14 Merknader til de enkelte bestemmelsene

14.1 Til endringene i domstolloven

Til § 225 annet ledd tredje punktum

Det vises til omtale under punkt 11.4. Lovendringen likestiller registrerte og statsautoriserte revisorer.

14.2 Til endringene i finanstilsynsloven

Til ny § 4 c

Bestemmelsen klargjør Finanstilsynets kompetanse knyttet til tilsyn med utkontraktering av oppgaver på finansområdet. Med utkontraktering forstås her en institusjon under tilsyns bruk av oppdragstakere til å få utført arbeidsoppgaver som omfattes av virksomhetens konsesjon og vanlige virksomhet.

Første ledd pålegger institusjoner under Finanstilsynets tilsyn å melde fra til Finanstilsynet bl.a. ved inngåelse av avtale om utkontraktering. Det er satt en særskilt frist for slik melding.Tilsynsobjektenes meldeplikt etter § 4 c gjelder uavhengig av utkontrakteringens art, omfang eller varighet. Dersom tilsynsobjektenes melding etter § 4 c første ledd ikke gir Finanstilsynet tilstrekkelig grunnlag til å foreta en fullstendig vurdering av om tilsynet bør sette vilkår eller gi pålegg vedrørende utkontrakteringen, vil Finanstilsynet kunne be om en ytterligere redegjørelse om utkontrakteringen, i samsvar med tilsynsobjektenes alminnelige plikt til å gi opplysninger til Finanstilsynet etter finanstilsynsloven § 3 annet ledd annet punktum. Meldeplikten vil i utgangspunktet også gjelde utkontraktering innenfor et konsern. Finanstilsynet vil med hjemmel i tredje ledd kunne gjøre unntak fra meldeplikten når dette anses ubetenkelig. Et moment av betydning her vil kunne være om oppgaver utkontrakteres mellom foretak under tilsyn eller til et foretak som ikke er underlagt tilsyn.

Annet ledd gir Finanstilsynet på nærmere vilkår adgang til å gripe inn i utkontraktering.Finanstilsynet kan gripe inn dersom det anser at tilsynsobjektets utkontraktering faller inn under vilkårene som nevnes i § 4 c annet ledd. Når et eller flere av disse vilkårene er oppfylt vil det være adgang til å gripe inn både i forbindelse med de situasjonene som utløser krav til å gi melding til Finanstilsynet og løpende mens utkontraktering av virksomhet skjer.

Tredje ledd gir Finanstilsynets hjemmel til å fastsette nærmere regler om innholdet i melding etter første ledd samt gjøre unntak fra meldeplikten.

Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til bestemmelsen ovenfor i kapittel 6.

Til § 7 tredje ledd

Endringen innebærer at det åpnes for at Finanstilsynets tjenestemenn og styremedlemmer kan kausjonere for andres låneopptak i institusjoner under tilsyn, men at det må gis melding om dette. Endringen innebærer videre at dagens godkjenningsordning ved låneopptak erstattes med en meldeplikt. Slike meldinger om kausjonering og låneopptak fra tjenestemenn skal gis til Finanstilsynet. Styremedlemmer, varamedlemmer og finanstilsynsdirektøren skal gi tilsvarende melding om kausjon til Finansdepartementet. Slik bestemmelsen er utformet i dag vises det til både «lån mot endossement» og «annen kausjon». Departementet legger til grunn at det er tilstrekkelig å bruke uttrykket «kausjon» i ordlyden, for å understreke at det skal gis melding ved alle former for kausjonsstillelse. Melding om kausjon skal inneholde opplysninger om lånevilkårene som er stilt.

Til § 7 fjerde ledd

Forbudet i bestemmelsens fjerde ledd mot at Finanstilsynets styremedlemmer og tjenestemenn kan eie aksjer i eller andeler utstedt av institusjoner under tilsyn er utvidet til å omfatte derivater og andre rettigheter til slike instrumenter.

Til § 7 femte ledd

Forskriftshjemmelen i bestemmelsen er endret slik at det i forskrift også kan fastsettes forbud mot Finanstilsynets tjenestemenns adgang til å erverve og avhende obligasjoner.

Det vies for øvrig til omtale overfor i punkt 8.6.

14.3 Til endringene i finansieringsvirksomhetsloven

Til ny § 2-17 a

Bestemmelsen trekker opp sentrale lovfastsatte skranker for finansinstitusjoners utkontraktering av virksomhet. Med utkontraktering forstås her en finansinstitusjons bruk av oppdragstakere til å få utført arbeidsoppgaver som omfattes av virksomhetens konsesjon og vanlige virksomhet.

Første ledd første punktum inneholder hovedregelen om at finansinstitusjoner kan utkontraktere oppgaver som ikke er kjerneoppgaver. Det er likevel ikke tillatt å utkontraktere slike oppgaver dersom dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort.

Skrankene for utkontraktering som følger av § 2-17 a gjelder som utgangspunkt også for utkontraktering til annet foretak i samme konsern. I praksis kan en noe mindre restriktiv holdning til utkontraktering av oppgaver til foretak i samme konsern begrunnes blant annet i at oppdragstaker i slike tilfeller pga. konsernforholdet vil være under tilsyn, jf. finanstilsynsloven § 1 annet ledd.

I vurderingen av om utkontrakteringen kan anses som forsvarlig må det blant annet legges vekt på betydningen for styringen av finansinstitusjonens samlede virksomhet, og de hensyn som lovgivningen om finansinstitusjoner ellers skal ivareta. Om utkontrakteringen skjer til et foretak under tilsyn eller til et foretak som ikke er under tilsyn vil også være relevant.

Det vil også være av betydning om utkontrakteringen skjer til et foretak som ligger i en annen jurisdiksjon. Når den planlagte utkontrakteringen skal skje til et foretak som ligger i en annen jurisdiksjon, vil det generelt kunne være mindre betenkelig om utkontrakteringen skjer til en annen jurisdiksjon innenfor EØS-området enn til en jurisdiksjon utenfor EØS-området.

I vurderingen av om utkontrakteringen kan anses å vanskeliggjøre tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller med foretakets samlede virksomhet vil det, på samme måte som for forsvarlighetsvurderingen, være av betydning om utkontrakteringen skjer til et foretak under tilsyn eller til et foretak som ikke er under tilsyn, og i hvilken jurisdiksjon foretaket det utkontrakteres til ligger i. Det vil videre være av betydning om avtalen mellom finansinstitusjonen som utkontrakterer oppgaver og oppdragstakeren gir Finanstilsynet tilfredsstillende adgang til informasjon og mulighet for tilsyn.

Første ledd annet punktum angir at kjerneoppgaver ikke vil kunne utkontrakteres med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Hva som skal anses som kjerneoppgaver vil bero på en konkret vurdering med utgangspunkt i om oppgaven er en nødvendig og integrert del av den konsesjonsbelagte virksomheten foretaket driver. Det vil i medhold av adgangen til å gi forskrift om utkontraktering i fjerde ledd kunne gjøres unntak fra forbudet. Det vil også være adgang til å dispensere fra forbud mot utkontraktering i særlige tilfeller, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 annet ledd. Der utkontraktering tillates, vil det på vanlig måte kunne settes vilkår for tillatelsen.

I annet ledd fremgår det at bestemmelsen i første ledd også gjelder oppdrag som en finansinstitusjon gir til en annen finansinstitusjon eller leverandør av bestemte varer eller tjenester, og som gjelder markedsføring eller salg av finansinstitusjonens finansielle tjenester.

I tredje ledd fastslås at en finansinstitusjons bruk av oppdragstakere ikke skal innvirke på foretakets plikter og ansvar overfor kunder og offentlig myndighet etter ellers gjeldende regler. Dette anses å være i samsvar med alminnelige rettsregler. Slike plikter vil f.eks. kunne følge av markedsføringsloven, forsikringsavtaleloven, finansavtaleloven og av avtalen med kunden.

Fjerde ledd inneholder en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om utkontraktering og bruk av oppdragstakere i forskrift. I forskrift kan det blant annet fastsettes forbud mot utkontraktering til nærmere angitte jurisdiksjoner utenfor EØS-området eller fastsettes at slik utkontraktering kun kan skje med tillatelse fra Finanstilsynet, jf. de betenkeligheter som kan gjøre seg gjeldende ved utkontraktering av virksomhet til jurisdiksjoner utenfor EØS, jf. omtalen av dette i avsnitt 6.2 ovenfor.

Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene til bestemmelsen ovenfor i kapittel 6.

Til ny § 5-4

Det inntas en bestemmelse om at næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i finansinstitusjon, og utenlandsk finansinstitusjon som skal drive eller driver virksomhet gjennom filial her i riket, gis hjemmel til å behandle sensitive personopplysninger som ledd i vurderingen av om autorisasjonen for ansatte i foretakene skal tilbakekalles. Se nærmere omtale i pkt. 9.5.

14.4 Til endringene i aksjeloven

Til § 7-2 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum

Endringene er nærmere omtalt foran i punkt 11.5. Endringene innebærer at plikten til å sende begrunnelse til Finanstilsynet dersom et oppdrag bringes til opphør av selskapet før utløpsperioden bare skal gjelde for selskaper av allmenn interesse. Selskaper av allmenn interesse er definert i revisorloven § 5a-1. Det foreslås et nytt tredje punktum som gir departementet en forskriftshjemmel til å fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter bestemmelsen i annet punktum, også skal gjelde for andre revisjonspliktige foretak, dersom særlige behov skulle tilsi dette.

14.5 Til endringene i allmennaksjeloven

Til § 7-2 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum

Endringene er nærmere omtalt foran i punkt 11.5. Endringene innebærer at plikten til å sende begrunnelse til Finanstilsynet dersom et oppdrag bringes til opphør av selskapet før utløpsperioden bare skal gjelde for selskaper av allmenn interesse. Selskaper av allmenn interesse er definert i revisorloven § 5a-1. Det foreslås et nytt tredje punktum som gir departementet en forskriftshjemmel til å fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter bestemmelsen i annet punktum, også skal gjelde for andre revisjonspliktige foretak, dersom særlige behov skulle tilsi dette.

14.6 Til endringene i regnskapsloven

Til § 3-3 d annet ledd annet punktum

Det vises til omtale under punkt 12.1. Endringen retter opp en inkurie.

14.7 Til endringene i revisorloven

Til § 2-1 syvende ledd fjerde og nytt femte punktum

Endringene er nærmere omtalt foran i punkt 11.5. Endringene innebærer at plikten til å sende begrunnelse til Finanstilsynet dersom et oppdrag bringes til opphør av selskapet før utløpsperioden bare skal gjelde for selskaper av allmenn interesse. Selskaper av allmenn interesse er definert i revisorloven § 5a-1. Det foreslås et nytt femte punktum som gir departementet en forskriftshjemmel til å fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter bestemmelsen i fjerde punktum, også skal gjelde for andre revisjonspliktige foretak, dersom særlige behov skulle tilsi dette.

Til § 7-1 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum

Endringene er nærmere omtalt foran i punkt 11.5. Endringene innebærer at plikten til å sende begrunnelse til Finanstilsynet dersom et oppdrag bringes til opphør av selskapet før utløpsperioden bare skal gjelde for selskaper av allmenn interesse. Selskaper av allmenn interesse er definert i revisorloven § 5a-1. Det foreslås et nytt tredje punktum som gir departementet en forskriftshjemmel til å fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter bestemmelsen i andre punktum, også skal gjelde for andre revisjonspliktige foretak, dersom særlige behov skulle tilsi dette.

Til § 10-1 første ledd annet punktum

Det vises til omtale under punkt 11.3. Lovendringen innebærer at opplysninger om en revisors eller et revisjonsselskaps godkjenning er tilbakekalt eller suspendert, samt opplysninger om eventuell kontoradresse eller annen adresse for oppbevaring av dokumentasjon, er unntatt offentliggjøring i Revisorregisteret.

Til § 10-2 første ledd nr. 1 og nr. 5

Det vises til omtale under punkt 11.3.

Lovendringen i § 10-2 første ledd nr. 1 må sees i sammenheng med lovendringen i revisorloven § 10-2 annet ledd nytt nr. 4. Lovendringen innebærer at kravet om å opplyse om eventuelt foretaksnavn for enkeltpersonforetak avgrenses til å gjelde for ansvarlig revisor.

Lovendringen i § 10-2 første ledd nr. 5 innebærer at begrepet «partner» tas ut av lovteksten. Begrepet «partner» anses dekket av formuleringen «på annen måte er tilknyttet et revisjonsselskap».

Til § 10-2 annet ledd nr. 2, 3 og nytt nr. 4

Det vises til omtale under punkt 11.3.

Lovendringene i § 10-2 annet ledd nr. 2 og nr. 3 er en konsekvensjustering som følge av lovendringen i § 10-2 annet ledd nytt nr. 4.

Lovendringen i § 10-2 annet ledd nytt nr. 4 må sees i sammenheng med lovendringen i revisorloven § 10-2 første ledd nr. 1. Lovendringen innebærer at kravet om å opplyse om eventuelt foretaksnavn for enkeltpersonforetak avgrenses til å gjelde for ansvarlig revisor.

Til § 10-3 første ledd nr. 6

Det vises til omtale under punkt 11.3. Lovendringen innebærer at begrepet «partner» tas ut av lovteksten. Begrepet «partner» anses dekket av formuleringen «på annen måte tilknyttet revisjonsselskapet».

Til 10-3 annet ledd

Det vises til omtale under punkt 11.3. Lovendringen innebærer at Finanstilsynet kan unnlate å tildele revisorregisternummer til revisjonsselskaper som ikke utøver virksomhet som faller inn under revisorloven.

14.8 Til endringene i betalingssystemloven

Til § 4-4 nytt annet ledd

Det foreslås at det i § 4-4 nytt annet ledd tas inn en bestemmelse som skal verne systemoperatørers rettigheter når disse stiller sikkerhet til en annen systemoperatør i tilfelle den mottakende operatøren settes under insolvensbehandling. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 3.8.4.2.

14.9 Til endringene i finansavtaleloven

Til § 9 tredje ledd

Bestemmelsen fastsetter at EØS-regler som svarer til forordning 924/2009 og forordning 260/2012 skal gjelde som norsk rett. Det vises til omtale i kapittel 4 ovenfor.

14.10 Til endringene i verdipapirregisterloven

Til § 3-1 første ledd annet og tredje punktum

Bestemmelsen presiserer at det bare kan gis tillatelse til å drive verdipapirregister dersom eiere av betydelige eierandeler er egnet. Ved egnethetsvurderingen skal reglene i § 5-2 gjelde tilsvarende.

Til § 5-2 Kontroll ved erverv av betydelige eierandeler

Første ledd fastslår at erverv av betydelige eierandeler i verdipapirregistre krever tillatelse fra departementet. Bestemmelsen definerer videre hva som menes med begrepet «betydelig eierandel». Alle erverv over 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet skal anses som erverv av betydelig eierandel, alternativt der ervervet på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. I tredje og fjerde punktum vises det til at aksjer som eies eller erverves av nærstående til erververen, slik dette er definert i verdipapirhandelloven, regnes likt som vedkommende aksjeeiers egne aksjer. Etter femte punktum vil erverv av opsjoner som reelt sett må anses som et erverv av aksjene i verdipapirregisteret, likestilles med aksjeeie.

I annet ledd fremgår det at søknad om tillatelse også må sendes ved passering av 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet.

Tredje ledd slår fast at det stilles krav om tillatelse dersom erverver enten direkte eller indirekte erverver 10, 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet. Bestemmelsen forutsetter med dette at det ikke bare stilles krav om tillatelse ved erverv av direkte eierandeler i verdipapirregisteret over de gitte terskelverdier, men at det også er krav til tillatelse dersom et erverv av aksjer i et annet selskap enn i verdipapirregisteret vil medføre en indirekte eierandel på mer enn 10, 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i verdipapirregisteret.

Etter fjerde ledd kan tillatelse til erverv av betydelig eierandel bare gis der erververen etter en nærmere vurdering anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Det sentrale skjønnstemaet for myndighetenes eierkontroll, vil være om eieren finnes «egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket». I bokstav a til g er det angitt de vurderingskriteriene som det særlig skal legges vekt på ved vurderingen.

Bokstav a: «Erververens tidligere handlemåte»: erververen må gjennom tidligere handlinger har vist seg skikket til å eie den omsøkte eierandel i verdipapirregisteret.

Bokstav b: «Eierens tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet» forutsetter en vurdering av erververens økonomiske bæreevne og vedkommendes mulige bidrag til en forsvarlig drift av verdipapirregisteret.

Bokstav c: «Om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger for finansmarkedenes virkemåte, eller for verdipapirregisterets funksjon som rettighetsregister»: Vurderingskriteriet retter oppmerksomheten mot strukturelle konsekvenser av ervervet. Etter omstendighetene kan det være relevant å se hen til ervervets konsekvenser for finansmarkedets virkemåte og om ervervet kan ha innvirkning på verdipapirregisterets funksjon som rettighetsregister for norske finansielle instrumenter.

Bokstav d: «Muligheten for å utøve et effektivt tilsyn, herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i eierens hjemland»: dersom eieren er hjemmehørende i et annet EØS-land, antas kriteriet å ha liten selvstendig betydning. Dersom eieren kommer fra land utenfor EØS, vil det kunne være av sentral betydning ved vurderingen om det er etablert et betryggende samarbeid med tilsynsmyndighetene i vedkommende land.

Bokstav e: «Om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter og plikter for aktørene i vedkommende verdipapirregister»: et verdipapirregister kan fastsette egne regler og forretningsvilkår som supplerer myndighetsfastsatte lover og forskrifter. Det vil kunne være relevant å vurdere om ervervet vil kunne ha konsekvenser for rettigheter og plikter til verdipapirregisterets kunder og brukere, som fastsatt av verdipapirregisteret.

Bokstav f: «Om den bakenforliggende eierstruktur hos eieren er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse»: angir at også forhold hos erververens bakenforliggende eiere vil kunne være relevant ved vurderingen

Bokstav g: «om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette»: angir at det ved vurderingen skal legges vekt på om det er grunn til å frykte at ervervet skjer som ledd i forsøk på hvitvasking eller terrorfinansiering, eller at risikoen for dette vil kunne øke som følge av ervervet.

Femte ledd slår fast at søknad om tillatelse til erverv etter første og annet ledd sendes Finanstilsynet med kopi til Finansdepartementet.

Sjette ledd fastslår at dersom avhendelse av aksjer medfører at samlet eierandel faller under terskelverdiene i første og annet ledd, skal det sendes melding til Finanstilsynet om avhendelsen.

I syvende ledd er departementet gitt hjemmel til i tvilstilfeller å avgjøre om nærståendes aksjer skal likestilles med erververens egne aksjer.

I åttende ledd er departementet gitt hjemmel til å fastsette forskriftsregler om det nærmere innholdet i søknaden, regler for behandling av søknaden, samt plikt for verdipapirregisteret å informere myndighetene om særskilt angitte forhold.

Til § 5-3

Etter første ledd kan departementet fastsette en frist for salg av aksjer dersom en aksjeeier er i besittelse av en betydelig eierandel uten nødvendig tillatelse. Departementet kan sørge for å tvangsselge aksjene dersom aksjeeieren ikke har redusert sin eierandel i tråd med departementets anvisning innen fristen.

Etter annet ledd kan aksjeeieren ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, inntil nedsalg eller tvangssalg etter første ledd har funnet sted.

14.11 Til endringene i forsikringsvirksomhetsloven

Til § 9-3 a nytt annet punktum

Bestemmelsen gjelder avtaler om private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold, og fastsetter at bruk av kjønn som faktor ved beregningen av premier og ytelser i slike avtaler, ikke skal føre til forskjeller i forsikringstakernes premier og ytelser. Dette betyr at premier og ytelser knyttet til samme type forsikringsavtale ikke kan være forskjellige mellom to individer bare på grunnlag av ulikt kjønn. Bestemmelsen er ikke til hinder for at kjønn benyttes som faktor i de underliggende risikoberegningene i forsikringsselskapene, men dette skal ikke gi seg utslag i forskjeller i selve premien eller ytelsen. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i kapittel 5.

14.12 Til endringene i finnmarksloven

Til § 13 annet ledd første punktum

Det vises til omtale under punkt 11.4. Lovendringen likestiller registrerte og statsautoriserte revisorer.

14.13 Til endringene i børsloven

Til § 5 første ledd

Bestemmelsen presiserer at det bare kan gis tillatelse til å drive regulert marked dersom eiere av betydelige eierandeler er egnet. Ved egnethetsvurderingen skal reglene i §§ 17 og 35 gjelde tilsvarende. Søknanden om tillatelse til å drive regulert marked skal i tillegg til virksomhetsplan og opplysninger om organisering av foretaket inneholde opplysninger som er nødvendig for å gjennomføre eierkontroll etter §§ 17 eller 35.

Til § 17

Bestemmelsen stiller i første ledd krav om at det forut for erverv av betydelige eierandeler i regulerte markeder som ikke er børs, skal sendes melding om det forestående ervervet til Finanstilsynet. Bestemmelsen definerer videre hva som menes med begrepet «betydelig eierandel». Alle erverv over 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet skal anses som erverv av betydelig eierandel, alternativt der ervervet på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. I tredje punktum vises det til at aksjer som eies eller erverves av personer som nevnt i § 18, regnes liktsom vedkommende aksjeeiers egne aksjer. Videre vil erverv av opsjoner som reelt sett må anses som et erverv av aksjene i verdipapirregisteret, likestilles med aksjeeie.

Etter annet ledd skal melding til Finanstilsynet også sendes ved passering av 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet.

Endringen i tredje ledd presiserer at Finanstilsynets frist for eventuelt å nekte ervervet begynner å løpe fra det tidspunktet meldingen er komplett.

Etter fjerde ledd er det presisert at melding om avhendelse av eierandeler skal sendes til Finanstilsynet også der terkselverdiene i annet ledd passeres.

Departementet er i femte ledd gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler om innholdet i meldingen, samt om saksbehandlingsregler knyttet til behandlingen av denne.

Til § 35

Første ledd fastslår at erverv av betydelige eierandeler i verdipapirregistre krever tillatelse fra departementet. Bestemmelsen definerer videre hva som menes med begrepet «betydelig eierandel». Alle erverv over 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet skal anses som erverv av betydelig eierandel, alternativt der ervervet på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. I tredje punktum vises det til at aksjer som eies eller erverves av personer som nevnt i § 18, regnes likt som vedkommende aksjeeiers egne aksjer. Etter fjerde punktum vil erverv av opsjoner som reelt sett må anses som et erverv av aksjene i verdipapirregisteret, likestilles med aksjeeie.

I annet ledd fremgår det at søknad om tillatelse også må sendes ved passering av 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet.

Tredje ledd slår fast at det stilles krav om tillatelse dersom erverver enten direkte eller indirekte erverver 10, 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet. Bestemmelsen forutsetter med dette at det ikke bare stilles krav om tillatelse ved erverv av direkte eierandeler i en børs over de gitte terskelverdier, men at det også er krav til tillatelse dersom et erverv av aksjer i et annet selskap enn børsen vil medføre en indirekte eierandel på mer enn 10, 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i børsen.

Etter fjerde ledd kan tillatelse til erverv etter første og annet ledd bare gis der erververen etter en nærmere vurdering anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Det sentrale skjønnstemaet for myndighetenes eierkontroll, vil være om eieren finnes «egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket». I bokstav a til g er det angitt de vurderingskriteriene som det særlig skal legges vekt på ved vurderingen.

Bokstav a: «Erververens tidligere handlemåte»: erververen må gjennom tidligere handlinger ha vist seg skikket til å eie den omsøkte eierandel i børsen.

Bokstav b: «Eierens tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet» forutsetter en vurdering av erververens økonomiske bæreevne og vedkommendes mulige bidrag til en forsvarlig drift av børsen.

Bokstav c: «Om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger for finansmarkedenes virkemåte, eller børsens evne til å betjene det norske kapitalmarkedet»: Vurderingskriteriet retter oppmerksomheten mot strukturelle konsekvenser av ervervet. Etter omstendighetene kan det være relevant å se hen til ervervets konsekvenser for finansmarkedets virkemåte og om ervervet kan ha innvirkning på børsens evne til å betjene det norske kapitalmarkedet.

Bokstav d: «Muligheten for å utøve et effektivt tilsyn, herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i eierens hjemland»: dersom eieren er hjemmehørende i et annet EØS-land, antas kriteriet å ha liten selvstendig betydning. Dersom eieren kommer fra land utenfor EØS, vil det kunne være av sentral betydning ved vurderingen om det er etablert et betryggende samarbeid med tilsynsmyndighetene i vedkommende land.

Bokstav e: «Om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter og plikter for aktørene i vedkommende børs»: en børs kan fastsette egne regler og forretningsvilkår som supplerer myndighetsfastsatte lover og forskrifter. Det vil kunne være relevant å vurdere om ervervet vil kunne ha konsekvenser for rettigheter og plikter til børsens kunder og brukere, som fastsatt av børsen.

Bokstav f: «Om den bakenforliggende eierstruktur hos eieren er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse»: angir at også forhold hos erververens bakenforliggende eiere vil kunne være relevant ved vurderingen

Bokstav g: «om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette»: angir at det ved vurderingen skal legges vekt på om det er grunn til å frykte at ervervet skjer som ledd i forsøk på hvitvasking eller terrorfinansiering, eller at risikoen for dette vil kunne øke som følge av ervervet.

Femte ledd slår fast at søknad om tillatelse til erverv etter første og annet ledd sendes Finanstilsynet med kopi til Finansdepartementet.

Sjette ledd fastslår at dersom avhendelse av aksjer medfører at samlet eierandel faller under terskelverdiene i første og annet ledd, skal det sendes melding til Finanstilsynet om avhendelsen.

I syvende ledd er departementet gitt hjemmel til i tvilstilfeller å avgjøre om nærståendes aksjer skal likestilles med erververens egne aksjer.

I åttende ledd er departementet gitt hjemmel til å fastsette forskriftsregler om det nærmere innholdet i søknaden, regler for behandling av søknaden, samt plikt for verdipapirregisteret å informere myndighetene om særskilt angitte forhold.

Til § 36

Etter første ledd kan departementet fastsette en frist for salg av aksjer dersom en aksjeeier er i besittelse av en betydelig eierandel uten nødvendig tillatelse. Departementet kan sørge for å tvangsselge aksjene dersom aksjeeieren ikke har redusert sin eierandel i tråd med departementets anvisning innen fristen.

Etter annet ledd kan aksjeeieren ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, inntil nedsalg eller tvangssalg etter første ledd har funnet sted.

Til § 47 annet ledd

Bestemmelsen gir Finanstilsynet kompetanse til å gi pålegg om at stemmerettigheter knyttet til aksjer som er ervervet i strid med §§ 17 eller 35, ikke kan utøves.

14.14 Til endringene i verdipapirhandelloven

Til § 2-4 annet ledd

I definisjonen av prisstiller presiseres det at en prisstiller tilbyr kjøp eller salg av finansielle instrumenter for egen regning, til priser som personen selv fastsetter. Det vises til nærmere omtale i pkt. 10.5.

Til § 2-6

Bestemmelsens første ledd endres slik at «oppgjørsvirksomhet» endres til «motpartsvirksomhet». For øvrig videreføres eksisterende første ledd, imidlertid slik at det nå kun er det å tre inn som part som anses som motpartsvirksomhet. Det vises til nærmere omtale i pkt. 3.5.4.

Annet ledd er nytt, og definerer sentral motpart som foretak som driver motpartsvirksomhet.

Til § 5-5 a tredje ledd annet punktum

Det vises til omtale under punkt 12.1. Endringen retter opp en inkurie.

Til § 9-1 annet ledd

Det inntas en presisering av at forholdet til nære forbindelser må være av en slik art at det kan gjennomføres et effektivt og betryggende tilsyn med verdipapirforetaket. Se nærmere omtale i pkt. 10.5.

Til § 9-28

Det inntas en bestemmelse om at næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i verdipapirforetak, tilknyttet agent, eller filial av utenlandsk foretak som yter investeringstjenester i Norge, gis hjemmel til å behandle sensitive personopplysninger som ledd i vurderingen av om autorisasjonen for ansatte i foretakene skal tilbakekalles. Se nærmere omtale i pkt. 9.5.

Til § 10-6

Bestemmelsens annet ledd foreslås opphevet. Bestemmelsens tredje ledd blir nytt annet ledd. Det vises til nærmere omtale i pkt. 3.10.

Til § 10-19 første og annet ledd

I første ledd inntas et krav om at verdipapirforetak skal gi melding til Finanstilsynet ved oppstart eller opphør av systematisk internalisering, og i annet ledd presiseres det at verdipapirforetaket kan stille ulike kurser for ulike størrelser. Utfyllende regler for systematisk internalisering, bl.a. standard markedsstørrelse, publisering av kurser, utførelse av ordre, antall transaksjoner og tilgang til kurser, gis i forskrift med hjemmel i § 10-19 fjerde ledd. Det vises til nærmere omtale i pkt. 10.5.

Til § 13-1

Første og annet ledd viderefører gjeldende første og annet ledd, men med endring i begrepsbruk fra «oppgjørsvirksomhet» til «motpartsvirksomhet», jf. endringen i definisjon i § 2-6, og fra «oppgjørssentral» til «sentral motpart». Det vises til nærmere omtale i pkt. 3.5.4.

Tredje ledd viderefører gjeldende tredje ledd, men utvider kretsen av personer som omfattes av krav til egnethet fra faktisk leder til styremedlemmer, daglig leder og andre faktiske ledere. Videre er det inntatt presisering om at egnethet skal vurderes ut fra om den aktuelle personen har kvalifikasjoner og yrkeserfaring som er relevant for sin posisjon. Det innføres også meldeplikt ved skifte av styremedlemmer eller daglig leder på linje med § 9-9. Det vises til nærmere omtale i pkt. 3.7.4.

Fjerde ledd erstatter adgangen etter gjeldende fjerde ledd til å nekte tillatelse når eier av betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket med et krav om at eier av betydelig eierandel i en sentral motpart skal være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Det antas at endringen ikke vil få store praktiske konsekvenser. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt.3.7.4.

I femte ledd endres kravet til kontrollkomité til et krav om risikokomité. Bestemmelsens annet punktum angir at risikokomiteen skal følge opp risikostyringen i foretaket og rapportere til styret. I tredje punktum gis departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler om risikokomiteens sammensetning og oppgaver. Det vises til nærmere omtale i pkt. 3.7.4.

Sjette ledd viderefører i hovedsak eksisterende sjette ledd, men det er i nytt annet punktum foreslått at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak kan gjøre unntak fra lovens bestemmelser for utenlandsk sentral motpart. Bestemmelsen åpner bl.a. for at departementet kan innføre en anerkjennelsesordning. I en slik anerkjennelsesordning vil det kunne legges til grunn at hjemlandets tilsynsmyndigheter skal ha et hovedansvar for tilsynet med den sentrale motparten. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 3.6.4.

Til § 13-2

Første ledd erstatter eksisterende første ledd, og stiller krav om at sentrale motparter skal påse at de til enhver tid har tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet til å oppfylle sine forpliktelser. Bestemmelsen innebærer en mer presis og omfattende regulering av de finansielle forsvarsverkene til sentrale motparter enn det som følger av gjeldende rett, og vil kunne omfatte både marginsikkerhet, misligholdsfond og andre finansielle ressurser. Det vises til nærmere omtale i pkt. 3.8.4.1.

Annet ledd viderefører eksisterende annet ledd, men minstekravet til ansvarlig kapital økes fra 50 millioner kroner til et beløp som minst svarer til 7,5 millioner euro.

Tredje ledd erstatter eksisterende tredje ledd, og viderefører § 13-4 første ledd første punktum.

Fjerde ledd er nytt, og erstatter eksisterende fjerde ledd. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 3.8.4.1. Bestemmelsens fjerde ledd første punktum gir departementet hjemmel til å stille nærmere krav til sentrale motparters sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet i forskrift eller ved enkeltvedtak. I medhold av forskriftshjemmelen vil det for eksempel kunne stilles krav om at sentrale motparter må innkreve bidrag fra sine deltakere til et misligholdsfond, noe som ofte kreves internasjonalt, eksempelvis etter EMIR art. 45 nr. 4. Det vil også kunne stilles andre krav til sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet. Bestemmelsens fjerde ledd annet punktum åpner for at departementet kan gi forskrift med regler om tilsynsmyndighetenes kontroll med og godkjenning av modeller som benyttes for å oppfylle første til tredje ledd.

Gjeldende femte ledd oppheves.

Til § 13-3

Første ledd stiller krav om at en sentral motpart skal ha betryggende systemer for håndtering av risiko knyttet til virksomheten. Bestemmelsen er ny og er omtalt i punkt 3.9.4.

Annet og tredje ledd viderefører eksisterende annet og tredje ledd.

Fjerde ledd er nytt. Fjerde ledd første punktum åpner for at departementet kan fastsette forskrift om at sentrale motparter kan drive tilknyttet virksomhet uten hinder av annen lovgivning. I medhold av bestemmelsen kan det eksempelvis gis forskrift om at sentrale motparter kan videreføre virksomhet med å garantere for oppfyllelse av avtaler om verdipapirlån, selv om slik virksomhet ikke lenger omfattes av definisjonen av motpartsvirksomhet etter § 2-6. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 3.5.4. Fjerde ledd annet punktum gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om organiseringen av sentrale motparters virksomhet, herunder om behandling av kundemidler. Bestemmelsen åpner bl.a. for at det kan stilles krav til sentrale motparters internkontroll, samt gis regler om adgang til utkontraktering. I medhold av bestemmelsen kan det også gis nærmere regler om plikt til å holde midler og posisjoner adskilt, samt bestemmelser som ved en deltakers mislighold, pålegger sentrale motparter å tilrettelegge for overføring av midler og posisjoner til andre deltakere (portering). Det vises til nærmere omtalt i pkt. 3.8.4.2.

Til § 13-4

Første ledd og annet ledd viderefører eksisterende § 13-5 første og annet ledd.

Tredje ledd viderefører i hovedsak § 13-5 tredje ledd, men åpner for at departementet i forskrift kan fastsette unntak fra taushetsplikten samt gi nærmere regler om sentrale motparters plikt til å utlevere opplysninger. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 3.9.4.

Til § 13-5

Første ledd første punktum og annet ledd viderefører eksisterende § 13-6 første og annet ledd. Første ledd annet punktum er nytt og gir en definisjon av motpartsordning.

Tredje ledd er nytt, og gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om deltakelse i motpartsordning, herunder om deltakeres behandling av kundemidler. I medhold av bestemmelsen kan departementet fastsette nærmere regler om deltakeres plikt til å holde kundenes midler og posisjoner adskilt. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 3.10.4 og har sammenheng med den lignende hjemmelen for sentrale motparter § 13-3 fjerde ledd.

Til § 13-6

Bestemmelsen er ny, og gir departementet hjemmel til å stille ytterligere krav til sentrale motparter dersom dette finnes nødvendig for at oppgjørsvirksomhet skjer på en sikker, ordnet og effektiv måte. Bestemmelsen vil bl.a. kunne benyttes dersom den internasjonale utviklingen tilsier at det bør oppstilles ytterligere krav til sentrale motparter eller til deltakerne. Bestemmelsen åpner også for at departementet kan fastsette regler om tilbakekall av tillatelse til å drive virksomhet som sentral motpart.

Til § 14-3

Bestemmelsen endres som følge av at betegnelsen «oppgjørssentral» er endret til «sentral motpart» i verdipapirhandelloven kapittel 13. Det er ikke tilsiktet realitetsendringer.

Til § 15-1

Bestemmelsen endres som følge av at betegnelsen «oppgjørssentral» er endret til «sentral motpart» i verdipapirhandelloven kapittel 13. Det er ikke tilsiktet realitetsendringer.

Til § 15-2

Det foreslås at sentrale motparter i annet ledd nytt annet punktum pålegges plikt til å varsle Finanstilsynet dersom det skjer vesentlige endringer av betydning for tillatelsen. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 3.11.4.

Til § 15-6 tredje ledd

Det inntas en bestemmelse om at enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, skal ha taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler tiltak og sanksjoner som knytter seg til overtredelse av bestemmelser i kapittel 3, 4, eller 5 i verdipapirhandelloven, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Se nærmere omtale av bakgrunnen for bestemmelsen i pkt. 10.5.

Taushetsplikten vil gjelde vedtak om overtredelsesgebyrer og vinningsavståelser som er ilagt av Finanstilsynet. Dersom Finanstilsynet i fremtiden får hjemmel til å ilegge flere administrative tiltak eller – sanksjoner, vil bestemmelsen også omfatte slike vedtak. Også opplysninger i andre dokumenter som omhandler tiltaket eller sanksjonen vil kunne omfattes.

Hva som utgjør «alvorlig uro på finansmarkedene» må avgjøres etter en konkret vurdering, og kan blant annet omfatte tilfeller hvor offentliggjøring kan utsette markedet for alvorlig forstyrrelser. Trolig vil dette være mest aktuelt i en situasjon hvor det er generell ustabilitet og hvor markedet kan være spesielt sensitivt for negativ informasjon.

Vilkåret om at offentliggjøring påfører de «berørte parter uforholdsmessig stor skade» vil eksempelvis kunne inntre dersom et utstederselskap blir uforholdsmessig skadelidende ved offentliggjøring av en sanksjon ilagt en fysisk person eller en investor i selskapet. Departementet legger til grunn at det preventive formålet bak offentliggjøring av sanksjoner som hovedregel må veier tyngre enn at selskap blir berørt av effekten av at lovbrudd offentliggjøres, men at tungtveiende grunner kan føre til at hovedregelen fravikes.

Til § 15-7

Første ledd tredje punktum foreslås konsekvensjustert som følge av endringene i § 13-1 tredje ledd.

Fjerde ledd foreslås konsekvensjustert som følge av endringene i § 13-1 fjerde ledd.

Til § 17-3

Endringene i annet ledd nr. 1 er konsekvensjusteringer som følge av at innholdet i § 13-5 er foreslått flyttet til § 13-4. Det vises til nærmere omtale i pkt. 3.12.4.

Til § 17-4 tredje ledd fjerde punktum

Bestemmelsen om taushetsplikt i § 15-6 tredje ledd gis tilsvarende til anvendelse for regulert marked.

14.15 Til endringene i studentsamskipnadsloven

Til § 8 første ledd fjerde punktum

Det vises til omtale under punkt 11.4. Lovendringen likestiller registrerte og statsautoriserte revisorer.

14.16 Til endringene i hvitvaskingsloven

Til § 33

Det vises til omtale under 12.2. Lovendringen retter opp uteglemt referanse til straffeloven § 147 d.

14.17 Til endringene i AFP-tilskottsloven

Til § 18 annet ledd første punktum

Det vises til omtale under punkt 11.4. Lovendringen likestiller registrerte og statsautoriserte revisorer.

14.18 Til endringene i verdipapirfondloven

Til § 1-6

Det inntas en bestemmelse om at næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i ansatt i et forvaltningsselskap, tilknyttet agent, eller utenlandsk forvaltningsselskap som nevnt i §§ 3-3 første ledd eller 3-4 første ledd, gis hjemmel til å behandle sensitive personopplysninger som ledd i vurderingen av om autorisasjonen for ansatte i foretakene skal tilbakekalles. Se nærmere omtale i pkt. 9.5.

14.19 Til ny lov om kredittvurderingsbyråer

Til § 1

Formålet med bestemmelsen er å sørge for at EØS-regler som svarer til forordning (EF) nr. 1060/2009 om kredittvurderingsbyråer (CRA I) med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen vil gjelde som norsk lov.

Til § 2

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler til gjennomføring av loven.

Til § 3

Departementet fastsetter når loven trer i kraft og kan gi overgangsregler.