2 Arbeids- og sosialdepartmentet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Arbeids- og sosialdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

2.1 Stortingssesjon 2020–2021

Personer som må bli hjemme fra jobb for å passe barn som konsekvens av nasjonale eller lokale smittevernstiltak, ender opp med å tape inntekt

Vedtak 10, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å forhindre at personer som må bli hjemme fra jobb for å passe barn som konsekvens av nasjonale eller lokale smittevernstiltak, ender opp med å tape inntekt.»

Vedtaket ble truffet i trontaledebatten 6. oktober.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innstilling 15 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021). Forlengelser av midlertidige regler for omsorgspenger iht. anmodningsvedtaket er gjennomført i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. For 2021 er det gitt dobbelt så mange dager med omsorgspenger som folketrygdloven § 9-6 første og andre ledd gir rett til for et kalenderår. Videre er det gitt rett til omsorgspenger dersom en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av koronapandemien. Bestemmelsen gjelder både nasjonalt og lokalt besluttede stengninger. Det er også gitt rett til omsorgspenger ut over kvoten dersom det maksimale antall dager med omsorgspenger er brukt opp, og barnet må holdes hjemme pga. særlige smittevernhensyn og når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt. Retten til dobbel kvote med omsorgspenger gjelder ut året 2021. Andre særregler er ved kgl.res. 24. september 2021 forlenget ut oktober 2021. Disse reglene er i Prop. 243 S (2020–2021) foreslått forlenget ut året.

Øke minstepensjonene

Vedtak 11, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke minstepensjonene.»

Vedtaket ble truffet i trontaledebatten 6. oktober.

Vedtaket må ses i sammenheng med Stortingets vedtak 525 fattet 18. desember 2020 ved behandling av Prop. 56 S (2020–2021), Innst. 180 S (2020–2021), og Stortingets vedtak 620 truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021). Vedtakene er fulgt opp ved forskrift om endring i forskrift 4. september 2020 nr. 1719 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2020 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14, fastsatt ved kongelig resolusjon 30. april 2021.

Personell som stiller til beordret tjeneste under lov 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap innlemmes i unntaksbestemmelsene om avkortning av pensjon

Vedtak 42, 20. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at personell som stiller til beordret tjeneste under lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 1-3 første ledd bokstav h, innlemmes i unntaksbestemmelsene om avkortning av pensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 2 L (2020–2021), Innst. 29 L (2020–2021), Lovvedtak 5 (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i Prop. 27 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2020). Med bakgrunn i proposisjonen ble det gjort endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere som fulgte opp vedtaket, jf. Innst. 141 L (2020–2021) og Lovvedtak 42 (2020–2021).

Veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp

Vedtak 192, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen inntil videre videreføre veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021), Innst. 2 S (2020–2021).

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet våren 2020 en veileder for behandling av saker om økonomisk sosialhjelp under pandemien. Den gir veiledning om hvordan NAV-kontoret kan sikre forsvarlig saksbehandling i en situasjon med større press på de sosiale tjenestene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har besluttet å videreføre veilederen ut 2021.

Arbeidslivskompetansen ved NAV-kontorene i kommunene og bydelene, og Navs rolle som arbeidsformidler

Vedtak 223, 10. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidslivskompetansen ved Nav-kontorene i kommunene og bydelene, og Navs rolle som arbeidsformidler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:21 LS (2020–2021), Innst. 97 L (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen

Vedtak 238, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–2020), Innst. 71 L (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962

Vedtak 239, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–-2020), Innst. 71 L (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Engangsøkning i minste pensjonsnivå for enslige for de som er pensjonister i 2020

Vedtak 525, 19. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag snarest mulig og senest innen utgangen av 1. kvartal 2021 om en engangsøkning på 4 000 kroner i minste pensjonsnivå for enslige for de som er pensjonister i 2020. Dette skal ikke ha varig virkning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 56 S (2020–2021), Innst. 180 S (2020–2021).

Vedtaket må ses i sammenheng med Stortingets vedtak 620 truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021). Vedtakene er fulgt opp ved forskrift om endring i forskrift 4. september 2020 nr. 1719 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2020 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14, fastsatt ved kongelig resolusjon 30. april 2021.

Utvide permitteringsperioden

Vedtak 534, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). På bakgrunn av Stortingets vedtak er perioden arbeidsgivere er fritatt fra lønnsplikt under permittering og den tilsvarende perioden permitterte har rett til dagpenger, forlenget til og med 30. september 2021. Ved kgl.res. 17. september 2021 er perioden ytterligere forlenget med en måned, til og med 31. oktober 2021.

Forhøyet sats på dagpenger

Vedtak 535, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 % av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 01.10.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Forlengelsen av forhøyet dagpengesats tom. 30. september 2021, er gjennomført ved kgl.res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. Ved kgl.res. 17. september 2021 er den forhøyete satsen ytterligere forlenget med en måned, til og med 31. oktober 2021.

Utsette arbeidsgiverperiode II

Vedtak 536, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Stortinget vedtok 18. februar 2021 å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juni 2021. Vedtaket ble fulgt opp ved at ikrafttredelsen av forskriftsendringer som gjaldt arbeidsgiverperiode II, ble vedtatt utsatt. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021, å ikke innføre arbeidsgiverperiode II.

Ventetid for å motta dagpenger

Vedtak 537, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 01.10.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Midlertidig oppheving av ventetidsbestemmelsen i folketrygdloven § 4-9 tom. 30. september 2021 er gjennomført ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien.

Periode for mottak av dagpenger

Vedtak 538, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 01.10.2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november til datoen endringen er implementert.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Bestemmelser om rett til forlenget dagpengeperiode til og med 30. september 2021, som også inkluderer tilfeller som gikk ut over maksimal periode f.o.m. 1. november 2020, er fastsatt gjennom endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien, ved kgl. res. 19. februar 2021. Ved kgl.res. 17. september 2021 er perioden ytterligere forlenget med en måned, til og med 31. oktober 2021.

Inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Vedtak 539, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 01.10.21 med sammenligningsgrunnlag 2019.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 72 LS (2020–2021) og Prop. 75 S (2020–2021), jf. Innst. 231 L (2020–2021) og Innst. 232 S (2020–2021). I ny midlertidig lov 5. mars 2021 nr. 5 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, er ordningen videreført til og med 30. september 2021.

Inntektssikring for lærlinger

Vedtak 540, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 01.10.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Videreføring av den midlertidige inntektssikringsordningen som gir lærlinger en særskilt dagpengerett, er gjennomført iht. anmodningsvedtaket ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien.

Midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende

Vedtak 541, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende til 01.07.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021). Forlengelse av midlertidige regler for sykepenger iht. anmodningsvedtaket er gjennomført i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Særreglene omfatter rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, samt at trygden yter sykepenger fra og med fjerde dag til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Disse reglene ble ytterligere forlenget til og med 30. september 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021). Ved kgl.res. 24. september 2021 er retten til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom forlenget ut oktober 2021. Departementet vil i forskrift forlenge denne bestemmelsen ut året 2021.

Veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp

Vedtak 542, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen videreføre veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp til 01.10.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Viser til omtale under vedtak nr. 192, 10 desember 2020.

Permitterte drosjesjåfører

Vedtak 544, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at delvis permitterte drosjesjåfører må på meldekort kunne registrere den tid man faktisk har hatt kjøring, ikke all ventetid mellom oppdrag.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Særregler iht. anmodningsvedtaket er gitt ved kgl.res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien.

Om bedriftsintern opplæring kan bli et reelt alternativ til permitteringer

Vedtak 545, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen styrke mulighetene for at bedriftsintern opplæring kan bli et reelt alternativ til permitteringer, også for store industribedrifter.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021). I Prop. 79 S er det redegjort for at fylkeskommunene f.o.m. 2020 har ansvaret for bedriftsintern opplæring, og at dette ikke lenger er et arbeidsmarkedstiltak forvaltet av Arbeids- og velferdsetaten. Stortinget vedtok, i tråd med regjeringens forslag, å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 200 mill. kroner. Regjeringens forslag var begrunnet med at midlene skal bidra til at fylkeskommunene kan tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet.

Arbeidsretta tiltaksplasser, oppfølging og veiledning, bedriftsintern opplæring og kompetansetiltak

Vedtak 546, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen i tiltakspakken som er varslet i januar fremme forslag om en pakke på minimum 1 mrd. med forsterkede arbeidsretta tiltaksplasser for arbeidsledige og permitterte, økte ressurser til oppfølging og veiledning av permitterte og arbeidsledige, samt styrking av midlene til bedriftsintern opplæring og partsstyrte kompetansetilbud.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021). I Prop. 79 S ble det redegjort for at Regjeringen fremmet en tiltakspakke på i overkant av 1 mrd. kroner for å ivareta hensynene som fremgår av anmodningsvedtak 546. Oppfølgingen må også ses i sammenheng med oppfølgingen av anmodningsvedtak 545 ovenfor.

Sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad

Vedtak 601, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:44 S (2020–2021), Innst. 201 S (2020–2021).

Fra 1. juli 2021 trådte endringer av folketrygdloven § 6-8 i kraft, som innebærer at hjelpestønad ikke lenger bortfaller ved langvarige sykehusopphold, dvs. sykehusopphold utover tre måneder, jf. Prop. 184 L (2020–2021) og Innst. 523 L (2020–2021). Grunnstønad ytes til personer med varig sykdom, skade eller lyte for dekning av visse ekstrautgifter (slitasje på klær og sengetøy, fordyret kosthold, transport, drift av tekniske hjelpemidler og hold av fører- og servicehund). Reglene for grunnstønad under institusjonsopphold er utformet annerledes enn for hjelpestønad, da grunnstønad også ytes under lengre institusjonsopphold dersom ekstrautgiftene faller utenfor forpliktelsene til den ansvarlige institusjonen. Det er dermed bare i den grad den aktuelle utgiften faller bort (f.eks. utgifter til fordyret kosthold), at grunnstønaden i dag skal opphøre. Etter departementets syn er det ikke rimelig å motta grunnstønad for merutgifter som institusjonen dekker og som personen derfor ikke lenger har. Departementet mener derfor at dagens regelverk i tilstrekkelig grad sikrer at både barn og voksne får beholde grunnstønaden under langvarige sykehusopphold.

Anmodningsvedtaket anses med det som fulgt opp.

Pensjonsutvalgets vurderinger

Vedtak 615, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling vil bli fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Pensjonsutvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. mars 2022. Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom at Stortinget orienteres om utvalgets vurderinger og hvordan disse vil bli fulgt opp etter at utvalget har levet sin innstilling.

Regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold

Vedtak 616, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om at den årlige meldingen til Stortinget om regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold rapporterer om utviklingen i antall mottakere av minste pensjonsnivå, samt utviklingen i lavinntekt blant alderspensjonistene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved at det ble tatt inn en utvidet omtale i punkt 8 Minste pensjonsnivå og lavinntekt blant alderspensjonistene i Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold.

Pensjonsutvalget vurdere hva som er et rimelig minstenivå i folketrygden

Vedtak 617, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen be Pensjonsutvalget vurdere hva som er et rimelig minstenivå i folketrygden for ulike stønadsgrupper, herunder vurdert opp mot hensynet til sliternes mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, og hva som er rimelig i forhold til yrkesaktives rettmessige forventninger om å få noe igjen for sin innbetaling av trygdeavgift.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom brev fra arbeids- og sosialministeren til Pensjonsutvalget 26. mars 2021. I brevet bes utvalget om å vurdere forholdet mellom de ulike minsteytelsene i pensjonssystemet og også hva som er hensiktsmessige minstenivåer. Videre går det fram at utvalget må vurdere forholdet mellom standardsikringen og minstesikringen i pensjonssystemet og ta hensyn til at nivået på minsteytelsene påvirker muligheten til å ta ut pensjon før 67 år. Utvalget bes også om å vurdere minsteytelsene i pensjonssystemet opp mot andre minsteytelser i folketrygden.

Regelfesting i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene

Vedtak 618, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Slik det fremkommer av Meld. St. 33 (2020–2021), punkt 4 Forhandlinger om andre spørsmål med betydning i for pensjonister vil departementet før trygdeoppgjøret 2022 komme tilbake med nærmere oppfølging av Stortingets vedtak.

Kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020

Vedtak 619, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021 legge inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020, tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom at trygdeoppgjøret 2021 ble avviklet med en særskilt regulering. I trygdeoppgjøret ble pensjoner under utbetaling fra 1. mai gitt en vekst tilsvarende det som var nødvendig for at pensjonene kommer opp på det nivået de ville vært på dersom alderspensjon under utbetaling ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst i 2020 og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, men ikke bedre enn lønnsvekst i 2021. Ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021), jf. Innst. 665 S (2020–2021) fattet imidlertid Stortinget vedtak 1279 der Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021. Se egen omtale av Vedtak 1279.

Økning av minstepensjon for enslige

Vedtak 620, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember 2020 videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for enslige, fra 1. januar 2021, og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket må ses i sammenheng med Stortingets vedtak 525 fattet 18. desember 2020. Vedtakene er fulgt opp ved forskrift om endring i forskrift 4. september 2020 nr. 1719 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2020 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14, fastsatt ved kongelig resolusjon 30. april 2021.

Regulere løpende pensjoner

Vedtak 622, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et lovforslag for Stortinget om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som får virkning fra 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

16. september sendte departementet et lovforslag om endret regulering av løpende pensjoner på høring. Høringsfristen er 28. oktober. Departementet tar sikte på at lovforslaget fremmes for Stortinget i løpet av 2021 slik at lovendringene kan tre i kraft før trygdeoppgjøret 2022.

Trygdeoppgjørene legges frem som egen sak

Vedtak 623, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksis med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget i vårsesjonen, fra og med trygdeoppgjøret for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved at Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold, Innst. 655 S (2020–2021), ble fremmet for Stortinget 4. juni 2021 og behandlet i Stortinget 17. juni 2021.

Kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene

Vedtak 624, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner med sikte på å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020-–021), Innst. 221 S (2020–2021).

Slik det fremkommer av Meld. St. 33 (2020–2021) punkt 4 Forhandlinger om andre spørsmål med betydning i for pensjonister, vil departementet gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner for å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene.

Stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold

Vedtak 631, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom å utvide fortrinnsretten til ny ansettelse for arbeidstakere som har fått avviklet sitt arbeidsforhold pga. virkninger av koronapandemien, jf. Prop. 154 L (2020–2021), Innst. 521 L (2020–2021). Stortinget vedtok endringen 11. juni 2021. Endringen går ut på at fortrinnsretten i arbeidsmiljøloven § 14-2 fjerde ledd i slike tilfeller skal utvides med 12 måneder, dvs. at arbeidstaker vil ha fortrinnsrett til ny ansettelse i perioden fra oppsigelsestidspunktet og i to år fra oppsigelsesfristens utløp. Utvidelsen av fortrinnsretten er midlertidig og vil gjelde for arbeidsforhold som avvikles i perioden fra 1. juli 2021 og til og med 31. desember 2021. Se nærmere omtale i del II under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Forlenget ventetid på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permitterte

Vedtak 632, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at permitterte ikke ilegges forlenget ventetid på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permitterte under covid-19-pandemien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Vedtaket er fulgt opp ved brev fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet 23. februar 2021 med anmodning om at «Arbeids- og velferdsetaten skal utvise nødvendig skjønn for å sikre at permitterte arbeidstakere ikke ilegges forlenget ventetid bare fordi de har byttet jobb mens de var permitterte under koronapandemien.»

Krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering

Vedtak 633, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart redusere krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering til 40 pst. frem til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Midlertidig redusert krav til arbeidstidsreduksjon iht. anmodningsvedtaket er gjennomført ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien, se § 2-1.

Utsette arbeidsgiverperiode II

Vedtak 634, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juni 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 536, 19. januar 2021.

Nødvendige endringer for å oppheve ventetid for å motta dagpenger

Vedtak 637, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 537, 19. januar 2021.

Utvide permitteringsperioden

Vedtak 638, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre endringer i forskrift for å utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 534, 19. januar 2021.

Nødvendige endringer for å forlenge forhøyet sats på dagpenger

Vedtak 639, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 535, 19. januar 2021.

Nødvendige endringer for å forlenge periode for mottak av dagpenger

Vedtak 640, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november 2020 til datoen endringen er implementert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 538, 19. januar 2021.

Nødvendige endringer for å forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger

Vedtak 641, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 540, 19. januar 2021

Inntektsvilkår for å motta dagpenger

Vedtak 642, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge ordningen med lavere inntektsvilkår for å motta dagpenger (0,75 G de siste 12 månedene eller 2,25 G de siste 36 månedene) for nye tilfeller så lenge krisen varer, nå til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Midlertidig redusert krav til minsteinntekt iht. anmodningsvedtaket, er gjennomført ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien, se § 2-2.

Endre dagpengereglene lik den midlertidige forhøyede dagpengesatsen

Vedtak 643, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen endre dagpengereglene slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, fra 1. februar 2021 får økte satser lik den midlertidig forhøyede dagpengesatsen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Midlertidig redusert krav til arbeidstidsreduksjon iht. anmodningsvedtaket, er gjennomført ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien, se § 2-1.

Feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021

Vedtak 644, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021 for utbetaling hhv. sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket, og vedtak 854-857, 27. april 2021 gjelder etablering av midlertidig rett til feriepenger av dagpenger utbetalt i hhv., 2020 og 2021, for utbetaling hhv. sommeren 2021 og 2022. Vedtakene er fulgt opp gjennom vedtak av ny § 2-10 i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. Endringen ble vedtatt i statsråd 21. mai 2021, v. kgl res. av samme dato. Med hjemmel i denne bestemmelsen har Arbeids- og velferdsetaten utbetalt feriepenger av dagpenger sommeren 2021. Som det fremgår av kgl.res., vil regjeringen komme tilbake til en hensiktsmessig regulering av feriepenger i 2022 på grunnlag av utbetalte dagpenger i 2021, i overensstemmelse med anmodningsvedtaket. For 2022 vil regjeringen imidlertid foreslå en mer avgrenset ordning enn det som følger av formuleringene i vedtak 854-857, rettet mot dem som har hatt de lengste periodene som dagpengemottakere i 2021. Det vises til nærmere omtale under programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Studenter i utlandet kan ha deltidsjobb uten å miste medlemskap i folketrygden

Vedtak 686, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag slik at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb ved siden av studiene uten å miste sitt medlemskap i folketrygden.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 7 (2020–2021), Innst. 247 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, bestemmelser og rettigheter om sykepenger

Vedtak 770, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a samt vurdere om det kan være hensiktsmessig å gjøre bestemmelser og rettigheter, som sykepengeregler, som i dag følger av skipsarbeidsloven, gjeldende for de aktuelle arbeidstakerne.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, kapteinens ansvarsforhold, bestemmelser om arbeids- og hviletid

Vedtak 771, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen ha tett dialog med partene i arbeidslivet for fortløpende å evaluere virkningene av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a og eventuelt vurdere justeringer i regelverket, herunder sikre at kapteinens ansvarsforhold når dykking gjennomføres avklares, samt at bestemmelsene knyttet til arbeids- og hviletid i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs klargjøres.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, krav til arbeids- og hviletid

Vedtak 772, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en forskrift med krav til arbeids- og hviletid for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som driver yrkesdykking fra skip i virksomhet. Forskriften skal gi samme vern for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som for arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Granskningsutvalgets rapport, håndtering av tidligere saker

Vedtak 773, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og trygdeforordning 883/2004 som vil ligge til grunn for håndteringen av tidligere saker, senest ved framleggelse av sine vurderinger av lovutvalget som skal gjennomgå trygdelovgivningen og forholdet til internasjonale avtaler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av redegjørelsen av arbeids- og sosialministeren om Granskningsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2021: 9, jf. Innst. 278 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp ved en redegjørelse for den endelige avklaringen av forholdet mellom folketrygdlovens oppholdskrav for kontantytelser ved sykdom og EØS-rettslige bestemmelser, i lys av Høyesteretts dom av 2. juli 2021 (HR-1453-S). Det vises til redegjørelsen under punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid

Vedtak 816, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som kan bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid, fremfor trygd og passivitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:95 S (2020–2021), Innst. 314 S (2020–2021).

Vedtaket er til behandling i departementet, og ses i sammenheng med oppfølgingen av forslag fra Sysselsettingsutvalget. Begge rapportene fra utvalget har vært på offentlig høring med høringsfrist medio juni 2021. Regjeringen vil vurdere forslagene fra utvalget i lys av høringen.

Stortingsvedtak nr. 618 gjøres gjeldende med virkning fra og med trygdeoppgjøret i 2021

Vedtak 852, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige forslag for å sikre at stortingsvedtak nr. 618 gjøres gjeldende med virkning fra og med trygdeoppgjøret i 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 126 S (2020–2021), Innst. 356 S (2020–2021).

Vedtaket ble fulgt opp ved at organisasjonene fikk lagt fram sine krav til saker av betydning for pensjonister i drøftingsmøtet 19. mai 2021. Det vises til omtale i Meld. St. 33 (2020–2021), punkt 4 Forhandlinger om andre spørsmål med betydning i for pensjonister.

Utbetalte dagpenger i beregningsperioden

Vedtak 854, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at satsen som benyttes er på 10,2 pst av utbetalte dagpenger i beregningsperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 132 S (2020–2021), Innst. 357 S (2020–2021).

Vi viser til omtale under vedtak 644, 18. februar 2021.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 854 (2021–2022) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Innføres ikke krav om dagpenger i minst 8 uker

Vedtak 855, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innføres krav om at man må ha mottatt dagpenger i minst 8 uker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 132 S (2020–2021), Innst. 357 S (2020–2021).

Vi viser til omtale under vedtak 644, 18. februar 2021.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 855 (2020–2021) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021

Vedtak 856, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det beregnes feriepenger for dagpenger mottatt i hele 2020 og 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 132 S (2020–2021), Innst. 357 S (2020–2021).

Vi viser til omtale under vedtak 644, 18. februar 2021.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 856 (2020–2021) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Innføres ikke makstak på feriepenger

Vedtak 857, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innføres et makstak på feriepenger da beregningsgrunnlaget er den totale summen mottatte dagpenger i hhv. 2020 og 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 132 S (2020–2021), Innst. 357 S (2020–2021).

Vi viser til omtale under vedtak 644, 18. februar 2021.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 857 (2020–2021) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Forenklings- og moderniseringsutvalg som skal gjennomgå og fremme forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen

Vedtak 869, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen nedsette et forenklings- og moderniseringsutvalg der partene i arbeidslivet er med, som skal gjennomgå og fremme forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen. Målet med endringene er å gjøre lovverket mer brukervennlig for bedrifter, tillitsvalgte og ansatte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:123 S (2020–2021), Innst. 362 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Gjennomgang av utfordringer i Nav for å sikre at Nav yter gode tjenester til befolkningen

Vedtak 905, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om en gjennomgang av utfordringer i Nav for å sikre at Nav yter gode tjenester til befolkningen. Det må i denne sammenheng vurderes om Nav har tilstrekkelig med økonomiske ressurser til å kunne gjennomføre sitt samfunnsoppdrag.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Arbeids- og velferdsforvaltningen har de siste årene vært gjennom betydelige endringer for å kunne løse samfunnsoppdraget på best mulig måte, av både organisasjon, tjenesteutvikling gjennom digitalisering og styrking av oppfølgingsarbeidet. Arbeidet med å utvikle forvaltningen og innretning av tjenester og virkemidler fortsetter, og følges tett opp av departementet i styringsdialogen.

Regjeringen har iverksatt flere satsinger med mål om økt overgang til utdanning eller arbeid, og etatens driftsbudsjett har derfor blitt styrket i flere omganger til dette. Etaten har også gjennom sitt IKT-moderniseringsprogram o.a. effektiviseringsarbeid omdisponert ressurser til brukeroppfølging. Dette har resultert i en økning i antall årsverk i etaten for å drive bedre oppfølgingsarbeid.

Ressursbehovet i Arbeids- og velferdsetaten vil gjennom budsjettprosessene vurderes opp mot de tjenestene og det utviklingsarbeidet som skal leveres. Her foreligger det god økonomisk styringsinformasjon fra etaten som gir god innsikt i ressurssituasjonen ut fra utfordringsbildet. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere behovet for ressurser også fremover.

I 2020 og 2021 ble etatens driftsbevilgning midlertidig styrket for å håndtere konsekvenser av koronapandemien. Regjeringen foreslår også en midlertidig styrking i 2022 til dette formålet. Videre foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen i 2022 for å bidra til en styrking av Arbeids- og velferdsetaten og tiltak knyttet til tettere oppfølging.

Nav settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere

Vedtak 906, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nav settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), opptrappingsplan for VTA-plasser

Vedtak 907, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), samt legge frem en opptrappingsplan for VTA-plasser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

De senere årene (2017–2020) har den årlige veksten i antall plasser i varig tilrettelagt arbeid vært om lag 500 plasser i gjennomsnitt. I Meld. St 32 (2020–2021) Ingen utenfor signaliserer regjeringen en fortsatt satsing på VTA, og foreslår å «øke antall plasser i VTA og prioritere utviklingshemmede ved inntak til tiltak. Styrkingen av VTA vurderes i forbindelse med den årlige budsjettprosessen». For 2022 foreslår regjeringen å videreføre styrkingen fra revidert nasjonalbudsjett 2021 på om lag 300 plasser.

Regjeringen vil igangsette en bred gjennomgang av arbeidstilbudet til uføretrygdede med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Departementet vil deretter, på grunnlag av gjennomgangen, redegjøre for hvordan det kan gis et bedre tilbud til målgruppen for VTA.

Regjeringen ønsker videre å øke bruken av ordinære virksomheter som arrangører av VTA gjennom å styrke oppfølgingen av deltakerne i VTA i ordinær virksomhet. Regjeringen vil vurdere hvordan de skjermede virksomhetene og andre leverandører kan bidra i en slik oppfølging. Regjeringen ønsker også å gjøre det lettere for tilsatte i VTA i skjermet virksomhet å hospitere i ordinære virksomheter.

Samordning av tjenestene i helsesektoren, Nav og utdanningssystemet

Vedtak 908, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre en bedre samordning av tjenestene i helsesektoren, Nav og utdanningssystemet, slik at unge gis en helhetlig oppfølging tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og knyttes bl.a. opp til ambisjoner i og oppfølging av Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav

Vedtak 909, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:154 S (2020–2021), Innst. 379 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Kapasitet på kontaktsenteret i Nav

Vedtak 910, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig kapasitet på kontaktsenteret i Nav for å unngå unødig lang responstid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:154 S (2020–2021), Innst. 379 S (2020–2021).

Utbruddet av koronapandemien fikk store konsekvenser for driften i NAV Kontaktsenter. Gjennom en kombinasjon av et stort volum av henvendelser og en økt kompleksitet knyttet til midlertidige regelverksendringer, steg den gjennomsnittlige ventetiden på telefonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider kontinuerlig med å tilpasse og forbedre tilgjengelighet, kvalitet og svartider på telefon i tråd med behovet. Dette gjøres både gjennom å forbedre alternative tjenester, utvikle kompetansen og øke kapasiteten for å unngå unødig lang responstid. Departementet følger dette arbeidet gjennom styringsdialogen.

Forenkling av yrkesskadereglene

Vedtak 911, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:150 S (2020–2021), Innst. 382 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på et senere tidspunkt.

Kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for «oljepionerene»

Vedtak 912, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest nedsette en kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for «oljepionerene». Kommisjonen må sikre verifisering av omfang og skader samt en avgrensing av hva som skal omfattes av en kompensasjonsordning. Kommisjonen sammensettes av uavhengige fageksperter samt representanter for berørte parter, herunder representanter for relevante arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og organisasjoner som representerer de arbeidsmiljøskadde «oljepionerene», bl.a. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.). Som følge av at «oljepionerene» er rammet av en urett langt tilbake i tid, haster det med å få avklart kompensasjonsordningen. Kommisjonen forutsettes å være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av desember 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:150 S (2020–2021), Innst. 382 S (2020–2021).

Regjeringen har oppnevnt kommisjonen som, i tråd med Stortingets vedtak, skal arbeide fram en kompensasjonsordning for «oljepionerene».

Nav-ombud

Vedtak 930, 18. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 21 (2020–2021), kapittel 8, Innst. 408 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Øke den alminnelige aldersgrensen i staten

Vedtak 1147, 7. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven. Stortinget ber regjeringen vurdere ytterligere økning av aldersgrensene i arbeidslivet til 75 år.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 138 L (2020–2021), Innst. 519 L (2020–2021), Lovvedtak 160 (2020–2021).

Forslag om å øke aldersgrensen til 72 år har vært på ekstern høring, med frist 28. februar 2021. Det er lagt fram en lovproposisjon med forslag om å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, jf. Prop. 227 L (2020–2021).

Endringer i arbeidsmiljøloven, tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene

Vedtak 1149, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige endringer i arbeidsmiljøloven der dagens ordning med utnevning av særskilt arbeidslivskyndige meddommere i den enkelte sak etter forslag fra partene, erstattes med et tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:228 L (2020–2021), Innst. 586 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Dialog med Kielland-nettverket for å dokumentere opplevelsene

Vedtak 1157, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Kielland-nettverket og bidra til et arbeid med å samle og gjøre tilgjengelig nettverkets arbeid, dokumentasjon og innsamlet materiell i en historisk dokumentasjon om Alexander L. Kielland-ulykken og arbeidet i etterkant, med den hensikt å dokumentere opplevelsene sett fra overlevende og etterlattes ståsted.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:6 (2020–2021), Innst. 577 S (2020–2021).

Det er for statsbudsjettet 2022 foreslått å bevilge 8 mill. kroner til å gjennomføre en historisk dokumentasjon av Kielland-nettverkets arbeid og de overlevende og etterlattes opplevelser i forbindelse med ulykken på Alexander L. Kielland-plattformen. Regjeringen vil videre, i tråd med Stortingets vedtak, gå i dialog med Kielland-nettverket om videre arbeid.

Uføre fosterforeldre

Vedtak 1200, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføretrygd som følge av fosterhjemsoppdraget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 133 L (2020–2021), Innst. 625 L (2020–2021), Lovvedtak 173-174 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Ytelser under opphold i institusjon, likebehandling av pasientgrupper

Vedtak 1219, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:274 S (2020–2021), Innst. 528 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Arbeidssøkere tilknyttet Nav og som gis arbeid i jordbruksbedrifter

Vedtak 1221, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen påse at virksomheter som ansetter arbeidssøkere tilknyttet Nav og som gis arbeid i jordbruksbedrifter, sikres lik tilgang som andre virksomheter til å benytte seg av mentorordning, lønnstilskudd og andre tiltak som bidrar til å få folk raskt tilbake i arbeid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:291 S (2020–2021), Innst. 562 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Regulering av pensjoner under utbetaling for 2021

Vedtak 1279, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 33 (2020–2021), Innst. 665 S (2020–2021). Departementet har sendt på høring et forslag til endring i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden og endringer i forskrift 21. mai 2021 nr. 1568 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2021 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14.

Trygdeoppgjøret for 2022, midlene til Den kulturelle spaserstokken

Vedtak 1282, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 gjøre vurderinger av om midlene til Den kulturelle spaserstokken bør økes og eller øremerkes i fremtidige budsjetter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 33 (2020–2021), Innst. 665 S (2020–2021).

Den kulturelle spaserstokken var tidligere en ordning som var finansiert av HOD og KUD i felleskap, men er nå lagt inn rammetilskuddet til fylkeskommunen som en frivillig ordning der fylkeskommunene fordeler midler til kommuner. Regjeringens vurdering er at den kulturelle spaserstokken bør videreføres som en frivilling ordning for fylkeskommunene og vil derfor ikke øremerke midler til dette formålet.

Trygdeoppgjøret for 2022, støtte til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

Vedtak 1283, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 eller senest ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 vurdere om det bør innføres en årlig støtte på 3 mill. kroner til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse som Pensjonistforbundet og Nav opprettet i 2017, men som nå videreføres av Pensjonistforbundet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 33 (2020–2021), Innst. 665 S (2020–2021).

Økonomisk rådgivning er et viktig tiltak for å motvirke gjeldsproblemer i private hushold. Alle kommuner har i dag plikt til å ha et tilbud om slik rådgivning som skal gjelde for alle kommunens innbyggere. I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten en landsdekkende telefontjeneste som tilbyr råd og veiledning både overfor personer med gjeldsproblemer og andre økonomiske problemer. Kapasiteten ved økonomirådstelefonen ble utvidet i 2021. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2022 igangsette et arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Se omtale under kap. 621, post 63. De som har alvorlige og varige gjeldsproblemer, kan dessuten søke om gjeldsordning hos namsmannen. På bakgrunn av samtlige av de nevnte ordningene er åpne for alle, mener Regjeringen at det ikke er behov for en særskilt statsstøttet tjeneste overfor pensjonister i tillegg. Det vil også være organisatorisk uhensiktsmessig at staten skal finansiere parallelle og overlappende tjenester av denne typen. Regjeringen vurderer derfor at det ikke bør innføres en årlig støtte til Pensjonistforbundet til dette formål.

A-krimsenter i Troms og Finnmark

Vedtak 1341, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av A-krimsenter i Troms og Finnmark, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2020–2021), Innst. 600 S (2020–2021). Regjeringen foreslår å bevilge 42 mill. kroner til opprettelse av et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark fra 2022. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp. Se også pkt. 2 Profil og satsingsområder.

Evaluering av brillestøtteordningen

Vedtak 1342, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en evalueringen av brillestøtteordningen for å se om endringene som ble foretatt, har hatt utilsiktede konsekvenser. Evalueringen skal også se på om de forskjellige støtteordningene er godt nok kjent for de som er i målgruppen. Evalueringen skal også se på om støtteordningene er riktig innrettet sånn at de som faktisk har behov, reelt sett får det.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2020–2021), Innst. 600 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Det tas sikte på å lyse ut et evalueringsoppdrag høsten 2021. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om funnene fra evalueringen på egnet måte.

2.2 Stortingssesjon 2019–2020

Søksmålsfristen ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen

Vedtak 571, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i trygderettsloven som avbryter søksmålsfristen til lagmannsretten ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av inneværende år.

Juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere

Vedtak 626, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til utredning i en departemental arbeidsgruppe i samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at utredningen er gjennomført.

Håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer

Vedtak 627, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til utredning i en departemental arbeidsgruppe i samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at utredningen er gjennomført.

Straff for påvirkning til trygdemisbruk

Vedtak 656, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en plikt til å varsle Arbeidstilsynet når arbeidstakere søker om dagpenger og påberoper seg å være utsatt for menneskehandel eller arbeidslivskriminalitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:99 (2019–2020), Innst. 348 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Spørsmålet vurderes sammen med etatene, og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Omsorgspenger til foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen

Vedtak 658, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst., for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 (2019–2020), Innst. 349 S (2019–2020).

En regulering på dette området krever lovendring, og et ev. forslag til lovendring må sendes på høring. Det er i dag ingenting i regelverket eller i arbeids- og velferdsforvaltningens rutiner som er til hinder for at fleksibelt uttak av omsorgspengedager avtales på den enkelte arbeidsplass. Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Flere faste ansatte, rekruttering av lærlinger og videreutvikling av kompetansemiljøer i olje-, gass-, og leverandørindustrien

Vedtak 689, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for flere faste ansatte, krav til rekruttering av lærlinger, samt videreutvikling av sterke kompetansemiljøer med bakgrunn i olje-, gass-, og leverandørindustrien og med overføringsverdi til fornybare industrier.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020), Innst. 351 L (2019–2020), Lovvedtak 135 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket anses å være fulgt opp gjennom iverksatte tiltak innen Arbeids- og sosialdepartementets, Kunnskapsdepartementets og Olje- og energidepartementets ansvarsområder. Det vises til en nærmere omtale av tiltakene i del II under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Rett til kompetanseheving

Vedtak 698, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 14 (2019–2020), Innst. 370 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

2.3 Stortingssesjon 2018–2019

Ikke-opptjente rettigheter i ordningen med pleiepenger

Vedtak 129, 10. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).

Første del av vedtaket anses fulgt opp ved at Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har utredet behov for og mulig innretning av en ordning for å bidra til økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opptjent rettigheter i pleiepengeordningen, men som har barn som trenger særlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte.

Regjeringen vil ikke nå foreslå lovendringer med sikte på å innføre en ny økonomisk stønadsordning rettet mot foreldre som har syke barn, men som ikke har tapt inntekt som følge av dette. Det vises til utfyllende redegjørelse under omtalen av Likeverdsreformen under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet. Regjeringen foreslår at vedtak nr. 129 (2018–2019) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

2.4 Stortingssesjon 2017–2018

Særaldersgrenser for ansatte i staten

Vedtak nr. 42, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Etter vedtak i Stortinget i juni 2021, jf. lovvedtak 160 (2020–2021), Prop. 138 L (2020–2021) og Innst. 519 L (2020–2021) er det fra 1. juli 2021 ikke lenger noen plikt til å fratre stilling ved aldersgrensen for personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år. Regjeringen vil vurdere den videre prosessen med særaldersgrensene.

Utdanning mens man mottar dagpenger

Vedtak nr. 319, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede adgang til i større grad å åpne opp for å ta utdanning, herunder utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

For å gjøre det lettere for helt ledige og helt permitterte å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden, trådte det 1. oktober 2021 i kraft nye regler om adgangen til å ta utdanning med dagpenger. Reformen innebærer en vesentlig utvidelse av mulighetene for dagpengemottakere til å skaffe seg nødvendige kvalifikasjoner for å komme i arbeid.

Anmodningsvedtaket er dermed fulgt opp ved at Stortinget 11. juni 2021 fattet vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger), jf. Lovvedtak 163 (2020–2021), 8. juni 2021. Vedtaket er gjort etter forslag i Prop. 170 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger) og Innst. 522 L (2020–2021).

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak nr. 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen viser til at fra 1. januar 2018 skal arbeidsavklaringspenger og dagpenger ikke avkortes ved arbeid som fosterforeldre. Regjeringen viser videre til Fosterhjemsutvalgets utredning, NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterforeldre, og at det våren 2021 ble lagt fram en fosterhjemsstrategi som følger opp mange av forslagene i NOU 2018: 18. I strategien legges det bl.a. fram faglige anbefalinger om økonomiske rammevilkår for fosterforeldre. Regjeringen vil følge med på virkningen av de faglige anbefalingene og på sikt vurdere Fosterhjemsutvalgets forslag som krever lovendringer, herunder en lovfestet, skattefri stønad som ikke gir opptjening i folketrygden. Det vises for øvrig til vedtak 1200, 10. juni 2021.

Bilstønadsordningen for type 1-biler

Vedtak nr. 428, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:54 S (2017–2018), Innst. 98 S (2017–2018).

Departementet la fram sin vurdering av vedtaket i Prop. 1 S (2020–2021). Departementet frarådet da å innføre rett til gruppe 1-bil (ordinær bil) for personer med uføretrygd som deltar i VTA. Departementet viser til Innst. 580 S (2020–2021), hvor komiteen registrerer departementets redegjørelse, men samtidig opprettholder vedtaket og minner om regjeringens rett til å fremme forslag om at vedtaket oppheves. Departementet fremmer i tråd med dette et slikt forslag. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Vilkår for aktører som drifter helse- og omsorgstjenester

Vedtak nr. 511, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:32 S (2017–2018), Innst. 123 S (2017–2018).

I foreløpige tilbakemeldinger til Stortinget er det vist til at Velferdstjenesteutvalget skulle se hen til anmodningsvedtaket i sitt arbeid. Velferdstjenesteutvalget leverte sin utredning NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten 1. desember 2020. Utvalget analyserte bl.a. lønns- og arbeidsvilkår på velferdstjenesteområdet fordelt på private og offentlige aktører. Resultatene fra kartleggingen viser at private kommersielle virksomheter samlet i gjennomsnitt ikke har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår, men at det kan forekomme noe dårligere vilkår i enkeltnæringer. Velferdstjenesteutvalget ga ingen generell tilrådning om tiltak som vil sikre ansatte hos private leverandører av helse- og omsorgstjenester likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som i det offentlige, men anbefalte likevel enkelte tiltak. Regjeringen vil vurdere og eventuelt følge opp disse anbefalingene på egnet måte. Arbeids- og sosialdepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom Velferdstjenesteutvalgets behandling og omtalen i proposisjonen her. Se også omtale i del II under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv samt omtale av anmodningsvedtak nr. 595 (2017–2018).

Virksomhetsoverdragelse og svekkelse av pensjonsvilkår

Vedtak nr. 595, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor, herunder ved virksomhetsoverdragelse og skifte av leverandør, svekker ansattes pensjonsvilkår.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018).

I foreløpige tilbakemeldinger til Stortinget er det vist til at Velferdstjenesteutvalget, som skulle utrede offentlig finansierte velferdstjenester, skulle se hen til anmodningsvedtaket i sitt arbeid. Anmodningsvedtaket var en del av bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt. Utvalget leverte sin utredning 1. desember 2020, jf. NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten. Utvalget ble ikke bedt om å komme med forslag til hvordan det kan sikres likere arbeids-, lønns- og pensjonsvilkår mellom private og offentlige ansatte, men utvalget kommenterte likevel på generelt grunnlag en del forslag som har vært debattert. Vurderingen framgår av kapittel 25 i utredningen. Utvalget gjør etter departementets vurdering en grundig og balansert vurdering, og det er ikke behov for å utfylle omtalen nærmere. Arbeids- og sosialdepartementet anser derfor anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom Velferdstjenesteutvalgets behandling og omtalen i proposisjonen her. Se også omtale i del II under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Utviklingshemmedes muligheter til et andre år på folkehøgskole

Vedtak nr. 898, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:172 S (2017–2018), Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram sin vurdering av vedtaket i Prop. 1 S (2020–2021). Regjeringen frarådet da å foreta en endring i gjeldende regler for folketrygdens stønad til ekstra utgifter ved opphold på folkehøgskole. Regjeringen viser til Innst. 580 S (2020–2021) hvor komiteen registrerer departementets redegjørelse, men samtidig opprettholder vedtaket og minner om regjeringens rett til å fremme forslag om at vedtaket oppheves. Regjeringen fremmer i tråd med dette et slikt forslag. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Evaluering av allmenngjøringsordningen

Vedtak nr. 909, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en sak med evaluering av allmenngjøringsordningen og vurdere å fremme forslag til forbedringer i denne ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:199 S (2017–2018), Innst. 388 S (2017–2018).

Allmenngjøring skal sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Ordningen fungerer slik at det i praksis blir innført minstevilkår for alle ansatte som omfattes. Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en evaluering av allmenngjøringsordningen. SØA leverte rapporten «Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler» i juni 2021. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse og intervju med virksomheter, intervju med myndigheter og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, samt analyser av registerdata. En referansegruppe med representanter fra partene, Arbeidstilsynet og Tariffnemnda har fulgt prosjektet.

Selv om partene kan ha ulike syn på enkelte sider av ordningen som dokumentasjonskrav, synes allmenngjøringsordningen alt i alt å fungere godt. Den reduserer trolig konkurransevridning og har bidratt til økt lønn for arbeidstakere med lavest lønn. Analysene tyder også på at allmenngjøring generelt ikke har hatt konsekvenser for organisasjonsgraden eller tariffavtaledekningen i de allmenngjorte områdene. Forskerne oppsummerer funnene slik: «Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten, gjennom å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer.» Rapporten inneholder likevel enkelte forslag til justeringer når det gjelder begrepsavklaringer, bedre informasjon, flere tilsyn, bedre system for å følge opp påseplikten og strengere sanksjoner.

Regjeringen vurderer at evalueringen ikke avdekker behov for endringer i ordningen nå, og anmodningsvedtaket anses å være fulgt opp. Regjeringen vil uansett løpende følge med på hvordan ordningen fungerer og vurdere behov for justeringer i ordningen, og vil her trekke på denne evalueringen sammen med annet kunnskapsgrunnlag.

Omfang og særtrekk ved ulike organiseringer

Vedtak nr. 911, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringa greie ut omfang og særtrekk ved organiseringar som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgivaransvar og arbeidstakar sine rettar samt franchisetakar sin posisjon overfor franchisegivar.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:204 S (2017–2018), Innst. 392 S (2017–2018).

Som bidrag til å belyse problemstillingene som ble nevnt i anmodningsvedtaket lyste Arbeids- og sosialdepartementet ut et FoU-oppdrag, som høsten 2019 ble tildelt Fafo i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse. Rapporten «Franchise og konsern. Omfang og særtrekk i privat tjenesteyting» (Fafo-rapport 2021:08) ble lagt fram i mars 2021. Rapporten viser at om lag halvparten av alle sysselsatte er ansatt i virksomheter som inngår i konsern. Ifølge rapporten var det videre om lag 3 600 virksomheter med franchiseorganisering i 2019, som sysselsatte om lag 51 000 personer. Franchise benyttes i all hovedsak innen detaljhandelen, men også her er konsern den dominerende driftsformen målt i omfang, omsetning og sysselsetting.

I 2019 ble det også nedsatt et offentlig utvalg som skulle vurdere rammeverket for tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Fafo-rapporten inngikk som grunnlag i utvalgets arbeid, og temaer knyttet til konsern- og franchiseorganisering er vurdert i utvalgets utredning, jf. NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom disse to arbeidene. Se også omtale av utvalget i del II under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting, og nærmere omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

2.5 Stortingssesjon 2016–2017

Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene

Vedtak nr. 737, 1. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016–2017), Lovvedtak 93 (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i juli 2020 sendte på høring et forslag om at utsendte arbeidstakere som er på oppdrag i Norge lengre enn 12 mnd. skal være omfattet av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Høringsfristen var 1. nov. 2020. Høringen omhandlet også ulike andre sider av reglene for utsendte. Departementet jobber med oppfølgingen og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.