12 Landbruks- og matdepartmentet
Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak
Tabellen nedanfor viser ei oversikt over oppfølginga av oppmodings- og utgreiingsvedtak under Landbruks- og matdepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2020–2021 og alle vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som ikkje er kvitterte ut, jf. Innst. 580 (2020–2021) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen.
I kolonne 4 i tabellen går det fram om departementet legg opp til at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet òg vil rapportere konkret på vedtaket i budsjettproposisjonen for neste år.
Tabell 12.1 Oversikt over oppmodings- og utgreiingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering blir avslutta (Ja/Nei) |
|---|---|---|---|
2020–2021 | 1 | Opptak av CO2 på norske skogareal | Ja |
2020–2021 | 232 | Tapsgrenser hos Norsk Rikstoto | Nei |
2020–2021 | 844 | Planting av trær våren 2021 | Ja |
2020–2021 | 1127 | Pelsdyrkompensasjonsordning – berekna bruksverdi | Nei |
2020–2021 | 1128 | Pelsdyrkompensasjonsordning – kapasiteten i pelsdyrverksemda | Nei |
2020–2021 | 1129 | Pelsdyrkompensasjonsordning – opprydding og sanering | Nei |
2020–2021 | 1130 | Pelsdyrkompensasjonsordning – spesialiserte maskiner og utstyr | Nei |
2020–2021 | 1131 | Pelsdyrkompensasjonsordning – faktiske kostnader | Nei |
2020–2021 | 1134 | Viltlova – utgreiing av omgrepet «kunstig lys» | Nei |
2019–2020 | 354 | Endre kompensasjonsordninga for dei som aler opp pelsdyr slik at det blir gitt kompensasjon som om det er eit ekspropriasjonsarta inngrep | Ja |
2019–2020 | 355 | Erstatte gjeldande pelsdyrkompensasjon til ein kompensasjon basert på verdivurdering av kvart enkelt pelsdyranlegg | Ja |
2019–2020 | 356 | Utforme opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglege verdivurderingar som tek utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslege reglar | Ja |
2019–2020 | 357 | Vidareføring av ordningar knytte til avvikling av pelsdyrnæringa som fastsett i gjeldande forskrift | Ja |
2019–2020 | 597 | Opptak av karbon på norske skogareal | Ja |
2018–2019 | 155 | Landbruket si eiga nedbygging av dyrka og dyrkbar mark | Ja |
2017–2018 | 141 | Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering | Ja |
2017–2018 | 445 | Om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn | Ja |
2016–2017 | 878 | Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta | Nei |
2016–2017 | 885 | Hundelova | Nei |
12.1 Stortingssesjon 2020–2021
Opptak av CO2 på norske skogareal
Vedtak nr. 1, 6. oktober 2020:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å øke opptaket av CO2 på norske skogarealer.»
Vedtaket blei fatta i samband med trontaledebatten 6. oktober 2020.
Regjeringa la 8. januar 2021 fram Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 for Stortinget. Skog har ei viktig rolle i klimasamanheng. Regjeringa har som mål å auke CO2-opptaket i norsk skog. Regjeringa vil difor vurdere å styrkje eksisterande klimatiltak i skog, innføre krav om minstealder for hogst i lov og forskrift og leggje til rette for skogplanting på nye areal med klare miljøkriterium. Planen inkluderer dessutan ein omtale av nye klimatiltak i forvalta skog som har høgt potensial for auka CO2-opptak og er enkle å implementere. Dette gjeld spesifikt styrkt ungskogpleie, stubbebehandling mot rot-ròte og å velje rett treslag etter hogst.
Planen blei handsama av Stortinget 13. april 2021, jf. Innst. 325 S (2020–2021). Energi- og miljøkomiteen uttalte i innstillinga mellom anna at vi må ta vare på og forvalte skog og grøne område på ein berekraftig måte, og at skogen og andre grøne areal spelar ei viktig rolle når vi skal løyse klimaproblemet. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1, 6. oktober 2018 med dette er følgt opp.
Tapsgrenser hos Norsk Rikstoto
Vedtak nr. 232, 11. desember 2020:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av om det innenfor rammene av sosialt ansvarlige spill er mulig å innføre en ytterligere individuell tilpasning av tapsgrensene etter en vurdering av den enkelte spiller etter nærmere kriterier, og på egnet måte orientere Stortinget om resultatene av gjennomgangen.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:126 S (2019–2020), jf. Innst. 86 S (2020–2021).
Arbeidet med oppfølging av oppmodingsvedtaket er i gang. Norsk Rikstoto leverte 29. juni i år eit forslag til individuell tilpassing av tapsgrensene til Lotteritilsynet. Lotteritilsynet ga si vurdering av forslaget i brev 7. september. Lotteritilsynet viste til at dei spelarane som var omfatta av forslaget frå Norsk Rikstoto om høgare individuelle tapsgrenser, i dag er middels- eller høgrisikospelarar. Lotteritilsynet viste vidare til at det ikkje er lagt fram dokumentasjon som viser at Norsk Rikstoto sine tiltak har hatt risikoreduserande verknad for nokon av spelarane. Lotteritilsynet konkluderte med at dei ikkje kan tilrå at spelarar som viser teikn til å ha problem med pengespel skal få utvida rammer, slik at dei kan tape meir enn andre. Departementet legg til grunn at Norsk Rikstoto bør gis rom til å vurdere om dei kan finne andre løysingar for individuell tilpassing som tek i vare omsynet til sosialt ansvarleg spel, før det blir trekt ein konklusjon i saka.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.
Planting av trær våren 2021
Vedtak nr. 844, 22. april 2021:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert budsjett 2021 legge frem en ordning med tilskudd til planting av trær. Ordningen skal omfatte hele plantesesongen 2021 og utformes etter modell av ordningen i 2020 med et tilskudd på kr 1,50 per plante.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:145 S (2020–2021), jf. Innst. 340 S (2020–2021).
Regjeringa foreslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 å etablere ei mellombels tilkottsordning for å sørgje for skogplanting våren 2021. Regjeringa sitt forslag var basert på omdisponering av midlar avsette til infrastruktur og klimatiltak i skogbruket i statsbudsjettet for 2021. Stortinget vedtok ved handsaming av proposisjonen, jf. Innst. 600 S (2020–2021), å løyve 45,8 mill. kroner til ordninga. Landbruks- og matdepartementet har fastsett ei mellombels forskrift for ordninga. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 844, 22. april 2021 med dette er følgt opp.
Pelsdyrkompensasjonsordning – berekna bruksverdi
Vedtak nr. 1127, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pelsdyrnæringen for å sikre en omforent forståelse av det videre grunnlaget som er presentert gjennom NIBIOs forslag til beregning av kompensasjon basert på bruksverdi. Anleggenes levetid, beregning av arbeidstid for de ulike skinnproduksjonene, priser på skinn og fôr og størrelse på kapitaliseringsrente er blant de elementene som er særlig viktige å få en omforent forståelse av.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021).
Departementet har innleia ein dialog med pelsdyrnæringa ved Norges Pelsdyralslag om NIBIOs forslag til utrekning av kompensasjon basert på bruksverdi. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.
Pelsdyrkompensasjonsordning – kapasiteten i pelsdyrverksemda
Vedtak nr. 1128, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn kapasiteten i pelsdyrvirksomheten, etter forskrift om hold av pelsdyrs krav gjeldende fra 1. januar 2015 (FOR-2011-03-17-296), ved beregning av bruksverdi og økonomisk tap.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021).
Departementet har innleia ein prenotifikasjonsdialog med EFTAs overvakingsorgan, ESA om dei samla erstatnings- og kompensasjonsordningane etter avvikling av pelsdyrhald slik det følgjer av Stortingets lovvedtak og dei oppmodingsvedtaka som blei fatta ved handsaming av lovproposisjonen. Vidare oppfølging vil ikkje skje før ESA si vurdering ligg føre.
Pelsdyrkompensasjonsordning – opprydding og sanering
Vedtak nr. 1129, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en ordning der det gis tilskudd til opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken, slik at restverdien av disse anleggene kan økes og anleggene gjenbrukes.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021).
Departementet har starta arbeidet med å greie ut ei slik ordning, og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.
Pelsdyrkompensasjonsordning – spesialiserte maskiner og utstyr
Vedtak nr. 1130, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en erstatningsordning for maskiner og utstyr som er spesialisert knyttet til driften av fôrkjøkken og pelserier, og som er uten restverdi som følge av forbudet mot pelsdyrhold.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021).
Departementet har starta arbeidet med å greie ut ei slik ordning, og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.
Pelsdyrkompensasjonsordning – faktiske kostnader
Vedtak nr. 1131, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv., slik at det i § 7 første punktum bestemmes at for riving og opprydding av pelsdyrvirksomhet som var i drift i godkjent anlegg etter forskrift om hold av pelsdyr per 1. januar 2015, gis kompensasjon som dekker de faktiske kostnadene, og uten gjeldende krav om at videresalg og gjenvinning skal hensyntas.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021).
Departementet har starta arbeidet med å førebu forskriftsendringar. Departementet har innleia ein prenotifikasjonsdialog med ESA om dei samla erstatnings- og kompensasjonsordningane etter avvikling av pelsdyrhald slik dei følgjer av Stortingetslovvedtak og dei oppmodingsvedtaka som blei fatta ved handsaming av lovproposisjonen. Vidare oppfølging vil ikkje skje før ESA si vurdering ligg føre.
Viltlova – utgreiing av omgrepet «kunstig lys»
Vedtak nr. 1134, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet ‘kunstig lys’ i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven, i forbindelse med det pågående arbeidet med modernisering av viltloven.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 L (2020–2021), jf. Innst. 604 L. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet arbeider med å gjennomgå og modernisere viltlova. Arbeidet inneber ein revisjon av heile lova, noko som òg gjeld reglane om bruk av kunstig lys i samband med utøving av jakt og fangst. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med eit lovforslag.
12.2 Stortingssesjon 2019–2020
Endre kompensasjonsordninga for dei som aler opp pelsdyr slik at det blir gitt kompensasjon som om det er eit ekspropriasjonsarta inngrep
Vedtak nr. 354, 11. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen om å endre kompensasjonsordningen for pelsdyroppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018 og som rammes av vedtaket i Stortinget 13. juni 2019 om forbud mot hold av pelsdyr, slik at det gis kompensasjon som om det dreier seg om et ekspropriasjonsartet inngrep.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020).
Vedtaket blei følgt opp gjennom forslag til endringar i lov om forbod mot hald av pelsdyr, jf. Prop. 122 L (2020–2021) frå Landbruks- og matdepartementet. Stortinget gjorde vedtak i saka 7. juni 2021.
Erstatte gjeldande pelsdyrkompensasjon til ein kompensasjon basert på verdivurdering av kvart enkelt pelsdyranlegg
Vedtak nr. 355, 11. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen om å erstatte gjeldende kompensasjon basert på bokført verdi og/eller antall avlstisper, med en økonomisk kompensasjon til pelsdyroppdretterne basert på verdivurdering av hvert enkelt pelsdyranlegg.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020).
Vedtaket blei følgt opp gjennom forslag til endringar i lov om forbod mot hald av pelsdyr, jf. Prop. 122 L (2020–2021) frå Landbruks- og matdepartementet. Stortinget gjorde vedtak i saka 7. juni 2021.
Utforme opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglege verdivurderingar som tek utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslege reglar
Vedtak nr. 356, 11. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen om å utforme et opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglige verdivurderinger som tar utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslige regler.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020).
Vedtaket blei følgt opp gjennom forslag til endringar i lov om forbod mot hald av pelsdyr, jf. Prop. 122 L (2020–2021) frå Landbruks- og matdepartementet. Stortinget gjorde vedtak i saka 7. juni 2021.
Vidareføring av ordningar knytte til avvikling av pelsdyrnæringa som fastsett i gjeldande forskrift
Vedtak nr. 357, 11. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen om å videreføre øvrige ordninger tilknyttet avvikling av pelsdyrnæringen som fastsatt i gjeldende forskrift.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020).
Dei ordningane som kjem i tillegg til kompensasjon for verdiane i pelsdyrverksemdene, er vidareførte utan endringar i forskrift 27. november 2019 nr. 1587. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 357, 11. mars 2020 med dette er følgt opp.
Opptak av karbon på norske skogareal
Vedtak nr. 597, 19. mai 2020:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til å omfatte en nærmere plan for skogplanting, inneholde kunnskapsbaserte verdiskapingstiltak og konkrete klimatiltak som vil føre til at skogbruket kan bidra til å nå utslippsmålene.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:62 S (2019–2020), jf. Innst. 280 S (2019–2020). Oppfølging av vedtaket blei omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet og i Meld. St. 15 (2020–2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020. Det blei her vist til at regjeringa på bakgrunn av Klimakur 2030 ville komme tilbake til Stortinget med ein plan som synleggjer korleis Noreg kan nå utsleppsforpliktingar, under dette korleis tiltak i skog kan bidra.
Regjeringa la 8. januar 2021 fram Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 for Stortinget. Skog og andre areal har ei viktig rolle i klimasamanheng. Regjeringa har som mål å auke CO2-opptaket i norsk skog. Regjeringa vil difor vurdere å styrkje eksisterande klimatiltak i skog, innføre krav om minstealder for hogst i lov og forskrift og leggje til rette for skogplanting på nye areal med klare miljøkriterium. Planen inkluderer dessutan ein omtale av nye klimatiltak i forvalta skog som har høgt potensial for auka opptak og er enkle å implementere. Dette gjeld spesifikt styrkt ungskogpleie, stubbebehandling mot rot-ròte og å velje rett treslag etter hogst.
Planen blei handsama av Stortinget 13. april 2021, jf. Innst. 325 S (2020–2021). Energi- og miljøkomiteen i Stortinget uttalte i innstillinga mellom anna at vi må ta vare på og forvalte skog og grøne område på ein berekraftig måte, og at skogen og andre grøne areal spelar ei viktig rolle når vi skal løyse klimaproblemet. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 597, 19. mai 2020 med dette er følgt opp.
12.3 Stortingssesjon 2018–2019
Landbruket si eiga nedbygging av dyrka og dyrkbar mark
Vedtak nr. 155, 11. desember 2018:
«Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 8 S (2018–2019).
Landbruks- og matdepartementet viser til omtale i Prop. 200 S (2020–2021) Vedlegg 4 om oppdatert jordvernstrategi. Landbruksdirektoratet har gjort ei utgreiing om ein skal endre jordlova slik at eigarar som ønskjer å byggje våningshus og driftsbygning eller driftsveg skal bli pålagde ei søknads- eller meldeplikt (Ldir-rapport nr 35/2019). Departementet vil ikkje tilrå å innføre ei slik plikt, men har gjort endringar i rundskrivet om omdisponering slik at innhaldet i regelen kjem tydelegare fram. Endringa legg til rette for at kommunane kan følgje betre opp om forbodet mot omdisponering enn tidlegare.
Departementet legg til grunn at vedtak nr. 155, 11. desember 2018 med dette er følgt opp.
12.4 Stortingssesjon 2017–2018
Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering
Vedtak nr. 141, 11. desember 2017:
«Stortinget ber om at endringer i virkemidlene for markedsbalansering som ikke er i tråd med Omsetningsrådets anbefalinger, legges frem for Stortinget.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018).
Etter rapporten frå Marknadsbalanseringsutvalet og handsaminga av Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon i Stortinget, gjekk Omsetningsrådet gjennom sitt regelverk for marknadsbalansering. For å følge opp arbeidet oppretta Omsetningsrådet i april 2018 ei rekkje arbeidsgrupper som såg på ulike tema og sektorar. Arbeidsgruppene leverte sine rapportar våren 2019, og den 2. desember 2019 blei forslag om endringar i forskrift 22. oktober 2008 nr. 1136 om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer (marknadsreguleringsforskrifta) med tilhøyrende retningsliner sendt på høyring. Høyringsfristen var 1. mars 2020, og endringane i forskrifta og retningslinene blei sette i verk 1. juli 2020.
Regelverket som Omsetningsrådet sende på høyring verkar inn mot dei same områda som regelverket Landbruks- og matdepartementet har ansvar for, som regelverk under jordbruksavtalen og forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskrifta). Som eit ledd i den heilskaplege gjennomgangen av verkemidla for marknadsbalansering, sende departementet den 14. november 2019 eit forslag om enkelte endringar i rammeforskrifta på høyring. Hovudmålsetjinga med forslaget frå departementetvar å bidra til transparente ordningar som hindrar konkurransevriding, og gjennom det sikre at desse ordningane har legitimitet hos aktørane. Ein måte å sikre dette på er å sørgje for at rammeforskrifta i størst mogleg grad er oppdatert når det gjeld å regulere sentrale konkurransemessige vilkår. Landbruks- og matdepartementet fastsette 25. november 2020 endringar i forskrift av 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskrifta). Departementet legg til grunn at vedtak nr. 141, 11. desember 2017 med dette er følgt opp.
Om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn
Vedtak nr. 445, 6. desember 2018:
«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2028), jf. Innst. 112 S (2017–2018).
Landbruks- og matdepartementet viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 15 (2020–2021). Regjeringa foreslo å oppheve vedtaket, og næringskomiteen støtta dette, jf. Innst. 8 (2020–2021). Departementet gjer difor framlegg om følgjande, jf. forslag til vedtak VII:
Vedtak nr. 445, 6. desember 2018 oppheves.
Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta
Vedtak nr. 878, 13. juni 2017:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjons plikten utover de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 92 L (2016–2017), jf. Innst. 427 L (2016–2017).
I departementet si omtale av vedtaket i Meld. St. 15 (2020–2021) kjem det fram at:
«Stortinget vedtok ei rekkje liberaliseringar i eigedomslovgivinga i 2017. Formålet med endringane var å leggje til rette for auka omsetnad av landbrukseigedom og endring av eigedoms- og bruksstrukturen, særleg innan skogbruket. Endringar i eigedoms- og bruksstrukturen skjer over lang tid. Det er for tidleg å fastslå kva for følgjer lovendringane frå 2017 har hatt på eigedoms- og bruksstrukturen. Regjeringa vil difor ikkje føreslå ytterlegare liberalisering i jord- og konsesjonslovgivinga no, men vil komme tilbake til Stortinget på ein tenleg måte når det er mogleg å sjå nærare på konsekvensane av lovendringa.»
I Innst. 8 S (2020–2021) uttalte næringskomiteen at den støttar regjeringa si tilnærming til dette spørsmålet framover i tillegg til at rapporteringa blir ført vidare. Det har no gått ei tid, og det kan vere mogleg å sjå kva for følgjer endringane har ført til. Departementet vil setje i gang eit arbeid med sikte på å få fram statistikk som kan synleggjere konsekvensane av arealendringa i konsesjonslova frå 2017. Departementet vil òg sjå nærare på kor mange konsesjons- og delingssaker som kan relaterast til endringane i konsesjonslova frå 2017, då det blei innført unntak for priskontroll ved deling av reine skogeigedommar. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.
12.5 Stortingssesjon 2016–2017
Hundelova
Vedtak nr. 885, 13. juni 2017:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:71 S (2016–2017), jf. Innst. 340 S (2016–2017).
Stortinget ba ved oppmodingsvedtak den 13. juni 2017 om ein heilskapleg gjennomgang av hundelova for å sikre at reglane om hundehald byggjer på eit godt og velfundert grunnlag.
Landbruks- og matdepartementet fekk ved kgl.res. den 15. februar 2019 overført ansvaret for hundelova frå Justis- og beredskapsdepartementet. Landbruks- og matdepartementet har gjort ein gjennomgang av lova. Forslag til endring av hundelova er sendt på høyring, og det er planlagt å leggje fram endringsproposisjon for Stortinget våren 2022.