1 Ungdomstrinnet – mål og forventninger

Elever i Norge trives generelt godt i ungdomsskolen. Mange opplever skoledagen som viktig, både faglig og sosialt, og legger ned en stor innsats i skolearbeidet. Men motivasjonen i grunnskolen faller med alderen og er lavest på 10. trinn. Noen mister lærelysten, kjeder seg og ser ikke verdien av det de skal lære. Noen har talenter som forblir uoppdaget og ikke får utvikle seg gjennom ungdomstrinnet. Dette er sløsing med ressurser og muligheter for både individ og samfunn. Målet med å fornye ungdomstrinnet er å gjøre opplæringen mer motiverende og variert, slik at elevene får større utbytte av skolen og opplever den relevant og givende.

Elevene trenger å bli sett og anerkjent som unike mennesker i et klassefellesskap for å oppleve mestring og utvikle faglig selvtillit og selvrespekt. Vår felles kunnskap og arbeidsevne utgjør den største delen av nasjonalformuen. Samfunnet må forvalte denne formuen bedre slik at flest mulig får bidra med sine evner i samfunnet og arbeidslivet.

Ungdomsskolen må også i større grad møte de elevgruppene som ikke tar tilstrekkelig del i læringen og i klassefellesskapet.

De tidlige tenårene kan være krevende. Det skjer store forandringer på kort tid. Elevgruppen er ofte bredt sammensatt med ulike opplæringsbehov, og med elever som utvikler seg i ulikt faglig, sosialt og intellektuelt tempo. Det er en spennende og sårbar tid som stiller store krav til læreren som klasseleder og pedagog. Elevene former mye av sin identitet i denne perioden og i økende grad tar de eget ansvar for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter. De utvikler verdier og holdninger, og de orienterer seg mot framtidig utdanning og yrke.

Skolen har et bredt mandat og skal gjøre elevene i stand til å gå videre på en rekke ulike utdanningsvalg og senere yrkesvalg. Men den skal også utstyre elevene med kritisk vurderingsevne, etiske refleksjoner og sosiale ferdigheter som hver og en vil trenge i livet. Elevene skal forberede seg på en framtid som ingen kjenner, men som stiller store krav til faglig, sosial og kulturell kompetanse.

I denne meldingen gjør departementet opp status for ungdomstrinnet, med sikte på å gjøre opplæringen mer praktisk og variert, og dermed mer motiverende og relevant.

1.1 Et godt utgangspunkt

Ungdomstrinnet fungerer godt på mange måter. Vi har en inkluderende skole der alle elever møtes med de samme læringsmålene og skal gis like muligheter. Tidligere ble elevene delvis organisert i ulike grupper ut fra mestringsnivå, noe som hindret mange elever i å utvikle sine evner, og som fikk konsekvenser for valgmuligheter senere i utdanningsløpet.

Elevene på ungdomstrinnet trives i stor grad og har gode relasjoner til lærerne sine. Det rapporteres om mindre uro i klasserommene i løpet av det siste tiåret. Skolene har engasjerte lærere som etterspør etter- og videreutdanning for å bli enda bedre pedagoger. Norske elever viser framgang i grunnleggende ferdigheter som lesing og regning, og de er blant de beste verden i demokratiforståelse.

Dette er et godt utgangspunkt for å svare på de utfordringene som er spesielle for ungdomstrinnet. Hovedutfordringen består i at en relativt høy andel av elevene går ut av grunnskolen med så svake grunnleggende ferdigheter at de får problemer med å ta videre utdanning. PISA 2009 viser at denne andelen er mindre enn før, men målet må være at alle skal være godt rustet for videregående skole når de går ut av grunnskolen. Skolens evne til å ta vare på elevenes talenter ved å gi alle utfordringer å bryne seg på, uansett utgangspunkt, kan også forbedres.

Det overordnede formålet for norsk grunnopplæring er formulert i opplæringsloven og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet Samisk, som er likestilte læreplanverk. Når det videre i meldingen refereres til Kunnskapsløftet, dekker den betegnelsen begge læreplanverkene.

I St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen ble det fastsatt mål for kvaliteten i opplæringen. Disse målene legges til grunn også for denne meldingen:

1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv

2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet

3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

Selv om hovedmålene er de samme for hele grunnskolen og videregående opplæring, blir arbeidet med å nå målene ulikt mellom de ulike skoleslag og trinn. Arbeidet på ungdomstrinnet må bygge på det som er spesielt for dette hovedtrinnet.

I forberedelsene til dette arbeidet har departementet oppsøkt ekspertisen: forskere, lærere, foreldre og ikke minst elevene selv. Det er gjort for at beskrivelsen av skolen og tiltakene som foreslås skal bli så riktige og treffende som mulig. I tillegg er OECD blitt bedt om konkrete råd.1

Det er sentralt å gi en riktig analyse og bringe opp gode konkrete forslag til fornying og forbedring, men like viktig er det at forskjellen merkes i norske klasserom i løpet av rimelig tid. Derfor skal det utvikles en egen strategi for gjennomføring av tiltak i meldingen.

1.2 Hvorfor fornye ungdomstrinnet?

Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn. Motivasjon er viktig for læring. Det er vanskelig å ta til seg kunnskap uten å være åpen, nysgjerrig og ha lyst til å forstå og lære. Elever lærer forskjellig og kan ha ulike innganger til kunnskap. Opplæringen kan bli mer variert og ta i bruk et større spekter av læringsstrategier, slik at flere elever får større utbytte av skoletiden.

Opplæringen må bygge på et bredt kunnskapssyn. Den må stimulere kreativitet, både som egenverdi og som inngang til annen læring og økt motivasjon.

Norge har mindre sosiale forskjeller i utdanningssystemet enn de aller fleste land i verden. Departementet kan likevel ikke slå seg til ro med at skolen i Norge reproduserer sosiale forskjeller. Barn av foreldre med høyere utdanning får større utbytte av opplæringen enn barn som har foreldre med lavere utdanning. Ulikheten forplanter seg videre til sosiale forskjeller i gjennomføring av videregående opplæring, og i sosial skjev rekruttering til høyere utdanning. Å gjøre utdanningssystemet til et enda bedre verktøy for sosial utjevning har derfor vært en rød tråd i utdanningspolitikken siden 2005. Med utgangspunkt i St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen har det vært arbeidet systematisk med mer tidlig innsats, tettere oppfølging og bedre kvalitet i barnehagen og i skolen som hovedstrategier for å utjevne sosiale forskjeller.

Alle elever fortjener å bli møtt med høye forventninger og få mulighet til å utvikle sine evner. Å skape mer sosial utjevning i utdanningssystemet handler om rettferdighet. Det er urettferdig når elever ikke får utviklet sine evner og ferdigheter tilstrekkelig. Rettferdighet er også det beste for samfunnet økonomisk sett.

I St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja understreker regjeringen samfunnets behov for mer utdannet arbeidskraft på den ene siden, og den enkeltes behov for utdanning for et trygt ståsted i arbeidslivet på den andre siden. Arbeid for alle forutsetter i økende grad utdanning for alle. Men det er ikke bare flere med akademisk utdanning som trengs. Framskrivninger viser at samfunnet kommer til å mangle arbeidskraft med fagbrev framover. Det er nødvendig å opprettholde en høy rekruttering til yrkesfag og i tillegg sørge for at langt flere fullfører fagopplæring enn i dag. Da må praktisk kunnskap i større grad introduseres som likeverdig med akademisk kunnskap allerede på ungdomstrinnet for å heve status og interesse for yrkesfag. Frafallet i videregående opplæring er for stort og størst på yrkesfag. Opprusting av ungdomstrinnet skal gjøre elevene bedre i stand til å gjennomføre videregående opplæring. Det er nær sammenheng mellom sosial bakgrunn og frafall, og det er sammenheng mellom frafall og deltakelse i arbeidslivet. Derfor er denne meldingen et viktig redskap for sosial utjevning.

Elevene har plikt til å gå på skolen og rett til et trygt og godt miljø. Selv om trivselen jevnt over er høy, opplever 4 prosent av elevene å bli utsatt for mobbing ukentlig. Mobiltelefoner, sosiale medier og andre former for digital mobbing er et relativt nytt fenomen, men like nådeløst som andre former for mobbing og trakassering. Elevene har rett til et læringsmiljø uten rasisme, antisemittisme, trakassering og vold.

1.3 Hvordan fornye ungdomstrinnet?

En fornying av ungdomstrinnet skal skje gjennom en bred tilnærming til kunnskap og til læring. Konkret betyr dette blant annet mer variasjon i undervisningen, innføring av valgfag, tilbud om å innføre forsøk med arbeidslivsfag i alle kommuner og flere lærere på ungdomstrinnet.

Tiltakene som fremmes i meldingen, skal bidra til å gjøre opplæringen mer motiverende for alle elever gjennom å være praktisk og variert, utfordrende og relevant.

En praktisk og variert opplæring på ungdomstrinnet kjennetegnes ved at elevene får møte variert læring fra en lærer som behersker mange metoder og kjenner elevenes behov for allsidig og tilpasset opplæring. Læring foregår på ulike arenaer og med elevenes medvirkning. Alle aktiviteter skal ha et klart mål for læring.

En utfordrende opplæring på ungdomstrinnet gir alle elever noe å strekke seg etter, den krever at de yter en innsats for å bli bedre, og den byr på oppnåelige mål slik at alle elever kan oppleve mestring. En utfordrende opplæring forutsetter også en god prosess med tilbakemelding til elevene på deres faglige utvikling.

En relevant opplæring på ungdomstrinnet kjennetegnes ved at alle elever opplever at læringen er meningsfull, og at de kan relatere den til sitt eget liv. Opplæringen må også gi dem tro på at kompetansen de får, kan brukes videre i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

Alle elever trenger å lese, skrive og regne godt. Det er grunnlaget for all annen læring. I det moderne samfunn er evnen til å formulere seg muntlig og beherske IKT også grunnleggende. I fornyingen av ungdomstrinnet er det viktig å styrke opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. Dette står ikke i motsetning til en mer variert og praktisk skoledag, tvert i mot. Mer variasjon og praksis skal bidra til å gi bedre læring for alle. Gode grunnleggende ferdigheter skal gjøre veien til å løse praktiske oppgaver i skole og yrkesliv lettere.

Praktiske og estetiske fag utgjør en femtedel av tiden på ungdomstrinnet. Det er viktig at skolen lar elevene praktisere disse fagene, og at de ikke teoretiseres. Mat og helse skal gi kunnskap om kosthold, måltidets sosiale funksjon, og lære elevene å forberede et måltid. Kroppsøving er viktig både for å utvikle fysiske ferdigheter og som et forebyggende tiltak for god folkehelse. Tilsvarende er musikk og kunst og håndverk viktig, både for å stimulere kreativitet og fantasi og for å formidle verdien av kunst og kultur i samfunnet.

Variasjon er sentralt for elevenes motivasjon. Ulike metoder og ulike former for oppgaveløsning fremmer læring. Mange elever trenger å konkretisere teoretisk kunnskap gjennom praktiske aktiviteter for å bli fortrolig med stoffet. Praktiske oppgaver er krevende å organisere og gjennomføre, og forutsetter at læreren har den nødvendige trygghet og kompetanse. Uten tilstrekkelig bevissthet om hvordan praktiske læringsaktiviteter kan anvendes, kan det bidra til mer uro og mindre læring. Kommuner og rektorer må legge til rette for bedre variasjon i opplæringen gjennom kompetanseheving, frigjort tid til planlegging og tilgang på utstyr.

En forutsetning for å lære er gode tilbakemeldinger. Tallkarakterer er en sluttvurdering som skal gjenspeile hva den enkelte elev behersker innenfor et fag. Underveis i opplæringen gir tilbakemeldinger i form av tallkarakterer ikke tilstrekkelig informasjon til elevene. De trenger en begrunnelse for vurderingen og hjelp til å bli bedre. Jevnlige tilbakemeldinger av høy kvalitet, som identifiserer svakheter og styrker ved elevens arbeid, gir grunnlag for bedre læring.

I meldingen blir det varslet at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende 1,5 timer pr. uke på hvert årstrinn. Det skal være rom for lokale tilpasninger, og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse.

Forsøk med arbeidslivfag som alternativ til annet fremmedspråk har vist seg svært populært. Arbeidslivsfaget skal fungere som en smakebit på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring, tilpasset ungdomstrinnet. Nå får samtlige kommuner som ønsker det, mulighet til å bli med i forsøket. Etter at forsøket er evaluert og erfaringene oppsummert i 2013, blir det avgjort om faget skal innføres permanent.

De endringene som foreslås, krever mye av lærere og rektorer. Dette er yrkesgrupper med stor evne til omstilling og stort faglig engasjement. I forslaget til budsjett for 2011 (Prop. 1 S (2010–2011)) er det varslet at regjeringen vil sikre ressurser for å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen, og at regjeringen har som mål å lovfeste en ressursnorm i grunnskolen. Departementet vil legge frem et høringsnotat om lærertetthet.

Mange av ungdomstrinnets utfordringer handler om hvordan skolen og læreren kan tilrettelegge for en mer motiverende opplæring. Samtidig understrekes det at elevene har et eget, selvstendig ansvar for å ta del i undervisningen og følge de rammene skolen setter for opplæringen. I opplæringsloven står det at «Elevene skal være aktivt med i opplæringen», og elever på ungdomstrinnet må forventes å ha en mer ansvarlig rolle i sin egen skolehverdag enn elever på barnetrinnet.

Det er klare sammenhenger mellom foreldres interesse for og forventninger til skolearbeidet og elevenes utbytte. Det stiller krav til hvordan lærere møter foreldre, og hvordan de inviterer til dialog om skolen. Et godt hjem–skole-samarbeid er like viktig på ungdomstrinnet som i barneskolen. Elevene stilles overfor større utfordringer både faglig og sosialt, samtidig som foreldre er mindre involvert i samarbeid med skolen på ungdomstrinnet. Det er særlig alvorlig for elever som ikke finner seg til rette på skolen. Samarbeidet mellom hjem og skole skal vektlegges i kompetanseutvikling for lærere, og det skal settes i gang forsøk med forsterket hjem–skole-samarbeid rundt elever som er i faresonen for frafall.

Lærerne kan ikke imøtekomme alle behov hos elevene. I den sammenheng må det legges til rette for at kommunene på lengre sikt kan styrke sosialpedagogisk rådgivning.

Arbeidet mot mobbing skal følges opp med tilsyn, regelverksgjennomgang og kontinuerlig oppmerksomhet nasjonalt og lokalt.

Fornying i praksis

Denne meldingen er bare gode intensjoner inntil det skjer en faktisk endring i klasserommene. Målet er at flere elever skal oppleve læringsglede, lære mer, trives og være bedre forberedt på livet etter grunnskolen. Derfor legges det stor vekt på å følge opp den enkelte kommune og den enkelte skoleeier i omsettingen fra ord til handling. Departementet vil gjøre lærerne best mulig rustet til å lede læringsarbeidet. Bedre kvalifisering av lærerne gjennom grunnutdanning, veiledning av nyutdannede lærere og løpende kompetanseutvikling skal sikre at endringene når helt ut til dem det gjelder – elevene.

Norge ser forskjellig ut avhengig av hvor man er i landet. Det gjelder også skole-Norge. Opplæringen skal være en felles møteplass for alle elever uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, og den skal sikre at elevene så langt det er mulig får likeverdig opplæring. Blant annet kan samiske og minoritetsspråklige elever møte særlige utfordringer som skolen må finne gode løsninger på.

Utfordringene vil variere mellom store og små kommuner, og store og små skoler. Det kan gjelde lærerrekruttering, utforming av valgfag og mulighetene til å samarbeide med videregående skoler. Utviklingen av et nytt ungdomstrinn stiller derfor store krav til både skoleeiere, skoleledelse og lærere. Ønsket om en mer praktisk og relevant opplæring er unisont fra hele landet, og det gir optimisme. Med utgangspunkt i lokale forutsetninger og muligheter kan det skapes et mer motiverende og variert ungdomstrinn som gir bedre læring for alle.

1.4 Innrammingen av meldingen

1.4.1 Tidligere meldinger og utredninger

Denne meldingen bygger på Regjeringens mål for grunnopplæringen og de generelle føringene for hele grunnopplæringen slik de er beskrevet i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen.

Tidlig innsats er en sentral føring i St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen. Meldingen peker på at dette innebærer systematisk vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læring. Tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring er også poengtert i meldingen

St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja beskriver en variert og mer praktisk grunnopplæring. Meldingen foreslår blant annet utprøving av et praktisk arbeidslivsfag som alternativ til 2. fremmedspråk og fordypning i norsk/samisk og engelsk. Føringene om variert og mer praktisk opplæring blir vektlagt i denne meldingen om ungdomstrinnet, og følges opp med konkrete tiltak.

Den kompetente læreren er avgjørende for å kunne styrke ungdomstrinnet. Innsatsen for en bedre og mer målrettet lærerutdanning er beskrevet i St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen. Differensiert grunnskolelærerutdanning og flere studieplasser på masternivå er tiltak som har betydning for ungdomstrinnet, og føringene fra meldingen om lærerutdanningen er derfor en del av grunnlaget for meldingen om ungdomstrinnet.

Lærerne og skolelederne på ungdomstrinnet må kunne bruke mest mulig av tiden på kjerneoppgaver. Føringene som er gitt i Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring ligger derfor til grunn også for denne meldingen. Kompetanse i klasseledelse blir foreslått ytterligere styrket.

Regjeringen har våren 2011 lagt fram Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, som en oppfølging av NOU 2009: 18 Rett til læring. I den meldingen legger regjeringen fram sin politikk for opplæring for elever med særskilte behov. Det er bakgrunnen for at meldingen om ungdomstrinnet i mindre grad går inn på denne elevgruppen.

Departementet har vurdert NOU 2010: 7 Mangfold og mestring om opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne og følger opp deler av utredningen i denne meldingen. Mange viktige forslag vil bli fulgt opp i andre prosesser.

1.4.2 Innspill fra sektoren

I arbeidet med meldingen har departementet lagt vekt på å la de ulike aktørene komme til orde. Lærere, elever, foreldre, kommunene og andre har på ulike måter lagt fram meninger om ungdomstrinnet. Gjennom seminarer og samlinger har forskere og lærerutdanningen lagt fram sine vurderinger.

Departementet har møtt lærerorganisasjonene og hentet inn synspunkter på utfordringer for ungdomstrinnet. Departementet har tatt initiativet til å etablere nettstedet Lærerstemmer, et åpent forum for debatt der alle lærere har kunnet komme med innspill om aktuelle emner. Departementet har møtt kommunene og KS for diskusjoner.

Kunnskapsministeren har hatt seks samlinger med elever fra hele landet gjennom møteserien Kristins time, der elevene har lagt fram sitt syn på ungdomstrinnet. Ved mange skoler har elevene hatt prosesser i forkant. Departementet har møtt Elevorganisasjonen for diskusjon om tiltak for å bedre ungdomsskolen. En gruppe elever fra hele landet har deltatt i diskusjoner på nettstedet Elevpanelet.

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har vært engasjert i å få fram et bredt utvalg av meninger om ungdomsskolen fra foreldres ståsted. Parallelt med Kristins time har FAU-representanter og foreldre blitt invitert til gruppesamtaler med departementet.

Lærernes, elevenes og foreldrenes stemmer er godt synlige i meldingen gjennom bruk av sitater. Sitatene illustrerer hvordan temaene i meldingen opptar lærere, elever og foreldre i sektoren. Sitatene står for enkeltpersonenes regning og er anonymisert.