2 Bakgrunn og prosess

Politiet har fått betydelige bevilgningsøkninger de senere årene, men rapporterer om en krevende budsjettsituasjon. Blant annet fikk politiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) og siste budsjettrevisjon i statsbudsjett for 2023 (nysalderingen) økt bevilgningen med totalt over én mrd. kroner for å oppnå budsjettbalanse og samtidig opprettholde bemannings- og aktivitetsnivået i politiet det året. For å bidra til en felles forståelse av situasjonen i politiet besluttet regjeringen i november 2023 å igangsette en kort og spisset områdegjennomgang av budsjettsituasjonen og økonomistyringen i politiet. Et sentralt mål med gjennomgangen har vært å foreslå tiltak som kan forbedre beslutningsgrunnlaget for politiet, JD og regjeringen, og dermed bidra til bedre styring av etaten fremover.

I rapporten forsøker vi, i henhold til mandatet, å gi et helhetlig bilde av utviklingen i politiet de siste årene, fra 2019 til 2023, med utgangspunkt i data om bemanning, pris- og valutaendringer, lønnsutvikling og eiendomsporteføljen. I tillegg har vi vurdert økonomistyringen av og i politiet, men da som en del av virksomhetsstyringen. Dette fordi arbeidsgruppen mener at disse to er naturlig sammensveiset, og at det vil kunne skape en uheldig og fragmentert forståelse av nåsituasjonen dersom man ikke ser det i sammenheng. Det er videre gjort en vurdering av hvorvidt tildelte midler benyttes i tråd med føringer i statsbudsjettet og tildelingsbrev, samt redegjort for oppfølging av anbefalinger fra tidligere rapporter og utredninger knyttet til økonomistyring i politiet.

Områdegjennomgangen har vært organisert som en arbeidsgruppe bestående av Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Finansdepartementet (FIN) og Politidirektoratet (POD). JD har ledet gjennomgangen. Spissede områdegjennomganger kjennetegnes av kort gjennomføringstid, gjerne på få måneder. Arbeidsgruppen har forholdt seg til avgrensningene i mandatet om å se på politiet i stort, og ikke vurdere effektiviteten mellom enheter i politiet.

Underveis i prosessen ble det nødvendig med andre avgrensninger. Det har vært utfordrende å få tallmateriale og fakta fra politiet som forklarer årsaken til utviklingen i regnskapsdata, jf. kap. 5.4.3 Fremdeles behov for bedre styringsinformasjon. I tillegg har vi funnet svakheter i tallgrunnlaget på statsregnskapet.no, som brukes til sammenligning av nøkkeltall på tvers av statlige virksomheter. Det har eksempelvis fremkommet at det i flere tilfeller brukes feil bemanningstall i nøkkeltallene. Den korte gjennomføringstiden og manglende tilgang til datamateriale har lagt begrensninger for hvor omfattende og dyptgående analyser det har vært mulig å gjøre. På enkelte områder anbefales det derfor å igangsette nærmere utredninger. Videre har det ikke vært anledning til å vurdere alle eksterne faktorer som kan ha påvirket den økonomiske situasjonen i politiet, eksempelvis den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Det er benyttet regnskapsdata som grunnlag for vurderingene. Det er i tillegg gjennomført dokumentanalyse og intervjuer med FIN, JD, POD, utvalgte politidistrikt og ett særorgan, samt politisk ledelse i FIN og JD. I analysen er det sett på tildelingsbrev fra JD til POD, rapportering fra POD til JD, referat fra styringsdialogmøtene mellom JD og POD, samt tilsvarende styringsdokumenter mellom POD og underliggende enheter i politiet. Omtalen av hvordan tidligere anbefalinger knyttet til økonomistyring (virksomhetsstyring) er fulgt opp er begrenset til oppfølgingen av områdegjennomgangen av styringen av politi- og lensmannsetaten fra 2020.4

Områdegjennomgangen er avgrenset til tidsperioden mellom 2019 og 2023, samt til politiets kap. 440 Politiet, kap. 441 Politidirektoratet og kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet. Det er hovedsakelig sett på driftsutgifter i perioden.