5 Kjønnsnøytrale premier og ytelser i livsforsikringskontrakter som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold
5.1 Bakgrunn
Etter norsk rett kan forsikringsselskaper ta hensyn til kjønn ved beregning av premier og ytelser i livsforsikring dersom kjønn er en bestemmende faktor for risikoen. EØS-regler som svarer til EUs Rådsdirektiv 2004/113/EF om likestilling mellom kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester krever i utgangspunktet et forbud i nasjonal rett mot bruk av kjønn som faktor i forsikringer som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold. På grunn av en unntaksbestemmelse i direktivet har det likevel vært tillatt på visse vilkår å benytte kjønn som faktor ved beregning av premier og ytelser i slike forsikringer. I en avgjørelse av EU-domstolen 1. mars 2011 i den såkalte Test Achats-dommen konkluderte domstolen med at denne unntaksbestemmelsen i direktivet er ugyldig. Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre forsikringsvirksomhetsloven slik at det blir krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold.
5.2 Gjeldende rett
Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 skal livsforsikringsselskapene påse at selskapets premier står i rimelig forhold til den risiko som selskapet overtar. Kravet om sammenheng mellom premie og risiko betyr at selskapet ved beregningen av premien ikke kan se bort fra faktorer som har vesentlig betydning for risikoen. Foreligger det aktuarmessige og statistiske data som viser at risikoen er vesentlig forskjellig for kvinner og menn, vil forsikringsvirksomhetsloven kreve at kjønn benyttes som faktor ved beregning av premien i livsforsikring. Premien for pensjonsforsikring for kvinner er for eksempel høyere enn den er for menn, fordi kvinner har lengre forventet levetid enn menn og dermed vil få mer pensjon utbetalt i sum. Premien for uføreforsikringer er også høyere for kvinner enn for menn fordi det statistisk sett er flere kvinner enn menn som blir uføre. Premien for dødsrisikoforsikringer er høyere for menn enn for kvinner fordi det er flere utbetalinger under disse forsikringene for menns dødsfall enn for kvinners dødsfall.
Formålet med forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 er dels å sikre at premiene er tilstrekkelige til at forsikringsselskapene kan oppfylle sine forpliktelser, dels å motvirke at noen forsikringstakere, eller grupper av forsikringstakere, betaler for høy premie i forhold til risikoen og at andre betaler for lav premie.
Likestillingsombudet har ved flere anledninger vurdert forsikringsselskapers bruk av kjønn som faktor ved beregning av forsikringspremier i forhold til likestillingsloven. I et vedtak fra Likestillingsombudet av november 2000 konkluderte ombudet med at bruk av kjønn som faktor ved beregning av forsikringspremier innen livsforsikring ikke er i strid med likestillingsloven. Forutsetningene er at det er statistisk grunnlag for differensieringen og at det tas hensyn til kjønnsforskjeller konsekvent, slik at ulikheter ved for eksempel levealder og uførhet gir seg utslag både når det er til ulempe og gunst for vedkommende.
Likestillingsombudet fattet den 25. mars 2003 vedtak om at bruk av kjønn som faktor ved beregning av premie i skade- og sykeforsikring er i strid med forbudet mot direkte diskriminering i likestillingslovens § 3. Ombudets avgjørelse ble innklaget til Klagenemnda for likestilling av Finansnæringens Hovedorganisasjon og av flere forsikringsselskaper. Klagenemnda vedtok den 21. januar 2004 å avvise klagen, og påla samtidig FNH og forsikringsselskapene å bringe den diskriminerende praksis til opphør innen to år fra Klagenemndas vedtak. På denne bakgrunn har det fra 2006 ikke vært adgang til å benytte kjønn som faktor ved beregning av premier og ytelser i skade- og sykeforsikring.
5.3 EØS-rett
EUs Rådsdirektiv 2004/113/EF om likestilling mellom kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester er et likestillingsdirektiv som gjelder utenfor arbeidslivets område. Direktivet krever et forbud i nasjonal rett mot diskriminering på grunn av kjønn ved tilgang til varer og tjenester, og kommer til anvendelse på alle som leverer varer og tjenester som er tilgjengelige for offentligheten. Direktivet kommer bare til anvendelse på forsikringer og pensjoner som er private og frivillige og uavhengig av ansettelsesforhold. Tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor omfattes dermed ikke av direktivet. Direktivet er inntatt i EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 147/2009 av 4. desember 2009 om innlemmelse i EØS-avtalen av rådsdirektiv 2004/113/EF om likebehandling av kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester. Stortinget samtykket til dette 20. april 2010.
Direktivets artikkel 5 omhandler bruk av kjønn som faktor ved beregning av premier og ytelser i forbindelse med forsikring og lignende finansielle ytelser. Etter artikkel 5 nr. 1 skal medlemsstatene sørge for at bruken av kjønn som faktor ved beregning av premier og ytelser, ikke fører til forskjeller i enkeltpersoners premier og ytelser. Bestemmelsen gjelder etter direktivet alle «nye kontrakter» som er inngått etter den 21. desember 2007. I EØS-tilpasningen ble denne datoen endret til 30. juni 2010. Artikkel 5 nr. 2 oppstiller imidlertid et unntak fra hovedregelen i nr. 1. Etter artikkel 5 nr. 2 kan medlemsstatene på visse vilkår likevel tillate forskjeller i premier og ytelser til enkeltpersoner, dersom det kan dokumenteres ved relevante og nøyaktige aktuarmessige og statistiske data at kjønn er en bestemmende faktor ved vurderingen av forsikringsrisikoen.
Ved gjennomføringen av direktivet ble norsk rett antatt å være i samsvar med kravene i unntaksbestemmelsen i direktivets artikkel 5 nr. 2. Det ble i Prop. 72 S (2009–2010) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 147/2009 om innlemmelse i EØS-avtalen av rådsdirektiv 2004/113/EF om likebehandling av kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester, vist til forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 femte ledd der det fremgår at livsforsikringsselskapene skal sørge for at selskapets premier står i rimelig forhold til den risiko som overtas. For at det ikke skulle være tvil om at bruk av kjønn som faktor ved beregning av premier og ytelser fortsatt skulle være tillatt etter norsk rett, ble adgangen til å benytte kjønn som beregningsfaktor i livsforsikring presisert i en ny § 9-3 a, som ble tilføyd ved lov av 4. juni 2010 nr. 20, jf. Prop. 84 L (2009–2010) og Innst. 247 L (2009–2010).
I en avgjørelse av EU-domstolen 1. mars 2011 – den såkalte Test Achats-dommen – konkluderte domstolen med at unntaksbestemmelsen i direktivets artikkel 5 nr. 2 skulle anses som ugyldig etter en overgangsperiode som ble fastsatt til å vare frem til 21. desember 2012. Domstolen fant at et tidsubegrenset unntak fra hovedregelen i artikkel 5 var i strid med målsetningen i direktivet om likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med beregning av premier og ytelser i forsikring, og således i strid med artikkel 21 og 23 om ikke-diskriminering og likebehandling mellom kjønnene i EUs charter om grunnleggende rettigheter.
EU-kommisjonen har utarbeidet retningslinjer for hvordan medlemslandene skal forholde seg til Test Achats-dommen for å sikre likeartet gjennomføring i alle land. Kommisjonen viser til at fra og med 21. desember 2012 må regelen om kjønnsnøytralitet i direktivets artikkel 5 nr. 1 anvendes uten unntak ved beregningen av premier og ytelser i nye kontrakter. Retningslinjene gir blant annet anvisning på hva som skal anses som «nye kontrakter» hvor direktivet stiller krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i henhold til direktivets artikkel 5 nr. 1. Kommisjonen legger til grunn at det vil foreligge en «ny kontrakt» i alle tilfeller der det forutsettes samtykke fra samtlige avtaleparter, herunder ved endringer av en eksisterende kontrakt. Forlengelser av løpende kontrakter som forutsetter aktiv medvirkning fra forsikrede, og som ellers ville utløpt, anser Kommisjonen også som «ny kontrakt».
Følgende situasjoner vil etter EU-kommisjonens retningslinjer ikke bli ansett som et nytt kontraktsforhold:
automatisk forlengelse av eksisterende kontrakt, hvis den ikke sies opp innenfor angitt frist i henhold til kontrakten,
tilpasninger av enkelte deler av en eksisterende kontrakt, for eksempel premieendringer på grunnlag av på forhånd definerte parametere som ikke krever forsikringstakerens samtykke,
at forsikringstaker tegner tilleggsdekninger under eksisterende kontrakt eller forlenger eksisterende kontrakt etter ensidig beslutning,
overføring av forsikringsportefølje fra ett forsikringsselskap til et annet, som ikke endrer status for de kontrakter som inngår i porteføljen.
Det følger videre av retningslinjene at kjønn fortsatt kan hensyntas i de underliggende risikoberegningene i forsikringsselskapene, både for beregning av avsetninger, for intern prissetting og for å beregne pris på gjenforsikring, så lenge selve premien er kjønnsnøytral.
EU-domstolens avgjørelser er ikke formelt bindende for Norge. Dette betyr at Norge ikke er forpliktet til å innrette seg etter EU-domstolens avgjørelse. Departementet viser til at direktivet, som omhandler likebehandling av kvinner og menn, ble ansett EØS-relevant og tatt inn i EØS-avtalen. EU-domstolens tolkning av et direktiv som er tatt inn i EØS-avtalen, og som forutsetningsvis skal tolkes likt i EU og EØS-området, vil være retningsgivende også for vår tolkning av direktivet. Departementet har derfor etter en helhetsvurdering lagt til grunn at norsk rett på dette området bør endres som følge av EU-domstolens avgjørelse.
5.4 Høring
Finansdepartementet ba i brev 15. juni 2012 Finanstilsynet om å utarbeide forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at livsforsikringsselskapene pålegges å benytte kjønnsnøytrale premier og ytelser for individuelle, private livsforsikringskontrakter utenfor arbeidsforhold, i tråd med EU-domstolens avgjørelse og EU-kommisjonens retningslinjer til dommen. Finanstilsynets høringsnotat ble sendt på høring ved departementets brev 24. april 2013, med høringsfrist 15. august 2013.
I høringsnotatet har Finanstilsynet foreslått at forsikringsvirksomhetsloven endres slik at det ved avtaler om private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold, ikke kan anvendes kjønn ved beregningen som fører til forskjeller i forsikringstakernes premier og ytelser. Finanstilsynet viser til at direktivet bare gjelder avtaler som er frivillige, private og uavhengige av arbeidsforhold. Dette betyr at kollektive tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor ikke omfattes av direktivet. Finanstilsynet legger til grunn at fripoliser, som utgår fra kollektive pensjonsordninger med foretakspensjon, må anses som forsikringsavtale innenfor arbeidsforhold. Uansett er fripoliser fullt betalte forsikringer, slik at et krav om kjønnsnøytrale premier ikke vil være relevant for disse. Tilsvarende vil etter Finanstilsynets vurdering gjelde for fripoliser med investeringsvalg, selv om kunden her må betale vederlag for administrasjon og forvaltning. Finanstilsynet legger videre til grunn at også fortsettelsesforsikringer, som er en adgang til å videreføre et kollektivt forsikringsforhold, vil falle utenfor direktivets virkeområde.
Lovforslaget vil etter Finanstilsynets vurdering omfatte individuelle livsforsikringskontrakter innenfor hovedgruppene kapitalforsikringer, som gir engangsutbetaling ved død eller uførhet, og rente- og pensjonsforsikringer, som utbetales så lenge forsikringstaker lever eller til et avtalt opphørstidspunkt. Innenfor gruppen kapitalforsikringer vil etter Finanstilsynets vurdering også inngå gruppelivsforsikringer, herunder foreningsgruppeliv der arbeidstaker selv bestemmer om han eller hun vil slutte seg til avtalen og selv betaler premien.
Finanstilsynet har også vurdert hvilke kontrakter som skal anses som «nye kontrakter», og som derved omfattes av kravet om kjønnsnøytrale premier i direktivets artikkel 5 nr. 1. Helt nye avtaler vil utvilsomt omfattes. Finanstilsynet foreslår at kravet til kjønnsnøytrale premier og ytelser skal gjelde for nye avtaler som inngås fra datoen for ikrafttredelse av lovendringen. For eksisterende avtaler må det bl.a. vurderes om en fornyelse av avtalen reelt sett innebærer at man står overfor en ny avtale eller om det utelukkende er en videreføring. Finanstilsynet viser til at livsforsikringskontrakter normalt «fornyes» automatisk for ett år om gangen om avtalen ikke sies opp. Denne «fornyelsen» innebærer etter Finanstilsynets vurdering ikke noen ny avtale. Dette gjelder selv om det foretas justeringer av ytelser og premier i henhold til for eksempel indekser, dersom dette er forhåndsavtalt. Det forhold at forsikringsselskapet endrer sine pristariffer i en eksisterende avtale innebærer heller ikke at det inngås noen ny avtale.
Flytting av individuelle forsikringsavtaler innebærer at kunden overfører midlene under avtalen til et annet forsikringsselskap. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at flytting skjer etter forsikringstakerens eget initiativ, det inngås avtale med ny pensjonsinnretning (ny kontraktsmotpart), og endring av forsikringsgiver og forvalter av midlene under pensjonsavtalen innebærer en ikke ubetydelig endring av avtalen. Finanstilsynet mener derfor at flytting av kontrakter innebærer at en «ny avtale» inngås, som vil utløse krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser. Finanstilsynet viser til at dette muligens vil kunne få seleksjonseffekter i selskapene, idet for eksempel det ene kjønn bevisst vil kunne benytte flytting til å utløse krav om kjønnsnøytrale premier, som i praksis betyr lavere premier.
Finanstilsynet har i høringsnotatet redegjort for hvor mange forsikringer som vil omfattes av forslaget til lovendring, og hvordan et krav om kjønnsnøytrale premier vil påvirke premiene for hhv. menn og kvinner i de ulike typer forsikringer som vil omfattes av forslaget. Det vises til nærmere omtale av dette under kapittel 13.4.
Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende høringsinstanser:
Alle departementene
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
AktuarKonsulenters Forum
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Coop Norge SA
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Econa
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finans Norge
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen i Bodø
Hovedorganisasjonen Virke
Konkurransetilsynet
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Rederiforbund
Norges Skogeierforbund
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Tillitsmann ASA
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norsk olje og gass
Oslo Børs
Pensjonskasseforeningen
Regjeringsadvokaten
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Unio
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har hatt merknader:
Den Norske Aktuarforening
Finans Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Pensjonskasseforeningen
Hovedorganisasjonen Virke
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader:
Arbeidsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
LO
Norges Bank
Norges Eiendomsmeglerforbund
Nærings- og handelsdepartementet
Regjeringsadvokaten
SSB
Utenriksdepartementet
Økonomiforbundet
5.5 Høringsinstansenes merknader
Finans Norge, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Pensjonskasseforeningen uttaler at de støtter hovedtrekkene i forslaget i høringsnotatet. Den Norske Aktuarforening (Aktuarforeningen) viser til at innføring av kjønnsnøytrale tariffer vil ha størst betydning for individuelle rente- og kapitalforsikringer som er inngått etter at nye virksomhetsregler trådte i kraft 1. januar 2008. For eldre kontrakter vil det ikke være anledning til å endre pristariffene. Videre viser Aktuarforeningen til at innføring av kjønnsnøytrale tariffer vil gi store avvik for menn og kvinner i forhold til dagens tariffer, og at dette får stor betydning dersom eksisterende portefølje skal tilpasses nye bestemmelser. Usikkerhet knyttet til kjønnsfordeling og til hvilke kunder som vil fortsette forsikringsforholdet etter nye tariffer vil medføre større krav til sikkerhetsmarginer i tarifferingen. Et liknende syn gir også Finans Norge uttrykk for. Aktuarforeningen mener derfor at man i en overgangsperiode må kunne godta at det er forskjellige tariffer for nye kontrakter og eksisterende kontrakter, slik at det kan skje en trinnvis tilnærming fra eksisterende premienivå til ønsket premienivå for hver kunde.
Dersom kjønn bortfaller som risikofaktor ved premiefastsettelsen, mener Aktuarforeningen at andre faktorer må kunne benyttes for å prise risikoen «riktig» og at Finanstilsynet bør akseptere nye tarifferingskriterier uten at disse må begrunnes «tungt».
Aktuarforeningen legger videre til grunn at innføring av kjønnsnøytrale tariffer vil utløse informasjonsplikt etter forsikringsavtaleloven § 11-3. Etter Aktuarforeningens syn vil det være tilstrekkelig med informasjon til kunden i forbindelse med fornyelse av forsikringen i de tilfeller hvor selskapet kan endre tariffene, og viser til at informasjon fire måneder i forkant av hovedforfall, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-4, vil ha liten verdi.
Aktuarforeningen har ingen spesielle kommentarer til forslagene til hvilke produkter og dekninger som er omfattet av forslaget. Foreningen legger til grunn at selskapene kan endre tariffen dersom vilkårene gir rett til årlig endring av tariffen uten særskilt tillatelse fra Finanstilsynet utover ordinær produktmelding. For å hindre uønskede økonomiske utslag av økonomiske utslag av kundeadferd som kan gi antiseleksjon i gammel og ny bestand må det gis tilstrekkelige frihetsgrader ved innføring av nye tariffer.
Finans Norge slutter seg til Finanstilsynets vurdering av hvilke avtaler som anses som «private, frivillige og utenfor arbeidsforhold» og som derfor omfattes av forslaget. Finans Norge er videre enig i at fripoliser, med eller uten investeringsvalg, heller ikke omfattes av forslaget.
Finans Norge slutter seg til Finanstilsynets vurdering av at avtaler som inngås etter at lovendringen har trådt i kraft, anses som nye forsikringsavtaler som omfattes av forslaget. Finans Norge slutter seg også til at forsikringsavtaler som fornyes, ikke er å anse som nye avtaler. Dette gjelder også prisendringer. Finans Norge er ikke enig i at et krav om kjønnsnøytrale tariffer bør gjelde ved flytting av kontrakter. Finans Norge mener at flytting av individuelle pensjonsavtaler må ses på som en videreføring av kontrakten med en ny forsikringsgiver. Finans Norge peker på at dersom dette anses som en ny kontrakt, vil det innebære at kvinner får høyere pensjon ved flytting, mens menn vil få redusert pensjon, gitt samme premiereserve:
«Kvinner vil ønske å flytte, menn vil ikke ønske det, og selskapene vil ikke ønske å ta i mot kvinner som flytter. Selskapene vil neppe lage nye, kjønnsnøytrale tariffer for tradisjonelle produkter som ikke har vært i salg i en årrekke. Konsekvensen blir at flyttemarkedet for tradisjonelle individuelle pensjonsprodukter stopper opp. Ved flytting av pensjonsavtaler har kunden små muligheter til å endre avtalen. Kunden kan ikke ta ut pengene, og kontrakten må fortsette på samme vilkår i det nye selskapet.»
Finans Norge er enig i at nye regler bør tre i kraft ved et årsskifte, men ber om at selskapene gis tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg nye regler. Pensjonskasseforeningen gir også uttrykk for at pensjonsinnretningene må gis tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg.
Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter forslaget og viser til at det vil være i tråd med det grunnleggende prinsippet i likestillingsloven om likebehandling av kvinner og menn, og i samsvar med EU-retten på området. Likestillings- og diskrimineringsombudet oppfordrer dessuten til å utrede innføring av kjønnsnøytrale premietariffer, premier og ytelser også for forsikringer som springer ut av arbeidsforhold. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser i den forbindelse bl.a. til at Norge ikke er forpliktet til å benytte den adgangen EU-direktivene gir til å tillate kjønnsdifferensierte tariffer, premier og ytelser i forsikringer i arbeidsforhold. Ombudet viser også til at EU-kommisjonen baserte bestemmelsene om kjønnsnøytrale tariffer, premier og ytelser i direktiv 2004/113/EF på flere undersøkelser som viste at andre forhold enn kjønn hadde større betydning for forsikringsrisiko.
NHO støtter forslaget til endring av forsikringsvirksomhetsloven. NHO mener at det er helt sentralt at den foreslåtte bestemmelsen avgrenses mot forsikringsavtaler i arbeidsforhold, herunder fripoliser og andre forsikringsavtaler som er utgått fra eller er et resultat av tilknytning til forsikringsavtaler innenfor arbeidsforhold.
Pensjonskasseforeningen støtter i det vesentlige forslaget til endring i forsikringsvirksomhetsloven, og mener at det er hensiktsmessig at ordlyden presiserer at virkeområdet er avgrenset til forsikringer utenfor arbeidsforhold. Pensjonskasseforeningen viser til at Finanstilsynet har lagt til grunn at kjønn fortsatt kan benyttes som faktor ved beregninger på aggregert nivå, og at dette er viktig for at premietariffen skal kunne ha den «påkrevede kvalitet». Etter Pensjonskasseforeningens syn vil ikke forslaget medføre noen åpenbar samfunnsøkonomisk gevinst, og viser til at forslaget kan ha noe uklare økonomiske konsekvenser. Forsikringspremiene vil kunne endres i betydelig grad og det er etter foreningens syn ikke enkelt å forutse hvordan kundene vil tilpasse seg. Virke peker også på de mulige følgene forslaget kan ha, og som Finanstilsynet har redegjort for i høringsnotatet.
5.6 Departementets vurdering
Som nevnt under kapittel 5.3, legger departementet til grunn at norsk rett bør endres i samsvar med EU-domstolens avgjørelse. Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om at forsikringsvirksomhetsloven endres slik at det ved avtaler om private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold, ikke kan anvendes kjønn ved beregningen som fører til forskjeller i forsikringstakernes premier og ytelser. Dette betyr at premier og ytelser knyttet til samme type forsikringsavtale ikke kan være forskjellige mellom to individer bare på grunnlag av ulikt kjønn. I tråd med retningslinjene fra EU-kommisjonen legger departementet til grunn at kjønn fortsatt kan hensyntas i de underliggende risikoberegningene i forsikringsselskapene, både for beregning av avsetninger, for intern prissetting og for å beregne pris på gjenforsikring, så lenge selve premien er kjønnsnøytral.
Departementet foreslår i tråd med Finanstilsynets utkast at lovforslaget skal gjelde for «private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold». Departementet slutter seg også til Finanstilsynets vurdering av hvilke avtaler som må anses som private, frivillige og utenfor arbeidsforhold, og som derfor vil omfattes av forslaget. Høringsinstansene har heller ikke hatt merknader på dette punktet. Lovforslaget vil dermed omfatte individuelle livsforsikringskontrakter innenfor hovedgruppene kapitalforsikringer og rente- og pensjonsforsikringer. Kapitalforsikringer er forsikringer som gir engangsutbetaling ved død eller uførhet. Rente- og pensjonsforsikringer er forsikringer som utbetales så lenge forsikringstaker lever eller til et avtalt opphørstidspunkt. Gruppen kapitalforsikringer omfatter også gruppelivsforsikringer, herunder foreningsgruppeliv der arbeidstaker selv bestemmer om han eller hun vil slutte seg til avtalen og selv betaler premien. Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets vurdering av at fripoliser – både tradisjonelle fripoliser og fripoliser med investeringsvalg – samt fortsettelsesforsikringer faller utenfor lovforslagets virkeområde, da de må anses som avtaler med tilknytning til arbeidsforhold.
Kravet om kjønnsnøytrale premier og ytelser etter EØS-regler som svarer til direktivets art. 5 nr. 1, skal gjelde for «nye kontrakter». Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering av at kravet skal gjelde for nye avtaler som inngås fra datoen for ikrafttredelsen av lovendringen. Departementet slutter seg også til Finanstilsynets vurdering av at det for eksisterende avtaler må vurderes om en fornyelse av avtalen reelt sett innebærer at man står overfor en ny avtale eller om det utelukkende er en videreføring. I tråd med EU-kommisjonens retningslinjer må det etter departementets syn legges til grunn at det vil foreligge en ny avtale i alle tilfeller der det forutsettes samtykke fra samtlige avtaleparter. Etter forsikringsavtaleloven løper livsforsikringsavtaler normalt til de sies opp, noe som innebærer at de fornyes automatisk for ett år om gangen dersom avtalen ikke sies opp. Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering av at en slik fornyelse ikke innebærer noen ny avtale, da dette ikke forutsetter noe aktivt samtykke fra forsikringstakers side.
Flytting av en forsikringsavtale innebærer at avtalen sies opp og midlene overføres til en tilsvarende avtale i et annet forsikringsselskap. Spørsmålet om hvorvidt flytting skal anses som inngåelse av ny avtale, er ikke særskilt vurdert av Kommisjonen. Finanstilsynet har i høringsutkastet foreslått at flytting skal anses som inngåelse av en ny avtale med selskapet som det flyttes til. Departementet viser til at flytting rettslig sett innebærer en oppsigelse av det eksisterende avtaleforholdet i det forsikringsselskapet som en flytter fra, og inngåelse av en ny forsikringsavtale med det forsikringsselskapet en flytter til. Departementet er enig med Finanstilsynet i at det er best i samsvar med EU-kommisjonens retningslinjer å anse flytting som inngåelse av en ny avtale.
Flytting vil hovedsakelig være aktuelt for individuelle spare- og pensjonsavtaler. Dette omfatter spare- og pensjonsavtaler med garanterte ytelser og overskuddsdeling, som IPA og livrenter. Dette er produkter som ikke lenger tilbys av selskapene, og hvor det derfor ikke er nytegning av avtaler. Flytting vil også være aktuelt for spare- og pensjonsavtaler med investeringsvalg. Denne typen kontrakter nytegnes i dag.
Finans Norge har som nevnt over påpekt at et krav om at flytting skal utløse kjønnsnøytrale tariffer i det selskapet en flytter til, vil føre til at flyttemarkedet for de tradisjonelle, garanterte kontraktene som IPA og livrenter stopper opp. I og med at det ikke er nytegning av slike kontrakter, legger departementet til grunn at det bare vil være de kontrakter selskapet mottar ved flytting som i tilfelle må over på kjønnsnøytral tariff. I en bestand hvor det er jevn fordeling av kvinner og menn, vil kvinner ha en fordel av at det innføres en kjønnsnøytral tariff for denne typen kontrakter, fordi dette gir lavere premie for kvinner, mens menn vil måtte betale en høyere premie. Det vil derfor kun være kvinner som vil ønske å flytte for å komme over på en kjønnsnøytral tariff. Dersom det bare er kvinner som flytter, vil imidlertid selskapet som mottar de tilflyttede kontraktene, måtte legge den kjønnsnøytrale tariffen på eller nært opptil den premien kvinner betaler etter gjeldende kjønnsdifferensierte tariffer. Kvinner vil dermed ikke oppnå noen lavere premie av betydning, og menn vil heller ikke ønske å flytte over til en slik tariff. For menn vil derfor et krav om at flytting skal utløse kjønnsnøytrale tariffer kunne gi en innelåsningseffekt.
Departementet legger etter dette til grunn at flytting i utgangspunktet skal anses som inngåelse av en ny avtale, og dermed utløse krav om kjønnsnøytrale tariffer i det selskapet en flytter til. For den særskilte gruppen av kontrakter som består av spare- og pensjonsavtaler med garanterte ytelser og overskuddsdeling, er det grunn til å anta at et krav om at flytting skal innebære at det selskapet det flyttes til må bruke kjønnsnøytrale tariffer, vil innebære at flytting av denne type kontrakter i praksis stopper opp. For å bidra til et fungerende flyttemarked for de tradisjonelle spare- og pensjonsavtalene med garanterte ytelser og overskuddsdeling, anser departementet at flytting av slike kontrakter ikke skal anses som inngåelse av ny avtale. Departementet legger til grunn at det vil være rom for en slik tilpasning innenfor relevant regelverk og retningslinjer.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har oppfordret til utredning av kjønnsnøytrale premier og ytelser også for kollektive forsikringer (forsikringer i arbeidsforhold). Departementet viser til at spørsmålet om kjønnsnøytrale premier i private kollektive tjenestepensjonsordninger ble drøftet i forbindelse med fremleggelsen av forslag til ny tjenestepensjonslov, jf. Prop. 199 L (2012–2013), se særlig kapittel 4.9.5. Etter en gjennomgang av de foreliggende forslag til hvordan kvinners og menns ulike forventede levealder kunne håndteres ved premieberegningen, fremmet departementet forslag om at premier i den nye tjenestepensjonsordningen fortsatt skulle være kjønnsdifferensierte, for å ta hensyn til ulik forventet levealder for kvinner og menn. Dette forslaget var en videreføring av gjeldende rett på området. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 35 L (2013–2014). Departementet uttalte i kapittel 1.1 følgende om det videre arbeidet med å vurdere kjønnsnøytralitet i private tjenestepensjonsordninger:
«Konsekvensene av reglene om at det betales inn høyere pensjonsinnskudd og bygges opp en større pensjonsbeholdning for kvinner enn for menn skal utredes som del av en videre vurdering av de økonomiske og administrative virkningene av å tilpasse de private tjenestepensjonsordningene til pensjonsreformen. Det skal bl.a vurderes om et skille mellom innskuddene i pensjonsplanen og premieinnbetalinger kan bidra til større pensjonsmessig likebehandling mellom kvinner og menn. De likestillingsmessige aspektene ved regelverket skal vurderes opp mot våre internasjonale forpliktelser på dette området.»
Likestillings- og diskrimineringsombudet har i tilknytning til sin merknad om bruk av kjønnsdifferensierte premier og ytelser i kollektive tjenestepensjonsforsikringer, vist til at også andre faktorer enn kjønn kan være relevante som risikofaktorer. Departementet viser til at det her er viktige forskjeller mellom kollektive tjenestepensjonsordninger og individuelle forsikringer. I individuelle forsikringer kan forsikringsselskapene kreve helseattest av forsikringssøker før avtale inngås. Dette gir mulighet for selskapene til å hensynta individuelle risikofaktorer ved premiefastsettingen. I kollektiv tjenestepensjonsforsikring inngås en kontrakt på kollektivt nivå, og det foretas ikke individuelle helsevurderinger av de ansatte. Dette ville i så fall øke kostnadene ved inngåelse av slike kontrakter vesentlig.
Faktorer som bosted, utdannelse, yrkesbakgrunn og inntekt er blant de risikofaktorer som nevnes som mulige alternativer til bruk av alder og kjønn ved premiefastsetting. Selv om en klarer å utvikle tilstrekkelige statistiske grunnlag for bruk av slike risikofaktorer, kan slike faktorer endre seg over tid. I individuelle forsikringer vil det være mulig å hensynta dette, men i kollektiv tjenestepensjonsforsikring vil det være svært vanskelig å nyttiggjøre seg slik informasjon i tarifferingen, jf. departementets omtale av dette i Prop. 199 L (2012–2013) kapittel 4.9.5. Et krav om at bruk av kjønn som premieberegningsfaktor ikke lenger skal kunne føre til forskjeller i premier for menn og kvinner, er derfor langt vanskeligere å få til i kollektiv tjenestepensjonsforsikring enn i individuell forsikring.
Departementet foreslår at kravet til kjønnsnøytrale premier og ytelser i private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold tas inn som nytt annet punktum i forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 a. Departementet foreslår at lovendringen skal tre i kraft 1. januar 2015, og skal gjelde for nye avtaler som inngås etter ikrafttredelsen, se lovforslaget del XIX om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Det forutsettes at begrepet «nye avtaler» må forstås i samsvar med de vurderinger som er lagt til grunn i kapitlet her, og som bygger på EU-kommisjonens retningslinjer for hva som skal anses som nye avtaler. Det foreslås presisert at flytting av en avtale skal anses som inngåelse av en ny avtale, med unntak av flytting av spare- og pensjonsavtaler med garanterte ytelser og overskuddsdeling.
Det vises til forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 a nytt annet punktum.