1 Proposisjonens hovedinnhold

Finansdepartementet legger i denne proposisjonen blant annet fram forslag til lov om endring i lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) og lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) om nye eierkontrollregler i børser og verdipapirregistre. Forslagene til endringer er en oppfølgning av EFTA-domstolens avgjørelse 16. juli 2012, der gjeldende eierbegrensningsregler for børser og verdipapirforetak ble funnet å være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

I proposisjonen foreslår departementet videre endringer i verdipapirhandellovens regler om «oppgjørssentraler» (sentrale motparter) og «oppgjørsvirksomhet» (motpartsvirksomhet). Forslaget til regelverksendringer har som formål å etablere norske regler som er likeverdige med virksomhetsreglene for sentrale motparter som følger av forordning 648/2012 om OTC derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR), inntil forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Departementet ønsker slik å bidra til å legge til rette for fortsatt adgang til EU-markedet for norske sentrale motparter.

I proposisjonen foreslår departementet også endringer i finansavtaleloven § 9 tredje ledd som gjennomfører EØS-regler som svarer til forordning 924/2009 om grensekryssende betalinger i euro og forordning 260/2012 om tekniske krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro. Forordning 924/2009 erstatter forordning 2560/2001. Forordning 924/2009 kan, på samme måte som forordning 2560/2001, utvides til også å gjelde grensekryssende betalinger i nasjonal valuta. Forordning 2560/2001 er ikke gjort gjeldende for norske kroner, og departementet foreslår heller ikke å utvide den nye forordningens virkeområde til å gjelde norske kroner. Departementet viser til at de vurderingene som ble gjort i forbindelse med innlemmelsen av forordning 2560/2001 i EØS-avtalen fortsatt gjør seg gjeldende.

Departementet foreslår også i proposisjonen å endre forsikringsvirksomhetsloven slik at det blir krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold. EØS-regler som svarer til EUs rådsdirektiv 2004/113/EF om likestilling mellom kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester krever i utgangspunktet et forbud mot bruk av kjønn som faktor i forsikringer som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold. På grunn av en unntaksbestemmelse i direktivet har det likevel vært tillatt på visse vilkår å benytte kjønn som faktor ved beregning av premier og ytelser i slike forsikringer. Bakgrunnen for at departementet nå foreslår et krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i slike forsikringer, er at EU-domstolen i en avgjørelse 1. mars 2011 i den såkalte Test Achats-dommen konkluderte med at den nevnte unntaksbestemmelsen i direktivet er ugyldig. Det vises til nærmere omtale av forslaget i kapittel 5.

Finansdepartementet foreslår videre en ny bestemmelse i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17a om grensene for finansinstitusjoners utkontraktering av virksomhet. Myndighetenes praksis innebærer at finansinstitusjoner som utgangspunkt kan utkontraktere oppgaver som ikke er kjerneoppgaver med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver vil som utgangspunkt ikke kunne utkontrakteres. Dette foreslås lovfestet.

Av hensyn til effektivt tilsyn foreslås det også en bestemmelse i finanstilsynsloven som innebærer at institusjoner under tilsyn av Finanstilsynet pålegges meldeplikt ved inngåelse av avtaler om utkontraktering, samt en hjemmel for Finanstilsynet til å sette vilkår for utkontraktering eller gi institusjonene pålegg om å ikke iverksette eller om å avslutte et utkontrakteringsoppdrag. Bestemmelsen foreslås inntatt som ny § 4c i finanstilsynsloven.

Videre fremmes forslag til endringer i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 7. Forslaget innebærer at den eksisterende ordningen med forhåndsgodkjenning hvis et styremedlem eller tjenestemann i Finanstilsynet skal ta opp lån i en institusjon under tilsyn erstattes med en meldeplikt. Det foreslås også at finanstilsynsdirektøren og styremedlemmer skal gi melding til Finansdepartementet, og at tjenestemenn for øvrig skal gi melding til Finanstilsynet, når de stiller kausjon for lån gitt av institusjon under tilsyn. I tillegg foreslås det en justering i reguleringen av styremedlemmer og tjenestemenns handel i aksjer eller andeler utstedt av institusjoner som er under tilsyn.

Departementet foreslår videre å innta en bestemmelse i henholdsvis verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og finansieringsvirksomhetsloven om at næringsorganisasjoner som gir opplæring til og autoriserer ansatte i verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, eller tilknyttet agent til slike virksomheter, finansinstitusjon, foretak som opptrer som agent eller annen formidler for finansinstitusjon, samt utenlandsk institusjoner som skal drive eller driver virksomhet som nevnt gjennom filial her i riket, gis hjemmel til å behandle sensitive personopplysninger som ledd i vurderingen av om autorisasjonen for ansatte i foretakene skal tilbakekalles. Bakgrunnen for forslaget er at autorisasjonsordningene ellers ikke vil kunne benytte opplysninger om de ansattes overtredelse av straffesanksjonert regelverk til å tilbakekalle autorisasjonen.

I proposisjonen foreslås det også endringer i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven (vphl.)) for å oppnå en mer presis og utfyllende gjennomføring av EØS-regler som svarer til henholdsvis artikkel 4(1)(8) (definisjon av «market maker»), artikkel 4(1)(31) og 10 om nære forbindelser, samt at artikkel 27 om systematisk internalisering, i direktiv 2004/39/EF (MiFID). Bakgrunnen for endringene er EFTA Surveillance Authority (ESA) i åpningsbrev til Finansdepartementet 17. april 2013 ga utrykk for at Norge ikke i tilstrekkelig grad har gjennomført enkelte av sine EØS-forpliktelser.

Departementet fremmer videre forslag om å innta en bestemmelse i verdipapirhandelloven om taushetsplikt for Finanstilsynet om nærmere angitte tiltak og sanksjoner, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forslaget gjennomfører EØS-regler som svarer til direktiv 2003/6 EF (markedsmisbruksdirektivet) artikkel 14 nr. 4.

Finansdepartementet foreslår også enkelte endringer i revisorlovgivningen. Departementet fremmer forslag om en oppdatering av kravene i innholdet i Revisorregisteret som føres av Finanstilsynet, en opprydding i regelverket hvor det stilles krav om statsautorisert revisor, samt endring i revisjonspliktiges plikt til å sende begrunnelse for opphør av revisjonsoppdrag til Finanstilsynet.

Det er oppdaget noen henvisningsfeil i revisorloven, regnskapsloven, hvitvaskingsloven og verdipapirhandelloven. Departementet foreslår å rette opp i henvisningsfeilene.

Europaparlamentets og rådsforordning (EF) nr. 1060/2009 om kredittvurderingsbyråer (CRA I) ble vedtatt i EU 16. september 2009. Forordningen inneholder nærmere regler for registrering av og tilsyn med kredittvurderingsbyråer, samt om utøvelse av kredittvurderingsbyråenes organisasjon og virksomhet. Forordningen trådte i kraft i EU 7. desember 2009. EØS-komiteen vedtok 10. februar 2012 å innlemme forordningen i EØS avtalen. Finansdepartementet fremsetter i denne proposisjonen forslag til ny lov om kredittvurderingsbyråer for gjennomføring av EØS-regler som svarer til forordning (EF) nr. 1060/2009.