Meld. St. 16 (2012–2013)

Beredskap mot pandemisk influensa

Til innholdsfortegnelse

2 Sammendrag

Figur 2.1 

Figur 2.1

I kapittel 3 er det gitt en faglig orientering om sykdommen influensa – de sentrale særtrekk ved den sammenliknet med andre smittsomme sykdommer. Dette vil gi en nødvendig forståelse av og bakgrunn for de tiltak – både av forebyggende og behandlende karakter – som helsetjenesten og samfunnet kan stille opp med i forhold til både influensaepidemier og pandemier. I dette kapitlet orienteres det også om forståelsen av en rekke sentrale begreper som nyttes i arbeidet på smittevernområdet.

Kapittel 4 gir en samlet presentasjon av de tiltakene – «den såkalte verktøykassa» – som samfunnet generelt og helsetjenesten spesielt har til disposisjon for å forebygge og behandle sykdom som følge av influensa. Det understrekes at bruken av aktuelle tiltak må tilpasses den konkrete utfordring som samfunnet vil stå overfor, slik at dette vil kunne variere fra situasjon til situasjon.

Kapittel 5 gir en orientering om de generelle prinsippene og det formelle rammeverket for beredskap overfor kriser og katastrofer – og særskilt om beredskapsplanlegging og beredskapsplaner mot pandemisk influensa. Det gis en sammenfattende orientering om hovedelementene i Den nasjonale pandemiplanen fra 2006, som lå til grunn for håndteringen av pandemien i 2009-2010. Det redegjøres videre for ansvar, roller og samvirke i den generelle helseberedskapen og særlig om organiseringen av beredskapen overfor pandemisk influensa.

Kapittel 6 gir en kort og sammenfattende orientering om det faktiske forløpet av pandemien – internasjonalt og nasjonalt – i 2009-2010 og om de tiltakene som ble satt inn i de ulike fasene av pandemien.

Kapittel 7 redegjør for evalueringene av myndighetenes håndtering. Sentralt her står den gjennomgangen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har foretatt. I tillegg til denne generelle gjennomgangen har også de forskjellige etatene, som hadde en sentral rolle i håndteringen, foretatt sine egne interne evalueringer. Disse er også i noen grad omtalt i kapitlet.

Kapittel 8 redegjør for erfaringer fra enkelte andre land (Sverige, Danmark, Storbritannia og Sveits) og fra de evalueringene som er gjort av Verdens helseorganisasjon (WHO) og av den Europeiske union med sine fagetater – European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) og European Medicines Agency (EMA).

I kapittel 9 legger regjeringen fram sitt opplegg for den samlede beredskap mot pandemisk influensa basert på lærdommer og erfaringer fra den konkrete håndteringen av utfordringen i 2009-2010. Dette kapitlet følger samme disposisjon som i kapitlene 4 og 7 om de tiltakene som er aktuelle for å kunne forberede seg på og håndtere de utfordringene som en pandemi representerer. Til slutt i kapitlet er det gitt en sammenfatning av de sentrale elementene i den framtidige beredskapen på dette området.

I kapittel 10 er det redegjort for de økonomiske og administrative konsekvenser av forslag som omtales og fremmes i meldingen. Det understrekes at arbeidet for å bedre beredskapen på dette området må skje innenfor gjeldende økonomiske rammer og administrative systemer. På enkelte områder kan det være aktuelt å vurdere omdisponering av ressurser. Eventuelle nye tiltak for å styrke beredskapen vil måtte fremmes som ordinære budsjettframlegg.

Boks 2.1 Konsekvenser av H1N1 (2009) influensapandemien

Nøkkeltall:

  • 32 dødsfall (registrert)

  • 1325 innlagt på sykehus (registrert)

  • 181 innlagt i intensivavdeling (registrert)

  • 84 359 sykmeldt med legemelding (registrert)

  • 1 400 000 – 1 450 000 kliniske infeksjoner (estimert)

  • 555 000 – 761 000 tapte arbeidsdager (estimert)

  • 2,2 millioner vaksinert (estimert), 1.98 millioner (registrert)

  • De som døde under pandemien, var betydelig yngre enn de som dør av vanlig sesonginfluensa. Medianalder på de døde under pandemien var 39 år, mens den er 86 år ved sesonginfluensa.

  • Den største andelen av influensapasienter som ble innlagt på sykehus og i intensivavdeling, var i alderen 30–64 år. Dette viser at de som ble alvorlig syke, var betydelig yngre enn de som blir rammet av sesonginfluensa.

  • Ved sesonginfluensa er det i gjennomsnitt 47 246 sykmeldte med legemelding per år, mens det under pandemien ble det registrert 84 359 sykmeldinger med legemelding, som tilsvarer en økning på 79 prosent sammenliknet med forrige sesonger.

  • Influensapandemien førte til 550 000 – 761 000 tapte arbeidsdager i Norge i 2009–2010 sammenliknet med et tilsvarende estimat på 330 000 – 558 000 arbeidsdager årlig ved vanlig sesonginfluensa.

Til forsiden