12 Prinsipper for prioritering i tannhelsetjenesten

Forstørr bilde

Tannhelsetjenesten er omtalt gjennomgående i meldingen. I dette kapittelet redegjøres det for Blankholm-utvalgets forslag og departementets vurdering av anvendbarheten av prioriteringskriteriene for tannhelsetjenesten særskilt.

Blankholm-utvalget fikk i mandat å vurdere om kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet og aktuelle forslag til kriterier for prioritering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene også bør legges til grunn for prioriteringsvurderinger innen tannhelsetjenesten. Dette omfatter prioritering knyttet til de persongrupper som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, og prioritering av hvilke tilstander, sykdommer mv. på tannhelsefeltet som folketrygden yter stønad til. Utvalget fikk i oppdrag å vurdere prioriteringskriteriene for disse to områdene samlet.

Utvalget skriver om avgrensning av mandatet at de vil (s. 17):

(…) vurdere prinsipper for prioritering knyttet til de tjenester som skal ytes etter tannhelsetjenesteloven og knyttet til prioritering av hvilke tilstander, sykdommer med videre på tannhelsefeltet som trygden yter stønad til. Utvalget mener det er utenfor mandatet å vurdere konsekvensene av prinsippene med hensyn til hvilke persongrupper som bør ha rettigheter etter tannhelsetjenesteloven og hvilke tilstander og sykdommer som bør omfattes av folketrygdens stønadsordning på tannhelsefeltet.

12.1 Utvalgets forslag

Utvalget mener at kriteriene – nytte, ressurs og alvorlighet – også er egnet for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Utvalget skriver at den offentlige tannhelsetjenesten er en del av den samlede offentlige helse- og omsorgstjenesten og derfor etter utvalgets mening, bør vurderes i sammenheng med de øvrige helse- og omsorgstjenestene.

Videre foreslår utvalget at man bør gjennomgå de gruppene som i dag har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, og de tilstander/tilfeller som i dag gir rett til stønad fra folketrygden, med utgangspunkt i prinsippene for prioritering. Gjennomgangen bør være helhetlig og vurdere de to områdene samlet.

Når det gjelder folketrygdens stønad til tannbehandling, peker utvalget på at kriteriene bør legges til grunn for vurderingen av folketrygdens finansiering av legemidler, og at de ikke kan se at folketrygdens finansiering av tannhelsetjenester skiller seg prinsipielt fra dette. Beslutninger om hvilke tannsykdommer eller tilstander som skal finansieres av folketrygden, er en nasjonal prioritering som vil ha konsekvenser for fordelingen av ressurser på statlig nivå.

Utvalget trekker særlig fram kjeveortopedi, og skriver (ss. 127–128):

Utvalget har merket seg at Helsedirektoratet har lagt fram en rapport om kriterier for stønadsberettiget behandling til kjeveortopedi, hvor man har gjennomført en vurdering av dagens regelverk basert på gjeldende prioriteringskriterier for spesialisthelsetjenesten. I rapporten konkluderer direktoratet med at mindre bittavvik ikke lenger bør omfattes av folketrygdens stønadsordning. Dette er et eksempel på at dagens stønadsordning ikke er utformet i tråd med prinsippene for prioritering.

12.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene deler utvalgets vurdering av kriterienes egnethet for tannhelsetjenesten. Blant annet skriver Vestfold fylkeskommune i sitt høringssvar: «Vestfold fylkeskommune støtter utvalgets forslag til prioriteringskriterier og mener at kriteriene gir et godt grunnlag for å sikre at offentlig finansierte tannhelsetjenester fordeles blant de grupper i befolkningen som trenger det mest.»

Og Rogaland fylkeskommune skriver i sin uttalelse: «Rogaland fylkeskommune mener at de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv. faglig, administrativt og politisk nivå (…).»

12.3 Departementets vurdering

I likhet med Blankholm-utvalget, vurderer departementet at prioriteringsvurderinger i tannhelsetjenesten ikke skiller seg vesentlig fra vurderinger i kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Forslag til prinsipper og kriterier er egnet også i den offentlig finansierte tannhelsetjenesten. Tilføyelsen av mestring som et sentralt punkt i både nytte- og alvorlighetskriteriet gir også god mening for tannhelsetjenesten.

Regjeringens utgangspunkt for arbeidet med tannhelsetjenesten ligger i Granavoldenplattformen, hvor det er slått fast at tannhelsetjenesten skal videreutvikles, og at skjermingsordningene gradvis skal utvides.

Stortinget har fattet en rekke anmodningsvedtak om gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet. Regjeringen er enig i at det er behov for en samlet gjennomgang av rettighetene på tannhelsefeltet. En forutsetning for en åpen og forsvarlig gjennomgang er at det er enighet om kriteriene og prinsippene som legges til grunn for gjennomgangen. En god gjennomgang av ordningene forutsetter involvering fra brukere, fra fagfelt og organisasjoner, og at deltakerne i gjennomgangen legger samme kriterier til grunn. En slik gjennomgang forutsetter derfor også at det settes av tilstrekkelig tid til kunnskapsinnhenting, prosesser med aktørene og faglige drøftelser.

I denne meldingen fremmer regjeringen ett felles sett kriterier og prinsipper for den samlede helse- og omsorgstjenesten, og det er departementets syn at disse danner det naturlige utgangspunktet for en gjennomgang av folketrygdens refusjonsordninger og rettighetene i tannhelsetjenesteloven. Med bakgrunn i dette vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen melding om tannhelsetjenesten.