2 Sammendrag av meldingen

Meldingen gir en bred gjennomgang av ungdomstrinnet med dets sterke sider og dets utfordringer. Dette er beskrevet i kapittel 1 og utdypet i kapitlene 4 til 11. Beskrivelsene og de ulike tiltakene utgjør en helhet og må ses i sammenheng. For å bidra til at meldingen og tiltakene får en bred forankring i sektoren, peker meldingen i kapittel 10 på behovet for hvordan de tiltakene som foreslås i meldingen, skal forstås og gjennomføres i en strategi for gjennomføring. I en slik strategi vil departementet trekke inn ulike samarbeidspartnere.

Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. Motivasjonens betydning for god læring og for elevenes læringsmiljø er beskrevet i kapittel 3. For å motivere elevene til økt innsats må opplæringen og skolehverdagen være praktisk, variert, relevant og utfordrende. Sentrale områder og tiltak er utdypet i kapitlene 4, 5, 6 og 7.

Det er noen områder som er særlig sentrale for å få til en fornyelse og styrking av ungdomstrinnet. Av innsatsområdene som departementet ser som de mest sentrale og som er prioritert i strategien for gjennomføring, er

• økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet

• God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse

• bedre opplæring i regning og lesing

I kapittel 1 er det understreket som et premiss at skolen skal være en felles møteplass for alle elever uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, og den skal sikre at elevene så langt det er mulig får likeverdig innhold og kvalitet i opplæringen.

Økt valgfrihet

Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud. Skolene skal få noe større frihet i hvordan de vil disponere tiden, og elevene vil få tid til valgfag. Tilbudet om valgfag skal gi alle elever faglige utfordringer. Forsøket med arbeidslivsfag fortsetter fram til 2013, og alle skoler gis mulighet til å delta i forsøket. Tiltakene for økt valgfrihet er nærmere beskrevet i kapittel 4.

Bedre klasseledelse

Lærerens evne til å være en god leder av klassen er en forutsetning for å skape en variert opplæring, der elevene er motiverte og får et godt læringsmiljø. Uten en god og trygg ledelse av klassen vil det være vanskelig å gi elevene god læring og et godt læringsutbytte. Satsingen på klasseledelse er beskrevet i kapittel 7, og lærerens rolle og betydning er utdypet i kapittel 9. God klasseledelse er en nødvendig forutsetning for at elevene skal ha et godt læringsutbytte, slik det er omtalt i kapitlene 5 og 6. Bedre klasseledelse vil også kunne redusere bråk og uro, noe som er omtalt i kapittel 9. Klasseledelse er derfor sentralt i strategien for gjennomføring.

Bedre opplæring i regning og lesing

Elevene skal møte faglige utfordringer og ha et godt læringsutbytte slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Forskning viser at elever i Norge er svake i tallregning. Lesing og leseopplæring er en utfordring, særlig for guttene. Derfor legger meldingen opp til en særskilt satsing på å styrke ferdighetene i regning og matematikk og videreføre lesesatsingen, som i større grad skal ha som mål å styrke guttenes leseferdigheter. Dette er utdypet i kapittel 5. Tiltaket må ses i sammenheng med Overgangsprosjektet i Ny GIV, som har som formål å øke ferdighetene til elevene med de svakeste resultatene på 10. trinn i kapittel 8.

Andre tiltak

Tilpasset opplæring og differensiering, slik det er beskrevet i kapittel 4, bygger på premisset om opplæring innenfor fellesskapets rammer. Virkelighetsnær og variert opplæring, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsmåter i alle fag, er drøftet i kapittel 4. Økt motivasjon og læring gjennom IKT er også omtalt i dette kapittelet. Selv om det satses særskilt på regning og lesing, bygger meldingen på et bredt læringssyn. Kapittel 5 handler om hvordan et utfordrende ungdomstrinn kan gi god faglig kompetanse til alle elever.

God kultur for tilbakemeldinger og vurdering er viktige faktorer for motivasjon og læring. Dette temaet tas opp i kapittel 6. Prøver og karakterer er en del av dette kapittelet.

Klasseledelse er som nevnt et prioritert område. I kapittel 7 drøftes også andre sentrale sider ved elevenes læringsmiljø, som mobbing, psykisk helse og livsstil.

Et av målene for grunnopplæringen er at elevene skal gjennomføre videregående opplæring. I kapittel 8 er det en gjennomgang av utfordringer og tiltak for å sikre gode overganger mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, og mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Satsingen Ny GIV er sentralt tiltak i dette arbeidet.

Lærerens betydning som klasseleder er helt avgjørende for god læring. I kapittel 9 behandles lærerens betydning for elevenes læringsutbytte totalt. Kvalifisering av lærerne fra grunnutdanning via veiledning for nye lærere til etter og videreutdanning er sentrale temaer. Kapittelet tar også opp regulering av lærertettheten. Læreren er avhengig av et godt støtteapparat, der skoleledelse, kommune og nasjonale støttefunksjoner spiller sammen, noe kapittel 10 behandler.

Hjemmet har stor betydning for elevenes læring og motivasjon for skolearbeidet. I kapittel 11 tar meldingen opp hvordan skolene på ungdomstrinnet kan legge til rette for et godt hjem – skole-samarbeid.