15 Samferdselsdepartmentet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Tabellen nedanfor gir ein oversikt over oppmodingsvedtak under Samferdselsdepartementet. Oversikten omfattar alle vedtaka frå stortingssesjonen 2020–2021 og dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen går det fram om Samferdselsdepartementet no legg opp til å avslutte rapporteringa av oppmodingsvedtaket eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2023.

15.1 Stortingssesjonen 2020–2021

Garantiansvar for bompengelån på riksveg for framtidige og noverande prosjekt

Vedtak nr. 2, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget hvor staten overtar garantiansvaret for bompengelån på riksveg, både på nåværende og framtidige prosjekter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av meldingen om Noregs rikes tilstand og styring.

Fylkeskommunene (med unntak av Oslo) stiller i de fleste tilfeller garanti for bompengeselskapenes lån. Fylkeskommunenes garantiansvar har økt betydelig de siste årene.

Regjeringen legger opp til at staten på visse betingelser kan stille delgaranti for nye bompengelån knyttet til riksveiprosjekter, og slik at det blir etablert en reell risikodeling mellom staten og fylkeskommunen. Dette vilavlaste fylkeskommunens garantiansvar for nye bompengelån. Statlig delgaranti vil ikke være aktuelt for store kollektivprosjekter (såkalte 50/50-prosjekt), bypakker eller kommunale og fylkeskommunale veier.

Regjeringen legger opp til at lokal og regional tilslutning fortsatt skal være et grunnleggende prinsipp for bompengeprosjekter. Hovedregelen med fylkeskommunal (eventuelt kommunal) selvskyldnerkausjon for riksveiprosjekter vil derfor ligge fast.

Dagens praksis for garantistillelse for bompengelån er at fylkeskommunen stiller selvskyldnergaranti, ikke krever garantiprovisjon og i de fleste tilfeller garanterer for hele bompengelånet. Regjeringen legger nå opp til at staten på visse vilkår kan stille selvskyldnergaranti for inntil 50 pst. av bompengelånet i nye riksveiprosjekter. Staten legger heller ikke opp til å kreve garantiprovisjon for sin garantistillelse. Dette vil fra statens side kreve unntak fra økonomiregelverk og vil bli omtalt overfor Stortinget i hver enkelt bompengeproposisjon. Statlig delgaranti basert på dette, vil tidligst kunne være aktuelt for prosjekter som blir vedtatt av Stortinget fra 2023.

Regjeringen legger videre opp til at der staten stiller delgaranti for nye bompengelån, vil det bli utarbeidet avtaler som legger til rette for at det reelle garantiansvaret er i henhold til avtalt deling av garantien, og slik at garantiansvaret over tid reduseres likt mellom stat og fylkeskommune. Lokale og regionale myndigheter vil fortsatt ha et avgjørende ansvar og eierskap til bompengeprosjektene, og den tilhørende økonomiske forpliktelsen.

Regjeringen vil arbeide videre med retningslinjer for garantiordningen, herunder kriterier for hvilke prosjekter som skal omfattes og den faktiske andelen på den statlige delgarantien.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Midlar til kystruta i samband med koronautbrotet

Vedtak nr. 70, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen avsette midler til kystruten som tiltak i forbindelse med covid-19-utbruddet. Det settes inn inntil 3 ekstra skip mellom Trondheim og Kirkenes, for å sikre anløp annenhver dag.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Wilfred Nordlund og Sandra Borch om fungerende person- og varetransport i distriktene, jf. Dokument 8:119 S (2020–2012) og Innst. 54 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet inngikk 3. desember 2020 en tilleggsavtale med Hurtigruten Cruise AS om at rederiet økte antall skip i drift fra to til fem på strekningen Bergen–Kirkenes i første kvartal 2021 mot en økning i kontraktsfestet vederlag på 14,1 mill. kr, til 67,6 mill. kr per måned. Avtalen ble senere forlenget til og med andre kvartal 2021. Hurtigruten trappet opp driften i juli 2021 til sju skip og mottar nå ordinært vederlag på 53,5 mill. kr per måned.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Glommakryssing på rv. 22 i Lillestrøm

Vedtak nr. 167, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i arbeidet med planleggingen av Glommakryssing på rv. 22 i Lillestrøm.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

I Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane redegjorde Samferdselsdepartementet for oppfølgingen av vedtaket, og der går det fram at det er lagt opp til oppstart av rv. 22 Glommakryssing i første seksårsperiode med ferdigstilling i siste seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2022–2033. Flertallet i transportkomiteen hadde i Innst. 648 S (2020–2021) ikke merknader til oppfølgingen.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Prosjektet E16 Bjørum–Skaret

Vedtak nr. 168, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i prosjektet E16 Bjørum–Skaret.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

I statsbudsjettet for 2022 er det planlagt å videreføre utbyggingen av E16 på strekningen Bjørum–Skaret i Viken. Det vises til omtale under programkategori 21.30 Veiformål.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Planlegging av rv. 19–Moss hamn

Vedtak nr. 170, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i planleggingen av rv. 19–Moss havn når kvalitetssikring er fullført.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021 om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

På bakgrunn av tilleggsutredning til konseptvalgutredning (KVU) og påfølgende ekstern kvalitetssikring (KS1) har Samferdselsdepartementet i supplerende tildelingsbrev nr. 3 for 2021 til Statens vegvesen fastsatt hovedlinjer for kommunedelplanarbeidet for rv. 19 gjennom Moss. Det er planlagt byggestart for prosjektet med et statlig bidrag på 400 mill. kr i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2022–2033.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tiltak for luftfarten, m.a. kompensasjonsordning og rutekjøp

Vedtak nr. 188, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av januar 2021 komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for luftfarten, herunder en vurdering av behovet for kompensasjonsordning for luftfarten og rammen for rutekjøp.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

I Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien) redegjorde regjeringen for tiltak som den gjennom 2020 la fram for Stortinget, for flyselskaper og lufthavner og forslag som ble lagt fram i proposisjonen, bl.a. forslag om tilskudd til Avinor AS. Finanskomiteen tok i Innst. 233 S (2020–2021) omtalen til orientering.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Drift i 2021 av ikkje-statlege lufthamner, m.a. Torp og Haugesund

Vedtak nr. 189, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av januar 2021 komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner, blant annet Torp og Haugesund, kan sikres videre drift i 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien) å bevilge 18,5 mill. kr til Haugesund lufthavn til dekning av tap ut april 2021. Ved Stortingets behandling ble bevilgningen økt med til sammen 75,5 mill. kr fra saldert budsjett 2021 som støtte til Haugesund lufthavn og Sandefjord lufthavn, Torp, jf. Innst. 233 S (2020–2021). Det vises også til omtale under anmodningsvedtak nr. 671.

Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Lågare forskotsbeløp for AutoPASS på ferje

Vedtak nr. 198, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere lavere forskuddsbeløp for AutoPASS for ferge, og at dette blir vurdert for alle takstgrupper.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Åsunn Lyngedal, Kirsti Leirtrø, Ingalill Olsen, Fredric Holen Bjørdal, Ruth Grung, Øystein Langholm Hansen og Stein Erik Lauvås om nedsettelse av minste forskuddsbeløp for rabatt på ferje til 1 000 kr, jf. Dokument 8:17 (2020–2021) og Innst. 110 S (2020–2021).

I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 i redegjørelsen for oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 661 opplyses det at fra 1. juli ville minstebeløpet som er nødvendig for å oppnå rabatt på ferje, reduseres fra 3 700 kr til 3 000 kr for forhåndsinnbetalingsklasse 1, dvs. for kjøretøy som er 8 meter og kortere. Denne reduksjonen vil bl.a. komme pendlere til gode. Stortinget hadde ikke merknader til dette, jf. Innst. 600 S (2020- 2021).

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Avgrense utanlandsk lastebiltransport i Noreg

Vedtak nr. 210, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen forberede og fremme forslag om begrensning av utenlandsk lastebiltransport i Norge, i tråd med vedtak fra behandlingen av EUs mobilitetspakke.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven, jf. Innst. 131 L (2020–2021).

Samferdselsdepartementet planlegger å legge fram en proposisjon for Stortinget med forslag om lovendringer for å gjennomføre EUs mobilitetspakke i norsk rett. Statens vegvesen sendte 9. juli 2021 på offentlig høring forslag til endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven som skal gjennomføre Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2020/1054 om endringer i reglene om kjøre- og hviletid og fartsskriver og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2020/1055 om endringer i reglene for yrkes- og markedsadgang i vegtransport mv. Høringsfrist er 8. oktober 2021.

Samferdselsdepartementet kommer tilbake til Stortinget ved egen lovproposisjon.

Halde tilbake køyretøy som skuldar bompengar

Vedtak nr. 211, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøyer som skylder bompenger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven, jf. Innst. 131 L (2020–2021).

For tunge kjøretøy over 3 500 kg er det i forskrift av 10. oktober 2014 bestemmelser som innebærer at det er obligatorisk med bruk av bompengebrikke, og at manglende brikke eller feil brikke kan sanksjoneres med et overtredelsesgebyr på 8 000 kr. Dette gebyret er det tilbakeholdelsesrett for med hjemmel i vegtrafikkloven § 36b.

Innkreving av bompenger fra avtalekunder er en utstederfunksjon, og slik utstedervirksomhet er regulert i utstederforskriften. I henhold til bompengereformen og etter utstederforskriften skal denne utstederfunksjonen skilles ut fra bompengeselskapene etter utløpet av en gitt overgangsperiode (nå satt til 31. desember 2021). Bompengeselskapet er sikret sin betaling uavhengig av om utsteder klarer å kreve inn det skyldige beløpet eller ikke.

Verken bompengeselskapene eller myndighetene vil kunne ha informasjon om fakturaene er betalt eller ikke. Det vil altså ikke være mulig for Statens vegvesen å kontrollere om et kjøretøy med avtale har betalt skyldig beløp eller ikke.

Rapporter fra Statens vegvesen viser at manglende betaling er et marginalt problem for bompengeselskapene, og at betalingsgraden for tunge kjøretøy med brikkeavtale er på 99 pst. Av rapport om bompengeselskapenes drift i 2019 går det fram at det ikke er forskjell på betalingsgrad mellom norske og utenlandske kjøretøy i takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) med brikkeavtale.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er betalingsgraden så høy blant tunge kjøretøy med bompengebrikke at det ikke vil være behov for tilbakeholdsrett. Departementet viser videre til at det som følge av at innkrevingen overfor avtalekunder håndteres av utstedere, ikke er mulig for Statens vegvesen å kontrollere om kjøretøy med avtale har betalt. Departementet vil derfor ikke foreslå lovhjemmel for tilbakeholdelsesrett for manglende betaling av bompenger.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Tømmemoglegheiter for avløpsvatn frå bobilar og campingvognar

Vedtak nr. 213, 8. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tømmemuligheter for avløpsvann fra bobiler og campingvogner langs veiene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen og Erlend Wiborg om forenklinger for bobiler i Norge, jf. Dokument 8:145 S (2019–2020) og Innst. 116 S (2020–2021).

I Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane redegjorde Samferdselsdepartementet for oppfølgingen av vedtaket. Transport- og kommunikasjonskomiteen omtalte ikke vedtaket i Innst. 648 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet anser vedtaket som fulgt opp.

Konseptvalutgreiing av arm til Bergen frå E134

Vedtak nr. 231, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) av bygging av en arm til Bergen fra E134. Arbeidet med konseptvalgutredningen bes igangsatt innen utgangen av 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Helge André Njåstad, Terje Halleland, Åslaug Sem-Jacobsen, Geir Pollestad, Siv Mossleth, Øystein Langholm Hansen, Lene Vågslid og Eigil Knutsen om konseptvalgutredning (KVU) av arm til Bergen fra E134, jf. Dokument 8:37 S (2020–2021) og Innst. 126 S (2020–2021).

I tildelingsbrevet for 2021 ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen om å sette i gang arbeid med konseptvalgutredningen. Departementet har i supplerende tildelingsbrev nr. 15 for 2021 fastsatt mandat for utredningen.

Samferdselsdepartementet anser vedtaket som fulgt opp.

Investeringsavgjerd om ny flyplass i Mo i Rana

Vedtak nr. 469, 18. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om investeringsbeslutning om ny flyplass i Mo i Rana i revidert nasjonalbudsjett i 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 13 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane kostnadsramme for prosjektet. Transportkomiteen sluttet i Innst. 648 S (2020–2021) seg til forslaget.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Kompensasjonsordning for flyselskap med norsk driftsløyve

Vedtak nr. 533, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Formålet med ordningen skal være å sikre det norske rutetilbudet, trygge norske arbeidsplasser i luftfarten, og det skal stilles krav som sikrer at støtten ikke går til selskapenes kreditorer og aksjonærer. Støtten skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av statsministerens og helse- og omsorgsministerens redegjørelser i Stortinget 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien og status for vaksinearbeidet.

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. Regjeringen anbefalte å ikke opprette en særskilt kompensasjonsordning for flyselskap fordi andre tiltak ble vurdert som bedre egnet til å ivareta Stortingets mål for norsk luftfart. Regjeringen foreslo samtidig å innlemme flyselskapene i den ordinære kompensasjonsordningen for næringslivet fra mai 2021. I Innst. 600 S (2020–2021) hadde komiteens flertall ikke merknader til dette.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avvente planlagde nedleggingar eller reduksjonar i tenestetilbodet ved trafikkstasjonane

Vedtak nr. 582, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen avvente planlagte nedlegginger eller reduksjoner av tjenestetilbud ved trafikkstasjonene. Eventuelle strukturendringer skal ikke gjennomføres før man har på plass gode løsninger som gjør at behovet for fysisk oppmøte er varig redusert, eksempelvis som følge av digitalisering, og som ikke får store negative konsekvenser for folk og næringsliv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Stein Erik Lauvås, Sverre Myrli og Kirsti Leirtrø om at Statens vegvesens trafikkstasjon på Mysen i Indre Østfold opprettholdes, jf. Dokument 8:41 S (2020–2021) og Innst. 189 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2020–2021) redegjorde Samferdselsdepartementet for at det i Statens vegvesen gjennomføres omfattende reformer for å fornye og forbedre etaten: Formålet er å gi bedre tjenester til innbyggerne og mer vei for pengene. Reform av trafikant- og kjøretøyområdet er en del av dette arbeidet.

Statens vegvesen har de senere årene arbeidet med å digitalisere sine tjenester og har innført en rekke selvbetjeningsløsninger som forenkler hverdagen for folk, næringsliv og offentlige myndigheter. Flere slike digitale løsninger vil komme i de nærmeste årene. Når stadig flere tjenester kan gjennomføres uten krav til fysisk oppmøte på et tjenestested, må Statens vegvesen også gjøre tilpasninger for å sikre effektiv og rasjonell drift, men sett opp mot samfunnets behov.

Trafikant- og kjøretøytjenester som bl.a. førerprøver, førerkortutstedelser og godkjenning av kjøretøy, er svært viktig for mange. Regjeringen er opptatt av å sikre gode tjenester for innbyggerne i hele landet. Det er derfor avgjørende at arbeidet med digitale løsninger videreføres, slik at flest mulig tjenester kan utføres uten behov for fysisk oppmøte.

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak skal Statens vegvesen avvente planlagte nedleggelser eller reduksjoner av tjenestetilbudet ved trafikkstasjonene. Statens vegvesen skal imidlertid videreføre arbeidet med å digitalisere trafikant- og kjøretøytjenester og reformen for øvrig, med sikte på å legge til rette for varig mindre behov for oppmøte på et fysisk tjenestested. Framtidig behov for fysisk oppmøte avhenger til dels også av andre prosesser, knyttet bl.a. til ID-forvaltning. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med status for det videre arbeidet.

Kriseplan for norsk luftfart ut 2021

Vedtak nr. 588, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kriseplan for norsk luftfart som skal vare ut 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Leirbekk om tiltak for å hindre eller begrense etablering i Norge for nye luftfartsselskaper som ikke følger arbeidsrettslig lovgivning, representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen, Ingalill Olsen og Jonas Gahr Støre om tiltak for en seriøs og bærekraftig luftfart, representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Bengt Fasteraune om en kriseplan for norsk luftfart ut 2021 og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å hindre WiZZ Air i å fly innenriks i Norge så lenge de aktivt motarbeider fagorganisering og kollektive forhandlinger og driver med sosial dumping, jf. Dokument 8:50 S (2020–2021), Dokument 8:57 S (2020–2021), Dokument 8:58 S (2020–2021), Dokument 8:83 S (2020–2021) og Innst. 194 S (2020–2021).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. Det ble her redegjort for regjeringens plan for luftfarten i 2021, herunder vurderinger av ulike tiltak rettet mot luftfarten. I Innst. 600 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om nasjonal luftfartsstrategi

Vedtak nr. 589, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi, hvor ambisjonene er å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Leirbekk om tiltak for å hindre eller begrense etablering i Norge for nye luftfartsselskaper som ikke følger arbeidsrettslig lovgivning, representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen, Ingalill Olsen og Jonas Gahr Støre om tiltak for en seriøs og bærekraftig luftfart, representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Bengt Fasteraune om en kriseplan for norsk luftfart ut 2021 og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å hindre WiZZ Air i å fly innenriks i Norge så lenge de aktivt motarbeider fagorganisering og kollektive forhandlinger og driver med sosial dumping, jf. Dokument 8:50 S (2020–2021), Dokument 8:57 S (2020–2021), Dokument 8:58 S (2020–2021), Dokument 8:83 S (2020–2021) og Innst. 194 S (2020–2021).

I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 opplyses det at regjeringen er positiv til å utarbeide en stortingsmelding som trekker opp en nasjonal luftfartsstrategi. Samferdselsdepartementet tar sikte på å følge opp vedtaket ved å legge fram en stortingsmelding våren 2022. Finanskomiteen hadde i Innst. 600 (2020–2021) ikke merknader.

Flyrutetilbod for Oslo–Stord t/r og Oslo–Ørland t/r

Vedtak nr. 590, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for flyrutetilbud Oslo–Stord t/r og Oslo–Ørland t/r, enten gjennom en midlertidig løsning gjennom ordningen med FOT-ruter eller gjennom direktekjøp eller andre avtaler med flyselskapene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Leirbekk om tiltak for å hindre eller begrense etablering i Norge for nye luftfartsselskaper som ikke følger arbeidsrettslig lovgivning, representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen, Ingalill Olsen og Jonas Gahr Støre om tiltak for en seriøs og bærekraftig luftfart, representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Bengt Fasteraune om en kriseplan for norsk luftfart ut 2021 og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å hindre WiZZ Air i å fly innenriks i Norge så lenge de aktivt motarbeider fagorganisering og kollektive forhandlinger og driver med sosial dumping, jf. Dokument 8:50 S (2020–2021), Dokument 8:57 S (2020–2021), Dokument 8:58 S (2020–2021), Dokument 8:83 S (2020–2021) og Innst. 194 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet lyste 1. mars 2021 ut en konkurranse om midlertidig drift av flyrutene Stord–Oslo og Ørland–Oslo for perioden 1. april–30. april 2021, med mulighet for forlengelse ut juni. Konkurransen inngikk i det statlige kjøpet av et minimumstilbud av flyruter på strekninger som før pandemien ble drevet på kommersielle vilkår.

Avtalen for ruten Stord–Oslo ble senere forlenget til og med juni, mens kontrakten for ruten Ørland–Oslo utløp 30. april. På sistnevnte rute valgte operatøren, som har avtale med Forsvaret, å opprettholde sitt rutetilbud selv om selskapet ikke fikk tildelt kontrakt om midlertidig drift. Samferdselsdepartement vurderte dette rutetilbudet som tilstrekkelig for å ivareta samfunnskritiske hensyn etter april.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Oppheve kravet til helseattest for førarkort for eldre

Vedtak nr. 596, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om obligatorisk, aldersbestemt helseattest for eldre som grunnlag for førerkort.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Torgeir Knag Fylkesnes om opphevelse av krav til helseattest for førerkort for eldre, jf. Dokument 8:79 S (2020–2021) og Innst. 195 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet arbeider med å følge opp vedtaket i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. En utredning fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet er ventet innen 1. oktober 2021. Samferdselsdepartementet vil etter det komme tilbake til saken på egnet måte, jf. også omtale under vedtak nr. 1013.

Ny vurdering av om dei som er fråtekne førarkort, er eigna til å køyre bil

Vedtak nr. 597, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen se på muligheter for hvordan de som allerede har blitt fratatt førerkortet som følge av de kognitive testene, kan få mulighet til å få en ny vurdering av sin egnethet til å kjøre bil, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til løsning i løpet av våren 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Torgeir Knag Fylkesnes om opphevelse av krav til helseattest for førerkort for eldre, jf. Dokument 8:79 S (2020–2021) og Innst. 195 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet redegjorde for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane. Flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen uttalte i Innst. 648 (2020–2021) at den ikke anså vedtaket som fulgt opp.

Samferdselsdepartementet mener at det allerede er etablerte ordninger tilgjengelig for de som mener at vedtak eller helseattest ikke gir et riktig bilde av deres helsetilstand, slik det er redegjort for i Prop. 193 S (2020–2021) og anser derfor at det ikke er behov for å vurdere ytterligere ordninger for dette. I lys av komiteens merknad vil departementet likevel vurdere om det kan være grunn til å se nærmere på eventuelle ytterligere tiltak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Reduserte ferjetakstar og forpliktande plan for å halvere dei på riks- og fylkesvegsamband

Vedtak nr. 661, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte ferjetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband. Løsninger for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen skal finansieres av staten.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er omtalt i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Der ble det bl.a. opplyst at regjeringen i samarbeid med fylkeskommunene vil arbeide med sikte på å halvere ferjetakstene i løpet av kommende stortingsperiode. Videre ble det foreslått å bevilge til sammen 120 mill. kr for å legge til rette for å redusere ferjetakstene med 10 pst. i andre halvdel av 2021 for ferjesamband som mottar offentlige tilskudd.

Ved Stortingets behandling av forslaget, jf. Innst. 600 S (2020–2021), gjorde Stortinget vedtak om å redusere ferjetakstene på riks- og fylkesveiferjesamband med 25 pst. for andre halvår 2021.

I forslag til statsbudsjett for 2022 foreslås det å videreføre et opplegg med reduserte ferjetakster, jf. omtale i del II under programkategori 21.30 Vegformål.

Statens vegvesen har fått i oppdrag å gå gjennom takst- og rabattsystemer for ferjedriften med frist 1. januar 2022. Resultater fra dette arbeidet vil stå sentralt i utforming av framtidige takstregulativer. I den sammenhengen vil det bl.a. bli vurdert hvordan det best kan tas hensyn til de som reiser mye. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av saken.

Midlar for å sikre drift av lufthamnene Torp og Haugesund

Vedtak nr. 671, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget hvis det skulle være behov for ytterligere midler for å sikre drift av Haugesund og Torp lufthavner.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 foreslo regjeringen å øke bevilgningen med til sammen 132 mill. kr, hvorav 30 mill. kr gjaldt dekning av tap for Sandefjord lufthavn, Torp for 2020.

På bakgrunn av bevilgningene vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021) og Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021) ble det opprettet en støtteordning for ikke-statlige lufthavner. Denne ordningen er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Haugesund og Torp lufthavner faller inn under støtteordningen, og de får i henhold til kriteriene i ordningen dekket henholdsvis 90 og 70 pst. av driftsunderskuddet i støtteperioden.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Omfatte Flytoget i ordninga med offentleg kjøp som kompensasjon for tapte billettinntekter

Vedtak nr. 672, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Flytoget omfattes av ordningen med offentlig kjøp som kompensasjon for tapte billettinntekter, på lik linje med øvrige togselskaper.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Det er inngått tilleggsavtale mellom Flytoget AS og Jernbanedirektoratet, der Flytoget i 2021 kompenseres for reduserte billettinntekter som følge av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Midlar til ras- og skredsikring

Vedtak nr. 733, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sette av midler til ras- og skredsikring av vei, hvor skredpunkt som bidrar til å øke faren for full stans i leveranser i krise eller krig, prioriteres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, jf. Innst. 276 S (2020–2021).

Et skredpunkt er en strekning på veinettet hvor det er et skredproblem. Statens vegvesen bruker en regnemodell for å kategorisere skredpunktene i tre kategorier:

• lav skredfaktor

• middels skredfaktor og

• høy skredfaktor.

For skredpunkter med lav skredfaktor er det vurdert at konsekvensene ved skred samlet sett vil ha små konsekvenser for trafikanter og framkommelighet sammenliknet med skredpunktene med høy skredfaktor.

Statens vegvesens modell består av seks ulike faktorer som beskriver skredfare og konsekvenser for trafikanter og framkommelighet. De seks faktorene som er gitt et vekttall for å skille på hvor stor betydning de har i skredfaktoren, er:

• trafikkmengdefaktor

• skredfarefaktor (skredfrekvens x -bredde)

• omkjøringsfaktor

• stengningsfrekvensfaktor

• skredfarestengningsfaktor

• naboskredfaktor.

Et skredpunkt som har høy fare for å «fullstendig begrense leveranser i krise eller krig» (ordlyden i flertallets forslag) vil score høyt på flere av disse faktorene og gis derfor en høy prioritet i det løpende arbeidet med sikring og utbedring.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Traseval og mogeleg finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55

Vedtak nr. 768, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en mulighetsstudie for å avklare trasévalg og mulig finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55 i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om å utarbeide en KVU for ny jernbane Oslo–Stockholm og utrede nye statlige finansieringsmodeller for jernbaneutbygging i Norge, jf. Dokument 8:99 S (2020–2021) og Innst. 305 S (2020–2021).

Det ble gjennomført et møte 23. april 2021 mellom den svenske infrastrukturministeren Tomas Eneroth og samferdselsminister Knut Arild Hareide om en svensk-norsk mulighetsstudie av jernbaneforbindelsen Oslo–Stockholm. Statssekretærene John-Ragnar Aarset og Malin Cederfeldt Östberg gjennomførte også et møte 7. juni 2021. Svenske myndigheter har uttrykt at de ønsker å gjennomføre en utredning i samråd med norske myndigheter, men at de først vil kunne si noe mer om videre prosess høsten 2021. Utredningen vil trolig kunne settes i gang først i 2022. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Heilskapleg infrastruktur for null- og lågutsleppskøyretøy

Vedtak nr. 792, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, jf. Innst. 325 S (2020–2021).

Regjeringen legger opp til at utbyggingen av offentlig tilgjengelig lade- og fylleinfrastruktur skal være markedsbasert, men at staten gjennom Enova støtter utviklingen i den tidlige fasen hvor det er behov for offentlig støtte.

Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

Støtteordningar for infrastruktur for fleire teknologiar innan person- og godstransport

Vedtak nr. 793, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge støtteordninger for etablering av nødvendig infrastruktur for realisering av flere teknologier innen person- og godstransport.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, jf. Innst. 325 S (2020–2021).

Regjeringen vil følge opp vedtaket gjennom å bygge på eksisterende virkemidler som Enova og Klimasats. Enova skal, i en tidlig fase, bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri transport, herunder elektrisitet og hydrogen. I tråd med regjeringens veikart for hydrogen vil Enova bl.a. bidra til å få på plass knutepunkter og leveransekjeder som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen.

Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

Forskriftsendring knytt til endring av tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir

Vedtak nr. 800, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en forskriftsendring knyttet til endring av tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen, Hans Andreas Limi, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om noen kjøretøytekniske forenklinger, jf. Dokument 8:106 S (2020–2021) og Innst. 311 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen utrede forslaget om eventuelle forskriftsendringer knyttet til å endre tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer, i tråd med Stortingets vedtak. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Realisere Nord-Norgebana

Vedtak nr. 813, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana.»

Vedtaket ble treft ved behandlinga av Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord, jf. Innst. 289 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har allereie sett i gang ei konseptvalutgreiing om transportløysingar i Nord-Norge der Nord-Norgebana er ein sentral del. Statens vegvesen leiar dette arbeidet. Alle store samferdselsprosjekt er omfatta av statens prosjektmodell, der m.a. konseptvalutgreiingar er ein viktig del av tidlegfasen i prosjektutviklinga.

Samferdselsdepartementet har vidare sendt brev til Statens vegvesen der det blir presisert at delen om Nord-Norgebana skal utgreiast i tilstrekkeleg detalj for å tilfredsstille krava til konseptvalutgreiingar som er sette i statens prosjektmodell. Utgreiinga vil gi grunnlag for å vurdere vidare arbeid med Nord-Norgebana.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Samlokalisering av Hovedredningssentralen og kontrollsentralen på Sola

Vedtak nr. 872, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjøre det klart overfor Avinor at et brudd med samlokalisering av Hovedredningssentralen og kontrollsentralen på Sola ikke kan aksepteres, og at flytting av kontrollsentral og flygeledere til Røyken ikke må skje.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Eirik Faret Sakariassen, Geir Pollestad og Siv Mossleth om stans av planer om flytting av kontrollsentralen på Sola, jf. Dokument 8:140 (2020–2021) og Innst. 366 S (2020–2021).

Etter en samlet vurdering vedtok styret i Avinor Flysikring AS våren 2021 at kontrollsentralen fortsatt skal være lokalisert på Sola.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vidareføre kjøp av innanlandske flyruter som statleg ansvar

Vedtak nr. 959, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kjøp av innenlandske flyruter videreføres som et statlig ansvar.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Liv Signe Navarsete, Geir Adelsten Iversen og Wilfred Nordlund om å styrke kortbanenettet, jf. Dokument 8:158 S (2020–2021) og Innst. 435 S (2020–2021).

Regjeringen har besluttet at staten ved Samferdselsdepartementet skal ha ansvaret for framtidige flyruteanskaffelser. For helikopterruten Værøy–Bodø ble ansvaret overført til Nordland fylkeskommune fra 1. januar 2021. Det er enighet mellom fylkeskommunen og Samferdselsdepartementet om at kontraktsansvaret for denne ruten tilbakeføres til staten fra 1. januar 2022. Tilskuddet til denne ruten tilbakeføres derfor fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til Samferdselsdepartementets budsjett.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Medisinsk grunna dispensasjon etter førarkortregelverket for svaksynte

Vedtak nr. 960, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om medisinsk begrunnet dispensasjon for svaksynte, jf. Dokuemnt 8:179 (2020–2021) og Innst. 432 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet, i samråd med Helse og- omsorgsdepartementet, utreder hvordan vedtaket kan følges opp og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Likebehandle biogasskøyretøy med nullutsleppkøyretøy på strekningar med bompengar

Vedtak nr. 1008, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre likebehandling av biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2022.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Hanne Dyveke Søttar, Tor André Johnsen, Helge André Njåstad, Geir Meininger Saudland og Terje Halleland om å fjerne de statlige barrierene for økt produksjon og bruk av biogass, jf. Dokument 8:231 (2020–2021) og Innst. 468 (2020–2021).

Spørsmål om redusert takst/fritak for biogasskjøretøy har også tidligere kommet fra Oslo kommune. Statens vegvesen har over en periode utredet om og hvordan redusert takst/fritak eventuelt kan håndteres gjennom Autopass, og hvordan det kan kontrolleres om kjøretøy bruker biogass eller annen gass.

Utredningene viser at det ikke er mulig å gjennomføre redusert takst/fritak for biogasskjøretøy i det tekniske bompengesystemet Autopass. Autopass baserer seg på Motorvognregisteret/Autosys der det er registrert tekniske egenskaper ved et kjøretøy, og det kan leses i AutoPASS om et kjøretøy er gasskjøretøy. Gasskjøretøy kan fylle naturgass og biogass om hverandre, og bompengesystemet kan ikke lese om det er biogass, ikke naturgass, kjøretøyet har på tanken ved bompasseringen. En eventuell stikkprøvekontroll langs vei er også verdiløs, siden det ikke er mulig å avdekke hvilken type gass kjøretøyet har på tanken.

Samferdselsdepartementet har derfor kommet til at det ikke er mulig å gjennomføre redusert bompengetakst/bompengefritak i bompengesystemet kun for kjøretøy som benytter biogass.

Dersom lokale myndigheter selv vil opprette og administrere refusjonsordninger for kjøretøy som bruker biogass, vil departementet kunne åpne for at bompenger kan refunderes til lokale myndigheter. Det er imidlertid en forutsetning for å åpne for slik refusjon at kommunene sikrer tilstrekkelig dokumentasjon av at kjøretøyet det søkes refusjon for, har benyttet biogass.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Oppheve kravet om helseattest for eldre bilførarar

Vedtak nr. 1013, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre Stortingets vedtak om å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere med virkning fra senest 1. august 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om å oppheve krav om helseattest for eldre bilførere, jf. Dokument 8:202 S (2020–2021) og Innst. 447 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har vurdert at det ikke ville være forsvarlig å gjennomføre denne endringen fra 1. august 2021. Tryggheten til alle som ferdes i trafikken, må ivaretas. En obligatorisk helseattest for eldre bilførere er et viktig virkemiddel for å sikre at de med førerett oppfyller helsekravene, og dermed er trygge sjåfører. Å fjerne kravet til helseattest er en stor endring, som krever tid til å gjennomføres på en forsvarlig måte. Samferdselsministeren har tidligere meddelt Stortinget om flere utfordringer knyttet til en slik rask endring, og at han ikke kunne garantere gjennomføring allerede fra 1. august.

Mange eldre som ikke oppfyller helsekravene, har ikke blitt fulgt opp med formelle vedtak, men har førerkort som er utløpt. Dersom dagens ordning oppheves, risikerer vi at mange som ikke oppfyller helsekravene, igjen vil kunne få førerett. I tillegg har 37 pst. av sjåførene over 80 år førerkort med forkortet gyldighet, og de har dermed behov for hyppig medisinsk oppfølging. Vi må ha en forsvarlig prosess med utredning og høring for at disse fortsatt skal kunne fanges opp på en hensiktsmessig måte, og det var ikke mulig før 1.august.

Vi ser gjerne til våre naboland når vi vurderer ulike tiltak, også i trafikksikkerhetsarbeidet. Når vi sammenlikner ulykkesbildet mellom Norge og Sverige, tyder ny forskning på at eldre bilførere i Sverige har høyere ulykkesrisiko enn i Norge (VTI-rapport 1068 fra 2020).

Det er viktig for trafikksikkerheten at vi gjør våre egne vurderinger av hva som er best i Norge. Ved bortfall av helseattest vil legenes oppfølging av pasienter, meldeplikt og formelle vedtak om tilbakekall av førerett bli viktigere. Dermed må legene og statsforvalterne som følger opp meldinger fra legene, få god informasjon og tilstrekkelig tid til å forberede seg på endringen.

Pårørendes rolle vil også bli viktigere, og det er nødvendig med god informasjon om hvordan de kan følge opp nærstående og slektninger som av helsemessige grunner ikke bør kjøre bil.

Både egenerklæring om helse og utvidet bruk av praktisk kjørevurdering er blant tiltakene som vurderes for å kompensere for bortfall av helseattesten. Statens vegvesen og Helsedirektoratet fortsetter arbeidet med å utrede hvordan Stortingets vedtak nr. 596 kan følges opp, jf. omtale under dette vedtaket. Samferdselsdepartementet komme tilbake til saken på egnet måte.

Full mobil- og internettdekking i alle nye riksvegprosjekt

Vedtak nr. 1065, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om full mobil- og internettdekning i alle nye riksveiprosjekter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internetttjenester, representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Heidi Greni, Åslaug Sem-Jacobsen og Liv Signe Navarsete om en kraftig utbygging av mobildekning i hele landet og representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifelt, Terje Halleland, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, Kjell-Børge Freiberg og Gisle Meininger Saudland om full internettdekning i hele landet i løpet av 2025, jf. Dokument 8:129 S (2020–2021), Dokument 8:151 S (2020–2021) og Innst. 511 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet en dialog for å vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Permanent løysing for småflyaktiviteten i Oslo-området

Vedtak nr. 1098, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Inntil en slik plan foreligger og er realisert, må regjeringen medvirke til at dagens småflyaktivitet kan fortsette ved Kjeller flyplass.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller, jf. Dokument 8:241 S (2020–2021) og Innst. 543 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i brev av 26. april 2021 fra statsråd Knut Arild Hareide til transport- og kommunikasjonskomiteen om at departementet er i prosess med å følge opp stortingsvedtaket fra 2017 om å legge fram en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Departementet tar sikte på å ha en løsning klar i rimelig tid før Kjeller skal stenge. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Evaluere lov om utleige av små elektriske køyretøy på offentleg grunn

Vedtak nr. 1210, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge opp til å evaluere lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn når det er høstet erfaringer med praksis.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Olemic Thommesen, Stein Erik Lauvås, Heidi Greni og Torhild Bransdal om å gi kommunene klar lovhjemmel for å kunne regulere utleie og bruk av elsparkesykler og små elkjøretøy, jf. Dokument 8:293 L (2020–2021) og Innst. 643 L (2020–2021).

De første forskriftene etter loven er trådt i kraft for Oslo. Samferdselsdepartementet avventer erfaringer i Oslo, og eventuelt andre kommuner, før loven eventuelt evalueres. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppretthalde lufthamnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund

Vedtak nr. 1215, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at lufthavnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund består etter utbyggingen av ny flyplass ved Mo i Rana.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. Innst. 648 S (2020–2021).

Det har vært lagt til grunn at det er Stortinget som avgjør hvilke lufthavner Avinor AS skal ha ansvaret for, jf. Meld. St. 30 (2016–2017) Verksemda til Avinor AS og Innst. 430 S (2016–2017). Lufthavnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund er ikke omtalt i Nasjonal transportplan 2022–2033. Det legges derfor til grunn at disse lufthavnene skal videreføres.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Flytilbod til Stord lufthamn

Vedtak nr. 1216, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er et tilstrekkelig flytilbud til Stord lufthavn også etter at dagens avtale går ut i juni 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. Innst. 648 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet lyste 14. juni 2021 ut en konkurranse for et midlertidig drift av flyruten Stord–Oslo og inngikk senere en kontrakt for perioden 14. juli–30. september 2021. Avtalen inngikk i det statlige kjøpet av et minimumstilbud av flyruter på strekninger som før pandemien ble drevet på kommersielle vilkår.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Opning av ny flyplass ved Mo i Rana

Vedtak nr. 1217, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at ny lufthavn ved Mo i Rana skal åpnes i 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. Innst. 648 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har i brev av 25. august 2021 gitt Avinor AS i oppdrag å bygge en ny lufthavn ved Mo i Rana. I brevet har departementet lagt til grunn at selskapet innretter arbeidet slik at den nye lufthavnen står ferdig i 2025. Samferdselsdepartementet vil følge opp dette overfor Avinor AS i den videre prosessen.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Opne opp att austre line på Østfoldbanen for persontrafikk og godstransport

Vedtak nr. 1229, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å starte planlegging av gjenåpning av Østfoldbanens østrelinje for både persontrafikk og godstransport i første periode av Nasjonal transportplan.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har bedt Jernbanedirektoratet utrede mulighetene for gjenåpning av Østfoldbanens østre linje for både persontrafikk og godstransport i første planperiode av Najonal transportplan 2022–2023. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedlikehald og opprusting av Tinnosbanen

Vedtak nr. 1230, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at staten har ansvar for vedlikehold og opprusting av Tinnosbanen, slik at banen kan settes i stand igjen og Norge kan ivareta sine forpliktelser for verdensarven i Rjukan–Notodden industriarv.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Tinnosbanen (strekningen Hjuksebø–Tinnoset) er fredet i henhold til forskrift om fredning av Tinnosbanen av 22. desember 2011, og den står fra 2015 oppført som en del av Rjukan–Notodden Industrial Heritage Site på UNESCOs verdensarvliste.

Banens tilstand ved fredningen i 2011 legges til grunn ved en framtidig istandsetting av banen. Bane NOR SF har vurdert kostnaden for å sette den i stand til 500–700 mill. kr for kjøring av tømmertog, men mener at kostnaden kan reduseres til om lag 300 mill. kr dersom den kun settes i stand til å kjøre museumstog. Kostnaden vil avhenge av om banen skal elektrifiseres igjen eller ikke.

På kort sikt vil Bane NOR kun prioritere midler til nødvendige sikkerhetstiltak og vedlikehold som opprettholder dagens tilstand på Tinnosbanen. Full istandsetting til kjørbar bane krever at det må tas midler fra andre prioriterte formål samt beslutning om igangsetting. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Løyse utfordringane Svinesundtersklane har for innseglinga til Halden

Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Iddefjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Uten en slik avklaring har det ikke vært grunnlag for å legge prosjektet inn i planrammen og investeringsporteføljen, som den går fram av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033.

På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess.

Samferdselsdepartementet vil i første omgang avvente resultatet av Kystverkets kontakt med svenske lokale og statlige myndigheter, for å få et tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere og ta stilling til videre oppfølging i saken. Det er vanskelig å konkretisere en framdriftsplan for det videre utrednings- og søknadsarbeidet utover at dette vil ta flere år, da prosessen også er avhengig av behandlingen av saken på svensk side av grensen. Saken vil på egnet måte bli forelagt for Stortinget.

Utarbeide forbrukarvennleg nasjonal ladestrategi

Vedtak nr. 1232, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022 for å sikre koordinering mellom offentlige myndigheter og sikre nok ladeinfrastruktur. Ladestrategien må være forbrukervennlig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har som et steg i å lage en nasjonal ladestrategi sendt et oppdrag til Statens vegvesen og Miljødirektoratet om å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om ladeinfrastruktur. Kunnskapsgrunnlaget skal være ferdig 1. mars 2022. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Innarbeide universell utforming av samferdselssektoren som eit overordna mål i all transportplanlegging

Vedtak nr. 1233, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer for å sikre at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet mål i all transportplanlegging for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har i 2021 gitt Transportøkonomisk institutt i oppdrag å utrede kunnskapsgrunnlaget og arbeidet med universell utforming av transportsystemet. Utredningen skal gi en oppsummering av kunnskapen om universell utforming i transportsektoren, og se på utviklingen i infrastruktur tilrettelagt for universell utforming. Myndighetenes arbeid med universell utforming i transportsektoren i de forskjellige delene av offentlig sektor og konsekvensene av de siste års reformer, vil stå sentralt. Utredningen skal foreligge våren 2022. Samferdselsdepartementet vil, i samarbeid med transportvirksomhetene, følge opp dette. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre interessene til veterankøyretøy ved utforming av regelverk

Vedtak nr. 1234, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre interessene til veterankjøretøy ved utforming av kjøretøyteknisk og annen regulering av kjøretøyparken.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Eldre kjøretøy er også kultur, og det er viktig å legge til rette for bevaring og bruk av slike, men innen nødvendige rammer for å ivareta hensynet særlig til trafikksikkerhet. Denne tilnærmingen har regjeringen fulgt, f.eks. ved mer lempelige krav til periodisk kjøretøykontroll for slike kjøretøy, ved justeringer i tekniske krav og i oppfølgingen av tilråding fra Statens havarikommisjon etter dødsulykke med veterankjøretøy. Regjeringen vil fortsette å ha denne tilnærmingen, i dialog med sentrale aktører i disse miljøene. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å følge opp dette.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av riks- og fylkesvegar

Vedtak nr. 1235, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av alle riksveger og fylkesveger med høy og middels skredfaktor.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet vil be Statens vegvesen ta kontakt med fylkeskommunene om en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av riks- og fylkesveier. Dersom fylkeskommunene ønsker og ser behov for dette, vil departementet be Statens vegvesen sammen med fylkeskommunen utarbeide en sammenstilling av eksisterende planer for skred- og rassikring på riks- og fylkesveier. En helhetlig, nasjonal oversikt over eksisterende planer for ras- og skredsikring av riks- og fylkesveier kan være et godt verktøy når staten og fylkeskommunene innenfor egne rammer skal prioritere ras- og skredsikringsprosjekter.

I Nasjonal transportplan 2022–2033 legger regjeringen opp til en mer dynamisk gjennomføring av riksveiprosjekter både gjennom porteføljestyring og planlegging. Det handler om å unngå at vi tar beslutninger i dag som i framtiden viser seg å være feil, og det er derfor viktig å holde fast på dette prinsippet. Samferdselsdepartementet vil i første omgang avvente et svar fra fylkeskommunene og deretter komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Prøveordning med fartsgrense på 120 km/t på motorvegar med fire felt

Vedtak nr. 1240, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med innføring av fartsgrense på 120 km/t på utvalgte strekninger på de nyeste og beste fire-felt motorveiene. Det er naturlig at både Statens vegvesen og Nye Veier blir involvert i prosessen med å velge ut prøvestrekninger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg og Helge André Njåstad om å innføre 120 km/t fartsgrense på motorvei, jf. Dokument 8:212 S (2020–2021) og Innst. 639 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å utrede en prøveordning med 120 km/t på utvalgte strekninger, i tråd med anmodningsvedtaket. Nye Veier AS involveres i arbeidet og prosessen med å velge ut prøvestrekninger. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Informasjonsskilt langs vegane

Vedtak nr. 1242, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen endre dagens skiltregelverk slik at det blir enklere for aktører langs vegnettet å informere trafikantene om virksomhetene og hvor de er lokalisert. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med revidering av de nødvendige håndbøker og eventuelle forslag til endringer i vegtrafikkloven slik disse kan gjennomføres så raskt som mulig.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Åshild Bruun-Gundersen og Helge André Njåstad om å gjøre det enklere å montere informasjonsskilt langs norske veier, jf. Dokument 8:253 S (2020–2021) og Innst. 636 S (2020–2021).

Statens vegvesen har relativt nylig revidert skiltnormalen (N300 Trafikkskilt), med formål å forenkle skiltregelverket og sikre en helhetlig og ensartet praktisering på landsbasis. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen foreta en ny revisjon av skiltnormalen for å ta hensyn til føringene gitt i anmodningsvedtaket. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Tilskotsordning til vedlikehald, oppgradering og investering i fylkesvegnettet

Vedtak nr. 1249, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2022 vurdere en tilskuddsordning til vedlikehold, oppgradering og investering i fylkesvegnettet med ramme på minst 1 mrd. kroner.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, jf. Innst. 660 S (2020–2021).

IMeld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 legger regjeringen opp til en tilskuddsordning retter mot vedlikehold, fornying og utbedring av viktige næringsveier og veier som utvider bo- og arbeidsmarkedsregioner på fylkesveinettet. I tilleggstyrker regjeringen kompensasjonen for tunneloppgraderinger i tråd med tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesveiene. I Nasjonal transportplan 2022–2033 legges det opp til å styrke tilskuddet med 16 mrd. 2021-kr, slik at det totalt utgjør 18 mrd. 2021-kr. I årlig gjennomsnitt utgjør tilskuddsordningene 1 mrd. kr i første seksårsperiode, og 2 mrd. 2021-kr i andre.

Regjeringen foreslår å opprette en ny tilskuddsordning til fylkesveier i 2022, jf. omtale under kap. 1320, post 65 under programkategori 21.30 Veiformål. Det foreslås videre å øke kompensasjonen til fylkekommunene for merutgifter knyttet til tunnelsikkerhetsforskriften, jf. kapittel 11 i del III.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

15.2 Stortingssesjonen 2019–2020

Digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transportar og kabotasjeturar i Noreg

Vedtak nr. 435, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all nasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste departementet at Samferdselsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet hadde startet en dialog for å kartlegge mulige hjemmelsgrunnlag og alternative tiltak for å følge opp anmodningsvedtaket, og at departementet ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

Saken har hatt redusert framdrift grunnet kapasitetsutfordringer som følge av håndtering av koronapandemien. Departementet vil komme tilbake til saken.

Regelendringar for brot på tekniske krav til køyretøyet og kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 437, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste Samferdselsdepartementet at departementet og Statens vegvesen hadde startet arbeidet med regelverksendringer. Videre opplyste departementet at det arbeides med et større lov- og forskriftsprosjekt om økt bruk av overtredelsesgebyr som reaksjon for mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kjøre- og hviletid og kabotasjereglene, og at departementet tok sikte på å legge fram forslag til endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportlova om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

Samferdselsdepartementet la i oktober 2020 fram Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy). Lovforslaget gjaldt justering av lovens bestemmelse om adgangen til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av ilagte sanksjoner for brudd på vegtrafikklovgivningen. Endringene innebærer at et kjøretøy kan holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer der sanksjonen er ilagt eieren eller den som disponerer kjøretøyet, typisk transportforetaket. Regjeringens forslag til lovendring ble enstemmig vedtatt av Stortinget og lovendringene trådte i kraft 1. januar 2021, jf. Innst. 131 L (2020–2021).

Departementet har videre fastsatt en ny forskrift om overtredelsesgebyr for brudd på enkelte overtredelser i vegtrafikkloven. Denne trådte i kraft 1. september 2021.I henhold til forskriften holdes eier av kjøretøyet, typisk transportforetaket, ansvarlig for overtredelser i større grad enn tidligere. For enkelte overtredelser vil foretaket være ansvarlig på lik linje med føreren, og ved overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene vil foretaket ilegges et eget overtredelsesgebyr.

Departementet tar sikte på å legge frem en lovproposisjon med forslag om endringer iyrkestransportloven og ny overtredelsesgebyrforskrift for overtredelser av kabotasjereglene. Forslaget vil bidra til mer effektiv håndheving på områder hvor slike administrative sanksjoner anses hensiktsmessig og ikke er betenkelig ut fra rettssikkerhetsmessige hensyn.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet, m.a. om Nye Veier-modellen kan nyttast

Vedtak nr. 653, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Det er viktig at Bane NOR kan gjennomføre utbyggingsprosjekter og arbeid innenfor drift og vedlikehold og fornying på en måte som gir best mulig ressursutnyttelse, og kostnadskontroll og optimal prosjektgjennomføring. I dette arbeidet bør det også gjøres vurderinger av om Nye Veier-modellen kan benyttes i utbygging av jernbaneprosjekter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 17 (2019–2020) Noen saker om jernbane, jf. Innst. 340 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste departementet at arbeidet med å vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF og Samferdselsdepartementet pågikk, og at departementet ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

I Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 orienterte departementet om arbeidet med endringer i jernbanesektoren og innføring av elementer fra Nye Veier-modellen. Det går bl.a. fram at staten vil inngå en avtale med Bane NOR som gir foretaket større ansvar for resultater og for å holde økonomiske rammer. Avtalen ble inngått 10. september 2021. Videre innføres elementer fra Nye Veier-modellen i jernbanesektoren ved:

• økte krav om kostnadseffektive løsninger

• forutsigbar og troverdig rammestyring, bl.a. ved økte budsjettfullmakter for Bane NOR

• porteføljestyring basert på samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger

• insentiver til å redusere fordyrende ønsker

• ny organisasjonskultur basert på økt konkurranse, bl.a. ved å overføre fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss (FRE16) til Nye Veier AS.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 4.2.3 i Meld. St. 20 (2020–2021). Overføringen av FRE16 til Nye Veier er redegjort for i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021.

Porteføljestyringsopplegget og regjeringens opplegg for avtale med Bane NOR er omtalt i del II under Programkategori 21.50 Jernbaneformål. Den videre oppfølgingen av endringene i jernbanesektoren vil kunne pågå i flere år framover, og Stortinget vil holdes orientert.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Prinsipp for bompengeinnkrevjing på E16 Kongsvinger–Slomarka

Vedtak nr. 704, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for bompengeinnkreving på E16 Kongsvinger–Slomarka i Innlandet.

• Dagens bomplasseringer ved Fulu (fylkesveg 250) og Galterud (fylkesveg 175) videreføres.

• Reduserte takster for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) og takstgruppe 2 (lastebiler) videreføres på fylkesveg 175, og for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) på fylkesveg 250. Redusert takst skal være halvparten av taksten på E16.

• Dagens ordning med fritak for beboere i definerte områder på Galterud og Fulu videreføres.

• Regjeringen går i dialog med Innlandet fylkeskommune med intensjon om å skilte fylkesvegen over Edsberg med Gjennomkjøring forbudt»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart. veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at en justering av innkrevingen i tråd med anmodningsvedtaket ville redusere bompengeinntektene og øke innkrevingskostnadene, og at departementet ville ta opp saken med Innlandet og Viken fylkeskommuner som er garantister for bompengelånet. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

I Meld. St. 15 (2020–2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 opplyses det at Samferdselsdepartementet viser til budsjettavtalen på Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021 hvor det er satt av 140 mill. kr på kap. 1320 Statens vegvesen, post 73 Tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene, til en permanent innføring av fritaksordningen for beboere ved Fulu og Galterund og permanent innføring av halv bompengetakst på sideveiene. En slik permanent justering av bompengeinnkrevingen forutsetter at Innlandet og Viken fylkeskommuner gir tilslutning til dette. Samferdselsdepartementet vil ta opp saken med de to fylkeskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

I Innst. 580 S (2020–2021) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ikke anser vedtaket som gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Viken og Innlandet fylkeskommuner, som har stilt garanti for bompengelånet, har akseptert en permanent innføring av halve takster på sideveiene samt fritaksordningen for beboerne ved Fulu og Galterud. På dette grunnlag er den midlertidige prøveordningen permanent innført.

Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.

Realisere planlagt flyplass i Mo i Rana

Vedtak nr. 737, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen jobbe raskt og gjøre nødvendige avklaringer som må til for å realisere planlagt flyplass i Mo i Rana.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av bl.a. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) viser Samferdselsdepartementet til at det i Nasjonal transportplan 2018–2029 ble lagt til grunn midler i andre halvdel av planperioden (2024–2029) til bygging av ny lufthavn i Mo i Rana, forutsatt at resterende beløp dekkes gjennom lokale bidrag. Det ble opplyst at for å unngå forsinkelser i framdriften ga Samferdselsdepartementet våren 2020 Avinor i oppdrag å overta ansvaret for videre planlegging av den nye lufthavnen, og at departementet var i dialog med Avinor og de lokale interessentene med sikte på å få en rask framdrift i prosjekter som gjorde det mulig med investeringsbeslutning i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) og Innst. 13 S (2020–2021) 18. desember 2020 fattet Stortinget vedtak nr. 469 om at regjeringen fremmer forslag om investeringsbeslutning om ny flyplass i Mo i Rana i revidert nasjonalbudsjett 2021. I Innst. 580 S (2020–2021) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ikke anser vedtak nr. 737 av 19. juni 2020 som gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

I Prop. 193 (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, foreslo regjeringen kostnadsramme for prosjektet Ny lufthavn ved Mo i Rana som gjør det mulig med byggestart i 2022. Transportkomiteen sluttet i Innst. 648 S (2020–2021) seg til forslaget.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

15.3 Stortingssesjonen 2018–2019

Administrative sanksjonar ved brot på kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 345, 18 desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).

I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferdselsdepartementet bl.a. at Statens vegvesen hadde sendt på høring forslag om endring i yrkestransportlova som skal gi kontrollmyndighetene hjemmel til å holde tilbake kjøretøy inntil bøter og gebyrer er betalt eller betalingsgaranti er gitt, og endringer i bestemmelser om dette også i vegtrafikkloven. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Departementet opplyste i Prop. 1 S (2020–2021) at en lovproposisjon med forslag om disse endringene etter planen ville bli lagt fram for Stortinget høsten i 2020. Siden det i anmodningsvedtaket viser til administrative reaksjoner, har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at Stortinget ønsker vurdert muligheten for å innføre overtredelsesgebyr og ikke forenklet forelegg, som er en strafferettslig reaksjon. Videre opplyses det at departementet arbeider med et større lov- og forskriftsprosjekt med forslag om innføring av overtredelsesgebyr som reaksjon på mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kabotasjereglene. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

I Meld. St. 15 (2020–2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 opplyses det at Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy) inneholdt forslag om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. desember 2020, jf. Innst. 131 L (2020–2021). Videre opplyses det at forslag til endringer i yrkestransportloven og ny forskrift om overtredelsesgebyrer ved brudd på kabotasjereglene antas å bli sendt på høring tidlig i 2021, og at departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Forslag om å etablere en hjemmel i yrkestransportloven for å kunne fastsette i forskrift at overtredelser av yrkestransportregelverket skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr, framfor straff, har nylig vært på høring. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon med forslag om endringer i yrkestransportloven og ny overtredelsesgebyrforskrift for overtredelser av kabotasjereglene. Forslaget vil bidra til mer effektiv håndheving på områder hvor slike administrative sanksjoner anses hensiktsmessig og ikke er betenkelig ut fra rettssikkerhetsmessige hensyn. Samferdselsdepartementet kommer tilbake til Stortinget med egen lovproposisjon.

15.4 Stortingssesjonen 2017–2018

Garanti for bompengelån på riksveg

Vedtak nr. 738, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån, jf. Dokument 8:151 S (2017–2018) og Innst. 268 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferdselsdepartementet at det sammen med andre berørte departementer har vurdert spørsmål knyttet til omfanget av fylkeskommunale og kommunale garantier for bompengelån, bl.a. alternative tiltak for å begrense garantiansvaret. Konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers ble også engasjert for å utrede flere spørsmål knyttet til dette. Rapporten fra PricewaterhouseCoopers ble ferdig i mai 2019.

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader.

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste Samferdselsdepartementet at det ennå vurderte oppfølgingen av vedtaket og ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

Det opplyses i Meld. St. 15 (2020–2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 at Samferdselsdepartementet vil følge opp saken sammen med anmodningsvedtak nr. 2, 6. oktober 2020.

Regjeringen legger opp nå opp til at staten på visse vilkår vil kunne stille delgaranti for nye bompengelån knyttet til riksveiprosjekter, og slik at det blir etablert en reell risikodeling mellom staten og fylkeskommunene i prosjektene som omfattes av ordningen. Det vises til nærmere omtale under vedtak nr. 2 fra stortingssesjonen 2020–2021.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

15.5 Stortingssesjonen 2016–2017

Prøveordning for køyretøy med totalvekt inntil 74 tonn

Vedtak nr. 444, 31. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).

Saken ble første gang omtalt i Prop. 1 S (2017–2018). Statens vegvesen har arbeidet med prøveordningen.

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste Samferdselsdepartementet at som en forberedelse til prøveordningen ble det sommeren 2020 gjennomført kontroll av samtlige bruer på utvalgte strekninger. Veinett og strekninger som skal inngå er fastsatt, og innen medio september skal aksept fra veieierne foreligge. Før januar 2021 skulle det lages avtaler med transportører, anskaffes kjøretøyer og fastsettes vilkår for deltakelse i prøveordningen. Arbeid med opplegg for måling av veislitasje og belastning av veiene som inngår i ordningen, skulle fastsettes innen desember 2020. Videre ble det opplyst at Statens vegvesen tok sikte på å starte opp testing i 2020 og gjennomføringen av prøveordningen i 2021 så snart nødvendige avklaringer foreligger.

Departementet opplyste at det anså at anmodningsvedtaket var ivaretatt. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader. I Innst. 580 S (2020–2021) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ikke anser vedtaket som gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Statens vegvesen har satt i gang en prøveordning for tømmervogntog med totalvekt opp til 74 tonn for å øke konkurranseevnen og redusere miljøbelastningen. Hensikten med prosjektet er å gi et faglig grunnlag for en anbefaling om deler av det offentlige vegnettet kan åpnes for tømmervogntog med inntil 74 tonn totalvekt. Prøveordningen er avgrenset til elleve kommuner i Innlandet, og vil gjelde i tre til fem år fra sommeren 2021 til senest sommeren 2026.

Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.