7 Stort overført mindreforbruk ga uforutsigbare budsjetter og styringssignaler

Årsregnskapet til politiet viste betydelig mindreforbruk i 2020 og 2021. Mindreforbruket skyldtes i hovedsak koronapandemien som førte til forsinkelser i leveranser samt lavere aktivitet i ordinær drift, blant annet som følge av redusert møte-, reise- og kursaktivitet. Totalt ble om lag én mrd. kroner overført til 2022 på politiets driftsbudsjett.

For å unngå et betydelig mindreforbruk i 2022 innførte JD månedlige styringsdialogmøter hvor økonomistyring var hovedtema. Det ble gitt tydelige styringssignaler fra JD til POD, og deretter fra POD til enhetene i politiet om å styre mot budsjettbalanse i 2022, med mål om å bruke opp hele det overførte mindreforbruket fra 2021. Departementet signaliserte også at det underliggende aktivitetsnivået i driften av politiet måtte trappes opp, slik at mindreforbruket ikke vedvarte eller økte inn i 2023.32 POD utarbeidet en plan for bruk av de overførte midlene som ble presentert på styringsdialogmøtet i februar. Det overførte beløpet ble fordelt på henholdsvis politidistrikt, særorgan, Politiets IT-enhet (PIT) og Politiets Fellestjenester (PFT), samt felles nasjonale driftsmidler og utviklingsprosjekter. Midlene skulle i hovedsak benyttes til kjøretøy og materiell, IT-sikkerhet, eiendom, bygg og anlegg (EBA) og utviklingsprosjekter. Det ble blant annet iverksatt ekstraordinære anskaffelser sentralt i etaten. I tillegg gikk også mindreforbruket til å saldere den betydelige prisveksten i 2021 og 2022. Videre meddelte POD i styringsdialogmøtet med JD i april at enhetene i politiet ble gitt pålegg om å øke aktiviteten. På møtet ba JD direktoratet vurdere å øke ansettelsen av sivile stillinger, samt vurdere om midlertidige politistillinger i større grad kunne omgjøres til faste stillinger.

Politiet økte aktivitetsnivået slik at mindreforbruket kun ble 170 mill. kroner totalt i 2022. I tillegg til engangsinvesteringer kan det se ut som at en del av det overførte beløpet ble benyttet til ansettelser, noe som også ble bekreftet gjennom intervjuene. Dette gjenspeiles også i bemanningsoversikten for distriktene i 2022, jf. figur 7.1, der man ser en betydelig økning etter sommeren. Vår forståelse er at dette er en budsjettrisiko flere distrikter vurderte at de kunne ta som følge av styringssignalene POD hadde fått fra JD.

I 2023 klarte politiet derimot ikke å ta ned aktiviteten i tilstrekkelig grad. Arbeidsgruppen vurderer at dette trolig skyldes at midlertidige bevilgninger, som overført mindreforbruk er, ble brukt til å finansiere varige utgifter. Når man da kom til 2023, og det overførte mindreforbruket var så godt som borte, var det ikke midler til å finansiere det økte utgiftsnivået. Dette indikerer at et for kortsiktig perspektiv i styringsdialogen mellom JD og POD, har bidratt til den krevende budsjettmessige situasjonen i politiet i dag.

Forstørr bilde

Figur 7.1 Bemanningsutvikling i politidistriktene i 2022

Grå søyler inkluderer sommervikarer.

Det kan i ettertid se ut til at det ville vært mer hensiktsmessig å ta ned mindreforbruket over lengre tid for å tilpasse driften og aktivitetene til budsjettrammen. Det kunne også vært hensiktsmessig med en mer langsiktig strategi for bruk av midlene opp mot hvor behovet var størst, eksempelvis til engangsinvesteringer på IT-området fremfor en varig bemanningsøkning.

Den overførte bevilgningen kan også synes å ha skjult en underliggende utfordring hos politiet knyttet til merbehov på flere områder, herunder generell kostnadsvekst som følge av prisøkninger. Det kan forklare at det først var i 2023 at problemstillingen med økt kostnadsvekst utfordret aktivitetsnivået i politiet, se nærmere omtale under kapittel 8 Utgiftsvekst på sentrale områder.