10 Økonomiske og administrative konsekvenser
Figur 10.1
I denne meldingen redegjør regjeringen for hovedfunnene fra gjennomgangene i etterkant av influensapandemien i 2009/2010, og i lys av disse fremmes sentrale prinsipper og tiltak som vil legges til grunn i den fremtidige beredskapen mot pandemisk influensa.
Systematisk arbeid med beredskap er en del av den ordinære virksomheten i helse- og omsorgstjenesten og skal styrke tjenestenes evne og kapasitet til å håndtere ekstraordinære hendelser utover daglig drift. I utgangspunktet skal arbeidet for å bedre beredskapen skje innenfor gjeldende økonomiske rammer og administrative systemer. På enkelte områder kan det imidlertid være aktuelt å vurdere omdisponering av ressurser. Eventuelle nye tiltak for å styrke arbeidet med beredskapen må fremmes i ordinære budsjettframlegg.
DSB vurderer at den overordnede styringen og koordineringen av pandemien i hovedsak ble ivaretatt på en god måte. De peker imidlertid på forhold som kan forbedres, fordi de kan representere mulige sårbarheter i en annen og mer krevende håndteringssituasjon. Regjeringen følger i hovedsak opp DSB sine anbefalinger som blant annet omhandler større grad av formalisering av samarbeidsforhold og ytterligere klargjøring av ansvarsforhold for å sikre kvalitet i beslutningene, nasjonalt og lokalt.
Dette vil langt på vei bli fulgt opp gjennom arbeidet med en ny og revidert nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa, herunder klargjøring av oppgavene for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten med særlig vekt på å sikre at det utarbeides oppdaterte beredskapsplaner og at disse øves.
I forbindelse med håndteringen av pandemien i 2009/2010 ble det gitt økte bevilgninger til å dekke ekstraordinære utgifter som følge av ny influensa A (H1N1). Dette omfattet blant annet styrking av beredskapslageret med antiviralia, utgifter i tilknytning til vaksineringen og anskaffelse av utstyr som sikret at helseforetakene hadde kapasitet til å håndtere den økte belastningen. Som beskrevet i punkt 7.9.3 ble innkjøpt utstyr fordelt til sykehusene og tatt i bruk.
Årets sesonginfluensa har sammen med erfaringene fra pandemien vist at foretakenes kapasitet kan bli utfordret ved en influensaepidemi/-pandemi. Det vil i løpet av våren 2013 bli gjennomført en kartlegging av sykehusenes beredskapsevne og kapasitet. Utfallet av kartleggingen skal danne utgangspunkt for foretakenes beredskapsplaner for mottak og behandling pasienter som krever avansert medisinsk behandling inkludert respiratorbehandling for ulike scenarier av en pandemi. Dette vil primært innebære behov for nærmere definisjon av hvilke kriterier som skal være førende for helseforetakene når de må prioritere den samlede innsats i situasjoner der ordinær aktivitet må vike grunnet stor pågang av influensasyke, og ikke en samlet kapasitetsøkning for eksempel gjennom nye anskaffelser.
Det foreslås å sørge for tilstrekkelig tilgang til antivirale legemidler som kan mildne sykdomsforløpet hos dem som er blitt smittet. Et sentralt spørsmål er om dette må være basert på et sentralt beredskapslager eller om tilstrekkelig antall doser i fremtiden vil være tilgjenglig gjennom det ordinære legemiddelmarkedet. Antallet antivirale legemidler som vil bli brukt under en pandemi, vil avhenge av flere forhold, blant annet hvor alvorlig pandemien vil arte seg og hvor mange som blir syke.
Folkehelseinstituttet har etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet påbegynt arbeidet med å få på plass en ny avtale om levering av vaksine i en pandemisituasjon. Sluttføring av arbeidet med en avtale (etter en ordinær anbudsrunde), vil kunne medføre utgifter i form av årlig reservasjonsavgift og kjøp av vaksiner ved en pandemi i avtaleperioden. Som omtalt under punkt 9.9.2 er den samlede globale kapasiteten for produksjon av sesonginfluensavaksine økt. Det er ennå usikkert på hvilken måte den økte produksjonskapasiteten vil kunne påvirke rammebetingelsene for inngåelse av nye avtaler om framtidige leveranser av pandemivaksine. Eventuelle utgifter i forbindelse med en leveringsavtale vil bli fremmet som et ordinært budsjettframlegg.