8 Klima- og miljødepartmentet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedanfor er det gjort greie for oppfølginga av oppmodingsvedtak under Klima- og miljødepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2020–2021 og vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S 580 (2020–2021) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen nedanfor blir det òg angjeve i kva grad departementet planlegg at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket i budsjettproposisjonen for neste år òg.

8.1 Stortingssesjon 2020–2021

Oversikt over tiltak i budsjettet som har reduksjon av klimagass som hovud-grunngjeving

Vedtak nr. 157, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 legge frem en oversikt over alle tiltak i budsjettet som har reduksjon av klimagassutslipp som hovedbegrunnelse, og så langt det er mulig en oversikt over effekten av hvert enkelt tiltak målt i kroner per tonn reduksjon eller økt binding, samt redegjøre for status for arbeidet i Teknisk beregningsutvalg for klima.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021). Klima- og miljødepartementet følgde opp vedtaket med ei utgreiing i Meld. St. 2 Revidert nasjonalbudsjett 2021. Utgreiinga inneheld ei oversikt over løyvingar på statsbudsjettet som har klimagassutslepp som hovudgrunngjeving, og status for arbeidet til Teknisk berekningsutval for klima. Utsleppseffekten av dei enkelte budsjettpostane målte i kroner per tonn reduksjon eller auka binding blir representert der det finst fagleg gode metodar for å anslå dette.

Oppmodingsvedtak nr. 157 blir rekna som følgt opp gjennom denne utgreiinga.

Forvaltningsprinsipp om at berre Stortinget gjer vedtak om endringar i nasjonalt fastsett ulvesone

Vedtak nr. 202, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp forvaltningsprinsippene vedtatt i Innst. 330 S (2015–2016) der det kun er Stortinget som har myndighet til å fatte vedtak om endringer i den nasjonalt fastsatte ulvesonen.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:64 S (2020–2021), Representantforslag om stoppe utvidelse av ulvesona for å verne den såkalte Elgå-ulven. I tråd med tidlegare praksis vil eventuelle nye framtidige vurderingar knytte til utforminga og avgrensinga av ulvesona i Noreg bli lagde fram for Stortinget.

Departementet reknar vedtaket på dette grunnlag som følgt opp.

Stopp av all utviding av ulvesona

Vedtak nr. 203, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse. Med midlertidig utvidelse forstås vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling. Eksisterende utvidelse av sonen oppheves fra og med 15. desember 2020.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:64 S (2020–2021), Representantforslag om stoppe utvidelse av ulvesona for å verne den såkalte Elgå-ulven. Klima- og miljødepartementet følgde opp vedtaket ved å avgjere gjennomføring av flytting av den genetisk verdifulle hannulven og maken hans som var etablerte i området, og som var unnatekne frå lisensfelling. Straks flyttinga var gjennomført, vart det opna for lisensfelling av ulv i det aktuelle området utanfor ulvesona.

Departementet reknar vedtaket på dette grunnlag som følgt opp.

Insentivordningar for produksjon av biogass

Vedtak nr. 270, 14. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, vurdere om det kan etableres ytterligere incentivordninger for produksjon av biogass i Norge.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 9 S (2020–2021). I revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 195 S (2020–2021), vurderte regjeringa behovet for ytterlegare insentivordningar for produksjon av biogass. Regjeringa meiner at verkemiddelbruken i dag, med stønad gjennom Enova, Innovasjon Noreg og Klimasats, og at biogass ikkje er omfatta av CO₂-avgifta, er formålstenleg. Regjeringa varsla i RNB at ho ville komme tilbake med ytterlegare vurderingar i samband med statsbudsjettet for 2022.

I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 signaliserte regjeringa at ho vil leggje til rette for auka produksjon og bruk av biogass gjennom dei generelle og dei sektorspesifikke verkemidla i klima- og miljøpolitikken. Regjeringa følgjer opp klimaplanen, jf. nærmare omtale i del 4 av denne proposisjonen. Regjeringa vil i tillegg sjå på behovet for ei harmonisering av rammevilkåra for produksjon av biogass i Norden, jf. oppfølginga av vedtak 1009.

Departementet reknar vedtaket på dette grunnlag som følgt opp.

Vurdere norsk deltaking i IPCEI Hydrogen

Vedtak nr. 500, 19. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Norge kan delta i IPCEI Hydrogen. «

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 8 S (2020–2021). Noreg slutta seg i desember 2020 til den europeiske satsinga for innovasjons- og industrisamarbeid (IPCEI) for hydrogen, og Enova fekk ansvaret for å forvalte deltakinga nasjonalt. Norsk deltaking i IPCEI for hydrogen gjev norske selskap moglegheit til å ta del i den europeiske satsinga. Dette vil kunne vere ein viktig møtearena for samankopling og koordinering av europeiske hydrogenprosjekt og vil kunne setje fart på utviklinga og gje norske bedrifter ei god moglegheit til å auke kvaliteten på prosjekta sine. Enovas forvaltning skal skje på ein måte som er i tråd med rammene, måla og prioriteringane i styringsavtalen. Eventuell støtte til norske prosjekt blir dekte innanfor eksisterande finansielle rammer. Enova involverer Innovasjon Noreg og Forskingsrådet, der det er relevant.

I vår valde Enova ut fem aktørar som går vidare etter første evalueringsrunde i den norske interessekartlegginga. No er arbeidet i gang med å modne prosjekta og kople dei saman med relevante prosjekt frå dei 22 andre europeiske deltakarlanda.

På dette grunnlaget reknar departementet vedtaket som følgt opp.

Bidra til gjennomføring av tiltak initierte av lokale og regionale styresmakter som reduserer utslepp i verdsarvfjordane

Vedtak nr. 690, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026, jf. Innst. 251 S (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp i samanheng med oppfølginga av vedtak nr. 691, 25. februar 2021, og vedtak nr. 672, 3. mai 2018.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Tiltak som sikrar verdsarvfjordane som anløpshamn for cruisebåtar også etter 2026 – etablering av landstraum i Flåm mv.

Vedtak nr. 691, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026, jf. Innst. 251 S (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp i samanheng med oppfølginga av vedtak nr. 690, 25. februar 2021, og vedtak nr. 672, 3. mai 2018.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Verkemiddel for meir effektiv og einskapleg skadefelling av rovvilt

Vedtak nr. 751, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektivt og enhetlig.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:86 S (2020–2021), Representantforslag om mer effektiv skadefelling av store rovdyr, jf. Innst. 255 S (2020–2021). Klima- og miljødepartementet har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å levere ei fagleg vurdering og tilråding om vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket innan 1. oktober 2021.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Kompetanseoverføringsprosjekt om skadefelling

Vedtak nr. 752, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen iverksette et kompetanseoverføringsprosjekt for at de metodene og de erfaringene som er gjort av skadefellingslagene i Nord-Østerdal og Engerdal, blir overført til skadefellingslag andre steder i landet. Det bør utarbeides et kursopplegg og etableres et permanent nettverk som sikrer overføring av kunnskap og kompetanse.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:86 S (2020–2021), Representantforslag om mer effektiv skadefelling av store rovdyr, jf. Innst. 255 S (2020–2021). Klima- og miljødepartementet har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å levere ei fagleg vurdering og tilråding om vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket innan 1. oktober 2021.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Forslag om verkemiddel for meir effektiv lisensfelling

Vedtak nr. 753, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan virkemidler knyttet til skadefelling også kan bidra til å gjøre lisensfelling mer effektiv.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:86 S (2020–2021), Representantforslag om mer effektiv skadefelling av store rovdyr,Innst. 255 S (2020–2021). Klima- og miljødepartementet har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å levere ei fagleg vurdering og tilråding om vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket innan 1. oktober 2021.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Miljøavtalen om reduksjon av NOx-utsleppa

Vedtak nr. 794, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge avtalen om NOx-fondet til 2027.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, jf. Innst. 325 S (2020–2021).

Miljøavtalen av 24. mai 2017 mellom Klima- og miljødepartementet og 15 næringsorganisasjonar om reduksjon av NOx-utsleppa gjeld for perioden 2018–2025. Klima- og miljødepartementet inviterte i brev av 31. mai 2021 avtalepartane til forhandlingar om forlenging av avtalen med to år. Det skal mellom anna forhandlast om ei miljøforplikting i form av utsleppstak for dei to ekstra åra. Ein forlengd avtale vil gje grunnlag for fritak for betaling av avgift på utslepp av nitrogenoksid (NOx) for åra 2026 og 2027 for verksemder som sluttar seg til avtalen for desse åra. Avgiftsfritaket må godkjennast av ESA før det blir sett i verk.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Nasjonal plan for å gjere land- og ladestraum, hydrogen, ammoniakk og andre grøne drivstoff tilgjengelege

Vedtak nr. 831, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Forslag om revidering av motorferdsellova

Vedtak nr. 973, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:155 S (2020–2021), Representantforslag om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark, og Dokument 8:161 S (2020–2021), Representantforslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati, jf. Innst. 429 S (2020–2021)

Vedtaket frå Stortinget er bakgrunnen for at Kongen i statsråd 3. september 2021 sette ned eit offentleg utval som skal gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringar i dette.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saka på eigna måte.

Oppfølging av globalt rammeverk for naturmangfald

Vedtak nr. 976, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av det globale rammeverket for naturmangfold på egnet måte så fort som mulig etter at rammeverket er på plass.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok 8:174 S (2020–2021), Representantforslag om en strategifor arbeidet med FNs naturavtale, jf. Innst. 434 S (2020–2021).

Forhandlingane om eit globalt rammeverk for naturmangfald er utsett på grunn av covid-19-pandemien. Det er uklart når forhandlingane kan sluttførast. Regjeringa vil følgje opp stortingsvedtaket så fort som mogleg etter at rammeverket er på plass.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Ny vurdering av innstrammingane i sjølaksefisket

Vedtak nr. 977, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av innstrammingene i sjølaksefisket og hvordan de vil virke konkret for sjølaksefiskerne på Sørlandet. Stortinget ber videre regjeringen om å foreta lempelige vurderinger av søknader om dispensasjon for fiskerne som mister en stor del av sin inntekt uten andre muligheter.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:148 S (2020–2021) Representantforslag om å stoppe innstramminger i sjølaksefisket i 2021, jf. Innst. 430 S (2020–2021).

I brev 2. juli 2021 bad Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om å gjere ei vurdering av korleis innstrammingane i sjølaksefisket vil verke konkret for sjølaksefiskarane på Sørlandet. I lys av at den gjeldande dispensasjonsføresegna i forskrift om fiske av anadrome laksefisk i sjø ikkje dekkjer dispensasjonssøknader frå enkeltfiskarar, bad departementet også om at Miljødirektoratet vurderer om det i lys av naturmangfaldlova, lakse- og innlandsfisklova og anna relevant lovverk kan gjevast ei dispensasjonsføresegn i den aktuelle forskrifta som inneber at dispensasjon kan gjevast til fiskarar som mistar ein stor del av inntekta si utan andre moglegheiter. Miljødirektoratet skal oversende vurderinga si innan 1. november 2021.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Tillate krokgarnfiske og andre tiltak

Vedtak nr. 978, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen tillate krokgarnfiske i Finnmark i 2021, og vurdere andre tiltak for å styrke villaksbestandene.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:148 S (2020–2021) Representantforslag om å stoppe innstramminger i sjølaksefisket i 2021, jf. Innst. 430 S (2020–2021). I brev 28. mai 2021 bad Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om å fastsetje dei reguleringane som ville vere nødvendige for å tillate fiske med krokgarn i Finnmark, med unntak av Tanafjorden og områda Gamvik, Lebesby og Nordkapp. Vedtaket vart gjennomført ved forskriftsendring 1. juni 2021.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Evaluere status for små og sårbare bestandar av villaks

Vedtak nr. 979, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av status for små og sårbare bestander av villaks og at en slik evaluering forelegges Stortinget på egnet måte etter sesongen 2021.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:148 S (2020–2021) Representantforslag om å stoppe innstramminger i sjølaksefisket i 2021, jf. Innst. 430 S (2020–2021). I brev 2. juli 2021 bad Klima- og miljødepartementet om at Miljødirektoratet sørgjer for å gjennomføre ei evaluering i tråd med oppmodingsvedtaket, og at evalueringa blir oversend departementet innan 1. mars 2022.

Klima- og miljødepartementet vil leggje fram evalueringa for Stortinget på eigna måte.

Spesifisere ansvaret og den koordinerande oppgåva statsforvaltaren har i arbeidet mot marin forsøpling

Vedtak nr. 998, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen spesifisere statsforvalterens ansvar og koordinerende oppgave i arbeidet mot marin forsøpling.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:236 S (2020–2021) Representantforslag om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast, jf. Innst. 445 S (2020–2021). Plaststrategien frå regjeringa lagd fram 10. august omtaler mellom anna rolla statsforvaltaren har i å koordinere arbeidet med opprydding av marin forsøpling.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Heilskapleg strategi og handlingsplan mot marin forsøpling

Vedtak nr. 999, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi og handlingsplan mot marin forsøpling.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:236 S (2020–2021) Representantforslag om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast, jf. Innst. 445 S (2020–2021). Klima- og miljødepartementet la 10. august 2021 fram ein ny plaststrategi som også er handlingsplanen regjeringa har mot marin forsøpling. Plaststrategien tek ei heilskapleg tilnærming til plastforsøpling og plastforureining.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Fagleg støtte og rettleiing til kommunane som utarbeider plasthandlingsplanar mot marin forsøpling

Vedtak nr. 1000, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gi faglig støtte og veiledning til kommunene som utarbeider egne plasthandlingsplaner mot marin forsøpling.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:236 S (2020–2021), jf. Innst. 445 S (2020–2021). Det finst allereie ei rekkje verktøy som kommunane kan nytte til arbeidet sitt med å utvikle eigne handlingsplanar mot marin forsøpling. Plaststrategien frå regjeringa omtaler dette.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Greie ut insentivordning for at frivillige, inkl. lag og organisasjonar, vil bidra til rydding av plast

Vedtak 1001, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en incentivordning for at flere frivillige, inkludert lag og organisasjoner, vil bidra til rydding av plast.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:236 S (2020–2021) Representantforslag om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast, jf. Innst. 445 S (2020–2021).

Regjeringa vil evaluere tilskotsordninga for tiltak mot marin forsøpling. Tilskotsordninga inkluderer det frivillige arbeidet med opprydding av avfall.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Forpliktande global avtale mot plastforsøpling i havet

Vedtak 1002, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en forpliktende global avtale mot plastforsøpling i havet.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:236 S (2020–2021) Representantforslag om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast, jf. Innst. 445 S (2020–2021). Noreg har sidan 2014 arbeidd for sterkare globale forpliktingar mot marin forsøpling og støttar no eit vedtaksforslag på FNs miljøforsamling i 2022 om å setje i gang forhandlingar fram mot ein ny rettsleg bindande avtale.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Skjerpe straffa for dumping av avfall frå skip langs norskekysten

Vedtak 1003, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å skjerpe straffen for dumping av avfall fra skip langs norskekysten.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:236 S Representantforslag om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast (2020–2021), jf. Innst. 445 S (2020–2021).

Regjeringa har auka løyvinga til Sjøfartsdirektoratet for å auke talet på tilsyn i tråd med revidert Skipsavfallsdirektiv (Europaparlament- og rådsdirektiv (EU) 2019/883 av 17. april 2019 om mottaksanlegg i havner for levering av avfall fra skip). Det er grunn til å tru at dette vil resultere i både fleire reaksjonar, inkludert ilegging av lovbrotsgebyr, betre etterleving, og skjerpt merksemd blant aktørane.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Tilskotsordning som dekkjer kostnadene med leveransar av avfall etter frivillige ryddeaksjonar

Vedtak 1004, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en tilskuddsordning som dekker kostnadene forbundet med leveranser av avfall etter frivillige ryddeaksjoner. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:236 S (2020–2021) Representantforslag om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast, jf. Innst. 445 S (2020–2021).

Miljødirektoratet forvaltar ei tilskotsordning for støtte til tiltak mot marin forsøpling. I 2021 vart det delt ut omtrent 70 mill. kroner til ulike oppryddings- og førebyggjande tiltak. Refusjonar av mindre utgifter til ryddeutstyr, transport og levering av rydda avfall har i fleire år vore handterte ved at Hold Norge Rent forvaltar ei eiga refusjonsordning. Hold Norge Rent har kvart år søkt om midlar frå Miljødirektoratets tilskotsordning til denne refusjonsordninga, der dei igjen fordeler til ei lang rekkje aktørar. Regjeringa vil evaluere tilskotsordninga for tiltak mot marin forsøpling og refusjonsordninga for ryddekostnader i lys av utviklinga i oppryddingsarbeidet og behovet for føreseielege vilkår for aktørane.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Einskapleg utbygging av infrastruktur for null- og lågutsleppsteknologi. Enovas stønad til fyllestasjonar og tyngre køyretøy på biogass

Vedtak 1005, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å sikre en enhetlig utbygging av infrastruktur for null- og lavutslippsteknologi, og i tillegg legge til rette for en raskere søknadsprosess for gassdistributørene som søker om investeringsstøtte til fyllestasjoner hos Enova, samt umiddelbart forbedre Enovas støtteordning til fyllestasjoner og innkjøp av tyngre kjøretøy med biogass som drivstoff.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:231 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne de statlige barrierene for produksjon og bruk av biogass, jf. Innst. 468 S (2020–2021).

Regjeringa har spissa Enova som klimaverkemiddel gjennom den nye styringsavtalen for perioden 2021–2024. Formålet til Enova er å medverke til å nå Noregs klimaforpliktingar og medverke til omstillinga til lågutsleppssamfunnet.

Gjennom å forsere tidleg marknadsintroduksjon av klimavennlege teknologiar og løysingar med sikte på å gjere dei føretrekte utan stønad på sikt er Enova eit viktig verkemiddel i arbeidet med å redusere dei ikkje-kvotepliktige klimagassutsleppa våre. Transportsektoren utgjer ein stor del av Enovas aktivitet på grunn av store utslepp og etter kvart stadig fleire køyretøy og fartøy som er klare for marknadsintroduksjon. I avtalen er det dessutan slått fast at Enova, som statens verkemiddel for stønad i ein tidleg fase, skal medverke til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utsleppsfri transport. Vidare skal Enova som del av aktiviteten retta mot tidleg marknadsintroduksjon ha eit tilbod til næringstransport, Nullutsleppsfondet, med formål om å redusere klimagassutslepp frå næringstransport og medverke til omstillinga til lågutsleppssamfunnet gjennom ein raskare marknadsintroduksjon og -vekst av nullutsleppsteknologi i næringskøyretøy og -fartøy. Begge desse punkta omfattar biogass, og Enova har sidan 2014 gjeve tilsegn om støtte på til saman 530 mill. kroner til produksjon av biogass, gasskøyretøy som går på biogass, og fylleinfrastruktur.

Enova har nyleg gjennomført ei effektivisering av søknads- og saksbehandling i programmet Energi- og klimatiltak i landtransport som omfattar gasskøyretøy som går på biogass, og biogassfyllestasjonar. Endringane inneber at Enova no ber om mindre informasjon frå søkjar enn tidlegare og i større grad nyttar førehandsdefinerte verdiar baserte på marknadsdata. Dette forenklar søknads- og saksbehandlingsprosessen i ein marknad med stor aktivitet og der Enova gjennom god tilgang på oppdaterte data sikrar både kvalitet og effektivitet i prosessen. Frå og med 18. juni 2021 er søknadssenteret dessutan oppdatert med nye malar der søkjarane vil oppleve ei forbetra rettleiing til utfylling av søknadene.

Det er ikkje rett, som det er vist til i representantforslaget, at det er eit krav at den som søkjer støtte til fyllestasjonar, også må ha eigarinteresse i køyretøy. Enova krev likevel at søknad om stønad til fyllestasjonar er tilknytt søknad om støtte til køyretøy, og søknaden vil berre bli støtta i dei tilfella der drift av køyretøy vil krevje utbygging av ny infrastruktur. Det er heller ikkje rett at ein berrekan søkje om støtte til éin fyllestasjon eller eitt køyretøy om gongen. Enova vil unngå at det blir gjeve støtte til fyllestasjonar på stader der kundegrunnlaget er for lite. Ved å stille vilkår om at støtte til fyllestasjon er tilknytt søknad om støtte til køyretøy, forsikrar Enova seg om at det faktisk finst køyretøy som vil ta i bruk infrastrukturen.

Klima- og miljødepartementet styrer statsføretaket Enova på eit overordna nivå, gjennom fireårige avtalar. Innanfor rammene av avtalen har Enova stor fagleg fridom til å utvikle program, prioritere mellom område og tildele støtte til enkeltprosjekt basert på kunnskapen og erfaringa føretaket har med dei relevante marknadene, slik at måla blir nådde mest mogleg effektivt.

På dette grunnlaget reknar departementet vedtaket som følgt opp.

Forenkle søknadsprosessen for Enovas stønad til køyretøy som bruker biogass

Vedtak 1006, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forenkle søknadsprosessen for støtte til biogasskjøretøy, etter modell for støtte til tunge elektriske kjøretøy, hvor Enova lover en enkel søknadsprosess med raskt svar.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:231 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne de statlige barrierene for produksjon og bruk av biogass, jf. Innst. 468 S (2020–2021).

Enova har i løpet av våren 2021 gjort eit arbeid for å få oppdatert kunnskapsgrunnlaget sitt om biogass og har nyleg gjennomført ei effektivisering og forenkling av søknads- og saksbehandling i programmet Energi- og klimatiltak i landtransport som omfattar gasskøyretøy som går på biogass, og biogassfyllestasjonar. Det blir òg vist til svar på oppmodingsvedtak 1005.

Enova jobbar kontinuerleg med å forbetre søknadsprosessar for ulike støtteprogram. Samstundes har dei avgrensa ressursar og må prioritere innsatsen. I februar lanserte Enova eit forenkla program for stønad til tunge køyretøy. Enova informerer at moglegheita for forenkling avheng av teknologimodenskap og kompleksiteten i segmenta det blir søkt om støtte til. Enova valde difor i første omgang å teste ut den nye løysinga på eitt segment, tunge elektriske køyretøy, for å sjå korleis det fungerte i drift før eventuell utviding til andre segment. Tunge elektriske køyretøy eignar seg dessutan som «pilot» for løysinga ettersom Enova har god tilgang på marknadsdata for desse segmenta og ei forventing om ein betydeleg auke av nye elektriske modellar tilgjengelege i marknaden frå 2021, noko som samstundes vil resultere i eit auka tilfang av søknader til Enova. På same tida er Enova oppteke av å halde administrasjonskostnaden lågast mogleg. Med erfaringane som Enova etter kvart får frå løysinga som er utvikla for tunge køyretøy, vil dei vurdere å fase inn andre segment, til dømes gasskøyretøy som går på biogass.

Klima- og miljødepartementet styrer statsføretaket Enova på eit overordna nivå gjennom fireårige avtalar. Innanfor rammene av avtalen har Enova stor fagleg fridom til å utvikle program, prioritere mellom område og tildele støtte til enkeltprosjekt basert på kunnskapen og erfaringa føretaket har med dei relevante marknadene, slik at måla blir nådde mest mogleg effektivt. Dette inkluderer også korleis Enova vel å behandle søknadar.

På dette grunnlaget reknar departementet vedtaket som følgt opp.

Endre omgrepet «nullutslepp» i alle statlege mål og planar til «nullutslepp og biogass»

Vedtak 1007, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å endre bruken av begrepet nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp og biogass, dette i den hensikt å likebehandle biogass med elektrisitet og hydrogen, og denne begrepsbruken skal gjelde allerede vedtatte og fremtidige planer.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:231 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne de statlige barrierene for produksjon og bruk av biogass, jf. Innst. 468 S (2020–2021).

Regjeringa legg til grunn at intensjonen med vedtaket er å kutte i klimagassutsleppa gjennom å leggje til rette for å auke bruken av biogass. Dette er i tråd med politikken til regjeringa, jf. Meld. St. 13 (2020–2021). Regjeringa meiner likevel at ei likebehandling av biogass med nullutsleppsløysingar i alle statlege målsetjingar og planar ikkje er formålstenleg ut frå ein slik intensjon. Når det gjeld målsetjingar, meiner regjeringa at ein ikkje bør endre omgrepet «nullutslepp» til «nullutslepp og biogass» i måltala for nullutsleppskøyretøy fordi det ikkje vil føre til auka utsleppskutt og potensielt kan føre til lågare utsleppskutt enn slik måltala er formulerte i dag.

Når det gjeld «statlege planar», meiner regjeringa at det oftast vil vere betre å fremje bruken av biogass gjennom verkemiddel som er retta mot biogass som energiberar, enn gjennom verkemiddel som er retta mot nullutsleppsteknologiar. Regjeringa utelukkar likevel ikkje at det i einskilde tilfelle kan det vere aktuelt å utforme verkemidla slik at ein likebehandlar biogass med nullutsleppsløysingar, og regjeringa vil løpande vurdere dette. Effekten på klimagassutsleppa av å gjennomgåande likebehandle biogass med nullutsleppsløysingar i verkemiddelbruken er uviss. Vedtaket vil i tillegg vere særs krevjande å gjennomføre. Regjeringa rår difor Stortinget til å oppheve vedtak 1007 (2021–2021), jf. forslag til vedtak XIII. I del II, s. 176, i denne budsjettproposisjonen er det gjort meir greie for vurderingane av dette vedtaket.

Harmonisere rammevilkåra for biogassproduksjon i Norden

Vedtak 1009, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:231 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne de statlige barrierene for produksjon og bruk av biogass, jf. Innst. 468 S (2020–2021).

Departementet ser behov for å samanlikne dei statlege rammevilkåra for produksjon av biogass i Noreg, Sverige og Danmark og har bede Miljødirektoratet om bistand til dette. Når eit kunnskapsgrunnlag er klart, vil regjeringa vurdere den vidare oppfølginga av vedtaket.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

8.2 Stortingssesjon 2019–2020

Nye mål i kulturmiljøpolitikken

Vedtak 708, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en av de nye bevaringsstrategiene skal handle om kirker, og at det i den forbindelse legges til grunn en målsetting om at alle steinkirker fra middel-alderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1 000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken –Engasjement, bærekraft og mangfold, jf. Innst. 379 S (2019–2020).

Klima- og miljødepartementet arbeider med å følgje opp Meld. St.16 (2019–2020). Utvikling av bevaringsstrategiane er ei prioritert oppgåve som er igangsett hausten 2020. Kva tema som skal prioriterast, vil bli avklart som ein del av prosessen. Korleis kyrkjer skal inkluderast i dette arbeidet, vil inngå i vurderinga.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

8.3 Stortingssesjon 2018–2019

Erstatningsreglane ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordninga (FKT)

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag omerstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, jf. Innst. 140 S (2018–2019).

Departementet er i gang med oppfølginga av dette vedtaket.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

8.4 Stortingssesjon 2017–2018

Gjenbruk gjennom kommunane sine gjenbruksstasjonar

Vedtak nr. 481, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene ansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes gjenbruksstasjoner.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal II.

Det er vurdert at kommunane allereie har dette ansvaret, sjølv om det ikkje går uttrykkjeleg fram av forureiningslova, og at dette kan dekkjast over avfallsgebyret, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Energi- og miljøkomiteen tok regjeringa si vurdering til orientering og bad om ei orientering om kommunane faktisk følgjer opp dette ansvaret, jf. Innst. 9 S (2018–2019).

Klima- og miljødepartementet vil komme tilbake til Stortinget med ei orientering om kor vidt kommunane følgjer opp.

Utleige av avfallskonteinarar frå godkjende avfallsselskap

Vedtak nr. 482, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til selv å bestemme om de ønsker samtykke ved utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskaper.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal III.

Departementet arbeider med saka.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Krav til utsortering og materialattvinning av plast og matavfall

Vedtak nr. 485, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VI.

Miljødirektoratet har greidd ut krav til utsortering og materialattvinning av matavfall og plastavfall og komme med forslag til ei forskrift for å regulere dette, som har vore på alminneleg høyring våren 2021. Saka vil bli følgd opp i departementet.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Avfall frå offentlege tenester og andre som produserer avfall som liknar hushaldsavfall

Vedtak nr. 486, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge til rette for at alt avfall fra offentlige tjenester og andre som produserer avfall som likner husholdningsavfall, skal ha de samme kravene til materialgjenvinning i norsk regelverk som husholdningsavfall.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VII.

Miljødirektoratet har greidd ut krav til utsortering og materialattvinning av matavfall og plastavfall og komme med forslag til ei forskrift for å regulere dette, som har vore på alminneleg høyring våren 2021. Saka vil bli følgd opp i departementet.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Reinsing av flygeoske

Vedtak nr. 487, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede påbud om rensing av flyveaske og komme til Stortinget med dette på egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XI.

Flygeoske oppstår ved forbrenning av avfall og blir rekna som farleg avfall. Ved å vinne att materiala salt og tungmetall i slik oske kan behovet for deponi for denne fraksjonen farleg avfall reduserast. Ekspertutvalet om farleg avfall, som overleverte tilrådinga si til regjeringa i november 2019, peikte på ei betydeleg teknologiutvikling knytt til slik materialattvinning/reinsing av flygeoske. Dei viste samstundes til at det tek tid å kommersialisere teknologiane, men at anlegg under utvikling indikerer at teknologiane er i ferd med å bli modne. Miljødirektoratet vurderer også at materialattvinning av flygeoske på sikt kan vere mogleg, og at det kan bli aktuelt å vurdere regulering gjennom forskrift. Departementet vil følgje utviklinga på området, men vurderer ikkje at det er aktuelt å greie ut påbod om reinsing av flygeoske no.

Departementet reknar vedtaket på dette grunnlag som følgt opp.

Matkastelov

Vedtak nr. 489, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XV.

Departementet arbeider med saka.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Fosforattvinning

Vedtak nr. 490, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XVI.

I den nasjonale strategien for ein grøn, sirkulær økonomi skriv regjeringa at ho vil «greie ut verkemiddel for å auke attvinninga av fosfor, irekna eit omsetjingskrav for attvunne fosfor med sikte på redusert forureining».

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Oppsamling av gummigranulat frå eksisterande og nye kunstgrasbanar

Vedtak nr. 491, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk med virkning fra 1. januar 2019.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIII.

Miljødirektoratet utarbeidde eit forslag til forskrift som var på offentleg høyring i 2021. Departementet har fastsett forskrift om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale (gummigranulat), med verknad frå 1. juli 2021.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Revidert strategi mot marin plastforsøpling og spreiing av mikroplast

Vedtak nr. 492, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen revidere strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast innen 2020.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIV.

Departementet har utarbeidd ein revidert plaststrategi som vart lansert 10. august 2021. Strategien omfattar både nye tiltak og tiltak som er i gang.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Nasjonal strategi for ein sirkulær økonomi

Vedtak nr. 493, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXVII.

Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtak nr. 503 av 12. april 2018, Handlingsplan for kretsløpsøkonomi. Regjeringa la 16. juni 2021 fram nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

EØS-mål for attvinning av avfall frå bygg- og anleggsnæringa

Vedtak nr. 496, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om vi når EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsnæringen i 2020, og ev. utrede nødvendige virkemidler, herunder vurdere en skjerping av kravene til byggavfall i teknisk forskrift.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

EØS-målet for 2020 er på 70 pst. Ifølgje SSBs avfallsstatistikk var materialattvinninga av avfall frå nybygging, rehabilitering og riving i 2019 på om lag 47 pst. Regjeringa jobbar aktivt med å styrkje verkemiddelbruken. I 2020 endra regjeringa avfallsforskrifta for å leggje til rette for meir attvinning av betong og tegl. Miljødirektoratet har fått i oppdag å sjå på korleis ein kan vinne att meir gipsavfall frå byggjeaktivitet, og å leie eit tverrsektorielt prosjekt som skal sjå korleis ein kan få ei betre behandling av ikkje-forureina overskotsmassar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ansvarleg departement for byggteknisk forskrift (TEK17), der kravet til utsortering av byggavfall er regulert. Direktoratet for byggkvalitet sende 1. juli 2021 på høyring endringar i TEK17, med forslag om å auke utsorteringskravet for byggavfall frå 60 til 70 pst.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Pålegg om utsortering og materialattvinning av plast- og matavfall

Vedtak nr. 502, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner og næringsaktører utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom attvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018).

Miljødirektoratet har greidd ut krav til utsortering og materialattvinning av matavfall og plastavfall og komme med forslag til ei forskrift for å regulere dette, som har vore på alminneleg høyring våren 2021. Saka vil bli følgd opp i departementet.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Handlingsplan for kretsløpsøkonomi

Vedtak nr. 503, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen lage en forpliktende handlingsplan for kretsløpsøkonomi med mindre ressurssløsing i alle deler av samfunnet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom attvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018).

Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtak nr. 493 av 12. april 2018, Nasjonal strategi for ein sirkulær økonomi. Regjeringa la 16. juni 2021 fram nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Heilskapleg plan for Oslofjorden

Vedtak nr. 575, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden – med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Q. Raja om ein heilskapleg forvaltningsplan for Oslofjorden, jf. Dok. 8:51 S (2017–2018) og Innst. 203 S (2017–2018).

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv vart lagd fram i mars 2021.

Regjeringa reknar vedtaket som følgt opp.

Greie ut strengare krav til svartvass- og gråvassutslepp frå cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018), jf. tilrådinga i innstillinga romartal VIII.

Sjøfartsdirektoratet har oversendt til Klima- og miljødepartementet forslag til endring i regelverket for innføring av strengare krav til utslepp av kloakk frå skip langs kysten. Ei kartlegging frå Miljødirektoratet om mottakskapasiteten for kloakk og kloakkslam i hamnene inngår i faggrunnlaget for forslaget. Saka er no til behandling i departementet.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Implementere krav og reguleringar til utslepp frå cruiseskip og annan skipstrafikk i turistfjordar m.m.

Vedtak nr. 672, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og null-utslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

Regjeringa er i gang med å redusere utsleppa av klimagassar og lokal luftforureining frå skipstrafikk i norske fjordar. 1. mars 2019 innførte Sjøfartsdirektoratet som eit første steg strengare utsleppskrav til skip i verdsarvfjordane.

På bakgrunn av Stortingets oppmodingsvedtak fekk Sjøfartsdirektoratet i 2019 i oppdrag å «[u]trede konsekvensene av å innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026». Sjøfartsdirektoratets svar på oppdraget kom i april 2020. Det omfatta ein rapport frå DNV GL, direktoratet si vurdering av rapporten og ei tilråding frå direktoratet om vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket med utgangspunkt i dei teknisk faglege vurderingane.

Ifølgje rapporten var det på det tidspunktet forventa at nullutslepp frå 2026 er mogleg for mindre fartøy med lokal tilknyting så framt nødvendig ladeinfrastruktur blir bygd ut. For større turistskip, som cruiseskip, er ikkje elektrifisering og batteridrift eit alternativ, slik det såg ut da. Dette kjem av for liten kapasitet i batteripakkane. Andre teknologiar er heller ikkje vurderte å vere modne nok innan 2026 til at dei store cruiseskipa kan nytte seg av dei. Innspelsmøte med lokale styresmakter, lokalt næringsliv, reiarlag og andre har avdekt at det er sprikjande syn i denne saka.

Ved Stortingets behandling 25. februar 2021 av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av krav om nullutslipp i verdsarvfjordane fra 2026 vart det gjort to nye oppmodingsvedtak, høvesvis vedtak nr. 690, 25. februar 2021 «Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene» og vedtak nr. 691, 25. februar 2021 «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022».

Det blir no vurdert kva for steg som skal takast vidare for å følgje opp oppmodingsvedtaka i samanheng. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar

Vedtak nr. 674, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

Departementet vurderer vidare behov for utgreiing av eit slikt nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Dekningsplikta når gardbrukarar blir pålagde undersøkingar

Vedtak nr. 764, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om kulturminnefeltet foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9 og 10, og vurdere å innlemme ‘utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk’ i bestemmelsen for ‘mindre, private tiltak’.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Steinar Reiten og Olaug V. Bollestad om gjennomgang av grenseoppgangen mellom «mindre» og «større» tiltak i kulturminnelova §§ 9 og 10 (Innst. 306 S (2017–2018)). I dette forslaget vart det fremja følgjande:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9 og 10, og sørge for at utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk faller inn under bestemmelser for ‘mindre, private tiltak’. Gjennomgangen legges frem for Stortinget på egnet måte.»

I Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold har regjeringa lagt fram sitt svar på dette oppmodingsvedtaket. Meldinga vart behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020. Meldinga baserer seg på det generelle prinsippet i norsk klima- og miljøforvaltning om at den som er årsak til at miljøet blir forureina eller forringa, skal bere eventuelle kostnader knytte til arbeidet med å redusere skaden. For kulturmiljøfeltet inneber dette at den som er årsak til tap av kulturmiljø, skal betale det det kostar å sikre kjeldeverdien for framtida og for fellesskapen. Kulturminnelova opnar for at det kan gjerast unntak frå dette prinsippet ved «mindre, private tiltak» og der det ligg føre «særlige grunner». I oppfølginga av meldinga vil regjeringa starte arbeidet med å utarbeide nærmare retningslinjer for kva som ligg i omgrepet «særlige grunner».

Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

8.5 Stortingssesjon 2016–2017

Gratis levering av marint avfall

Vedtak nr. 529, 28. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvordan gratis levering av marint avfall bør organiseres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av innstilling frå energi- og miljøkomiteen Innst. 213 S (2016–2017), jf. Dok. 8:31 S (2016–2017), tilrådinga i innstillinga romartal I.

Miljødirektoratet har greidd ut ei ordning for å gjere det gratis å levere eigarlaust marint avfall i hamn for fiskarar og andre, basert på erfaringane frå prosjektet «Fishing for litter». Departementet har vurdert Miljødirektoratets forslag. I dette arbeidet må ein ta omsyn til EUs reviderte skipsavfallsdirektiv. Forslag til gjennomføring av direktivet er sendt på høyring.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Fagleg gjennomgang av den norske delbestanden av ulv

Vedtak nr. 591, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Prop. 63 L (2016–2017), jf. Innst. 257 S (2016–2017), jf. Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.), jf. innstillinga romartal III.

Den faglege gjennomgangen var opphavleg delt i to delar. Del 1 er ein gjennomgang av tidlegare utgreiingar og ulike omgrep i omtale av ulvebestanden, og del 2 skulle vere ein ny fagleg gjennomgang. Del 1 av dette arbeidet er fullført, og resultatet er at både fagekspertar som har sett nærmare på saka, og Miljødirektoratet tilrår at ein ikkje går vidare med arbeidet. Forklaringa er kort samanfatta at dei norske ulvane er ein del av den sørskandinaviske ulvebestanden, og at slike analysar allereie er gjennomførte for den bestanden. Heller ikkje dei rettslege rammene for ulveforvaltninga tilseier at det er behov for ei eiga utgreiing av den norske delbestanden. Høgsterett klargjorde i dom av 26. mars 2021 at vilkåret i naturmangfaldlova § 18 andre ledd om at felling av ulv berre kan vedtakast dersom uttaket ikkje truar overlevinga til bestanden, siktar til den sørskandinaviske ulvebestanden. Vidare fann Høgsterett at Noregs folkerettslege plikt til å sikre overlevinga til ulven i norsk natur ikkje krev at den norske delbestanden isolert sett er levedyktig, og at denne forpliktinga er oppfylt så lenge den norske delbestanden når gjeldande bestandsmål. Både den biologiske vurderinga og dei juridiske avklaringane syner at det ikkje er formålstenleg å gjennomføre ein eigen analyse av levedyktigheita for den norske delen av ulvebestanden isolert.

Klima- og miljødepartementet vil difor avslutte vidare arbeid med oppfølging av dette oppmodingsvedtaket.

Forslag til tiltak og verkemiddel for overvassproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.

Overvassutvalet foreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng, og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Forslag til endringar i forureiningslova, vass- og avløpsanleggslova, plan- og bygningslova og byggteknisk forskrift vart sendt på høyring i mars 2020. Høyringsfråsegna er no til vurdering i Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Fossilfrie anleggsprosjekt

Vedtak nr. 1105, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomføres og hva konsekvensen av dette vil være.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 2 (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.

Klima- og miljødepartementet innførte forbod mot å bruke fossil fyringsolje til oppvarming av bygningar frå 1. januar 2020. Kommunane har ansvaret for å handheve forbodet. Frå 1. januar 2022 vil også bruk av mineralolje til byggvarme, det vil seie mellombels oppvarming og tørking av bygningar under oppføring og rehabilitering, bli omfatta av forbodet. Forbodet vil medverke til å redusere klimagassutslepp frå byggjeplassar.

Oppfølging av vedtak 1105 av 21. juni 2017 må sjåast i samanheng med oppmodingsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017) om å utarbeide ein handlingsplan for fossilfrie byggjeplassar/anleggsplassar innan transportsektoren. Denne planen vart lagd fram i januar 2021. I handlingsplanen blir det varsla at regjeringa vil starte pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplassar i regi av SD sine etatar og verksemder. Prosjekta vil kunne gje oss raskare utvikling og utprøving av ny teknologi og erfaring som vil vere relevant for å gjennomføre fossilfrie byggje- og anleggsprosjekt i ulike sektorar. Som varsla i planen vil regjeringa bruke krav i offentlege innkjøp som verkemiddel for å redusere utsleppa frå anleggsplassar i transportsektoren, med sikte på å leggje til rette for at anleggsplassane skal vere fossilfrie innan 2025. Regjeringa vil også setje i gang utgreiing av krav og mål for fossilfrie anleggsplassar i transportsektoren. Enova har i 2021 lansert ei eiga satsing på utsleppsfrie bygg- og anleggsplassar der dei vil støtte pilotprosjekt som utviklar løysingar som marknaden seinare kan ta i bruk.

På dette grunnlaget reknar Klima- og miljødepartementet vedtaket som følgt opp.

8.6 Stortingssesjon 2015–2016

Klargjering av kva som er god tilstand, og kva areal som er å rekne som forringa økosystem

Vedtak nr. 669, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, innstillinga romartal III.

Klima- og miljødepartementet oppretta i 2016 Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådet kom med tilrådingane sine i 2017, og ulike fagmiljø har gjennomført nødvendig utvikling og utprøving av fagsystemet. I 2020 starta arbeidet med å ta fagsystemet i bruk, samstundes som delar av systemet framleis vart utvikla vidare. I 2021 kom dei første vurderingane av utvalde økosystem. Fleire økosystem blir vurderte i 2022, samstundes som det blir innhenta kunnskap for å kunne vurdere metodar for enkelte økosystem. Tilstanden i økosystema med godt nok datagrunnlag kan deretter vurderast med jamne mellomrom, inkludert kva som er sett på som forringa økosystem. Klima- og miljødepartementet vil prioritere aktuelle restaureringstiltak med sikte på at 15 pst. av dei forringa økosystema er restaurerte innan 2025.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Kvalitetsnormer for økosystem som del av utviklinga av nye forvaltningsmål

Vedtak nr. 670, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga romartal IV.

Regjeringa har i 2021 lagt fram «Naturstrategi for våtmark» der det er sett forvaltningsmål for våtmark. Dette målet er å (1) bremse nedbyggingstakta for våtmark som er i dag, og (2) forbetre den økologiske tilstanden i våtmark. Naturstrategien fyller ei liknande rolle som ei kvalitetsnorm gjennom det målet som er sett, ei forbetring av kunnskapsgrunnlaget og gjennomføring av konkrete tiltak etter nærmare utgreiing. Kunnskapsgrunnlaget for våtmark bør vidareutviklast før det eventuelt blir fastsett ei kvalitetsnorm for våtmark etter naturmangfaldlova. Myr er ein del av økosystemet våtmark, og Klima- og miljødepartementet vil sjå eventuell utarbeiding av ei kvalitetsnorm for myr i samanheng med denne vidareutviklinga av dette kunnskapsgrunnlaget.

Naturstrategien vil bli evaluert etter seks år og revidert etter tolv år. Behovet for eventuelle nye mål og verkemiddel vil da bli vurdert på nytt.

Arbeidet med å følgje opp naturmangfaldmeldinga og utvikle forvaltningsmål held fram for dei andre økosystema.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Handlingsplan for å betre situasjonen for sjøfugl

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), innstillinga romartal IX.

Ei direktoratsgruppe leidd av Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide eit utkast til handlingsplan for sjøfugl. Gruppa skal utarbeide ein samla prioritert tiltaksplan for å betre situasjonen for sjøfugl. Arbeidet er blitt forseinka, og siktemålet er ferdigstilling av planen i 2022.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Forbod mot mikroplast i kroppspleieprodukt

Vedtak nr. 681, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Dok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016), tilrådinga i innstillinga romartal I.

EUs kjemikaliebyrå (ECHA) har utarbeidd eit forslag til restriksjon mot mikroplast i mellom anna kroppspleieprodukt. Forslaget har vore på høyring, og Miljødirektoratet har sendt ei fråsegn til ECHA. Saka er oversend EU-kommisjonen til behandling. Norske miljøstyresmakter vil aktivt følgje det vidare arbeidet.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Noreg skal vere klimanøytralt frå og med 2030

Vedtak nr. 897, 14. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Prop. 115 S (2015–2016), jf. Innst. 407 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtala. Regjeringa legg til grunn målet om klimanøytralitet frå og med 2030. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.