13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Til forslaget om nye eierkontrollregler for børser og verdipapirregistre

Forslaget til nye eierkontrollregler innebærer en endring fra et forbudsbasert system til et mer skjønnsbasert system. Omleggingen i forhold til gjeldende eierbegrensningsregler åpner for at enhver erverver, ikke bare andre infrastrukturforetak, kan søke om å eie mer enn 20 prosent av en børs eller et verdipapirregister, og i den forbindelse bli underlagt en egnethetsvurdering.

Antall foretak som vil bli berørt av endringene, er få. Det er derfor ikke grunn til å tro at det nye regelverket vil få nevneverdige konsekvenser for det offentlige, selv om endringene åpner for at det kan komme søknader fra en videre krets av personer enn tidligere. Regler om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde og de nærmere kriterier for skjønnsutøvelsen antas å bidra til effektivisering av saksbehandlingen.

De lovfastsatte skjønnskriteriene antas også å bidra til forutberegnelighet for søkerne i søkeprosessen, og de foreslåtte endringene forventes ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for søkerne.

13.2 Til forslaget om endringer i reglene om sentrale motparter (oppgjørssentraler)

Lovforslaget omfatter enkelte nye og utvidede krav som kan innebære økonomiske og administrative konsekvenser for sentrale motparter. Blant annet utvides personkretsen som egnethetskravene gjelder for, og det innføres krav risikokomite og om betryggende systemer for håndtering av risiko. Det innføres også krav om at sentrale motparter skal ha tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet, og kravet til ansvarlig kapital økes fra minst 50 millioner kroner til minst et beløp som svarer til 7,5 millioner euro. Samtidig bemerkes det at sentrale motparter allerede er omfattet av krav om betryggende systemer for håndtering av risiko gjennom forskrifter fastsatt av Finanstilsynet. Finanstilsynet har også tilsyn med at sentrale motparter har tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet. Det kan også legges til grunn at de sentrale motpartene allerede har ansvarlig kapital som overstiger det økte kravet. Lovforslaget gir også enkelte forenklinger, herunder forslaget om at krav til kontrollkomité og om at et beløp tilsvarende minst halvparten av foretakets ansvarlige kapital til enhver tid skal bestå av innskudd eller trekkrettigheter i kredittinstitusjon, oppheves. Også begrensningen i sentrale motparters adgang til å eie underliggende eller finansielle instrumenter knyttet til motpartsvirksomheten foreslås opphevet. Departementet viser videre til at norske sentrale motparter allerede har tilpasset sin virksomhet til kravene som følger av EMIR for å kunne fortsette å drive virksomhet i EU. Samlet sett er det derfor departementets vurdering at forslaget ikke i praksis vil innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvensene for sentrale motparter.

Lovforslaget vil ikke innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige.

13.3 Til forslaget om gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009 og forordning (EU) nr. 260/2012 om grensekryssende betalinger)

Forslaget til endring av finansavtaleloven § 9 som inkorporerer EØS-regler som svarer til forordning 924/2009 og forordning 260/2012 i norsk rett, forventes ikke å få vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter. Gjennomføringene av forordningene i norsk rett antas ikke å få konsekvenser for innenlandske betalinger, men kan medføre lavere priser på grensekryssende direkte-debiteringer i euro.

13.4 Til forslaget om kjønnsnøytrale premier og ytelser i livsforsikringskontrakter som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold

Konsekvenser for forsikringstakerne

Individuelle livsforsikringskontrakter omfatter kapitalforsikringer, som gir engangsutbetaling ved død eller uførhet, og rente- og pensjonsforsikringer, som utbetales så lenge forsikringstaker lever eller til et avtalt opphørstidspunkt. Lovforslaget vil omfatte nye kontrakter som tegnes etter tidspunktet for ikrafttredelsen av loven. Ifølge tall fra Finans Norge var det pr. 31.12.2013 tegnet ca. 893 500 individuelle kapitalforsikringer uten investeringsvalg. Dette omfatter dødsrisikoforsikringer og uføreforsikringer. Det ble i 2013 tegnet 98 960 nye slike forsikringer, hvorav tilnærmet like mange ble tegnet av kvinner som av menn. Det var pr 31.12.2013 tegnet ca. 83 000 individuelle kapitalforsikringer med investeringsvalg. I 2013 ble det tegnet 21 000 nye slike forsikringer, hvorav 47 prosent ble tegnet av kvinner. I gruppen individuelle rente- og pensjonsforsikringer var det pr. 31.12.2013 tegnet 904 200 forsikringer. Det ble tegnet 64 600 nye slike forsikringer i 2013, hvorav tilnærmet like mange ble tegnet av menn som av kvinner.

Finanstilsynet har gjennomført beregninger som viser hvordan innføring av kjønnsnøytral premie for de ulike typer kontrakter vil påvirke premiene for hhv. kvinner og menn i ulike aldersgrupper og med ulik kjønnssammensetning av porteføljen.

For dødsrisikoforsikringer betaler menn i dag høyere premie enn kvinner, fordi slike forsikringer utbetales hyppigere til menn. Eksempelvis betaler en 50-årig kvinne i dag kun 53,2 prosent av den premien en 50-årig mann betaler for en dødsrisikoforsikring. Dersom porteføljen består av like mange kvinner som menn, vil en ny kjønnsnøytral premie for en 50-årig kvinne bli 44 prosent høyere enn dagens kjønnsdifferensierte premie. For en 50-årig mann vil ny kjønnsnøytral premie utgjøre 77 prosent av dagens kjønnsdifferensierte premie. Dødsrisikoforsikringer vil mao. bli billigere for menn og dyrere for kvinner.

For rente- og pensjonsforsikringer betaler kvinner i dag høyere premie enn menn, fordi de lever lenger og derfor oftere får utbetalt slik pensjon og får utbetalt pensjon over en lengre tidsperiode enn menn. Eksempelvis betaler en 50-årig kvinne i dag 16,2 prosent mer i premie enn menn i samme aldersgruppe. Dersom porteføljen består av like mange kvinner som menn, vil en ny kjønnsnøytral premie for kvinnen utgjøre 93 prosent av dagens kjønnsdifferensierte premie. For mannen vil ny kjønnsnøytral premie bli 8 prosent høyere enn dagens kjønnsdifferensierte premie. Rente- og pensjonsforsikringer vil mao. bli dyrere for menn og billigere for kvinner.

For uføreforsikringer betaler kvinner i dag høyere premie enn menn, fordi det statistisk sett er flere kvinner som blir uføre. Finanstilsynet har også her gjennomført beregninger som viser effekten av å innføre kjønnsnøytrale premier. En 50-årig mann vil med ny kjønnsnøytral premie måtte betale 30 prosent mer for en uførekapitalforsikring enn i dag, mens premien for en 50-årig kvinne vil utgjøre 81 prosent av dagens kjønnsdifferensierte premie, gitt at porteføljen består av like mange kvinner og menn. For uførepensjonsforsikring er bildet omtrent det samme. Uføreforsikringer og uførepensjonsforsikringer vil mao. bli dyrere for menn og billigere for kvinner.

Både Finanstilsynet og Finans Norge har påpekt at selskapene ikke lenger vil ha mulighet til å la kvinner og menn betale for sin risiko, men må vurdere risiko knyttet til kjønn på et mer samlet og overordnet nivå. Selskapene vil da være mer utsatt for risiko for at den underliggende kjønnssammensetningen endres på en måte som det ikke er tatt høyde for ved beregning av premiene. For å avhjelpe dette antas at selskapene vil øke sikkerhetsmarginene for å kunne sikre sine forpliktelser. Dette kan føre til at forsikringene som omfattes av lovforslaget generelt blir dyrere for kundene. Dette vil komme i tillegg til at den underliggende seleksjonen, dvs. hvem som velger å tegne slike forsikringer og hvem som ikke gjør det, også kan bidra til økte forsikringskostnader.

Innføring av kjønnsnøytrale premier for forsikringer som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold, må ventes å føre til at selskapene vil søke å finne andre faktorer enn kjønn som kan brukes ved premieberegningen for slike forsikringer. En forutsetning for at slike faktorer vil kunne brukes er at det kan utarbeides tilstrekkelig statistisk grunnlag for hvilken risiko faktoren utgjør.

Konsekvenser for livsforsikringsselskapene

Som nevnt i avsnittet over vil selskapene kunne være utsatt for risiko for at den underliggende kjønnssammensetningen endres på en måte som det ikke er tatt høyde for ved beregning av premiene. For å avhjelpe dette antas at selskapene vil øke sikkerhetsmarginene for å kunne sikre sine forpliktelser. Det er også usikkert hvordan forsikringstakerne vil tilpasse seg innføring av kjønnsnøytral premie. Dersom lavrisikogrupper, som vil måtte betale en høyere pris ved innføring av kjønnsnøytrale premier, i større grad trekker seg ut av forsikringsbestanden, vil forsikringsselskapene sitte igjen med «dårlige» risikoer, og utjevningseffekten på premiene blir mindre.

I tillegg vil livsforsikringsselskapene måtte påregne en del kostnader knyttet til aktuarmessige beregninger og utarbeidelse av nye pristariffer, og til IT-messige tilpasninger i programvare mv.

Konsekvenser for det offentlige

Ved innføring av krav om kjønnsnøytrale premier for individuelle livsforsikringskontrakter etter lovforslaget her, vil livsforsikringsselskapene måtte utarbeide nye pristariffer for disse forsikringene. Nye pristariffer skal meldes til Finanstilsynet, som fører kontroll med at pristariffene er forsvarlige og for øvrig i overensstemmelse med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser. Det må påregnes at Finanstilsynet vil få noe økt arbeid med kontroll av forsvarligheten av pristariffene i forbindelse med lovens ikrafttredelse.

13.5 Til forslaget om utkontraktering av virksomhet på finansområdet

De materielle skrankene for finansinstitusjoners adgang til å utkontraktere virksomhet som fremgår av forslaget til § 2-17 a i finansieringsvirksomhetsloven, er i hovedsak en presisering av krav som delvis følger av de alminnelige kravene til forsvarlig drift og organisering av finansinstitusjoner og vilkår som ofte gjøres gjeldende i konsesjonspraksis. Forslaget til ny § 4 c i finanstilsynsloven som innfører meldeplikt om utkontraktering og klargjør Finanstilsynets hjemmel til å gripe inn ved utkontraktering av virksomhet på finansområdet, forventes ikke å få vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter eller for institusjonene under tilsyn. Lovendringen vil i hovedsak innebære en tydeliggjøring av Finanstilsynets inngrepskompetanse overfor de institusjoner som er underlagt tilsyn etter finanstilsynsloven § 1.

13.6 Til forslaget om gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg IX punkt 31eb (forordning (EF) nr. 1060/2009) – Lov om kredittvurderingsbyråer

Lov om kredittvurderingsbyråer innebærer regulering av tidligere uregulert virksomhet. Som redegjort for over, er det etter det departementet kjenner til ikke nå noen norske kredittvurderingsbyråer. Departementet antar at intern analysevirksomhet i banker og meglerforetak bare i begrenset grad vil rammes av de nye reglene, men viser til at det må foretas en konkret vurdering av om virksomheten er å anse som «kredittvurderingsvirksomhet» etter den nye loven. Forslaget antas derfor å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for eksisterende privat virksomhet. Nye lovregler i tråd med forslaget, vil inntil videre ikke gjøre det mulig å etablere norske kredittvurderingsbyråer som driver kredittvurderingsvirksomhet, slik dette er definert i CRA I, før også CRA II er innlemmet i EØS-avtalen, og det er gjennomført EØS- regler som svarer til forordningen i norsk rett. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av at det på midlertidig basis ikke blir mulig å etablere kredittvurderingsbyrå i Norge, er vanskelig å anslå. Departementet antar videre at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget for det offentlige er begrenset.

13.7 Til forslaget om endring av finanstilsynsloven § 7

Forslaget om endring i finanstilsynsloven § 7 forventes ikke å gi økt ressursbruk eller økte kostnader for Finanstilsynet eller departementet.

Forslaget om å erstatte ordningen med forhåndsgodkjenning av ansattes og styremedlemmers låneopptak med en meldeplikt, må antas å frigjøre noe ressurser i Finanstilsynet og departementet.

13.8 Til forslaget om rett til behandling av sensitive personopplysninger ifm. autorisasjonsordninger

Etablering av autorisasjonsordningene er frivillig, og forslaget antas ikke å pålegge økonomiske eller administrative byrder av betydning for næringsorganisasjonene. Forslaget antas heller ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.

13.9 Til forslaget om gjennomføring av diverse EØS-forpliktelser i verdipapirhandelloven

Departementet legger til grunn at det ikke vil være økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til endringer.

13.10 Til forslaget om diverse endringer i revisorloven

Forslaget i punkt 11.3 antas å medføre besparelser for private og offentlige aktører. Forslaget i punkt 11.4 antas ikke å medføre særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for private og offentlige aktører. Forslaget i punkt 11.5 medfører besparelser for revisorer, de revisjonspliktige og for Finanstilsynet, ved at det blir færre meldinger å utstede og behandle. Departementet antar imidlertid at besparelsene allerede er tatt ut ved at Finanstilsynet allerede i november 2011 opplyste på sin hjemmeside at det for andre foretak enn foretak av allmenn interesse, ikke lenger skulle sendes slik melding til tilsynet.