Kort og spisset områdegjennomgang av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet

Til innholdsfortegnelse

4 Utvikling i politibudsjettet

Under presenteres en overordnet oversikt over budsjettutviklingen i politiet sammenstilt med utvikling i bemanning og KPI over analyseperioden, se figur 4.1. I tillegg gis det informasjon om overført mindreforbruk og ekstern og intern turnover de enkelte år.6 Figuren viser at driftsbudsjettet til politiet fra januar 2019 til desember 2023 har økt med 31 prosent nominelt. Den stiplede linjen viser hva budsjettet ville vært dersom det kun hadde vært justert for konsumprisindeksen siden 2019. KPI økte i denne perioden med 21 prosent. Bemanningen økte med 1 363 årsverk. Det vises til vedlegg 1 Bemanningsutvikling for mer informasjon om sistnevnte.

Graf som viser bemanningsutviklingen og utviklingen i politiets driftsbudsjett 2019–2023

Figur 4.1 Bemanningsutvikling og utvikling i politiets driftsbudsjett (nominelle tall) i kroner. 2019–2023, kap. 440, 441 og 443, post 017

Fra saldert budsjett 2018 til saldert budsjett 2023 har driftsbudsjettet til politiet økt nominelt med 4,2 mrd. kroner.8 I 2023 har det også kommet ytterligere midlertidige tilleggsbevilgninger som ikke inngår i dette tallet. Om lag 60 prosent av økningen i analyseperioden utgjør pris- og lønnsjustering, endringer i arbeidsgiveravgift og pensjonspremie. Resterende 40 prosent anses som en reell styrking av driftsbudsjettet. Gjennomgangen viser at de varige økningene i budsjettet i all hovedsak har gått til å øke bemanningen i politiet.

Starten av perioden bar preg av en målrettet økning i antall politiårsverk. Både i 2019 og 2020 ble bevilgningen til politiet økt for å legge til rette for å nå det politiske målet om to polititjenestepersoner per 1000 innbyggere.

I 2020 brøt koronapandemien ut, og det ble bevilget 232 mill. kroner til å opprette 400 midlertidige stillinger i etaten for å håndtere konsekvensene. Dette innebar oppgaver knyttet til økt grensekontroll, arbeid med karantene og smitteverntiltak, samt en styrking av politiet grunnet økt sykefravær og karantenefravær. Målet om to polititjenestepersoner per 1000 innbyggere ble nådd mot slutten av dette året, også uten å regne med de 400 midlertidige stillingene. Totalt økte antall politiårsverk med over 8 prosent i løpet av 2020, hvor de midlertidige stillingene sto for om lag 40 prosent av økningen. Senere har både koronapandemien og krigen i Ukraina medført ytterligere økte bevilgninger og økt bemanning. Disse har i stor grad vært begrunnet med et midlertidig og ekstraordinært behov.

I 2021 ble bevilgningen til politiet varig økt med 478 mill. kroner tilsvarende de 400 midlertidige stillingene fra 2020. Det ble også lagt inn 100 mill. kroner som en generell og varig styrking av politidistriktene. Samme år fikk politiet økte bevilgninger til ytterligere 100 midlertidige stillinger i forbindelse med politiets utvidede grensekontroll. Av disse ble 55 av stillingene videreført etter 2021 som en del av styrkingen av de geografiske enhetene i politidistriktene.

Både i 2022 og 2023 er det gitt økte bevilgninger til blant annet lokal tilstedeværelse. Som følge av lavere aktivitet under koronapandemien ble det overført et betydelig mindreforbruk fra 2021 til 2022. Overføringen ble brukt opp i 2022. På denne bakgrunn ble den disponible bevilgningen i 2022 høyere enn ved inngangen til 2023. I tillegg ble det i 2023-budsjettet stilt krav til flere innsparingstiltak. Til sammen utgjorde innsparingene på driftsbudsjettet til politiet 243 mill. kroner, mens nye, varige satsinger på driftsbudsjettet til sammen utgjorde 86 mill. kroner. I tillegg ble det gitt 225 mill. kroner i midlertidig økt bevilgning til registreringskapasitet som følge av krigen i Ukraina. Resultatet av dette ble at politiet måtte redusere den øvrige aktiviteten som ikke var knyttet til tidsavgrensede hendelser. I revidert nasjonalbudsjett 2023 ble bevilgningen til politiet økt med 370 mill. kroner varig, og nye 86 mill. kroner til å dekke utgifter til tidsavgrensede hendelser. I tillegg ble det bevilget 734 mill. kroner i nysalderingen for å dekke merutgifter i politiet. Behovet for betydelige tilleggsbevilgninger i løpet av året viser at det ikke var samsvar mellom aktivitetsnivået i politiet, opprinnelig budsjettramme, og målene som ble satt i tildelingsbrevet til politiet for 2023.

I analyseperioden er det igangsatt om lag 60 satsinger på politiets driftsbudsjett som summerer seg til 2,2 mrd. kroner i varige økninger. Noen av disse har vært store og varige satsinger som i stor grad har gått til økt bemanning og tilstedeværelse i politidistriktene. Slike satsinger utgjør over 75 prosent av de varige bevilgningsøkningene i perioden. I tillegg har det vært flere mindre og mer spissede satsinger. Midlene har blant annet gått til etterforskning, påtale, bekjempelse av gjengkriminalitet, Statens barnehus, dyrepoliti og omvendt voldsalarm. 21 av de varige satsingene har beløpsmessig utgjort mindre enn 15 mill. kroner og vært øremerkede spesifikke tiltak. Vedlegg 2 gir en fullstendig oversikt over satsinger på driftsbudsjettet i analyseperioden. I samme periode har krav til effektivisering og andre kutt akkumulert seg til 769 mill. kroner. I det enkelte år har innsparingskravene utgjort 0,5-1,1 prosent av det samlede driftsbudsjettet. For oversikt over krav til effektivisering og kutt, se vedlegg 3.

I tillegg til bevilgningsendringer som følger av satsinger og kutt er det i analyseperioden en rekke endringer på driftspostene knyttet blant annet til anslagsendringer, herunder politiets utgifter til utstedelse av pass og ID-kort, enkelte investeringer, rammeoverføringer, samt overføringen av Den kongelige politieskorte fra politiet til PST.

På øvrige budsjettposter under politiet har det i analyseperioden vært en betydelig økning i bevilgningen til investeringer som følge av Schengen-forpliktelser, samt økte kontingenter som følge av andre internasjonale forpliktelser. Eksempelvis økte utgiftene til Schengen IT-forpliktelser med mer enn 500 mill. kroner fra 2019 og fram til saldert budsjett for 2023. Det har også vært en øking i kontingenter til medfinansiering av relevante EU-byråer og ordninger i henhold til Schengen-avtalen. I analyseperioden har summen av de internasjonale kontingentene økt fra 180 mill. kroner i 2019 til om lag 660 mill. kroner i 2023.

Arbeidsgruppens vurdering

Selv om driftsbudsjettet til politiet har økt i perioden og det har blitt nærmere 1 363 flere ansatte i etaten, er vår vurdering at satsingene i perioden i liten grad har blitt sett i sammenheng med hvordan politiet best mulig kan håndtere samfunnsoppdraget samlet. Vår vurdering er at satsinger i politiet i fremtiden bør forankres i en langsiktig plan for utvikling av politiet, og ikke mange små enkeltsatsinger på isolerte områder, jf. Reglement for økonomistyring i staten § 9.

Fotnoter

6.

 Intern turnover er flytting mellom enheter i politiet. Ekstern turnover er avgang fra etaten ekskl. pensjonering. Det mangler data på intern turnover før 2021.

7.

 Bemanningsøkningene i sommermånedene er knyttet til bruk av sommervikarer.

8.

 Driftsbudsjettet til politiet er her definert som 01-postene under kap. 440 Politiet, kap. 441 Politidirektoratet og kap. 443 Påtalemyndigheten. Beregningene tar utgangspunkt i differansen mellom saldert budsjett 2023 og saldert budsjett 2018 for å inkludere satsingene som ble lagt inn i saldert budsjett 2019.
Til forsiden