3 Barne- og familiedepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedanfor er ei oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtak under Barne- og familiedepartementet (BFD). Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen (2020–2021) og alle vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det annanstad i budsjettforslaget gitt ei meir omfattande framstilling av oppfølginga. I slike tilfelle er det vist til kvar denne framstillinga finst.

I kolonnen lengst til høgre i tabellen nedanfor står det om departementet reknar med at rapporteringa om oppmodingsvedtaket er avslutta, eller om departementet vil rapportere konkret om vedtaket i budsjettforslaget neste år òg. Ei rapportering som inneber at departementet skal leggje fram ei konkret sak for Stortinget, vil normalt vere avslutta fyrst når saka er lagd fram for Stortinget.

3.1 Stortingssesjon 2020–2021

Ekspertutval som skal gå gjennom norsk barnevern

Vedtak 15, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten, der hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for utvalgets arbeid.»

Vedtaket blei gjort i samband med trontalen 2020.

Regjeringa har oppnemnt eit offentleg utval, Barnevernsutvalet, som skal vurdere tiltak for å styrkje kvaliteten og rettstryggleiken i barnevernet. Utvalet skal vurdere rettstryggleiken i ulike fasar i arbeidet til barnevernet, og korleis barnevernet kan sørgje for betre kvalitet og rettstryggleik i dei mest alvorlege og samansette sakene. Dei skal òg vurdere korleis tilbodet til dei barna som treng mest oppfølging, bør innrettast. Utvalet starta opp arbeidet våren 2021 og skal levere tilrådingane sine i 2023. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Forbod mot søskenbarnekteskap

Vedtak 48, 3. november 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem et lovforslag om å forby søskenbarnekteskap.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 66 L (2019–2020) Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.), jf. Innst. 41 L (2020–2021) og Lovvedtak 13 (2020–2021).

Barne- og familiedepartementet vurderer at det i samband med oppfølginga av oppmodingsvedtaket er naudsynt å gjere ei vurdering av dei menneskerettslege implikasjonane av eit forbod, før det blir gjort vidare utgreiingar. Barne- og familiedepartementet har derfor bede Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) om å greie ut det menneskerettslege handlingsrommet som gjeld for det vidare arbeidet med oppfølging av vedtaket. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Sanksjonar mot trussamfunn som bryt det særskilde straffebodet mot tvangsekteskap

Vedtak 49, 3. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede sanksjoner mot trossamfunn som bryter det særskilte straffebudet mot tvangsekteskap.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 66 L (2019–2020) Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.), jf. Innst. 41 L (2020–2021) og Lovvedtak 13 (2020–2021).

Reglane i straffelova om føretaksstraff omfattar òg trussamfunn, jf. straffelova §§ 27 og 28. Når nokon som opptrer på vegner av eit trussamfunn, gjer eller medverkar til ei straffbar handling, til dømes brot på straffelova § 253 om tvangsekteskap, kan trussamfunnet straffast. Det er opp til påtalemakta å vurdere om det ut frå bevisa og forholda elles er grunnlag for å reise straffesak, og det vil vere opp til retten å vurdere ved skjønn om føretaket bør få straff. Straffelova § 28 peikar på omsyn som er sentrale ved avgjerda.

Etter trussamfunnslova, som blei vedteken 20. april 2020 og tredde i kraft 1. januar 2021, kan eit trussamfunn dessutan nektast tilskot viss det, eller nokon som opptrer på vegner av det, «utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbod eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter», jf. § 6 fyrste ledd. I lovforarbeida er brot på straffelova § 253 om tvangsekteskap nemnde som eit døme på forhold som kan rammast av alternativet «utøver vold eller tvang» og alternativet «krenker barns rettigheter», jf. side 258 i Prop. 130 L (2018–2019). Tilskot til eit trussamfunn kan dessutan krevjast heilt eller delvis tilbakebetalt dersom eitt eller fleire av vilkåra for å nekte tilskot er oppfylte, jf. § 6 fjerde ledd. Etter § 4 tredje ledd kan eit trussamfunn òg nektast registrering, eller registreringa kan trekkjast tilbake, dersom eitt eller fleire av vilkåra for å nekte tilskot i § 6 er oppfylte.

Departementet meiner på denne bakgrunnen at det allereie er tilstrekkelege sanksjonar i dagens lovverk, og reknar vedtaket som følgt opp.

Tiltak mot sosial kontroll i lukka trussamfunn

Vedtak 395, 17. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen særskilt inkludere tiltak mot sosial kontroll i lukkede trossamfunn, i den kommende handlingsplanen mot sosial kontroll.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet, jf. Innst. 14 S (2020–2021).

I den nye handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024) er negativ sosial kontroll i trus- og livssynssamfunn trekt fram som eit eige tema med tre tilhøyrande tiltak som handlar om å utvikle kunnskapsgrunnlaget om utsette i trus- og livssynssamfunn, å utvikle tiltak for opplæring om negativ sosial kontroll i trus- og livssynssamfunn og å inkludere temaa negativ sosial kontroll, æresrelatert vald, tvangsekteskap og kjønnslemlesting i ein ny rettleiar for trus- og livssynssamfunn. På denne bakgrunnen reknar departementet vedtaket som følgt opp.

§ 6 andre ledd i trussamfunnslova

Vedtak 396, 17. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at trossamfunnsloven § 6 andre ledd trer i kraft snarest og senest 1. april 2021.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet, jf. Innst. 14 S (2020–2021).

Då trussamfunnslova var på høyring i 2017, var ein slik heimel ein del av framlegget. Departementet valde med bakgrunn i høyringa å ikkje gå vidare med denne delen av framlegget fordi det blei peika på i høyringa at ei slik føresegn ville vere vanskeleg å avgrense og praktisere. Det var derfor naudsynt med ei større utgreiing og høyring, noko som gjorde at det ikkje var mogleg å setje trussamfunnslova § 6 andre ledd i kraft innan 1. april 2021. Eit forslag til konkretiseringar i forskrifta til trussamfunnslova § 6 andre ledd blei sendt på høyring i juni 2021 med frist 15. oktober 2021. Høyringsnotatet har BFD utarbeidd saman med Utanriksdepartementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket etter høyringa.

Institusjonsplassering etter § 4-24 i barnevernlova

Vedtak 444, 18. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes egnede institusjoner i barnevernet som kan gjennomføre bestemmelsene etter § 4-24 i barnevernloven om plassering og tilbakehold i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet, jf. Dok. 8:115 S (2019–2020) og Innst. 147 S (2020–2021).

Det følgjer av barnevernlova § 4-24 at eit barn som har vist alvorlege åtferdsvanskar, kan plasserast i institusjon utan samtykke i opptil 12 månader. Plasseringar etter § 4-24 blir gjorde i statlege eller private behandlingsinstitusjonar som er lagde til rette for desse målgruppene: alvorlege åtferdsvanskar og høg risiko for vidare problemutvikling, alvorlege åtferdsvanskar og låg risiko for vidare problemutvikling eller alvorleg eller vedvarande rusmisbruk. Vedtak om ei slik plassering kan berre treffast dersom andre, mildare tiltak ikkje er tilstrekkelege. Vidare må institusjonen som er føreslått, vere fagleg og materielt i stand til å tilby tilfredsstillande hjelp til barnet, sett opp mot føremålet med plasseringa og om plasseringa er til det beste for barnet. Plasseringstida kan i særlege tilfelle forlengjast med opptil 12 nye månader utan samtykke.

Føresegna i § 4-24 blir gjennomført innanfor det eksisterande institusjonstilbodet. Departementet viser samstundes til at Prop. 133 L (2020–2021) inneheld ei skildring av dagens institusjonstilbod, utviklingstrekk og utfordringar på området. Departementet og Barne-, ungdoms- og familieetaten arbeider systematisk og målretta med å auke kvaliteten i institusjonstilbodet i barnevernet. Det er mellom anna lovfesta krav til at nytilsette skal ha relevant bachelorgrad, og at leiaren skal ha barnevernsfagleg eller annan relevant mastergrad. Krav om relevant bachelorgrad for nytilsette trer i kraft i 2022. Masterkravet for leiarar og fungerande leiarar gjeld frå 2022, med ei overgangsordning fram til 2031.

For at alle institusjonar skal jobbe systematisk og fagleg godt med å vareta dei grunnleggjande behova og rettane til alle barn i barnevernsinstitusjonar, er det innført eit standardisert forløp i alle statlege, private og kommunale institusjonar. I tillegg er det implementert eigne forløp for statlege akutt-, omsorgs- og behandlingsinstitusjonar. Tilsvarande forløp for alle kommersielle og ideelle aktørar vil vere innførte i løpet av 2022.

Departementet varsla vidare i Prop. 133 L (2020–2021) ein heilskapleg gjennomgang av regelverket om tvang på institusjon. Departementet vil i samanheng med denne gjennomgangen vurdere forslag frå Bufdir til endringar i regelverk og rammer i institusjonstilbodet til unge med store og komplekse utfordringar. Departementet vil sørgje for ein grundig og open prosess der relevante aktørar blir involverte i arbeidet. I tillegg skal Barnevernsutvalet vurdere korleis tilbodet til dei barna som treng mest oppfølging, bør innrettast.

På denne bakgrunnen reknar departementet vedtaket som følgt opp.

Involvere foreldre når barn gjer lovbrot

Vedtak 445, 18. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan foreldre i større grad kan involveres og ansvarliggjøres for gjentatte lovbrudd som er begått av deres barn som er under den kriminelle lavalder, og fremme forslag om dette.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet, jf. Dok. 8:115 S (2019–2020) og Innst. 147 S (2020–2021).

Barnevernet er ein viktig bidragsytar for å hjelpe foreldre til barn med alvorlege åtferdsvanskar som til dømes gjentekne lovbrot. Oppfølging av oppmodingsvedtaket fordrar godt samarbeid mellom justissektoren og barnevernet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Strengare reaksjonar mot samværshindring

Vedtak 714, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen ved oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste, utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om samværssabotasje, jf. Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021).

Barnelovutvalet leverte utgreiinga NOU 2020: 14 Ny barnelov den 4. desember 2020. Utgreiinga blei send på høyring med høyringsfrist 1. mai 2021. Departementet arbeider med innspela frå høyringa og vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket.

Justering av barnebidragsreglane

Vedtak 715, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen ved oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste, utrede om det er behov for å gjøre justeringer i barnebidragsreglene for å sikre at økonomi ikke blir en drivende faktor for samværshindring.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om samværssabotasje, jf. Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021).

Barnelovutvalet leverte utgreiinga NOU 2020: 14 Ny barnelov den 4. desember 2020. Utgreiinga blei send på høyring med høyringsfrist 1. mai 2021. Departementet arbeider med innspela frå høyringa og vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket.

Vaksen stebarnsadopsjon

Vedtak 867, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at det myndige barnets mening vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om vaksen stebarnsadopsjon, jf. Dok. 8:107 S (2020–2021) og Innst. 347 S (2020–2021).

Som følgje av ei sak som var klaga inn for Sivilombodet og utsegna frå ombodet i saka, viste det seg at retningslinjene som gjeld vaksenadopsjon, ikkje var godt i samsvar med lov, forskrift og forarbeid. På bakgrunn av dette fekk Bufdir i oppgåve å endre retningslinjene om stebarnsadopsjon slik at meininga til det myndige barnet blir vekta tyngre i saker om vaksen stebarnsadopsjon. Parallelt med Bufdir sitt arbeid med å endre retningslinjene gjorde Stortinget dette oppmodingsvedtaket. Bufdir er gjort merksam på vedtaket og arbeider med å endre retningslinjene slik at desse er godt i samsvar med lov og forarbeid.

Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Obligatorisk prisinformasjon på straum

Vedtak nr. 918, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny obligatorisk prisinformasjon/enhetspris på strøm, slik at forbruker enkelt kan sammenligne priser på tvers av alle avtaletyper, og dermed sikre at forbrukerne kan ta informerte valg.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om forenkling av straummarknaden, jf. Dok. 8:126 S (2020–2021) og Innst. 394 S (2020–2021).

Forbrukartilsynet leverte anbefalingar om tiltak for å styrkje forbrukaranes stilling i straummarknaden til BFD 23. juni 2021. Departementet vil sjå anbefalingane i samanheng med oppmodningsvedtak nr. 918, 919 og 920 av 11. mai 2021 og komme tilbake til Stortinget på eigna vis om oppfølginga av vedtaka.

Endring av straumavtale

Vedtak nr. 919, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at strømselskapene ved endring av avtale skal opplyse strømkundene i god tid og gjennom tydelig merket informasjon.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om forenkling av straummarknaden, jf. Dok. 8:126 S (2020–2021) og Innst. 394 S (2020–2021).

Forbrukartilsynet leverte tilrådingar om tiltak for å styrkje forbrukarane si stilling i straummarknaden til BFD 23. juni 2021. Departementet vil sjå tilrådingane i samanheng med oppmodingsvedtak nr. 918, 919 og 920 av 11. mai 2021 og komme tilbake til Stortinget på eigna vis om oppfølginga av vedtaka.

Prisinformasjon om straumavtalen

Vedtak nr. 920, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk informasjon om hvor lenge prisen på en strømavtale minimum varer. Denne prisinformasjonen skal opplyses om på strømregningen og ved alt salg og all markedsføring av strøm.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om forenkling av straummarknaden, jf. Dok. 8:126 S (2020–2021) og Innst. 394 S (2020–2021).

Forbrukartilsynet leverte tilrådingar om tiltak for å styrkje forbrukarane si stilling i straummarknaden til BFD 23. juni 2021. Departementet vil sjå tilrådingane i samanheng med oppmodingsvedtak nr. 918, 919 og 920 av 11. mai 2021 og komme tilbake til Stortinget på eigna vis om oppfølginga av vedtaka.

Fritidsaktivitetar for barn og unge som kan bidra til radikalisering

Vedtak nr. 954, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder:

• en forpliktende samfunnskontrakt for integrering i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner

• mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om å gje kommunen ein klar lovheimel til å hindre organisasjonar og trussamfunn i å drive klart integreringshemjande aktivitet, jf. Dok. 8:135 S (2020–2021) og Innst. 406 S (2020–2021).

Departementet vil sjå oppfølginga av dette vedtaket i samenheng med vedtak 498, 14. april 2020, om eit forbod mot faste etter-skule-tilbod for barn med overnatting. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaka på eigna vis.

Eigendel for mat i krisesentera

Vedtak nr. 972, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom lov om kommunale krisesentertilbud og legge opp til at det ikke tas egenandel for mat fra den enkelte.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om eit styrkt og gratis krisesentertilbod for valdsutsette, jf. Dok. 8:134 S (2020–2021) og Innst. 427 S (2020–2021).

Krisesenterlova fastset at krisesentertilbodet skal vere gratis. I forarbeida til lova går det fram at det ikkje skal krevjast betaling for opphaldet, med unntak av eventuelle utgifter til mat til kostpris. Det er ulik praksis for korleis krisesentera organiserer mat og måltider. Dei fleste sentera legg opp til at bebuarane kjøper og lagar mat sjølve. Nokre få krisesenter dekkjer mat, slik at bebuarane ikkje har nokon matutgifter under opphaldet, eller dei opererer med ein eigendel for matutgifter. Departementet vil sjå nærare på bruken av eigendelar i samband med arbeidet med å greie ut endringar i krisesenterlova og vurdere tiltak for å auke kvaliteten på krisesentertilbodet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Tverrfagleg kompetanse på rus og vald i krisesentera

Vedtak nr. 1124, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at òg personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendig tilbud.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om ei førebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet, jf. Dok. 8:119 S (2020–2021) og Innst. 578 S (2020–2021).

Krisesenterstatistikken til Bufdir viser at sju krisesenter for kvinner og åtte senter for menn ikkje gir tilbod om opphald til utsette med ein kjend rusproblematikk. I tillegg er det personar i aktiv rus som ikkje oppsøkjer krisesentera. Departementet skal drøfte desse problemstillingane i samband med arbeidet med å greie ut endringar i krisesenterlova og vurdere tiltak for å auke kvaliteten på krisesentertilbodet. Sjå omtale under Programkategori 11.10 Familie og oppvekst. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Krav om autorisasjon for tilsette som skal jobbe med omsorgsovertakingar

Vedtak nr. 1195, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om autorisasjon for de som skal jobbe med omsorgsovertakelser.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, jf. Innst. 625 L (2020–2021).

I arbeidet med Prop. 133 L (2020–2021) om ny barnevernslov vurderte departementet innføring av ei autorisasjonsordning i barnevernet. Med bakgrunn i ei utgreiing frå Bufdir fann departementet at innføring av kompetansekrav, meir praksisnære og relevante masterutdanningar og betre tilgang til rettleidd praksis under studia vil vere meir treffsikre og eigna tiltak for å auke tilliten til barnevernet og sørgje for at dei tilsette har tilstrekkeleg og naudsynt kompetanse. Vedtaket frå Stortinget peikar på ei autorisasjonsordning for dei som arbeider med omsorgsovertakingar, og er eit meir snevert forslag enn det som tidlegare er greidd ut. Departementet vil greie ut dette og komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Styrkje og omstille det statlege tilbodet i barnevernet

Vedtak nr. 1196, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere en styrking og omstilling av det statlige tilbudet for målgruppene «akutt» og «atferd høy» blant barn med særlig omfattende oppfølgingsbehov, og sikre at ideelle aktører fortsatt kan levere tilbud for målgruppene «omsorg for barn under 13 år» og rusbehandling.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, jf. Innst. 625 L (2020–2021).

I meldingsdelen av Prop. 133 L (2020–2021) blei det skildra ei ønskt innretting av institusjonsområdet framover der statlege institusjonar varetek barna med dei største og mest samansette behova, samstundes som den ideelle delen institusjonsplassar blir auka. Oppmodingsvedtaket blir tolka som at Stortinget hovudsakleg sluttar seg til denne tilnærminga, med ei presisering av at dei ideelle framleis skal kunne levere plassar til målgruppa «omsorg for barn under 13 år», som var ei av dei målgruppene departementet meinte at statlege institusjonar som hovudregel burde vareta.

Det blei i meldinga til Stortinget presisert at departementet si tilnærming vil ha monalege budsjettmessige konsekvensar. Ei styrking og omstilling i tråd med tilnærminga i Prop. 133 L (2020–2021) er derfor ei prioriteringssak for dei årlege budsjetta. Samstundes arbeider Bufdir framover med fornying av avtaleverket med dei private aktørane, der dei eksisterande avtalane går ut våren 2022. Departementet har i styringsdialogen med Bufdir presisert at Bufdir i førebuinga av nytt avtaleverk skal ta omsyn til Stortinget si presisering av at ideelle framleis skal kunne levere plassar til målgruppene barn under 13 år og rus. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Ordning med andrehandsvurdering av akuttvedtak

Vedtak nr. 1197, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en ordning med annenhåndsvurdering av akutt-/hastevedtak.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, jf. Innst. 625 L (2020–2021).

Departementet viser til at Barnevernsutvalet skal vurdere tiltak for å styrkje rettstryggleiken i barnevernet. Utvalet skal mellom anna vurdere behovet for, og eventuelt føreslå endringar knytte til, system og organisatoriske løysingar for kvalitetssikring av avgjerdsgrunnlaget til barnevernstenesta, vurderingar og avgjerder i alle typar tvangssaker. Dette omfattar òg akuttsaker. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis etter at utvalet har lagt fram innstillinga si.

Alternativt omgrep til «åtferd» i barnevernslova

Vedtak nr. 1198, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen arbeide videre med å finne et alternativt begrep til atferdsbegrepet i barnevernsloven.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, jf. Innst. 625 L (2020–2021).

I arbeidet med Prop. 133 L (2020–2021) om ny barnevernslov vurderte departementet omgrepet åtferd og alternativ til det. Det var vanskeleg å finne et omgrep som er tilstrekkeleg presist til å heimle inngripande tiltak om tvang. Som varsla i Prop. 133 L (2020–2021) skal departementet gjennomføre ein heilskapleg gjennomgang av reglane om tvang i barnevernet. I samband med gjennomgangen vil departementet arbeide vidare med å finne eit alternativt omgrep og komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

God innføring i barnevern for folkevalde i kommunen

Vedtak nr. 1199, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de folkevalgte i kommunen ved starten av hver periode får en god innføring i sitt lokale barnevern.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, jf. Innst. 625 L (2020–2021).

Kommunen har ansvar for barnevernet og for å ha systematisk kontroll som sikrar at den kommunale barnevernstenesta utfører arbeidet sitt i tråd med regelverket, slik at barn og familiar får den hjelpa dei har behov for. Med ny barnevernslov vil det bli innført fleire tiltak som skal støtte opp om arbeidet i kommunane og medverke til at den politiske og administrative leiinga i kommunen er godt kjend med verksemda til barnevernet.

Frå 1. januar 2021 skal kommunestyret minst éin gong i året få ei utgreiing om tilstanden i barnevernstenesta (barnevernlova § 2-1 nytt åttande ledd). Eit av dei viktigaste føremåla med tilstandsrapporteringa er at ho skal bidra til å auke merksemda i kommunane om kva som er godt barnevern. I tillegg har statsforvaltarane fått i oppgåve å følgje opp og ha dialog med kommunane om tilstanden i barnevernet. Informasjonen skal gjere folkevalde i stand til å setje retning for tenesta.

Den årlege tilstandsrapporteringa og kommunen sitt system for internkontroll skal gi dei folkevalde god informasjon om barnevernet. I tillegg har BFD bede Bufdir om å leggje inn ei tilråding i den nettbaserte rettleiaren om tilstandsrapportering om at barnevernet etter kvart kommuneval gir kommunestyret ei innføring i det lokale barnevernet. BFD har òg bede Bufdir om at det blir lagt inn ei tilsvarande tilråding for barnevernsområdet i rettleiinga om internkontroll, som er under utarbeiding.

Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Oppfølging av tilrådingar frå rettstryggleiksutvalet på barnevernsområdet

Vedtak nr. 1201, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen følge opp rettsikkerhetsutvalgets anbefalinger på barnevernsområdet uten ubegrunnet opphold.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, jf. Innst. 625 L (2020–2021).

Regjeringa har oppnemnt eit offentleg utval, Barnevernsutvalget, som skal vurdere tiltak for å styrkje kvaliteten og rettstryggleiken i barnevernet. Utvalet skal levere sine tilrådingar i 2023. Etter at utvalet har levert sin rapport vil departementet utan ugrunna opphald komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av tilrådingane frå utvalet.

Livssituasjonen for barn og unge som lever på hemmeleg adresse

Vedtak nr. 1286, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal utrede problemstillinger og mulige tiltak for å forbedre livssituasjonen for de barn og unge som lever på hemmelig adresse. Utvalget bør inkludere brukerrepresentanter.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om tiltak for dei som lever på hemmeleg eller fortruleg adresse, jf. Dok. 8:295 S (2020–2021) og Innst. 667 S (2020–2021).

I august la regjeringa fram Frihet fra vold. Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021–2024. Tiltak 40 i handlingsplanen omfattar ei evaluering av adressesperre (kode 6 og 7) og vil òg omhandle korleis adressesperre kan opplevast for barn og unge. Evalueringa vil dekkje dei omsyna og den intensjonen som ligg i oppmodingsvedtaket. Barne- og familiedepartementet har ansvar for tiltaket saman med Justisdepartementet. Tiltak 40 lyder:

Adressesperre er et tiltak som kan iverksettes for å beskytte trusselutsatte personer. Kripos har ansvar for å melde inn behov for adressesperre for voksne og deres barn til folkeregisteret.

Barnevernstjenesten har ansvar for å melde inn behov for adressesperre i saker hvor Fylkesnemnda har fattet vedtak om skjult adresse etter barnevernloven § 4-19 annet ledd, annet punktum. Evaluator skal se på omfanget av bruken av adressesperre, hva som kjennetegner disse sakene og hvordan politiet og barnevernstjenesten organiserer seg i dette arbeidet. Evaluator skal òg se på vurderingene som ligger til grunn for bruken av kode 6 og 7, og eventuelt hvilke andre beskyttelsestiltak som iverksettes for å beskytte de trusselutsatte. Evaluator skal òg belyse hvordan tiltaket oppleves for de utsatte og hvilke konsekvenser det får for dem. Evaluator skal særskilt se på de ulike gruppene av trusselutsatte med sperret adresse; unge og voksne uten barn, voksne som har omsorg for barn samt barn og unge under barnevernets omsorg.

Departementet vil be evaluatoren om å inkludere brukarrepresentantar i prosjektet og meiner evalueringa med det oppfyller intensjonen i oppmodingsvedtaket. Departementet reknar derfor vedtaket som følgt opp.

3.2 Stortingssesjon 2019–2020

Forbod mot faste etter-skule-tilbod for barn med overnatting

Vedtak 498, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 130 L (2019–2020) Lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Innst. 208 S (2019–2020).

BFD har byrja på eit utgreiingsarbeid i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet om moglege lovendringar. Utgreiinga reiser òg krevjande menneskerettslege spørsmål, mellom anna om retten til privatliv og om trus- og livssynsfridom. Stortinget er derfor i svar på skriftleg spørsmål nr. 1502 datert 12. mars 2021 orientert om at det ikkje var mogleg å komme til Stortinget med eit lovframlegg våren 2021, slik familie- og kulturkomiteen bad om. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Oppdeling av Opplysningsvesenets fond

Vedtak nr. 500, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med oppdelingen av Opplysningsvesenets fond ivareta følgende:

• 1. Staten og kirken skal være likeverdige parter i prosessen som skal avklare hvilke bygninger kirken skal overta, og det legges til grunn at staten kommer til enighet med Den norske kirke om dette.

• 2. Kirkens verdier skilles ut først, deretter bør staten gjøre egne vurderinger av forvaltning av de verdier som ligger igjen i fondet.

• 3. Betingelsen for delingen av fondet er at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene i et omfang som svarer til de verdiene som staten blir eier av på et bestemt tidspunkt. Når eiendelene i Opplysningsvesenets fond er endelig fordelt mellom staten og kirken, må det gjøres beregning av den reelle verdien. Den reelle verdien skal komme de kulturhistorisk viktige kirkebyggene til gode ved istandsetting og sikring av kirkene. Statens økte innsats for bevaring av kirkene må over tid minst svare til denne verdien (inflasjonsjustert).

• 4. Statens økte innsats overfor kirkebyggene skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området.

• 5. I samråd med kirkelige instanser, antikvariske myndigheter mfl. igangsettes arbeidet med bevaringsprogrammer for ulike kategorier av kulturhistorisk viktige kirkebygg, for eksempel ved å kategorisere kirkebyggene etter alder, verneverdi eller vedlikeholdstilstand.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020).

Den 14. juni 2021 vedtok Stortinget ny lov om Opplysningsvesenets fond, jf. Prop. 144 L (2020–2021) Lov om Opplysningsvesenets fond og Innst. 623 L (2020–2021). Lova følgjer opp Innst. 209 S (2019–2020) og skal leggje det rettslege grunnlaget for deling av Opplysningsvesenets fond mellom Den norske kyrkja og staten, i samsvar med stortingsvedtaka. I proposisjonen blir det lagt til grunn at Den norske kyrkja og staten er likeverdige partar i delingsarbeidet. Det er etablert eit eige prosjekt for arbeidet som følgje av dei kriteria for deling som blei lagde til grunn i Meld. St. 29 (2018–2019), og som seinare er følgde opp i Prop. 144 L (2020–2021). Partane har overlevert ein samla rapport med tilrådingane sine til departementet. Det er relativt stor semje om kva eigedommar som bør overførast. Departementet vil no følgje opp arbeidet og setje i gang ein prosess for å overføre eigedommane det er semje om; sjå nærare omtale under programkategori 11.50. Dei andre punkta i vedtaket og vedtak nr. 501 av 14. april 2020 blir følgde opp etter kvart som arbeidet med delinga blir ferdig. Det er gjort kort greie for oppfølgingsarbeidet i Prop. 144 L (2020–2021). Departementet vil orientere Stortinget om den vidare framdrifta på eigna måte seinare.

Opplysningsvesenets fond – fondseigedommane staten tek over

Vedtak nr. 501, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om fondseiendommene staten overtar etter at Opplysningsvesenets fond er oppdelt. Det bes om at regjeringen belyser spørsmål som angår det statlige fondets formål, dets samfunnsansvar, organisering, vilkår for salg av eiendommer, sikkerhetsspørsmål ved eventuelle salg til utenlandske aktører samt andre forhold som er av betydning for forvaltningen av det gjenværende fondet staten overtar.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020).

Den 14. juni 2021 vedtok Stortinget ny lov om Opplysningsvesenets fond, jf. Prop. 144 L (2020–2021) Lov om Opplysningsvesenets fond og Innst. 623 L (2020–2021). Lova legg det rettslege grunnlaget for å dele Opplysningsvesenets fond mellom Den norske kyrkja og staten. Frå 1. januar 2023 blir staten eigar av dei delane av fondet som ikkje blir overførte til kyrkja. Departementet vil på eigna måte komme tilbake til dei spørsmåla som vedtaket omhandlar, etter at fondet er delt.

Utbetring av verneverdige kyrkjebygg

Vedtak nr. 502, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020).

Departementet tek sikte på at planen skal femne om eitt eller fleire verneprogram for dei kulturhistorisk viktige kyrkjebygga. Planen må sjåast i samanheng med anna arbeid i samband med delinga av Opplysningsvesenets fond, jf. nærare omtale under oppmodingsvedtak nr. 500 og 501 av 14. april 2020. Departementet vil orientere Stortinget om framdrifta på eigna måte seinare.

Forbrukarmeldinga – offentlege tenester i eit forbrukarperspektiv

Vedtak nr. 513, 21. april 2020

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en omtale av offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, jf. Innst. 171 S (2019–2020).

BFD har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet utarbeidd ein omtale av offentlege tenester i eit forbrukarperspektiv. Omtalen er lagt til del III i Prop. 1 S (2021–2022) for Barne- og familiedepartementet. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Ordninga med nasjonal gjeldsinformasjon

Vedtak nr. 514, 21. april 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen til å omfatte flere typer gjeld, for eksempel boliggjeld og studiegjeld, i forbindelse med planlagt evaluering i 2021.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, jf. Innst. 171 S (2019–2020).

Departementet har utarbeidd ei evaluering av moglegheitene for å utvide gjeldsinformasjonsordninga med andre former for gjeld, til dømes bustadgjeld, studiegjeld og gjeld sikra i køyretøy som kan registrerast. Departementet konkluderer med at dette vil forbetre ordninga, men at det er visse personvernulemper ved ei slik utviding. Omtalen av evalueringa er lagt til del III i Prop. 1 S (2021–2022) for Barne- og familiedepartementet. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

FN-konvensjonen om barnerettane – ny barnevernslov og ny barnelov

Vedtak 637, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at forslagene til ny barnevernlov og ny barnelov er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Vedtaket blei gjort i samband med orienteringa om situasjonen i barnevernet som barne- og familieministeren la fram for Stortinget 26. mai 2020.

Barnelovutvalet leverte utgreiinga NOU 2020: 14 Ny barnelov 4. desember 2020. Utgreiinga blei send på høyring med høyringsfrist 1. mai 2021. Departementet arbeider no med å følgje opp høyringa, og vil i dette arbeidet leggje vekt på prinsippa i barnekonvensjonen om retten barn har til informasjon, til å bli høyrde og til privatliv, og på at avgjerder skal vere til beste for barnet.

Departementet har lagt fram forslag til ny barnevernslov i Prop. 133 L (2020–2021). Lova blei vedteken av Stortinget 9. juni 2021. Ny barnevernslov inneheld fleire endringar som styrkjer barn sine rettar, og lova er i tråd med FN-konvensjonen om barnerettane. Lova inneheld mellom anna endringar som skal leggje betre til rette for medverknad for barnet og at barnet skal kunne forklare seg mest mogleg fritt både til barnevernstenesta og til fylkesnemnda. Det grunnleggjande omsynet for barnevernet skal vere barnet sitt beste, og dette er framheva i ei ny overordna føresegn i barnevernslova. Andre grunnleggjande rettar og prinsipp er òg tekne inn i lova, slik som barn sin rett til omsorg og vern og retten til familieliv.

Departementet reknar den delen av vedtaket som gjeld ny barnevernslov, som følgd opp.

3.3 Stortingssesjon 2017–2018

Verknader av forenklinga i foreldrepengeperioden

Vedtak nr. 169, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i løpet av en toårsperiode fra ikrafttredelse, orientere Stortinget om negative virkninger av forenklingen i foreldrepengeordningen.»

Vedtaket blei gjort i samband med Prop. 168 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen), jf. Innst. 58 L (2017–2018). Endringane la mellom anna til rette for meir automatisering i Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og ei justering av regelen om opptening til foreldrepengar. Reglane om eingongsstønaden blei óg forenkla.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert effekten av regelverksendringane. Deira vurdering er at endringane ikkje har ført til negative verknader for brukarane. Klagefrekvensen i Nav har halde seg stabil for desse sakene. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

God marknadsføringsskikk overfor barn

Vedtak nr. 853, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8:187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018).

Regjeringa fremja våren 2021 Prop. 134 L (2020–2021) Endringer i markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame), med forslag om plikt til å merke reklame der kroppsfasong, -storleik eller hud er endra ved retusjering eller anna manipulering. Plikta gjeld reklame både i bilete og i levande framstillingar. Det blei òg føreslått å gjere tydeleg i lova at marknadsføring som medverkar til kroppspress, er i strid med kravet i lova om god marknadsføringsskikk overfor barn. Stortinget vedtok lovendringane 7. juni 2021, jf. Innst. 461 L (2020–2021) og Lovvedtak 146 (2020–2021). Lovendringane vil etter planen bli sette i kraft i 2022, etter at det ligg føre ei forskrift om korleis reklamen skal merkast, og om unntak frå merkeplikta. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

3.4 Stortingssesjon 2016–2017

Evaluering av felles foreldreansvar

Vedtak nr. 491, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere felles foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).

Lovendringa om felles foreldreansvar tok til å gjelde 1. januar 2020. Evalueringa skal skje etter at lovendringa har verka i tre år, og vil derfor ikkje kunne gjennomførast før i 2023. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket.

Politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn

Vedtak nr. 606, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).

Departementet gav Bufdir i oppdrag å vurdere behovet for å krevje politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, og som det i dag ikkje finst heimel til å krevje politiattest for i spesiallovgivinga eller politiregisterforskrifta. Etter at departementet hadde fått utgreiinga frå direktoratet, blei det sett ned ei interdepartemental arbeidsgruppe som skulle vurdere behovet for å krevje politiattest for nye grupper på tvers av sektorar. Arbeidsgruppa leverte rapporten sin i januar 2019, og rapporten blei send på høyring. Høyringsfristen var 31. oktober 2019. Departementet arbeider vidare med innspela frå høyringa og vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket. Arbeidet har blitt forseinka mellom anna på grunn av covid-19-pandemien. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av oppmodingsvedtaket på eigna vis.

Ordning for å sertifisere alle offentleg tilsette som er i kontakt med barn

Vedtak nr. 607, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en sertifiseringsordning som alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stilles krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).

Departementet har gitt Bufdir i oppdrag å greie ut forslaget om ei sertifiseringsordning for offentleg tilsette som er i kontakt med barn. Utgreiinga blei levert 1. februar 2021. Utgreiinga viser at det er store utfordringar med eit slikt tiltak, særleg når det gjeld å avgrense kven og kva slags kontakt med barn som skal omfattast av ei slik sertifiseringsordning. Det vil vidare vere krevjande å utvikle ei ordning som passar for mange ulike yrke. Utgreiinga syner at ei sertifiseringsordning vil vere svært ressurskrevjande å utvikle, implementere og drifte, samstundes som nytteverknadene er usikre. Kommunane vil som arbeidsgivar òg få eit stort ansvar for å sikre at tilsette er sertifiserte. Den samla vurderinga til departementet er at ei sertifiseringsordning i liten grad vil bidra til at ein når målet om auka kompetanse om vald i tenesteapparatet. Departementet vil på denne bakgrunnen ikkje gå vidare med å utvikle ei sertifiseringsordning, men prioritere arbeidet med å utvikle ein nasjonal tverrsektoriell kompetansestrategi mot vald og overgrep. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Evaluering av ordninga med nasjonal gjeldsinformasjon

Vedtak nr. 786, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L (2016–2017).

Ordninga med nasjonal gjeldsinformasjon er evaluert i 2021. Hovudkonklusjonen frå evalueringa er at ordninga har verka etter intensjonen, men at det kan vere behov for å utvide ordninga med anna gjeld enn forbruksgjeld. Omtalen av evalueringa er lagt til Del III i Prop. 1 S (2021–2022) for Barne- og familiedepartementet. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

Sakshandsamingstida ved utanlandsadopsjon

Vedtak nr. 789, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når det gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). Ny adopsjonslov tok til å gjelde 1. juli 2018.

Ut frå sakshandsaminga og omtalen i Innst. 359 L (2016–2017) har departementet forstått vedtaket slik at det gjeld tida frå Bufdir tek imot ei sak som skal handsamast i det faglege utvalet for adopsjonssaker, til det er avgjort om adopsjonsprosessen kan halde fram. Det faglege utvalet handsamar dei sakene som gjeld barn som har behov for spesiell støtte. Utvalet skal vurdere om søkjaren har «de nødvendige egenskapene for å adoptere barnet». Utvalet skal òg «legge avgjørende vekt på å sikre barnet en trygg oppvekst slik at adopsjonen blir til barnets beste». Det er viktig at kvar einaste sak blir vurdert godt nok, ettersom dette er dei mest krevjande adopsjonssakene. I 2020 var den gjennomsnittlege handsamingstida i utvalet 28 dagar. Av dei 24 sakene som blei handsama i 2020, hadde 9 saker lengre handsamingstid enn 30 dagar, og den lengste handsamingstida var 44 dagar. Den gjennomsnittlege sakshandsamingstida er låg.

På bakgrunn av at den gjennomsnittlege handsamingstida i utvalet er 28 dagar, reknar departementet vedtaket som følgt opp.

Oppfølging av adopterte og familiane deira

Vedtak nr. 790, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017).

Departementet vil sjå oppmodingsvedtaket i samanheng med vedtak nr. 744 av 31. mai 2016.

Folkehelseinstituttet har kartlagt behovet for mellom anna oppfølging av adopterte og adoptivfamiliar. Kartlegginga blei levert til Bufdir i mai 2021. Bufdir gjennomgår no kartlegginga og vil tilrå korleis ein kan følgje opp vedtaket.

Departementet vil halde fram med å finansiere ei koordinatorstilling i ein av adopsjonsorganisasjonane. Hovudoppgåva til koordinatoren er å fungere som eit lågterskeltilbod for alle adopterte og familiar som har adoptert, og ha god oversikt over aktuelle instansar som finst, for å kunne gi god rettleiing til dei som tek kontakt. Koordinatoren skal òg rettleie adoptivfamiliar og adopterte mellom anna der adopterte søkjer hjelp til å finne den opphavelege familien sin. Sjå nærare omtale under programkategori 11.10.

Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av oppmodingsvedtaket på eigna vis.

3.5 Stortingssesjon 2015–2016

Best mogleg oppfølging for å sikre ein god oppvekst for adopterte barn

Vedtak nr. 744, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 (2015–2016).

Departementet vil sjå vedtaket i samanheng med oppmodingsvedtak nr. 790 av 7. juni 2017 og komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.

Pålagde barnevernstiltak under svangerskap

Vedtak nr. 745, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om òg pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).

Bufdir har tidlegare gitt Høgskulen i Innlandet i oppdrag å greie ut om ansvaret og oppgåver barnevernet har knytte til det ufødde livet. Oppdraget omfatta òg å vurdere om det bør innførast eit høve eller ei plikt for helsepersonell til å melde frå til barnevernstenesta ved bekymring for ufødd liv, og om eit eventuelt høve eller ei plikt òg bør omfatte andre tenester enn helse- og omsorgstenestene. Utgreiinga var forseinka, men blei levert i mars 2021. Rapporten danna grunnlag for Bufdir sine tilrådingar til departementet, som blei leverte i september. Det er fleire årsaker til at saka har teke noko tid. Ho reiser fleire krevjande juridiske og etiske spørsmål. Før oppdraget blei gitt til direktoratet, blei det lyst ut på anbod utan at det kom inn nokon tilbod. I tillegg har utbrotet av covid-19 bidrege til at saka er blitt forseinka.

Departementet vil no vurdere tilrådingane frå Bufdir og komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket.

Lov om openheit om produksjonsstader og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukarar og organisasjonar

Vedtak nr. 890, 13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:58 S (2015–2016) om eit representantforslag om lov om etikkinformasjon, jf. Innst. 384 S (2015–2016).

Det dåverande Barne- og likestillingsdepartementet sette i juni 2018 ned eit ekspertutval (Etikkinformasjonsutvalet) som skulle greie ut om det er føremålstenleg å påleggje næringsdrivande ei informasjonsplikt knytt til arbeid med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Etikkinformasjonsutvalet konkluderte med at det er føremålstenleg å innføre ei informasjonsplikt, og kom i november 2019 med innstillinga si og eit forslag til ei openheitslov. Forslaget blei sendt på høyring i desember 2019. Regjeringa la i april 2021 fram Prop. 150 L (2020–2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Lova blei vedteken av Stortinget 14. juni 2021, jf. Innst. 603 L (2020–2021) og Lovvedtak 176 (2020–2021). Openheitslova trer etter planen i kraft 1. juli 2022. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.

3.6 Stortingssesjon 2014–2015

Nytt felles anbod for faste barnevernsplassar

Vedtak nr. 16, 13. november 2014

«Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»

Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:85 (2013–2014) om eit representantforslag om ideelle organisasjonar og skjerma anbod, jf. Innst. 31 S (2014–2015).

I 2022 skal Bufdir inngå nye kontraktar om institusjonsplassar. Det er ikkje naudsynt med felles anbod, ettersom kjøp av institusjonsplassar ikkje er omfatta av anskaffingslova. Bufdir legg opp til å inngå langsiktige avtalar, som er moglege å seie opp, med ideelle aktørar. Avtalane skal gjelde for nærare fastsette målgrupper. Dette gjeld så langt det er mogleg og i tråd med behova til regionane.

Departementet viser òg til oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 762 (2107–2018) om å sikre langsiktige og løpande avtalar med ideelle aktørar som fører til at delen ideelle aukar til om lag 40 pst. innan 2025. Det følgjer av vedtaket at kontraktane skal gjerast langsiktige og løpande, jf. Prop. 133 L (2020–2021) om ny barnevernslov med utgreiing av departementet sitt forslag til vidare oppfølging av vedtaket og Innst. 625 L (2020–2021). Departementet viser òg til at Samarbeidsavtale om leveranser av helse- og sosialtenester frå 2015 forankrar aktiv og jamleg kontraktsoppfølging, og at langsiktige relasjonar og stabilitet over tid er viktig, særleg for brukarane.

På denne bakgrunnen reknar departementet vedtaket som følgt opp.