1 Generell bakgrunn for meldingen

Håndteringen av influensa A (H1N1) i 2009-2010 var en langvarig og krevende krisehåndteringsoppgave for norske myndigheter. Influensaen ble heldigvis mindre alvorlig enn det en først fryktet og hadde planlagt for. Håndteringen av pandemien involverte tusenvis av mennesker i alle deler av helsetjenesten og også innen mange andre samfunnssektorer. Innsatsen og engasjementet som ble vist over en lang periode, var på mange måter imponerende.

Det har vært drøftet i mange andre land og også i Norge i hvilken grad denne pandemien var en reell krisesituasjon. Selv om antall menneskeliv som gikk tapt, var langt lavere enn ved pandemier på 1900-tallet, var situasjonen likevel utfordrende. Sykehusene opplevde til dels stor belastning høsten 2009, og massevaksineringen som ble gjennomført av kommunene, krevde mange steder ekstraordinær innsats og organisering.

Pandemier opptrer gjerne med noen tiårs mellomrom. Det er selvfølgelig umulig i dag å si noe om hvor lenge det er til den neste – den kan godt komme om få år. Flere utredninger har vist at en alvorlig pandemisk influensa er en av de største utfordringene for samfunnssikkerheten. Det er derfor særdeles viktig at både helsetjenesten og andre samfunnssektorer er godt forberedt når det kommer en ny pandemi.

I denne meldingen gir regjeringen en bred orientering om den faktiske forberedelse til og håndtering av influensapandemien i 2009-2010. Det gis videre en sammenfatning av en rekke internasjonale og nasjonale gjennomganger/evalueringer av hvordan samfunnet generelt og helsetjenesten spesielt evnet å møte denne utfordringen. Hensikten med disse evalueringene har først og fremst vært å lære av erfaringene – både det som fungerte bra og det som både kunne og burde ha fungert bedre.

22-7-kommisjonen pekte på en del generelle svakheter i samfunnets beredskap mot kriser og katastrofer. Det kan være grunn til å anta at en del av disse generelle svakhetene også kan gjøre seg gjeldende på andre beredskapsområder enn den som kommisjonen spesielt hadde som mandat å gjennomgå. Slik sett ser regjeringen at denne meldingen også kan tjene som en nødvendig gjennomgang av beredskapen på et annet samfunnsområde. Utfordringene på smittevernområdet vil også i noen grad ta opp beredskap mot bevisste handlinger, hvor innslag av terror kan være et av scenarioene.

Til sist i meldingen redegjør regjeringen for sentrale elementer i den framtidige beredskapen mot pandemisk influensa – hvilke generelle prinsipper, organisering og nivå på beredskapen som bør ligge til grunn. Dette skjer i lys av erfaringene som ble høstet ved håndteringen i 2009-2010, og meldingen vil ha et særlig fokus på de nødvendige endringer i beredskapen i lys av disse erfaringene.

Siden en pandemisk influensa per definisjon er en utfordring for hele verden, redegjør meldingen også for det internasjonale samarbeidet om smittevernberedskap – og hvilke endringer som er ønskelig og nødvendig for å kunne være bedre rustet ved en framtidig pandemi.