Kort og spisset områdegjennomgang av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet

Til innholdsfortegnelse

6 Behov for bedre beslutningsgrunnlag

Et gjennomgående funn i områdegjennomgangen er at beslutningstakere på ulike nivåer i beslutningskjeden opplever at budsjettinnspillene ikke er gode nok. De er hverken tilstrekkelig utredet eller gir et korrekt helhetsbilde av politiets budsjettbehov. Dette gjør seg enda mer gjeldende når det er en oppfatning av at man tar beslutninger i den tro at det skal styrke etaten, og så viser det seg i ettertid at tiltaket ikke hadde de forventede virkningene. Gjennomgangen viser også at prosessen for statsbudsjettarbeidet mellom politiet og JD, samt internt i JD, må bli bedre.

Regjeringens beslutningsgrunnlag består av regjeringsnotater og departementslister til budsjettkonferansene. Departementslistene inneholder forslag til bevilgningsendringer fra fagdepartementene med tilhørende vurderinger av det enkelte tiltak fra Finansdepartementet. I tillegg jobbes det i det enkelte departement med notater til politisk ledelse i forkant av budsjettkonferansene knyttet til budsjettsituasjonen i den enkelte etat, og håndnotater til statsråden ifm. budsjettkonferansene. Oppmerksomheten i budsjettkonferansene er generelt på enkeltsaker og enkeltsatsinger som må prioriteres opp mot hverandre.

Det overordnede ansvaret for at det foreligger gode beslutningsgrunnlag for regjeringen ligger hos departementet som har fagansvaret for gjeldende etat. Både departementet og etaten er selv ansvarlige for at utredningsinstruksen følges når beslutningsgrunnlag skal utarbeides.

Intervjuene med politisk ledelse og embetsverket i FIN og JD tyder på at:

  • Regjeringen mangler tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for saker som gjelder politiet. Sakene er ofte isolert til enkelttiltak uten en tilstrekkelig beskrivelse av økonomisituasjonen i etaten som helhet.
  • Budsjettinnspillene som JD fremmer til regjeringen er i for liten grad begrunnet i helhetlige og langsiktige behov.
  • JD bør forbedre prosessen for innspill til statsbudsjettet, eksempelvis kan hastebestillinger ha ført til misforståelser mellom POD, JD og politisk ledelse i JD om det faktiske behovet.
  • Politisk ledelse i JD involveres sent i prosessen slik at det ikke er tid til å utrede ev. politiske ønsker i tilstrekkelig grad før det skal leveres til FIN, noe som kan redusere kvaliteten på innspillene.

FIN gjennomfører for tiden en gjennomgang av regjeringens budsjettprosess, jf. omtale i Gul bok 2024.31 Hensikten er blant annet å vurdere om prosessen legger godt til rette for faglige vurderinger og politiske prioriteringer av tiltak og helheten i budsjettet. DFØ har på oppdrag fra Finansdepartementet gjennomført en kartlegging av budsjettprosessen. FIN arbeider nå med tiltak som vil forbedre prosessen. Anbefalingene i denne rapporten må sees i sammenheng med dette arbeidet.

Arbeidsgruppens vurdering

Når beslutningstakere på ulike nivåer ikke har gode nok beslutningsgrunnlag, kan det få uheldige utslag for politiet i form av feilprioriteringer eller mangel på nødvendige ressurser til å løse samfunnsoppdraget. Områdegjennomgangen viser at politiet og JD ikke har lykkes med å beskrive budsjettsituasjonen og behovene til politiet tidlig nok og på en helhetlig måte i sine budsjettinnspill. Vår vurdering er at det bør foreligge et godt helhetsbilde av økonomisituasjonen i politiet som grunnlag for å prioritere tiltak opp mot identifiserte behov. I tillegg bør budsjettinnspillene følge utredningsinstruksen og planlegges i henhold til statens prosjektmodell der det er aktuelt. JD bør, i samråd med POD, vurdere hvordan dette kan endres slik at helhetsbildet i større grad kommer frem i beslutningsgrunnlaget. I tillegg bør hele budsjettprosessen i JD gjennomgås fra start til slutt med mål om å øke kvaliteten på innspillene og få en mer hensiktsmessig prioritering av tiltak.

Fotnoter

Til forsiden