødvendig å ta inn i ungdomsplanen. Manglende bidrag fra andre aktører skal derimot ikke medføre at saken sendes tilbake. I slike tilfeller må ungdomsstormøtet fortsette arbeidet med å komme frem til en enighet om en plan.

Femte ledd første punktum slår fast at i saker hvor ungdomsoppfølging er satt som vilkår for påtaleunnlatelse eller hvor saken er overført etter straffeprosessloven § 71 a annet ledd, sendes saken tilbake til påtalemyndigheten dersom det ikke oppnås enighet om en ungdomsplan. Påtalemyndigheten avgjør om strafforfølging skal åpnes på nytt, jf. annet punktum. Bestemmelsen vil omfatte de tilfellene der siktede ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at det kan inngås en ungdomsplan. Typisk vil det være der siktede ikke tar inn over seg den handlingen som er begått og hva slags tiltak som er nødvendig å ta inn i ungdomsplanen. Manglende bidrag fra andre aktører skal derimot ikke medføre at saken sendes tilbake. I slike tilfeller må ungdomsstormøtet jobbe videre for å komme frem til en enighet om en plan.

Til § 26 Oppfølgingsteam

Første ledd første punktum legger ansvaret for gjennomføringen av de konkrete tiltakene i ungdomsplanen til oppfølgingsteamet. Ungdomskoordinatoren har det overordnede ansvaret for at planen gjennomføres, men skal kunne overlate deler av dette ansvaret til andre i oppfølgingsteamet. Annet punktum bestemmer at oppfølgingsteamet skal ledes av ungdomskoordinatoren. Oppfølgingsteamet består for øvrig av domfelte eller siktede og dennes verger, samt andre som har oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av planen. Dette vil kunne være de samme som deltok under ungdomsstormøtet, herunder representanter fra skole, helse- og omsorgstjenesten, barneverntjeneste osv. Det følger av tredje punktum at ungdomskoordinatoren også kan be andre med tilknytning til domfelte, siktede eller saken om å delta i oppfølgingsteamet. Dette kan være støttepersoner fra det private nettverket eller representanter for etater som ikke direkte er gitt oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av planen, men som har betydning for domfeltes eller siktedes situasjon. Departementet understreker at det bør tilstrebes kontinuitet i oppfølgingsteamet slik at domfelte eller siktede slipper å forholde seg til mange ulike personer. Det er ikke fastsatt tidsfrist for iverksettelse av planen, men som oftest vil dette skje umiddelbart. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det av hensyn til domfelte kan være hensiktsmessig å avvente iverksettelsen i en kort periode.

Det fremgår av annet ledd at representanter fra kriminalomsorgen og politiet er obligatoriske deltakere i oppfølgingsteamet ved gjennomføring av ungdomsstraff. Som leder av oppfølgingsteamet vurderer ungdomskoordinatoren om disse representantene skal delta i de løpende oppfølgingsmøtene.

Til § 27 Generelle pålegg overfor domfelte eller siktede

Bestemmelsen gjelder generelle pålegg overfor domfelte eller siktede i forbindelse med gjennomføringen av ungdomsplanen, og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 54 som gjelder samfunnsstraff. De generelle påleggene gjelder uavhengig av hva som er fastsatt i ungdomsplanen. Bestemmelsen vil særlig kunne komme til anvendelse der ungdomsplanen ikke regulerer forhold som bestemmelsen omfatter.

Første ledd innebærer at det stilles krav til at domfelte eller siktede møter til fastsatte avtaler og avstår fra bruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler.

I bestemmelsens annet ledd bokstav a stilles det krav til at domfelte eller siktede ikke skal vise en atferd som kan true sikkerheten til personer som deltar under gjennomføringen eller påvirke miljøet på negativ måte. Bestemmelsen gir hjemmel til å reagere overfor domfelte dersom vedkommende opptrer truende eller destruktivt overfor andre som bidrar under gjennomføringen. Det må kreves relativt mye før en anser at domfelte har handlet i strid med disse kravene. Departementet mener for eksempel at manglende oppmerksomhet under gjennomføringen av et tiltak ikke kan kvalifisere for bruddsanksjon etter forslag til § 31 eller § 33.

Videre følger det av annet ledd bokstav b at domfelte eller siktede ikke skal begå nye straffbare handlinger under gjennomføringstiden. Dersom det begås nye lovbrudd, må påtalemyndigheten vurdere hva konsekvensene av dette skal være, jf. forslag til § 32 og § 34. Departementet presiserer imidlertid at ikke ethvert lovbrudd bør føre til at ungdomsstraffen eller ungdomsoppfølgingen avbrytes. Dette må vurdere konkret i det enkelte tilfelle. Domfelte eller siktede har heller ikke anledning til å oppholde seg i utlandet i gjennomføringstiden med mindre ungdomskoordinatoren har gitt tillatelse, jf. bokstav c.

Til § 28 Forbud mot bruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler

Bestemmelsen gjelder forbud mot bruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 55. Forskjellen er at retten til å nedlegge generelt forbud mot bruk av slike rusmidler legges til ungdomskoordinatoren. Departementet mener at et forbud mot bruk av rusmidler i utgangspunktet bør tas inn i ungdomsplanen. Dersom dette ikke er gjort, har ungdomskoordinatoren hjemmel i første ledd til å gripe inn med et slikt forbud også på et senere tidspunkt. Bestemmelsen bør kun benyttes etter at ungdomsplanen er utformet der det foreligger et særlig behov for dette. Vilkåret om at det må motvirke en ny straffbar handling som er rettet mot noens liv, helse eller frihet, viser at forbudet ikke kan fastsettes rutinemessig. Et forbud mot bruk av rusmidler innebærer at det kan reageres dersom forbudet brytes, jf. forslag til § 31 og § 33.

Etter annet ledd skal ungdomskoordinatoren oppheve forbudet når det ikke lenger fremstår som nødvendig. Dette forutsetter at ungdomskoordinatoren jevnlig foretar en vurdering av behovet for et slikt forbud.

Til § 29 Ruskontroll

Bestemmelsen gjelder tiltak for å påse at domfelte eller siktede overholder forbud mot bruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 56. Der det er nedlagt forbud mot bruk av rusmidler, enten i ungdomsplanen eller senere av ungdomskoordinatoren etter forslaget til § 28, skal ungdomskoordinatoren ha ansvaret for å undersøke om forbudet blir overholdt.

Bestemmelsen i første ledd angir nærmere hvordan undersøkelse kan skje. I annet ledd fremgår det at undersøkelser kan iverksettes snarest dersom det er grunn til å anta at den domfelte møter påvirket av rusmidler.

Det følger av tredje ledd at dersom det er fastsatt forbud mot bruk av rusmidler etter § 28, vil tiltak ungdomskoordinatoren iverksetter for å undersøke om dette overholdes, ikke være en del av ungdomsplanen. Det samme gjelder tiltak som iverksettes etter annet ledd. Slike tiltak skal derfor verken ha betydning ved forholdsmessighetsvurderingen av ungdomsplanen eller for hvor stor del av ungdomsstraffen eller ungdomsoppfølgingen som anses gjennomført. Undersøkelser for å kontrollere at vilkår etter § 25 bokstav f overholdes, jf. § 29 første ledd første punktum første alternativ, vil derimot være en del av ungdomsplanen.

Til § 30 Utsatt gjennomføring

Bestemmelsen omfatter tilfeller der domfelte av ulike grunner ikke er i stand til å gjennomføre ungdomsplanen og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 57. Et eksempel på tungtveiende grunner kan være alvorlig sykdom i domfeltes eller siktedes nærmeste familie. Gjennomføringstiden starter igjen å løpe når årsaken til avbruddet ikke lenger er til stede. Det er ingen fastsatt grense for hvor lenge utsettelsen kan vare. Dette må vurderes konkret i den enkelte saken. Dersom problemene kan løses på annen måte, skal gjennomføringen normalt ikke utsettes. Ungdomskoordinatoren må derfor undersøke om problemene kan avhjelpes på annen måte.

Ved ungdomsstraff kan det settes vilkår for avbruddet etter forslag til § 31 annet ledd, hvis det fremstår som nødvendig for at avbruddet skal være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette kan være særlig aktuelt hvor det er en risiko for at den domfelte vil begå ny kriminalitet under avbruddet. De obligatoriske deltakerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet må samtykke til at det settes slike vilkår.

Til § 31 Brudd under gjennomføring av ungdomsstraffen

Bestemmelsen regulerer håndtering av brudd under gjennomføring av ungdomsstraffen, og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 58. Paragrafen erstatter konfliktrådsloven § 25 slik den ble vedtatt ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men som ikke er trådt i kraft. Forslaget er i hovedsak en innholdsmessig videreføring av den tidligere vedtatte bestemmelsen.

Første ledd slår fast at ungdomskoordinatoren kan pålegge domfelte å møte til bruddsamtale dersom domfelte forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 25 første og annet ledd, § 27 eller § 28 første ledd. Domfelte bør normalt gis en muntlig advarsel før det innkalles til bruddsamtale. Det er imidlertid ikke et krav om at det skal ha blitt gitt advarsel før bruddsamtale gjennomføres. For å motvirke nye brudd kan ungdomskoordinatoren sammen med de obligatoriske deltakerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet fastsette vilkår i samsvar med bokstav a til d, jf. bestemmelsens annet ledd.

Det fremgår av tredje ledd første punktum at dersom domfelte begår nye brudd, etter at ungdomskoordinatoren har holdt bruddsamtale eller fastsatt vilkår etter annet ledd, kan ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra politiet og kriminalomsorgen som obligatoriske deltakere i oppfølgingsteamet, innkalle til et nytt ungdomsstormøte. Med «nye brudd» menes brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av § 25 første og annet ledd, § 27 eller § 28 første ledd, eller på vilkår fastsatt etter annet ledd bokstav a til d. Alternativt kan saken overføres til kriminalomsorgens regionale nivå med innstilling om at saken bringes inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 28 c fjerde ledd bokstav a. Begjæringen må være brakt inn for retten innen tre måneder etter utløpet av gjennomføringstiden, jf. straffeloven § 28 c syvende ledd.

Dersom bruddet både omfatter vilkårsbrudd og nye straffbare forhold, må imidlertid omgjøringskravet fremmes av påtalemyndigheten. Det må foretas en konkret vurdering av hvilke vilkårsbrudd som bør føre til at ungdomskoordinatoren overfører saken til kriminalomsorgen med anmodning om at den subsidiære straffen skal fullbyrdes. Her vil både bruddets alvorlighet og eventuelt hyppighet, tiden som er gått fra planen ble fastlagt og omfanget av planen ha betydning. Det må også vurderes om nye brudd kan forhindres ved at det i stedet innkalles til et nytt ungdomsstormøte hvor det ved behov kan fastsettes en ny og mer hensiktsmessig ungdomsplan, jf. forslag til § 25. Det er viktig at ungdomskoordinatoren har forståelse for at det vil være krevende for ungdommen å gjennomføre ungdomsplanen og at noen brudd derfor må aksepteres. Der domfelte bryter vilkår uten at dette fører til at ungdomskoordinatoren velger å avbryte ungdomsplanen, er det viktig at bruddet får andre reaksjoner, for eksempel at ungdomskoordinatoren innkaller til en ny bruddsamtale. Ved brudd vil hele eller deler av reaksjonen som er utmålt, kunne omgjøres til en ubetinget fengselsstraff på samme måte som for samfunnsstraff. Ved omgjøring av ungdomsstraffen til ubetinget fengsel må domstolen blant annet vurdere hvor mye av ungdomsplanen som er gjennomført. I denne vurderingen må det også ses hen til at gjennomføring av ungdomsstormøtet er en del av staffen. Vurderingen gjøres skjønnsmessig, og det vil ikke på samme måte som ved samfunnsstraff være slik at det gjøres fradrag i fengselsstraffen time for time på grunnlag av den tiden som er medgått til møter eller tiltak. Dersom saken er overført til kriminalomsorgens regionale nivå med innstilling om å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten, jf. siste punktum.

Fjerde ledd gir ungdomskoordinatoren anledning til å avbryte gjennomføringen av straffen. Med dette menes at gjennomføringstiden ikke skal løpe når den domfelte i realiteten ikke gjennomfører straffen. Avbrytelse av straffegjennomføringen kan besluttes hvis den domfelte ikke møter til bruddsamtale. Før en slik beslutning treffes bør ungdomskoordinatoren undersøke om domfelte kan lastes for ikke å ha møtt opp. Avbrytelse kan også besluttes hvis domfelte, etter at bruddsamtalen er gjennomført, på nytt begår brudd.

Til § 32 Ny straffbar handling under gjennomføring av ungdomsstraffen

Bestemmelsen gjelder tilfeller der domfelte begår nye straffbare handlinger og tilsvarer i all hovedsak straffegjennomføringsloven § 59. Paragrafen erstatter konfliktrådsloven § 26 slik den ble vedtatt ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men som ikke er trådt i kraft. Forslaget er i hovedsak en innholdsmessig videreføring av den tidligere vedtatte bestemmelsen.

Det følger av første ledd første punktum at dersom den domfelte begår en ny straffbar handling før gjennomføringstiden utløper, kan påtalemyndigheten bringe saken inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis.

Etter annet punktum kan ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra politiet og kriminalomsorgen som obligatoriske deltagerne i oppfølgingsteamet, anmode påtalemyndigheten om å fremsette slik begjæring. Hvor alvorlige nye lovbrudd må være for at den subsidiære fengselsstraffen skal komme til soning, må vurderes konkret. Når påtalemyndigheten beslutter å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten, jf. siste punktum.

Annet ledd slår fast at påtalemyndigheten kan beslutte at gjennomføringen av ungdomsstraffen avbrytes dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling som kan føre til fullbyrding av den betingede fengselsstraffen etter straffeloven § 28 c fjerde ledd bokstav b. Konsekvensen av en slik beslutning er at gjennomføringen, herunder gjennomføringstiden, stanser inntil domstolen har behandlet forholdet eller påtalemyndigheten frafaller siktelsen. Dersom domstolen velger å opprettholde ungdomsstraffen, begynner gjennomføringstiden å løpe fra det tidspunktet gjennomføringen av ungdomsplanen starter igjen.

Til § 33 Brudd under gjennomføring av ungdomsoppfølging

Første ledd slår fast at ungdomskoordinatoren kan pålegge siktede eller domfelte å møte til bruddsamtale dersom vedkommende forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 25 første ledd, § 27 eller § 28 første ledd. Siktede eller domfelte bør normalt gis en muntlig advarsel før det innkalles til bruddsamtale. Det er imidlertid ikke et krav om at det skal ha blitt gitt advarsel før bruddsamtale gjennomføres. For å motvirke nye brudd kan ungdomskoordinatoren etter samtykke fra siktede eller domfelte og dennes eventuelle verger, fastsette vilkår i samsvar med bokstav a til d, jf. bestemmelsens annet ledd.

Det fremgår av tredje ledd at dersom siktede eller domfelte begår nye brudd, etter at ungdomskoordinatoren har holdt bruddsamtale eller fastsatt vilkår etter annet ledd, kan ungdomskoordinatoren innkalle til et nytt ungdomsstormøte. Med «nye brudd» menes brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av § 25 første ledd, § 27 eller § 28 første ledd, eller på vilkår fastsatt etter annet ledd bokstav a til d. Alternativt kan saken overføres til påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten vurder om strafforfølgingen skal gjenopptas eller om saken skal bringes inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen, jf. straffeloven § 54. Gjennomføringen av reaksjonen avbrytes fra det tidspunktet påtalemyndigheten beslutter at strafforfølgningen gjenopptas eller fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.

Det må foretas en konkret vurdering av hvilke vilkårsbrudd som bør føre til at ungdomskoordinatoren overfører saken til påtalemyndigheten. Dette er nærmere omtalt i merknaden til forslag til § 31 ovenfor.

Fjerde ledd gir ungdomskoordinatoren anledning til å avbryte gjennomføringen av reaksjonen. Med dette menes at gjennomføringstiden ikke skal løpe når den siktede eller domfelte i realiteten ikke gjennomfører reaksjonen. Avbrytelse av gjennomføringen kan besluttes hvis den siktede eller domfelte ikke møter til bruddsamtale. Før en slik beslutning treffes bør ungdomskoordinatoren undersøke om siktede eller domfelte kan lastes for ikke å ha møtt opp. Avbrytelse kan også besluttes hvis siktede eller domfelte, etter at bruddsamtalen er gjennomført, på nytt begår brudd.

Til § 34 Ny straffbar handling under gjennomføring av ungdomsoppfølging

Det følger av første ledd at dersom den siktede eller domfelte begår en ny straffbar handling før gjennomføringstiden utløper, kan påtalemyndigheten gjenoppta strafforfølgingen eller bringe saken inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen. Gjennomføringen av reaksjonen avbrytes fra det tidspunktet påtalemyndigheten beslutter at strafforfølgningen gjenopptas eller fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.

Annet ledd slår fast at påtalemyndigheten kan beslutte at gjennomføringen av ungdomsoppfølgingen avbrytes dersom den siktede eller domfelte blir siktet for en straffbar handling som kan føre til at påtalemyndigheten gjenopptar strafforfølgningen eller bringer saken inn for retten etter første ledd. Konsekvensen av en slik beslutning er at gjennomføringen, herunder gjennomføringstiden, stanser inntil påtalemyndigheten eller domstolen har behandlet forholdet eller påtalemyndigheten frafaller siktelsen. Dersom påtalemyndigheten eller domstolen velger å opprettholde ungdomsoppfølgingen, begynner gjennomføringstiden å løpe fra det tidspunktet gjennomføringen av ungdomsplanen starter igjen.

Til § 35 Forskriftshjemmel

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser i forskrift om gjennomføring av ungdomsstormøte, herunder oppdelingen av ungdomsstormøtet og aktørenes oppgaver, samt håndtering av brudd.

Til kapittel V Oppfølging i konfliktråd

Til § 36 Innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen oppfølging i konfliktråd

Bestemmelsen regulerer innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen oppfølging i konfliktråd. For å sikre fleksibilitet og for å åpne for metodeutvikling av reaksjonen, vil departementet ikke detaljregulere innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen, utover det som er nødvendig for å sikre forutsigbarhet og likebehandling for den det gjelder.

I likhet med reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, er reaksjonen oppfølging i konfliktråd tredelt. Det følger av første ledd første punktum at reaksjonen består av gjennomføring av et møte i konfliktrådet, utarbeidelse av en individuelt tilpasset plan og oppfølging av planen. Med møte i konfliktrådet menes ikke nødvendigvis et stormøte som ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, men ethvert møte av gjenopprettende art, jf. forslag til § 1. Planen utformes i møtet og skal godkjennes av konfliktrådet og siktede eller domfelte, jf. annet punktum. I motsetning til ved ungdomsoppfølging der gjennomføringen skal ledes av en ungdomskoordinator er det ikke regulert at gjennomføring av reaksjonen oppfølging i konfliktråd skal ledes av en koordinator. Bestemmelsens tredje punktum legger ansvaret for gjennomføring av planen til konfliktrådet.

Annet ledd slår fast at forsettlige eller uaktsomme brudd på vilkår fastsatt i planen, generelle pålegg etter § 27 eller øvrige vilkår fastsatt i medhold av loven håndteres etter reglene for brudd på ungdomsoppfølging, jf. § 33 så langt de passer. Konsekvensene av brudd vil være de samme som ved ungdomsoppfølging. Reglene om bruddsamtale, fastsettelse av nye vilkår, innkallelse til nytt møte og overføring av saken til påtalemyndigheten vil gjelde tilsvarende. Det samme gjelder reglene om avbrytelse av gjennomføringen av reaksjonen. Det vises for øvrig til merknaden til § 33 ovenfor.

Det fremgår av tredje ledd at reglene i §§ 27, 30 første punktum og 34 gjelder tilsvarende så langt de passer. Begrepene som knytter seg spesifikt til ungdomsoppfølging, eksempelvis «ungdomsoppfølging», «ungdomskoordinator» og «ungdomsplan», betyr i denne sammenhengen «oppfølging i konfliktråd», «konfliktrådet» og «plan».

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen oppfølging i konfliktråd, herunder nærmere bestemmelser om møter i konfliktrådet, utformingen av og innholdet i en plan, oppfølgingsansvar, forbud mot bruk av rusmidler, ruskontroll og håndtering av brudd. Det er imidlertid viktig at det settes visse rammer for hva departementet kan fastsette i forskrift. Det er derfor slått fast i siste punktum at bestemmelsene ikke skal være mer inngripende overfor siktede eller domfelte enn det som følger av kapittel IV.

Til kapittel VI Sluttbestemmelser

Til § 37 Ikraftsetting og overgangsregler

Første ledd overlater til Kongen å bestemme når loven settes i kraft.

Annet ledd fastsetter at lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd opphører å gjelde fra lov om konfliktrådsbehandling trer i kraft i medhold av første ledd.

Tredje ledd gir en alminnelig hjemmel for Kongen til å fastsette overgangsregler.

Til § 38 Endringer i andre lover

Paragrafen angir endringer i en rekke andre lover som følge av forslaget til ny konfliktrådslov.

13.2 Til straffeloven 1902

Til § 28 c

Bestemmelsen ble vedtatt ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men er ikke trådt i kraft. Forslaget til endringer i bestemmelsen er en konsekvens av forslag til ny konfliktrådslov. Henvisningen i innledningen i første ledd endres fra «kapittel III» til «kapittel IV».

Henvisningen i tredje og fjerde ledd endres fra «§ 25» i gjeldende konfliktrådslov til «§ 31» i forslag til ny konfliktrådslov. Når det gjelder bestemmelsens materielle innhold, vises det til spesialmerknaden i Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff punkt 14.1.

Til § 53

Mekling i konfliktråd kan etter gjeldende rett settes som vilkår for betinget dom. Denne muligheten ble tydeliggjort ved lovendringen som ble foreslått i Ot.prp. nr. 106 (2001–2002). Endringen i § 53 nr. 3 bokstav h innebærer at også oppfølging i konfliktråd med varighet i inntil ett år, nevnes tilsvarende eksplisitt som et alternativt vilkår. Forslaget innebærer at oppfølging i konfliktråd også kan settes som vilkår for påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven § 69 tredje ledd. Innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen er regulert i forslag til ny konfliktrådslov § 36. Departementet gis også hjemmel til å gi forskrift med bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen.

En forutsetning for at den domfelte skal kunne pålegges dette vilkåret, som for mekling, er at både vedkommende selv og den fornærmede samtykker i slik oppfølging før dommen avsies. Samtykket må være reelt og informert. Gjennomføringen av reaksjonen må være grundig forberedt, og aktuelle tiltak må være skissert før reaksjonen ilegges eller idømmes, slik at domfelte er klar over hva samtykket omfatter. Det er derfor viktig at påtalemyndigheten tar kontakt med det lokale konfliktrådet for å drøfte konkrete muligheter for oppfølging. Eventuelle vergers rolle fremgår av forslag til § 11 annet ledd i ny konfliktrådslov.

Inntil nå har ikke loven stilt et uttrykkelig krav om at det skal foretas en egnethetsvurdering før det settes vilkår om mekling for betinget dom. Ved forslaget tydeliggjøres det at det skal foretas en slik vurdering både ved vilkår om mekling i konfliktråd og ved oppfølging i konfliktråd. Domstolen avgjør om saken er egnet for konfliktrådsbehandling. Påtalemyndigheten vil i praksis vurdere hvilken straffereaksjon som er egnet i saken blant annet basert på kunnskap de har fra etterforskningen og eventuell personundersøkelse, så vidt mulig i samarbeid med konfliktrådet. Domfeltes motivasjon for konfliktrådsbehandling er et viktig moment i egnethetsvurderingen.

Det er videre en forutsetning at domfelte faktisk gjennomfører oppfølgingen i konfliktrådet.

Domstolen fastsetter gjennomføringstiden for reaksjonen. Gjennomføringstiden er begrenset oppad til ett år. Lengden bestemmes ut fra en helhetsvurdering, der domfeltes individuelle behov og lovbruddets art og grovhet inngår som momenter. Lengden på gjennomføringstiden skal fastsettes uavhengig av lengden på den betingete fengselsstraffen, se nærmere punkt 10.5.3 i de generelle merknadene.

I § 53 nr. 3 ny bokstav i gis en hjemmel for å bruke ungdomsoppfølging som vilkår for betinget dom. Dette vilkåret kan bare komme til anvendelse for domfelte som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet. Gjennom forslaget til endring i straffeprosessloven § 69 tredje ledd gjøres ungdomsoppfølging også til et mulig vilkår for påtaleunnlatelse.

Ungdomsoppfølging er tredelt og gjennomføres i konfliktrådet. Den består av gjennomføring av et ungdomsstormøte, utarbeidelse av en individuelt tilpasset ungdomsplan og oppfølging av planen. Et individuelt tilpasset oppfølgingsteam der både justissektoren og hjelpeinstansene deltar med tilpassede tiltak, følger ungdommen i hele gjennomføringsperioden. Gjennomføringen av reaksjonen er regulert i forslag til ny konfliktrådslov kapittel IV.

Ungdomsoppfølging er utviklet for unge lovbrytere og har en klar målsetting om å ansvarliggjøre den enkelte ungdommen for sine handlinger. Gjennom individuelt tilpassede og forpliktende tiltak kan det legges til rette for å forebygge nye lovbrudd.

Når det gjelder krav til samtykke, avviker ungdomsoppfølging fra mekling og oppfølging i konfliktråd, jf. § 53 nr. 3 bokstav h. For ungdomsoppfølging kreves bare samtykke fra domfelte og dennes eventuelle verger. Det er ikke krav om samtykke fra fornærmede og dennes verger. Begrunnelsen er den samme som for ungdomsstraffen. Fornærmede og fornærmedes verger har imidlertid rett til å være til stede i ungdomsstormøtet, jf. forslag til § 24 fjerde ledd i ny konfliktrådslov. Departementet understreker viktigheten av at det tilstrebes og legges til rette for å få til et møte mellom partene ved at fornærmede deltar.

Loven krever også at saken skal være egnet. Som et minimum må det kreves at den unge lovbryteren har behov for oppfølging over tid. Dette innebærer at ikke enhver straffesak mot en ung lovbryter skal ha ungdomsoppfølging som strafferettslig reaksjon. Dersom det ikke er behov for oppfølging over tid, vil mekling kunne være et bedre alternativ. Det er ikke satt formelle krav verken til lovbruddets art eller alvorlighetsgrad. Likevel vil disse momentene inngå som en del av den konkrete egnethetsvurderingen. Det må også legges vekt på lovbryterens behov og motivasjon for oppfølging over tid. Personundersøkelse for mindreårige er et viktig hjelpemiddel i denne sammenhengen. For å gi domstolen et best mulig avgjørelsesgrunnlag er det viktig at det foreligger en skisse over hensiktsmessige og realistiske tiltak som kan være aktuelle å ta inn i ungdomsplanen.

Domstolen fastsetter gjennomføringstiden for reaksjonen, mens det nærmere innholdet i ungdomsplanen fastsettes i ungdomsstormøtet. Gjennomføringstiden er begrenset oppad til ett år. Lengden bestemmes ut fra en helhetsvurdering, der barnets individuelle behov og lovbruddets art og grovhet inngår som momenter. Lengden på gjennomføringstiden skal fastsettes uavhengig av lengden på den betingede fengselsstraffen, se nærmere punkt 10.5.3 i de generelle merknadene.

13.3 Til ligningsloven

Til § 6-3

§ 6-3 nr. 2 bokstav d har erstattet § 6-13 nr. 2 bokstav e som ble endret ved lov 20. januar 2012 nr. 6. Endringen i § 6-13 nr. 2 bokstav e ble opphevet før ikraftsetting. Forslaget til endringer i § 6-3 nr. 2 bokstav d er en konsekvens av forslaget til ny konfliktrådslov. Bestemmelsen innebærer at konfliktrådet har opplysningsplikt om innholdet i en avtale inngått i konfliktrådet etter forslag til ny konfliktrådslov § 17, om innholdet i en ungdomsplan etter forslag til ny konfliktrådslov § 25 og om innholdet i en plan etter forslag til ny konfliktrådslov § 36.

13.4 Til straffeprosessloven

Til § 67

Fjerde ledd første punktum omhandler politiets mulighet til å beslutte at saker om forbrytelser kan overføres til behandling i konfliktråd. Etter gjeldende lovs § 67 fjerde ledd første punktum omtales bare mekling. Endringene innebærer at også oppfølging i konfliktråd og ungdomsoppfølging omfattes av bestemmelsen.

I annet punktum reguleres politimesterens mulighet til å delegere påtalekompetanse til lensmenn og politistasjonssjefer. Når «behandling i konfliktrådet» erstattes av «megling i konfliktrådet» innebærer det at påtalekompetansen bare kan delegeres for saker som overføres til mekling. Overføring til ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd omfattes derfor ikke av delegasjonsadgangen.

Oppfølging i konfliktråd og ungdomsoppfølging er mer inngripende strafferettslige reaksjoner en mekling, og departementet er derfor av den oppfatning at en slik utvidelse av delegasjonsadgangen ikke er ønskelig.

Til § 69

I bestemmelsen reguleres påtalemyndighetens adgang til å stille vilkår for en påtaleunnlatelse. Dagens ordlyd viser til de vilkår som er nevnt i straffeloven § 53 nr. 3, bokstavene a til h, ikke til den generelle formuleringen «bl a». I forslaget til lovendring av straffeloven § 53 nr. 3 utvides opplistingen med en ny bokstav i om ungdomsoppfølging. Forslag til endring i tredje ledd første punktum innebærer at ungdomsoppfølging også kan settes som vilkår for påtaleunnlatelse. Vilkårene for dette er at siktede var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at det foreligger samtykke fra siktede og at saken finnes egnet for slik behandling. Se spesialmerknadene til forslag til straffeloven § 53 nr. 3 ny bokstav i. Innholdet i og gjennomføringen av ungdomsoppfølging er regulert i forslag til ny konfliktrådslov kapittel IV. Det vises til spesialmerknadene til denne loven for beskrivelse av innhold og gjennomføring.

Forslag til endring i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav h, der oppfølging i konfliktråd nevnes eksplisitt som et alternativt vilkår, innebærer at denne reaksjonen også kan settes som vilkår for påtaleunnlatelse. Se spesialmerknadene til denne bestemmelsen.

Til § 71 a

Første ledd regulerer påtalemyndighetens mulighet til å overføre en sak til mekling i konfliktrådet. Det er et vilkår at saken egner seg, at både fornærmede og siktede samtykker til overføring og at straffeskyld anses bevist. Dette leddet foreslås utvidet til også å omfatte overføring til oppfølging i konfliktråd med varighet på inntil ett år. Vilkårene i dagens bestemmelse gjøres gjeldende også for slik oppfølging.

I motsetning til dagens ordlyd, der det ikke er stilt uttrykkelig krav om samtykke fra eventuell verge, har departementet vurdert det som hensiktsmessig å la dette fremgå eksplisitt i bestemmelsen. Dette innebærer ingen realitetsendring.

En forutsetning for overføring til oppfølging i konfliktråd, er at både siktede og fornærmede samtykker i slik oppfølging. Samtykket må være reelt og informert. Gjennomføringen av reaksjonen må være grundig forberedt, og aktuelle tiltak må være skissert før saken overføres, slik at siktede er klar over hva samtykket omfatter. Det er derfor viktig at påtalemyndigheten tar kontakt med det lokale konfliktrådet for å drøfte konkrete muligheter for oppfølging basert på den praksisen som er utviklet på området.

Påtalemyndigheten må vurdere om saken er egnet for oppfølging i konfliktrådet, blant annet basert på kunnskap de har fra etterforskningen og eventuell personundersøkelse. Egnethetsvurderingen bør så vidt mulig skje i samarbeid med konfliktrådet. Siktedes motivasjon for konfliktrådsbehandling er et viktig moment i egnethetsvurderingen.

I egnethetsvurderingen vil det være avgjørende at det er behov for en oppfølging over tid, det vil si utover et enkelt meklingsmøte.

Påtalemyndigheten fastsetter gjennomføringstiden for reaksjonen. Gjennomføringstiden er begrenset oppad til ett år. Lengden bestemmes ut fra en helhetsvurdering, der siktedes individuelle behov og lovbruddets art og grovhet inngår som momenter. Den øvre rammen på ett år er satt for å gi mulighet for å sette inn tilpassede tiltak og gi tid til virkning. Gjennomføringstiden må likevel ikke fremstå som urimelig sett i forhold til lovbruddet. For noen siktede vil nettopp gjennomføringstiden være et moment som gjør at de ikke ønsker å samtykke til en slik strafferettslig reaksjon.

Innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen er regulert i forslag til ny konfliktrådslov § 36. Departementet gis også hjemmel til å gi forskrift med bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen.

Oppfølging i konfliktråd er nærmere beskrevet i de generelle merknadene i proposisjonens punkt 10.3.3.3.

Annet ledd er nytt og regulerer påtalemyndighetens adgang til å overføre en sak til den ungdomsoppfølging med varighet på inntil ett år. Det er et vilkår for overføring til ungdomsoppfølging at siktede var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet.

Ungdomsoppfølging er tredelt og gjennomføres i konfliktrådet. Den består av gjennomføring av et ungdomsstormøte, utarbeidelse av en individuelt tilpasset ungdomsplan og oppfølging av planen. Et individuelt oppfølgingsteam, etablert rundt den enkelte lovbryter, der både justissektoren og hjelpeinstansene deltar med tilpassede tiltak, følger ungdommen i hele gjennomføringsperioden. Gjennomføringen av reaksjonen er regulert i forslag til ny konfliktrådslov kapittel IV.

Ungdomsoppfølging er utviklet for unge lovbrytere og har en klar målsetting om å ansvarliggjøre den enkelte ungdommen for sine handlinger. Gjennom individuelt tilpassede og forpliktende tiltak kan det legges til rette for å forebygge nye lovbrudd.

Når det gjelder krav til samtykke, avviker ungdomsoppfølging fra mekling og oppfølging i første ledd. For ungdomsoppfølging kreves bare samtykke fra siktede og dennes eventuelle verger. Det er ikke krav om samtykke fra fornærmede og dennes verger. Ved at det ikke stilles krav til samtykke fra fornærmede sikres det at fornærmede ikke kan avskjære en mindreårig lovbryter fra muligheten til å få ungdomsoppfølging, dersom saken vurderes som egnet for dette. Fornærmede og fornærmedes verger har imidlertid rett til å være til stede i ungdomsstormøtet, jf. forslag til § 24 fjerde ledd i ny konfliktrådslov. Departementet understreker viktigheten av at det tilstrebes og legges til rette for å få til et møte mellom partene ved at fornærmede deltar.

Loven krever også at saken skal være egnet. Som et minimum må det kreves at den unge lovbryteren har behov for oppfølging over tid. Dette innebærer at ikke enhver straffesak mot en ung lovbryter skal ha ungdomsoppfølging som strafferettslig reaksjon. Det er ikke satt formelle krav verken til lovbruddets art eller alvorlighetsgrad. Likevel vil disse momentene inngå som en del av den konkrete egnethetsvurderingen. Det må også legges vekt på lovbryterens behov og motivasjon for oppfølging over tid. Personundersøkelse for mindreårige (PUM) er et viktig hjelpemiddel i denne sammenhengen. Det er viktig at det er et samarbeid mellom ungdomskoordinator, politiet og relevante lokale hjelpeinstanser i den enkelte saken. Erfaringer som er gjort i prosjekter hvor oppfølgingsteam har vært prøvd ut, har vist positive resultater der påtalejuristen har deltatt i dette samarbeidet før påtalebeslutningen fattes.

Påtalemyndigheten fastsetter gjennomføringstiden for reaksjonen, mens det nærmere innholdet i ungdomsplanen fastsettes i ungdomsstormøtet. Gjennomføringstiden er begrenset oppad til ett år. Lengden bestemmes ut fra en helhetsvurdering, der den unge lovbryterens individuelle behov og lovbruddets art og grovhet inngår som momenter.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene i punkt 10.3.3.2 i proposisjonen.

Tredje ledd er nytt og slår fast at det kan settes som vilkår at siktede ikke begår nye straffbare handlinger under oppfølgingen både ved saker overført til oppfølging i konfliktråd og i saker overført til ungdomsoppfølging i konfliktråd. Forslaget svarer til formuleringen i straffeloven § 53 nr. 1.

Fjerde ledd er nytt og slår fast at overføring til ungdomsoppfølging kan gjøres betinget av at siktede yter slik erstatning og oppreisning som den fornærmete eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som påtalemyndigheten mener den siktede har evne til å betale. Om bakgrunnen for forslaget vises det til punkt 10.4.3 i de generelle merknadene.

Formuleringen i forslag til fjerde ledd samsvarer med straffeloven § 53 nr. 4 som åpner for at retten skal pålegge den domfelte å yte slik erstatning og oppreisning som den fornærmete eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som retten mener den domfelte har evne til å betale. Påtalemyndigheten kan sette tilsvarende vilkår ved en betinget påtaleunnlatelse med hjemmel i straffeprosessloven § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 53 nr. 4.

Til § 100

§ 100 annet ledd annet punktum ble vedtatt ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men er ikke trådt i kraft. Forslaget i proposisjonen til endringer i bestemmelsen er en konsekvens av forslag til ny konfliktrådslov. Henvisningen i bestemmelsen endres fra «§ 18 tredje ledd» i gjeldende konfliktrådslov til «§ 24 tredje ledd» i forslag til ny konfliktrådslov. Når det gjelder bestemmelsens materielle innhold, vises det til spesialmerknaden i Prop. 135 L (2010–2011) punkt 14.4.

Til § 226

Bestemmelsen angir de ulike formålene med en etterforskning. Etter forslag til første ledd ny bokstav f kan formålet med etterforskningen også være å tjene som forberedelse for behandling i konfliktrådet. Det er videre gjort enkelte redaksjonelle endringer i bestemmelsen.

Til § 455

Dersom en ungdom som er dømt til ungdomsstraff begår vilkårsbrudd, kan retten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes, jf. straffeloven § 28 c fjerde ledd bokstav a. Kompetansen til å begjære slik «omgjøringsdom» tilligger kriminalomsorgen, jf. § 28 c syvende ledd første punktum. Ved en inkurie har man utelatt å presisere at også kompetansen til å gi ordre om fullbyrding i slike tilfelle skal ligge hos kriminalomsorgen. Det foreslås derfor en endring i straffeprosessloven § 455 første ledd fjerde punktum som ivaretar dette. Det vises for øvrig til de tilsvarende regler for samfunnsstraff og bakgrunnen for disse, jf. Ot.prp. nr. 18 (2006–2007) punkt 5.7 side 28.

13.5 Til skatteloven

Til § 5-15

§ 5-15 første ledd bokstav k ble endret ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men endringen er ikke trådt i kraft. Forslaget til endringer i bestemmelsen er en konsekvens av forslag til ny konfliktrådslov. Bestemmelsen innebærer at det for skadelidte vil være skattefritak for ytelser vunnet ved skadevolders arbeid både der slikt arbeid er utført etter skriftlig avtale inngått i konfliktråd etter forslag til ny konfliktrådslov § 17, etter ungdomsplan etter forslag til ny konfliktrådslov § 25 og etter plan etter forslag til ny konfliktrådslov § 36.

13.6 Til helsepersonelloven

Til § 12

§ 12 tredje ledd ble endret ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men endringen er ikke trådt i kraft. Forslaget til endringer i bestemmelsen er en konsekvens av forslag til ny konfliktrådslov og den nye strafferettslige reaksjonen ungdomsoppfølging.

Forslag til endringer i denne proposisjonen medfører at den strafferettslige reaksjonen ungdomsoppfølging, som foreslås tilføyd i lovteksten, likestilles med den allerede vedtatte ungdomsstraffen når det gjelder plikten helsepersonell har til å ta blodprøve eller liknende rusprøve av personer som var under 18 år på gjerningstidspunktet.

For øvrig vises det til omtalen av bestemmelsen i Prop.135 L (2010–2011) punkt 14.8.

13.7 Til straffegjennomføringsloven

Til § 2

Straffegjennomføringsloven retter seg først og fremst mot forholdet mellom samfunnet som helhet og den enkelte straffedømte. Loven skal sikre den straffedømtes interesser innfor de begrensninger frihetsberøvelsen setter. Gjenopprettende prosesser er ikke særskilt omtalt i gjeldende lov. En gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen skal legge til rette for at partene og andre som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt i fellesskap kommer frem til hvordan virkningene skal håndteres. Endringen i § 2 annet ledd tar sikte på å presisere at lovens virkeområde og formål også dekker slike hensyn. Konfliktrådene vil være hovedleverandør av gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen.

Til § 16, § 36 og § 43

Forslag til § 16 nytt åttende ledd, § 36 nytt fjerde ledd og § 43 nytt femte ledd innebærer at domfelte og fornærmede skal tilbys gjenopprettende prosess. Ved fastsetting av vilkår for hjemmesoning, permisjon, straffavbrudd og prøveløslatelse, skal kriminalomsorgen ta hensyn til avtale som er gjort med fornærmede etter gjenopprettende prosess om at domfelte skal overholde bestemmelser om oppholdssted, eller unnlate å ha samkvem med bestemte personer.

Kriminalomsorgen trenger imidlertid ikke å legge avtalen til grunn dersom den blir urimelig for fornærmede eller domfelte.

13.8 Til straffeloven 2005

Til § 30

Bestemmelsen i § 30 første ledd bokstav g ble endret ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men endringen er ikke trådt i kraft. Forslaget i proposisjonen til endringer i bestemmelsen er en konsekvens av forslaget om innføring av de nye strafferettslige reaksjonene overføring til oppfølging i konfliktråd og ungdomsoppfølging, jf. straffeprosessloven § 71 a.

Til § 37

Endringen i § 37 første ledd bokstav i tilsvarer endringen i § 53 nr. 3 bokstav h i straffeloven 22. mai 1902 nr. 10, hvor oppfølging i konfliktråd foreslås tatt inn som et mulig særvilkår. Det vises for øvrig til merknadene til straffeloven 1902 § 53 nr. 3 bokstav h ovenfor.

Endringen i § 37 ny bokstav j tilsvarer forslag til § 53 nr. 3 ny bokstav i, i straffeloven 22. mai 1902 nr. 10, hvor ungdomsoppfølging foreslås tatt inn som et mulig særvilkår. Det vises for øvrig til merknadene til straffeloven 1902 § 53 nr. 3 ny bokstav i ovenfor.

Til § 52 a

Bestemmelsen ble vedtatt ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men er ikke trådt i kraft. Forslaget i proposisjonen til endringer i bestemmelsen er en konsekvens av forslag til ny konfliktrådslov. Henvisningen i bestemmelsen endres fra «kapittel III» til «kapittel IV».

Til § 52 b

Bestemmelsen i § 52 b ble vedtatt ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men er ikke trådt i kraft. Forslaget i proposisjonen til endringer i bestemmelsens annet ledd er en konsekvens av forslag til ny konfliktrådslov. Henvisningen i bestemmelsens annet ledd endres fra «§ 25» i gjeldende konfliktrådslov til «§ 31» i forslag til ny konfliktrådslov.

Til § 52 c

Bestemmelsen ble vedtatt ved lov 20. januar 2012 nr. 6, men er ikke trådt i kraft. Forslaget i proposisjonen til endringer i bestemmelsens første ledd bokstav a er en konsekvens av forslag til ny konfliktrådslov. Henvisningen i bestemmelsens første ledd bokstav a endres fra «§ 25» i gjeldende konfliktrådslov til «§ 31» i forslag til ny konfliktrådslov.

Til § 53

Endringen i fjerde ledd fjerde punktum innebærer at gjennomføring av ungdomsoppfølging i konfliktrådet etter forslag til § 37 ny bokstav j kan settes som særvilkår for en betinget bot. Det vises til merknaden til § 53 i Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff punkt 14.10.

13.9 Til endringer i politiregisterloven

Til § 41

Bestemmelsen i nr.1 bokstav a oppstiller et unntak fra utgangspunktet om at alle reaksjoner skal anmerkes på en uttømmende attest. Slik bestemmelsen tidligere lød skulle det på uttømmende politiattest ikke anmerkes overføring til konfliktrådet etter straffeprosessloven § 71 a, dersom vedkommende ikke hadde begått nye lovbrudd to år etter at konfliktrådsbehandlingen var avsluttet med godkjent avtale. Det har frem til nå kun vært mulig å overføre en sak til ordinær mekling etter straffeprosessloven § 71 a. Ved overføring til ordinær mekling er det naturlig å ta utgangspunktet i tidspunktet for godkjent avtale ved beregning av toårsfristen. Forslaget til lovendring i nr. 1 bokstav a er en konsekvens av forslaget til endringen i straffeprosessloven § 71 a hvor det fremgår at en sak også skal kunne overføres til oppfølging i konfliktråd eller ungdomsoppfølging. Ved overføring til oppfølging i konfliktråd vil det ved beregning av toårsfristen være mest nærliggende å ta utgangspunkt i tidspunktet for godkjent plan. Ved overføring til ungdomsoppfølging vil tidspunktet for godkjent ungdomsplan være avgjørende for fristberegningen.

13.10 Til endringer i merverdiavgiftsloven

Til § 16-3

Forslaget til endringer i § 16-3 nr. 2 bokstav d er en konsekvens av forslaget til ny konfliktrådslov. Bestemmelsen innebærer at konfliktrådet har opplysningsplikt om innholdet i en avtale inngått i konfliktrådet etter forslag til ny konfliktrådslov § 17, om innholdet i en ungdomsplan etter forslag til ny konfliktrådslov § 25 og om innholdet i en plan etter forslag til ny konfliktrådslov § 36.