4 Finansdepartmentet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2020–2021 og alle vedtak frå tidlegare sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta i Prop. 1 S (2020–2021) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det samstundes med rapporteringa her gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 eller i Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022. I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst i desse dokumenta.

Sjølv om det i tabellen nedanfor er oppgitt at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, og der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.

4.1 Stortingssesjon 2020–2021

Statens obligasjonsfond – moglegheit for auka fleksibilitet

Vedtak nr. 23, 9. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen undersøke Statens obligasjonsfonds mulighet for større fleksibilitet når det gjelder selskaper som har fått redusert likviditet og soliditet som følge av koronautbruddet.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 142 S (2019–2020), jf. Innst. 19 S (2020–2021). Oppmodingsvedtaket vart omtalt i Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021, kapittel 3.6 der departementet orienterte om at mandatet for Statens obligasjonsfond ikkje vil verte endra. I Innst. 600 S (2020–2021) tok komiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Vurdere den kommunale handlefridomen i formuesskatten

Vedtak nr. 104, 26. november 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av det framtidige mulighetsrommet for endring av formuesskatten, der både statens inntekter og kommunenes handlingsrom for konkurranse om skattebetingelser mellom kommuner belyses.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 5 (2019–2020), Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen, jf. Innst. 88 S (2020–2021). Oppmodingsvedtaket vert kort omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 5.8. Der kjem det fram at departementets svar på oppmodingsvedtaket vil vente til etter at Inntektssystemutvalget har kome med si innstilling i 2022.

Vindkraft – vurdere endringar i skattlegginga

Vedtak nr. 146, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i vindkraftbeskatningen, inkludert en vurdering av hvordan en hensiktsmessig innretning på og tidsplan for hvordan skattebyrden på vindkraftprodusentene kan økes.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, jf. Innst. 101 S (2020–2021). Regjeringa følgde opp oppmodingsvedtaket gjennom ein omtale i Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021, pkt. 5.3. Der varsla regjeringa at den tok sikte på å innføre ei moderat produksjonsavgift på vindkraftverk frå 2022 med atterhald om at avgifta er i samsvar med EØS-avtalen. Inntektene frå avgifta skal gå til staten, men skal fordelast til vertskommunane. I Innst. 600 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering og viste òg til Stortinget si handsaming av stortingsmeldinga om oppfølging av oppmodingsvedtak våren 2022.

For å følgje opp det som vart varsla i Revidert nasjonalbudsjett 2021, foreslår regjeringa i statsbudsjettet for 2022 å innføre ei avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per kWh, sjå omtale i Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 7.2. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Vindkraft – vurdere lokal kompensasjon

Vedtak nr. 147, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 med en vurdering av hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser for vindkraft kan sikres, for eksempel naturressursskatt, en produksjonsavgift eller en annen hensiktsmessig innretning for alle involverte parter.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, jf. Innst. 101 S (2020–2021). Regjeringa følgde opp oppmodingsvedtaket gjennom ein omtale i Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett, pkt. 5.3. Der varsla regjeringa at den tok sikte på å innføre ei moderat produksjonsavgift på vindkraftverk frå 2022 med atterhald om at avgifta er i samsvar med EØS-avtalen. Inntektene frå avgifta skal gå til staten, men skal fordelast til vertskommunane. I Innst. 600 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering og viste òg til Stortingets handsaming av stortingsmeldinga om oppfølging av oppmodingsvedtak våren 2022.

For å følgje opp det som vart varsle i Revidert nasjonalbudsjett 2021, foreslår regjeringa i statsbudsjettet for 2022 å innføre ei avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per kWh, sjå omtale i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022, kapittel 7.2. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Vurdering av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar

Vedtak nr. 163, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og innbetale merverdiavgift av omtvistede krav før tvisten er endelig avklart.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021). Vedtaket må sjåast i samanheng med oppmodingsvedtak nr. 849 (2020–2021) der Stortinget bad regjeringa om å gjere naudsynte regelendringar slik at entreprenøren ikkje treng å betale meirverdiavgift før det omtvista kravet er avklart, og at regjeringa skal kome tilbake med naudsynt oppfølging i statsbudsjettet for 2022.

I Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 22, har regjeringa opplyst om at saken reiser statsstøtterettslege problemstillingar som bør verte avklarte med EFTAs overvakingsorgan (ESA) før ein eventuelt vedtek ei regelendring. Ein slik prosess vil kunne ta inntil 18 månader. Regjeringa har difor ikkje gjort eit framlegg i tråd med Stortingets vedtak nr. 849, 3. desember 2020. Regjeringa har likevel skissert eit framlegg i tråd med det Stortinget har bede om, slik at Stortinget kan vedta ei regelendring dersom det ynskjer det. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Endringar i regelverket om godkjenning av campingbilar

Vedtak nr. 173, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for at campingbiler/bobiler med europeisk type-godkjenning automatisk skal godkjennes for registrering i Norge uten fremstilling for enkeltgodkjenning hos trafikkstasjon, og legge frem forslag for hvordan det kan gjøres senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2021.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021). Saka er nærmare omtalt i Prop. 194 LS (2020–2021), kapittel 15. Der går det fram at saka vil verte følgt opp gjennom forskriftsendringar seinast hausten 2021, og at regjeringa reknar oppmodingsvedtaket som følgt opp gjennom dette. I Innst. 600 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.

Forslag til ei ordning med differensiert tvangsmulkt

Vedtak nr. 176, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en ordning med differensiert tvangsmulkt, og komme tilbake med en vurdering av et slikt forslag til Stortinget på en egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Finansdepartementet arbeider, i samarbeid med Skattedirektoratet, med å vurdere ulike alternativ for å følgje opp vedtaket. Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 25, og departementet tek sikte på å kome tilbake til Stortinget med forslag i saka i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Mellombels ordning for utsatte skatteinnbetalingar

Vedtak nr. 190, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av februar 2021 vurdere behovet for en ytterligere forlengning av ordningen med utsettelse av skatteinnbetalinger.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og tilhørende Innst. 2 S (2020–2021). I Prop. 79 S (2020–2021), pkt. 2.12, vart den mellombelse ordninga for utsett betaling foreslått forlengd til 30. juni 2021. Allereie utsette krav vart då automatisk innvilga utsetjing til 30. juni 2021. Vidare vart det opna for at nye krav med forfall fram mot 30. juni 2021 kan få utsetjing, med unntak for krav på meirverdiavgift med forfall etter 12. april 2021. Den mellombelse ordninga vart innført i juni 2020 for å dempe belastninga av likviditeten for føretak og næringsdrivande som er ramma økonomisk av koronapandemien. I Innst. 233 S (2020–2021) tok finanskomiteen dette til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten i Noreg

Vedtak nr. 233, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre bortfallet av totalisatoravgift permanent.»

Vedtaket var gjort ved behandlinga av Dokument 8:126 S (2019–2020) Representantforslag om sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten, jf. Innst. 86 (2020–2021). I Prop. 1 LS (2021–2022) fremjar regjeringa ikkje forslag om å gjeninnføre totalisatoravgifta for 2022. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Vurdering av grensehandel

Vedtak nr. 329, 15. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen senest i statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av situasjonen rundt grensehandel, og en vurdering av om et grensehandelsbarometer bør opprettes som en årlig undersøkelse.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:59 S (2019–2020) Representantforslag om å reversere avgiftsøkninger på alkoholfrie drikkevarer og bevare arbeidsplasser i norsk næringsmiddelindustri og varehandel, jf. Innst. 152 S (2020–2021). Oppmodingsvedtaket vert følgt opp i Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 23. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Tilskot ved avbroten permittering

Vedtak nr. 547, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, senest i løpet av februar, fremme forslag om en ny modell for lønnsstøtte slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av eit forslag frå Jonas Gahr Støre på vegne av Arbeiderpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jf. Stortingsvedtak av 19. januar 2021.

I Prop. 94 LS (2020–2021) foreslo regjeringa å innføre ei ny ordning for tilskot ved avbroten permittering for perioden 15. mars til 30. juni 2021. Ordninga er i stor utstrekning lik tidlegare ordning, men gjev høgare tilskot per tilsett som vert teken tilbake frå permittering, og er meir fleksibel.

I Innst. 297 L (2020–2021) slutta eit fleirtal seg til regjeringa sitt lovforslag. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Mellombels ordning for utsatte skatteinnbetalingar

Vedtak nr. 555, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utsette krav om innbetaling av mva, arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt til 1. juli 2021.»

Vedtaket vart gjort i tilknyting til den forklaringa om handteringa av koronapandemien som statsministaren gav 18. januar 2021. I Prop. 79 S (2020–2021), pkt. 2.12, vart den mellombelse ordninga for utsett betaling foreslått forlengd til 30. juni 2021. Allereie utsette krav vart då automatisk innvilga utsetjing til 30. juni 2021. Vidare vart det opna for at nye krav med forfall fram mot 30. juni 2021 kan få utsetjing, med unntak for krav på meirverdiavgift med forfall etter 12. april 2021. Den mellombelse ordninga vart innført i juni 2020 for å dempe belastninga av likviditeten for føretak og næringsdrivande som er ramma økonomisk av koronapandemien. I Innst. 233 S (2020–2021) tok finanskomiteen dette til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Vurdering av grensehandel

Vedtak nr. 580, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021). Oppmodingsvedtaket vert følgt opp i Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 23. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Innføring av pensjon frå fyrste krone

Vedtak nr. 621, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å innføre pensjon fra første krone med sikte på innføring fra 1. januar 2023. Stortinget ber regjeringen vurdere midlertidige, kompenserende økonomiske tiltak for arbeidsgiversiden og overgangsregler som gjør at pensjon fra første krone kan innføres over noe tid, for eksempel 3 år etter virkningstidspunktet.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:53 S (2020–2021) Representantforslag om et anstendighetsløft for pensjonister, jf. Innst. 221 S (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket vart omtalt i Prop. 223 L (2020–2021) Endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter) frå Finansdepartementet, med forslag om lovendringar om pensjon frå fyrste krone som kan tre i kraft 1. januar 2023. Lovforslaget er til behandling i finanskomiteen. Regjeringa tek sikte på å kome tilbake til Stortinget med ei vurdering av moglege mellombelse, kompenserande tiltak og eventuelle forslag før lovreglane trer i kraft. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høge strømutgifter

Vedtak nr. 658, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Regjeringa følgde opp vedtaket i Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021, pkt. 5.6. Der går det mellom anna fram at departementet etter ei samla vurdering meiner det ikkje er behov for ytterlegare tiltak for å avhjelpe situasjonen. I Innst. 600 S (2020–2021) går det fram at finanskomiteen tek omtalen til orientering og at komiteen for øvrig viser til Stortingets handsaming av stortingsmeldinga om oppfølging av oppmodingsvedtak våren 2021. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Etter at oppmodingsvedtaket vart følgt opp, har kraftprisane igjen auka, og er no på eit høgt nivå. Situasjonen vert følgt nøye og kan gje grunnlag for å vurdere målretta tiltak.

Tilskot ved avbroten permittering

Vedtak nr. 761, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen i løpet av april gjøre en vurdering sammen med partene av hvordan smittesituasjonen og vaksineringstempoet påvirker de økonomiske utsiktene, og dermed behovet for forlengning og eventuelle andre justeringer av lønnsstøtteordningen, og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 94 LS (2020–2021), jf. Innst. 297 L (2020–2021). I Prop. 194 LS (2020–2021) foreslo regjeringa å forlengje tilskotsordninga med to månader, det vil seie for juli og august 2021. Talet på dagar den enkelte tilsette kan få tilskot for, er uendra 108 (talet på dagar i perioden frå 15. mars til 30. juni). I Innst. 600 S (2020–2021) hadde ikkje finanskomiteen merknader til saka. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Klimaavgift på norsk kjøttproduksjon

Vedtak nr. 791, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen slå fast at økt skattelegging av norsk kjøttproduksjon ikke skal gjennomføres som en del av klimapolitikken.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, jf. Innst. 325 S (2020–2021). Departementet viser til omtale av saka i Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 9.9.8.

Det er ikkje aktuelt for regjeringa å foreslå ei avgift på utslepp av metan og lystgass frå norsk kjøttproduksjon no. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Avgift på avfallsforbrenning

Vedtak nr. 795, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, jf. Innst. 325 S (2020–2021). I Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 9.9.5, er oppmodingsvedtaket følgt opp. For å vurdere om det er avgiftsteknisk mogleg å innføre ei avgift tidlegare i verdikjeda, vart Skattedirektoratet, med bistand frå Miljødirektoratet, bede om å gjennomføre ei utgreiing.

Skattedirektoratet konkluderer med at det er berre ei materialavgift på drikkevareemballasje med differensierte satsar etter delen sekundær råvare, som er aktuelt no. Ei brei avgift på emballasje eller produkt gradert etter innhald av fossile materialar, vil ikkje vere mogleg å gjennomføre i praksis. Innføring av ei materialavgift på drikkevareemballasje vil ha betydelege økonomiske og administrative konsekvensar. Svært få plastflasker vert brent i forbrenningsanlegg i Noreg. Ei avgift tidlegare i verdikjeda vil truleg ha små effektar på utslepp av klimagassar frå avfallsforbrenning. Ei slik avgift er dermed eit lite eigna alternativ til ei CO₂-avgift på forbrenning av avfall. Regjeringa foreslår heller å innføre ei avgift på forbrenning av avfall. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Endring av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar

Vedtak nr. 849, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskrifts- og/eller regelendringer slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet suspenderes inntil omtvistede krav er avklart, og komme tilbake med nødvendig budsjettmessig oppfølging snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:116 S (2020–2021), jf. Innst. 348 S (2020–2021). Vedtaket må sjåast i samanheng med oppmodingsvedtak nr. 163 (2020–2021) og omtalen av dette.

I Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 22, har regjeringa omtalt saka. Regjeringa har opplyst at saka reiser statsstøtterettslege problemstillingar som bør verte avklarte med EFTAs overvakingsorgan (ESA) før ein eventuelt vedtek ei regelendring, og at ein slik prosess vil kunne ta inntil 18 månader. Regjeringa har difor ikkje gjort eit framlegg i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringa har likevel skissert eit framlegg i tråd med det Stortinget har bede om, slik at Stortinget kan vedta ei regelendring dersom Stortinget ynskjer det. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Skattlegging av internasjonale selskap

Vedtak nr. 1141, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen ta en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid som sikrer regelverk for effektiv skattlegging av internasjonale teknologiselskaper og tiltak som motvirker maktkonsentrasjon, og gjennomføre nasjonale tiltak ved utilstrekkelig fremgang i dette arbeidet.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon, jf. Innst. 568 S (2020–2021). Vedtaket gjeld blant anna det internasjonale samarbeidet om regelverk for effektiv skattlegging av internasjonale selskap. Forhandlingane om endringar i internasjonal skattlegging går føre seg i regi av OECD/G20-forumet Inclusive Framework on BEPS. Dette er eit samarbeidsorgan som består av 140 land og jurisdiksjonar. Arbeidet nådde ein milepæl da 130 av desse 1. juli 2021 kom til politisk einigheit om endringar i prinsippa for internasjonal skattlegging. Regjeringa meiner dette er eit viktig arbeid og vil fortsetje å medverke til å få eit best mogleg resultat. I Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 17, orienterer departementet om framgangen i det internasjonale arbeidet og Noregs rolle i dette arbeidet. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Utval om kontantane si rolle i samfunnet

Vedtak nr. 1174, 9. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 31 (2020–2021) Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 582 S (2020–2021). Regjeringa vil følgje opp vedtaket og tek sikte på å setje ned eit utval om kort tid. Regjeringa vil omtale saka i Finansmarkedsmeldingen 2022.

Samarbeidsløysingar for sparebankar

Vedtak nr. 1176, 9. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre sparebankene fleksibilitet til å benytte fellesløsninger i samarbeid med andre sparebanker innenfor forsvarlige rammer.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:250 S (2020–2021), jf. Innst. 539 S (2020–2021). Regelverket legg godt til rette for at sparebankane kan organisere verksemd i fellesskap gjennom alliansar og liknande på ein forsvarleg måte. Alliansesamarbeidet bidrar mellom anna til at dei små sparebankane kan bestå som sjølvstendige bankar og samstundes møte krav og behov i stadig endring, til dømes innan digitalisering. Mange små og mellomstore sparebankar som er til stades i heile landet, er eit framtredande trekk ved det norske banksystemet. Departementet tek sikte på å gje ein nærmare omtale av dette temaet i Finansmarkedsmeldingen 2022.

Kapitalkrav for norske sparebankar

Vedtak nr. 1177, 9. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen aktivt bruke handlingsrommet som finnes overfor EU, for å sikre at kapitalkravene til norske sparebanker ikke blir vesentlig strengere enn kravene til konkurrentene deres.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:250 S (2020–2021), jf. Innst. 539 S (2020–2021). Regjeringa er opptatt av likast mogleg kapitalkrav for alle bankar som opererer i Noreg, fordi det bidrar til stabilitet og jambyrdig konkurranse i bankmarknaden. Norske myndigheiter har derfor nytta seg av moglegheiter i EØS-regelverket og gjort endringar i det norske kapitalkravregelverket for å leggje til rette for at norske krav skal gjelde òg for verksemda til utanlandske bankar i Noreg. Ved gjennomføringa av EUs såkalla bankpakke, har regjeringa mellom anna lagt vekt på moglegheita for enklare krav for mindre og ikkje-komplekse bankar. Departementet tek sikte på å gje ein nærmare omtale av dette temaet i Finansmarkedsmeldingen 2022.

Eigedomsskatt, utgreiing og vurdering av eit tak for bustader og fritidsbustader

Vedtak nr. 1250, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig utredning om eiendomsskatten og herunder utrede et tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter, og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen for 2022, jf. Innst. 660 S (2020–2021). Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.

4.2 Stortingssesjon 2019–2020

Fiskal avgift på fiskeria

Vedtak nr. 554, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om det kan gjøres etter modell av fiskeriforskningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og EFTA-frihandelsavtaler.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 32 (2018–2019), jf. Innst. 243 S (2019–2020) Innstilling fra næringskomiteen om et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring.

I Prop. 1 S (2020–2021) skreiv Finansdepartementet at oppmodingsvedtaket ville verte følgt opp i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og at Finansdepartementet ville kome tilbake til Stortinget om saka. I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.

Tilsvarande omtale kjem fram av Meld. St. 15 (2020–2021). I Innst. 580 S (2020–2021) hadde ikkje kontroll- og konstitusjonskomiteen merknader til omtalen.

I Prop. 194 LS (2020–2021) vart det foreslått ei avgift på viltlevande marine ressursar. Forslaget vart vedteke, jf. Innst. 600 S (2020–2021). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Konkret forslag om kontonummerportabilitet

Vedtak nr. 692, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest våren 2021 med et konkret forslag til hvordan man kan sikre kontonummerportabilitet i Norge, samt et forslag til ordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura og AvtaleGiro mellom kontoer.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020). Oppmodingsvedtaket vart omtalt i kapittel 3.3.3 i Meld. St. 31 (2020–2021) Finansmarkedsmeldingen 2021. I Innst. 582 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Vurdering av digitale sentralbankpengar

Vedtak nr. 693, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021 legge frem en nærmere vurdering av spørsmålet om digitale sentralbankpenger.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020). Oppmodingsvedtaket vart omtalt i Meld. St. 31 (2020–2021) Finansmarkedsmeldingen 2021, kapittel 4.4. I Innst. 582 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Utrede om Finansklagenemnda kan få utvida mandat

Vedtak nr. 694, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklagenemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, eventuelt organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020).

Oppmodingsvedtaket vart omtalt i Meld. St. 31 (2020–2021) Finansmarkedsmeldingen 2021, kapittel 3.7. I Innst. 582 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Kulturmiljømeldinga – vedlikehald av privateide kulturminne og kulturmiljø

Vedtak nr. 707, 16. juni 2020

«Stortinget har drøftet kulturmiljømeldingen, herunder nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken. Stortinget har vedtatt å be regjeringen i samband med bevaringsstrategiene, fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 16 (2019–2020) – Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, jf. Innst. 379 S (2019–2020).

Av Prop. 1 S (2020–2021) fremgår det at oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Klima- og miljødepartementet og at Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget med saka. I Innst. 5 S (2020–2021) tok komiteen omtalen til orientering. Departementet vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.

Reiarlagskatteordninga

Vedtak nr. 784, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Finansdepartementet arbeider med oppfølging av oppmodingsvedtaket. Departementet har utarbeidd eit forslag om å innføre åtgang for selskap innanfor reiarlagsskatteordninga til òg å drive visse typer virksomhet relatert til skipsfart som i dag ikkje er akseptert innanfor ordninga. Forslaget vart sendt på høyring 24. september 2021, med høyringsfrist 7. januar 2022. Saka er nærare omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 18.

Endringar i regelverket for campingbilar

Vedtak nr. 785, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 360 S (2019–2020).

Saka vart omtalt i Meld. St. 15 (2020–2021), der det går fram at Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka. Kontroll- og konstitusjonskomiteen utalte i Innst. 580 S (2020–2021) at den vil vente med å kvittere ut oppmodingsvedtaket. Saka vart så omtalt i Prop. 194 LS (2020–2021), kapittel 15. Der går det fram at saka vil verte følgt opp gjennom forskriftsendringar seinast hausten 2021, og at regjeringa reknar oppmodingsvedtaket som følgt opp gjennom dette. I Innst. 600 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.

4.3 Stortingssesjon 2018–2019

Solidarisk alkoholpolitikk

Vedtak nr. 45, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

«Finansdepartementet omtaler vedtaket i Prop. 1 LS (2020–2021). Ifølgje Granavolden-plattforma vil regjeringa «videreføre tax free-endringen som ble gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol». Regjeringa vil etter dette ikkje foreslå nokon endringar i tax free-kvotene nå.

Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.»

I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.

I Innst. 580 S (2020–2021) synte fleirtalet i kontroll- og konstitusjonskomiteen – medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – til oppmodingsvedtakets ordlyd. Fleirtalet i komiteen kunne ikkje sjå at omtala i Prop. 1 LS (2020–2021) kan sjåast som ei evaluering og opprettheldt vedtaket. Mindretalet uttalte i innstillinga at det vurderte oppmodingsvedtaket som utkvittert i Prop. 1 LS (2020–2021). Ved behandlinga i Stortinget vart komiteen si innstilling einstemmig vedteke.

I Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 23, vert det vist til at det førebels ikkje er gjennomført nokon evaluering av korleis endringa i tax free-kvota har påverka Vinmonopolets sal eller stillinga til Vinmonopolet som eit av dei viktigaste alkoholpolitiske instrumenta, men at regjeringa vil vurdere ei slik evaluering nærare. Ifølgje Granavolden-plattforma vil regjeringa «videreføre tax free-endringen som ble gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol». Regjeringa vil difor ikkje foreslå nokon endringar i tax free-kvotene no. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar

Vedtak nr. 404, 7. februar 2019

«Stortinget har vedtatt regjeringens forslag til ny lov om register over reelle rettighetshavere og bedt regjeringen presisere i forskrift hvem som skal identifiseres som reelle rettighetshavere.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 109 L (2017–2018), jf. Innst. 143 L (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Lov om register over reelle rettighetshavere.

I Meld. St. 15 (2020–2021) opplyste Finansdepartementet at forslag til forskrift til lov om register over reelle rettshavarar var sendt på høyring, og at det i forslaget var foreslått detaljerte reglar om identifiseringa av reelle rettshavarar. I Innst. 580 S (2020–2021) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket.

Forskrift til lov om register over reelle rettshavarar vart fastsatt 21. juni 2021. Forskrifta inneheld detaljerte reglar om identifiseringa av reelle rettshavarar.

Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning

Vedtak nr. 424, 5. mars 2019

«Stortinget ber regjeringen inkludere utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:26 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Tore Storehaug, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om å fjerne dagens ordning med bompengeinnkreving og Dokument 8:35 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om å utrede vegprising til erstatning for dagens bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter, jf. Innst. 175 S (2018–2019).

Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet. I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 15 (2020–2021) redegjorde departementet for omtalen over. I Innst. 580 S (2020–2021) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket.

I Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 9.5.7, varslar regjeringa at Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet har gjeve Skattedirektoratet og Statens vegvesen i oppdrag å gjennomføre eit forprosjekt som skal avklare tekniske, organisatoriske, rettslege og økonomiske føresetnader og skissere moglege løysingar for eit system som kan brukast til å fastsetje og innkrevje både ein posisjonsbasert vegbruksavgift og bompengar. Etatane har fått ein frist på 18 månader til å levere forprosjektet. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

4.4 Stortingssesjon 2017–2018

Finansskatt – omlegging der finansskatt på løn vert fjerna

Vedtak nr. 868, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:190 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, Sigbjørn Gjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og Kjell Ingolf Ropstad om provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna, jf. Innst. 365 (2017–2018).

Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

«Ein modell for ein endra finansskatt er presentert i Prop. 1 LS (2019–2020), kap. 22. Denne modellen kan gje same proveny som gjeldande finansskatt. Det vil derimot ikkje verte fremja eit slikt forslag med verknad for 2020. Omlegginga bør utstå til blant anna prosessen overfor ESA, knytt til like konkurransevilkår for offentlege og private verksemder, er avklart.»

I Innst. 5 S (2019–2020), pkt. 2.2.2, og Innst. 3 S (2019–2020), pkt. 17.6, tok fleirtalet i finanskomiteen omtalen til orientering.

Departementet tek til etterretning at fleirtalet i kontroll- og konstitusjonskomiteen – medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – ikkje ser vedtaket som utkvittert, jf. Innst. 580 S (2020–2021). Komitémindretalet slutta seg til regjeringa si behandling og vurderte vedtaket som utkvittert.

Departementet viser til framstillinga i Prop. 1 S (2019–2020), som finanskomiteen tok til orientering, og legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

4.5 Stortingssesjon 2016–2017

Land-for-land rapportering

Vedtak nr. 48, 15. november 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene) og tilhøyrande Innst. 42 L (2016–2017). I Meld. St. 15 (2020–2021) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring. I Innst. 580 S (2020–2021) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den føreset at arbeidet med å gjennomføre Stortingets vedtak gis høg prioritet og opprettheld vedtaket i påvente av dette.

Reglar om offentleggjering/rapportering av informasjon frå store, multinasjonale selskap fungerer best når dei er samkøyrde på tvers av landegrensene. Like reglar bidreg til god informasjon, like konkurransevilkår og fråvær av regelverksarbitrasje. På europeisk nivå har det lenge vore diskutert om ein bør innføre krav om offentleggjering av visse skatterelaterte opplysingar for store fleirnasjonale føretak som driv verksemd i EU. Prosessen har stått stille i lengre tid, men sommeren 2021 vart det oppnådd politisk semje om regelverket om offentleggjering av visse skatterelaterte opplysingar. Sidan det vil kome EØS-relevante EU-reglar på sentrale delar av området som oppmodingsvedtaket dekkjer, vil oppmodingsvedtaket verte følgt opp i samband med gjennomføring av Noregs ventede EØS-rettslege skyldnader. Det vil samstundes vere behov for ei særskild vurdering av det nasjonale handlingsrommet ved sidan av slike reglar. Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide og høyre forslag til lovendringar basert på nye EU-reglar.

Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen

Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:123 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, jf. Innst. 477 S (2016–2017).

I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på å setje ned eit lovutval hausten 2019 for å revidere eigedomsmeklingslova. Utvalet vart sett ned 11. oktober 2019, jf. Meld. St. 12 (2019–2020). I Meld. St. 15 (2020–2021) vart det vist til omtalen i Prop. 1 S (2020–2021), der departementet opplyste at utvalget hadde frist 5. januar 2021 med å levere si innstilling. Departementet tek til etterretning at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikkje anså vedtaket som utkvittert, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Utvalet overleverte si utgreiing, NOU 2021: 7 Trygg og enkel eiendomsmegling — Evaluering av eiendomsmeglingsloven og forslag til en fremtidsrettet regulering, 4. juni 2021. Utgreiinga inneheld mellom anna forslag til endringar som skal sikre forbrukarar meir tid i bustadhandelen. Utgreiinga har vore på høyring til oktober 2021. Departementet vil vurdere forslaga i ljos av dei innkomne høyringsfråsegnene når det arbeider vidare med å følgje opp oppmodingsvedtaket.