13 Nærings- og fiskeridepartmentet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor følger tabell med oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer. I fjerde kolonne i tabellen angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

13.1 Stortingssesjon 2020–2021

Sikre egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 71, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Åsunn Lyngedal om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien, jf. Innst. 65 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prøveordning med rullerende MTB i havbruksnæringen

Vedtak nr. 72, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med rullerende MTB og legge fram en sak for Stortinget innen utløpet av fristen for behandling i vårsesjonen 2021, med sikte på å innføre en prøveordning som skal bidra til økt bearbeiding og verdiskaping.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Kjell-Børge Freiberg, Per-Willy Amundsen og Sivert Bjørnstad om innføring av rullerende gjennomsnittlig maksimal tillatt biomasse (MTB) for en mer fleksibel forvaltning av havbruksnæringen, jf. Innst. 60 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet fremmet et forslag om en prøveordning med rullerende MTB for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2021. Forslaget ble sendt på høring høsten 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Oppfølging av kvotesystemet i kyst- og havfiske

Vedtak nr. 98, 24. november 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket skal følges opp på en måte som ivaretar det tredelte formålet i havressursloven og sikrer en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet som skaper tillit hos alle aktører i fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 3:6 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, jf. Innst. 80 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norsk språk i planlagte statlige maritime investerings- eller vedlikeholdsprosjekter

Vedtak nr. 161, 9. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at norsk språk i utgangspunktet brukes ved planlagte statlige investeringer eller vedlikehold som skal ut i markedet i 2021 i maritim sektor, men vil vurdere om det er nødvendig å åpne for engelsk i visse tilfeller.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt opp vedtaket. 3. februar 2021 sendte Nærings- og fiskeridepartementet brev til Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet. Norges geologiske undersøkelse, Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet om Stortingets vedtak, og anmodet om at vedtaket følges opp i forbindelse med planlagte statlige investerings- eller vedlikeholdsprosjekter i maritim sektor.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utvide byggelånsgarantiordningen

Vedtak nr. 171, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utvide byggelånsgarantiordningen i GIEK til også å omfatte forskuddsgarantier, slik at GIEK kan gi forskuddsgarantier på inntil 50 pst.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Byggelånsgarantiordningen forvaltes nå av Eksportfinansiering Norge (Eksfin) og formålet er å bidra til at norske verft, offshoreverksteder og annen relevant virksomhet oppnår lån til bygging av fartøyer. 1. januar 2021 ble byggelånsgarantiordningen utvidet til å gjelde forskuddsgarantier, jf. Regelverk for Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine ordninger. Under byggelånsgarantiordningen kan Eksfin dekke risiko med inntil 50 pst. av byggelånet og 50 pst. av forskuddsgarantiene til reder. Forskuddsgarantier innebærer at Eksfin får mulighet til å gi en garanti til reder som sikrer at reder får tilbake forskuddet sitt dersom verftet ikke klarer å levere skipet. Forskuddsgarantier og byggelånsgarantier kan benyttes samtidig.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Mineralloven – forbedringer og forenklinger

Vedtak nr. 172, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp minerallovutvalget gjennom å foreslå forbedringer og forenklinger i mineralloven, herunder i avgrensningene mot annet regelverk, blant annet for å sikre at koordineringen er god og tidsbruken så lav som mulig. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Mineralloven ble evaluert i 2018 av et utvalg som anbefalte at det ble vurdert endringer i loven på flere områder. Oppfølgingen av evalueringen har vært todelt. Regjeringen oppnevnte 23. juni 2020 et offentlig utvalg (Minerallovutvalget) som har fått et bredt mandat til å foreslå endringer i mineralloven. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juli 2022.Etter at utvalgets NOU er fremlagt og har vært på offentlig høring, vil Nærings- og fiskeridepartementet komme tilbake til Stortinget om saken.

23. juni 2020 ble det også sendt på offentlig høring forslag til enkelte endringer i mineralloven. Prop L 124 (2020–2021) om endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) ble behandlet i Stortinget 4. juni 2021 (behandlet andre gang 7. juni), og forslagene ble vedtatt med unntak av forslag om rekkefølgekrav som er oversendt Minerallovutvalget for vurdering.

Utvide kondemneringsordningen til å gjelde offshoreskip

Vedtak nr. 175, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utvide Innovasjon Norges ordning for kondemnering av skip i nærskipsfart til også å gjelde offshoreskip. Endelige kriterier for ordningen utarbeides i tråd med statsstøtteregelverket.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen har i tråd med Stortingets vedtak opprettet en kondemneringsordning for offshoreskip. Under ordningen kan rederier få støtte til investeringer i lav- eller nullutslippsløsninger i eksisterende fartøyer, og det forutsettes at det kondemneres et offshoreskip. Det ble bevilget 146,5 mill. kroner til ordningen, med en forutsetning at 150 mill. kroner skulle brukes på offshoreskip.

Regjeringen har i tillegg opprettet en egen ordning hvor nærskipsfartsrederier og offshorerederier kan motta et kondemneringstilskudd på om lag 2 mill. kroner. Kondemneringstilskudd vil kunne gis en gang per foretak over en treårsperiode, og det stilles ikke krav om investeringer. Tilskuddet er basert på statsstøtteregelen i EØS- avtalen om bagatellmessig støtte.

Ordningene forvaltes av Innovasjon Norge og åpnet for søknader juni 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Garantiordning for pakkereisearrangører

Vedtak nr. 191, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake med forslag til tiltak, for eksempel gjennom en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangørene fungerer i 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen la i Prop. 107 S (2020–2021) frem et forslag om en midlertidig ordning for reforsikring av garantier stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore pakkereisearrangører. Stortinget sluttet seg i hovedsak til forslaget. Den midlertidige garantiordningen ble igangsatt i juli 2021 og administreres av Eksfin.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kompensasjonsordning for næringslivet – ny modell

Vedtak nr. 193, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en ny modell for kompensasjon for næringslivet for perioden etter februar 2021 og, dersom smittesituasjonen tilsier det, fremme forslag innen utgangen av januar 2021.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo å utvide ordningen til å gjelde ut juni 2021 i Prop. 79 S (2020–2021), se omtale av vedtak nr. 548, 19. januar 2021. Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021). Som omtalt i Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 ble vilkårene for ordninger som kompensasjonsordningen strammet inn i januar 2021, og ordningen ble fra mars 2021 notifisert under Europakommisjonens midlertidige retningslinjene for koronastøtte.

Regjeringen foreslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 at det fra mars 2021 tas inn flere kostnadsarter som inngår i støttegrunnlaget, jf. anmodningsvedtak nr. 549 og 660. Skiftet av hjemmelsgrunnlag innebærer at det settes et maksimalt tak på hvor mye hvert foretak eller konsern kan motta i støtte. Videre begrenses støtten av underskuddet i tilskuddsperioden.

Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forlenge den generelle kompensasjonsordningen

Vedtak nr. 548, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forlenge den generelle kompensasjonsordningen frem til 1. juli 2021 med kompensasjonsgrad på 85 %.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

Regjeringen foreslo å utvide ordningen til å gjelde ut juni 2021 og med en kompensasjonsgrad på 85 pst. i Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien).

Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien). Forlengelse av ordningen ble fulgt opp ved vedtak nr. 665 der overslagsbevilgningen for midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien ble økt med 4 095 mill. kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte bestemmelser om forlengelse og kompensasjonsgrad i tråd med Stortingets vedtak i forskrift 4. juni 2021 nr. 1792 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder etter februar 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kompensasjonsordningen – myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn

Vedtak nr. 549, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen for faste utgifter.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

I Prop. 79 S (2020–2021) påpekte regjeringen at lovpålagte vedlikeholdskostnader generelt er vanskelige å avgrense, identifisere og dokumentere. Disse kostnadsartene har i tillegg en karakter som gjør at de passer dårlig inn i kompensasjonsordningen, der det primært er faste, månedlige kostnader som dekkes. Regjeringen foreslo på den bakgrunn at man ikke gikk videre med forslaget. Ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag.

Samtidig varslet regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021) at Nærings- og fiskeridepartementet ville utrede om kostnader til tilsyn kunne inkluderes i ordningen. Regjeringen foreslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 at kostnader til tilsyn tas inn i ordningen fra mars 2021 av.

Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte en bestemmelse om at kostnader til tilsyn inngår i ordningen, i tråd med Stortingets vedtak, i forskrift 4. juni 2021 nr. 1792 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder etter februar 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tilpasninger i støtteordningene

Vedtak nr. 550, 19 januar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier personell/leaser utstyr.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

Forslag om å styrke støtten til de som eier driftsmidler sammenlignet med de som leier, fikk ikke flertall ved Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020– 2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021). Lønn til ansatte eller leie av personell inngår ikke i kostnadsgrunnlaget i kompensasjonsordningen, med ett unntak knyttet til dyrestell. Problemstillingen for øvrig er derfor kun relevant for et snevert område, dvs. kjøp av tjenester til regnskap og revisjon som inngår i ordningen. Nærings- og fiskeridepartementet ga en vurdering av dette i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 og konkluderte med å foreslå at regnskapstjenester i egenregi ikke ble tatt inn i ordningen fordi andel lønnskostnader til dette er vanskelig å bestemme og fordi en sjablongregel på området vanskelig ville kunne godtas etter en støtterettslig vurdering.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Styrke omstillingsordningen

Vedtak 552, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke omstilllingsordningen som går via Innovasjon Norge til reiseliv, eventbransjen, serveringsbransjen og andre bransjer som rammes hardt av smitteverntiltakene, innenfor en ramme på 1 mrd. kroner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

For å følge opp anmodningsvedtaket foreslo regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021) at det bevilges 1 mrd. kroner til tilskuddsordningen for bedriftsutvikling («omstillingsordningen»). Hovedprinsippene for ordningen ble foreslått videreført. Omstillingsordningen skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i de aktuelle næringene, samt bygge opp under målet for næringspolitikken som er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette kan også innebære omstilling til andre næringer der ressursene utnyttes bedre. Midlene skal gi virksomheter tilgang til likviditet slik at de kan gjennomføre nye omstillingsprosjekter for å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedene som følge av koronapandemien. Omstillingsordningen er godkjent av ESA under regelverket Temporary Framework.

Ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag. Ordningen ble besluttet videreført til 30. juni 2021.

I Prop. 107 S (2020–2021) foreslo regjeringen at ordningen videreføres til og med 31. desember 2021. Ved behandling av Innst. 489 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag.

Innovasjon Norge har lyst ut alle midlene. Sist frist for å levere søknader var 30. september 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Videreføring av støtteordningen for publikumsåpne arrangementer

Vedtak nr. 553, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at støtteordningen for publikumsåpne arrangement videreføres frem til 1. juli 2021 og at grensen for størrelse på arrangement reduseres og tilpasses smittevernsbegrensning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien.

For å følge opp anmodningsvedtaket og i lys av den tids gjeldende smitteverntiltak og -situasjon, foreslo regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021) at ordningen skulle forlenges fra 1. januar til 1. juli 2021, og at kravet om ventet besøkstall for arrangementer i denne perioden skulle reduseres fra 350 til 200 deltakere. Ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Videre foreslo regjeringen i Prop. 195 S (2020–2021) å forlenge støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer ut 31. oktober 2021, dersom smitteverntiltak setter vesentlige begrensninger på gjennomføring av arrangementer. Avgrensingen til publikumsåpne arrangementer med et ventet besøkstall på minst 200 deltakere eller mer, og som er av regional eller nasjonal verdi, ble foreslått videreført. Ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag.

Innkjøpspriser i dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 572, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører, som ikke har en saklig begrunnelse gjennom forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser, skader konkurransen mellom kjedene. Det bør formidles til de ulike aktørene i bransjen, både på leverandør- og kjedeleddet, at selv om bevisbyrden ligger på leverandørene, er kjedene i like stor grad ansvarlige for å etterleve regelverket.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 2. mars 2021 bedt Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk at de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet. Konkurransetilsynet har bl.a. gjennomført årlige kartlegginger av innkjøpspriser og innført krav om begrunnelse dersom leverandører opererer med store forskjeller i innkjøpspriser. Departementet vil i den ordinære styringsdialogen med tilsynet følge opp arbeidet med styrket kontroll av innkjøpspriser videre.

Vedtaket anses med dette som oppfylt.

Dagligvaremarkedet – regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Et krav om å innføre et regnskapsmessig skille mellom leddene i verdikjeden har grenseflater mot flere av tiltakene i dagligvaremeldingen, bl.a. tiltak som omhandler kartlegging av lønnsomhet og selskapsstrukturer i verdikjeden for dagligvarer, og vurdering av konkurransevirkninger av dagligvarekjedenes samlede markedsmakt i ulike markeder. Disse tiltakene bør vurderes samlet siden de til dels omhandler samme problemstillinger. På denne måten kan man komme frem til mest mulig effektive og treffsikre tiltak.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Formålet med at rabatter i større grad skal følge varen er å styrke konkurransen til fordel for forbrukerne. Et tiltak må utformes slik at forhandlingene mellom aktørene og fastsettelsen av priser ikke utformes på en måte som fører til mindre effektive kontrakter mellom aktørene eller utilsiktede tilpasninger fra aktørenes side.

I oppfølgingen av vedtaket er det naturlig å se hen til erfaringer Dagligvaretilsynet gjør seg i sitt arbeid med håndhevingen av Lov om god handelsskikk, veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet. I tillegg har Konkurransetilsynet startet arbeidet med å finne årsaker til forskjeller i innkjøpspriser gjennom årlige kartlegginger og krav om begrunnelse dersom leverandører opererer med store forskjeller. Konkurransetilsynets kartlegginger kan være relevante for oppfølgingen av dette vedtaket, og det er naturlig å se hen til disse kartleggingene i arbeidet med vedtaket.

Videre oppfølging av dette vedtaket vil derfor avhenge av Konkurransetilsynets kartlegginger, og hvilke erfaringer Dagligvaretilsynet gjør i sitt arbeid. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – mer åpenhet i verdikjeden for mat

Vedtak nr. 575, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å sikre mer åpenhet i verdikjeden for mat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket for å sikre mer åpenhet i verdikjeden for mat. Lov om god handelsskikk som trådte i kraft 1. januar 2021, skal bidra til mer åpenhet i verdikjeden for dagligvarer, og da særlig mellom kontraktsparter. En viktig forutsetning for å bidra til effektiv konkurranse er at det er åpenhet mellom aktørene i den enkelte avtale, men ikke overfor tredjeparter. Åpenhet overfor tredjeparter vil øke faren for koordinert adferd og kan gi høyere priser til forbrukerne. Det er imidlertid for tidlig å vurdere effekten av loven. Iverksetting av målrettede tiltak som fungerer godt, bør bygge på et faglig grunnlag, hvor både effekten av iverksatte tiltak og faglige vurderinger danner grunnlaget for beslutninger. Det er derfor hensiktsmessig å la lov om god handelsskikk virke i noe tid, slik at Dagligvaretilsynet får samlet relevant erfaring før ytterligere tiltak vurderes.

Regjeringen vil informere om arbeidet med åpenhet i verdikjeden for dagligvarer i forbindelse med orientering om arbeidet med dagligvaremarkedet i de årlige budsjettproposisjonene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – Konkurransetilsynets veiledning

Vedtak nr. 576, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre ovenfor Konkurransetilsynet at veiledende virksomhet må styrkes i dagligvaresatsingen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 2. mars 2021 bedt Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk at de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet.

Det følger av konkurranseloven § 9 at Konkurransetilsynet plikter å veilede foretak om konkurranseloven. Plikten innebærer bl.a. at Konkurransetilsynet skal gi veiledning som bidrar til at foretak og bedrifter får kjennskap til konkurranselovens regler og tilsynets praksis. Konkurranseloven er en forbudslov, og Konkurransetilsynet har ikke anledning til å forhåndsgodkjenne adferd eller avtaler. Dette betyr at foretak selv har ansvar for å overholde reglene i konkurranseloven.

Konkurransetilsynet veileder i dag på ulike måter, bl.a. ved å vise til paragrafer, retningslinjer, dommer og annen praksis som er relevant for foretakenes vurdering av egen adferd.

Som oppfølging av stortingsvedtaket om økt veiledning i dagligvaremarkedet er Konkurransetilsynet i gang med å lage en generell veileder for prisdiskriminering som skal ut på høring før endelig fremleggelse. I tillegg har tilsynet opprettet en egen nettside om dagligvaresatsingen på kt.no, noe som kan gi nyttig informasjon om Konkurransetilsynets arbeid i dagligvaresektoren. Departementet vil i den ordinære styringsdialogen følge opp tilsynets veiledningsarbeid i dagligvaremarkedet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger

Vedtak nr. 577, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger som kan skade konkurransen i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 2. mars 2021 bedt Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk at de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet. Dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet har medført at tilsynet bedre kan følge opp tips og klager, og kan behandle flere saker som omhandler mulige brudd på konkurranseloven. Dette innebærer også tett tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger i verdikjeden for dagligvarer. Departementet vil i den ordinære styringsdialogen følge opp tilsynets arbeid med vertikal integrasjon og vertikale bindinger.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – vertikal integrasjon og egne merkevarer

Vedtak nr. 578, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at de må være spesielt oppmerksomme på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 2. mars 2021 bedt Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk at de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet. Vertikal integrasjon, egne merkevarer og konsentrasjon av kjedemakt er prioriterte områder for Konkurransetilsynet og står sentralt i tilsynets dagligvaresatsing. Departementet vil i den ordinære styringsdialogen fortsette å følge opp tilsynets arbeid i dagligvaremarkedet, herunder egne merkevarer og vertikal integrasjon.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – grensehandelsbarometer

Vedtak nr. 579, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB) har inngått en femårig avtale som innebærer at SSB skal lage ny og forbedret grensehandelsstatistikk. Statistikken skal erstatte dagens grensehandelsundersøkelse som SSB publiserer kvartalsvis. Statistikken er en videreføring av en pilotstudie SSB har gjennomført for Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet, og var et tiltak lagt frem i Stortingsmeldingen Handelsnæringen – når kunden alltid har nett som regjeringen la frem i 2018.

Regjeringen anslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 at det er behov for til sammen 5,7 mill. kroner for å utarbeide statistikken i perioden 2021-2025. For 2021 er det behov for 1,5 mill. kroner og dette dekkes innenfor gjeldende bevilgning på kap. 900, post 21 under Nærings- og fiskeridepartementet. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Følge situasjonen for eventbransjen

Vedtak nr.659, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen følge situasjon for event-bransjen og andre i arrangørbransjen nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til ytterligere bevilgninger ved behov.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021)

I Prop. 79 S (2020–2021) foreslo regjeringen å gjennomføre en egen utlysningsrunde for eventbransjen med en ramme på 50 mill. kroner, med utgangspunkt i innretningen og føringene i omstillingsordningen. Ved behandling av Innst. 233 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag. Ordningen er godkjent av ESA under regelverket Temporary Framework. Innovasjon Norge administrerer ordningen. Midlene er lyst ut og det er fattet vedtak for rammen for ordningen.

Nærings- og fiskeridepartementet viser til omtalen av anmodningsvedtak 552 (2020–2021) der det er bevilget 1 mrd. kroner til omstillingsordningen til serverings, event- og reiselivsnæringene og at det er etablert en særskilt støtteordning for store publikumsåpne arrangementer som er forlenget ut oktober 2021.

Departementet forventer økt aktivitet i event- og arrangementsmarkedet i forbindelse med at smittevernstiltakene trappes ned. Nærings- og fiskeridepartementet ser ikke behov for ytterligere bevilgninger til særskilte støtteordninger rettet mot disse markedene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Destinasjonsselskaper – innlemme medlemskontingent i kompensasjonsordningen

Vedtak nr. 660, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en løsning for å redusere inntektstapet til de norske destinasjonsselskapene enten ved å innarbeide medlemskontingent/partnerbidrag som faste unngåelige kostnader i kompensasjonsordningen eller som et eget tilskudd til destinasjonsselskapene.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 at for tilskuddsperiodene fra mars 2021 kunne foretak som er medlem i et landsdelsselskap eller et destinasjonsselskap, regne kontingent til selskapet som fast, uunngåelig kostnad. Med kontingent menes her både fast medlemskontingent og omsetningsbasert avgift.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte en bestemmelse om dette i forskrift 4. juni 2021 nr. 1792 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder etter februar 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kompensasjonsordningen – inkludere tapt varelager

Vedtak nr. 664, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen i kompensasjonsordningen for næringslivet inkludere kostnader til tapt varelager forårsaket av utgått dato som følge av smittevernrestriksjoner i kompensasjonsgrunnlaget fra stønadsmåned mars. Virksomheter som kan dokumentere stort tapt varelager som følge av smittevernrestriksjoner i perioden november til februar, skal kunne søke om kompensasjon for dette.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 å ta inn en ordning med kompensasjon for tapt varelager i søknadsløsningen for kompensasjonsordningen for perioden fra november 2020 til og med februar 2021. Vilkårene for å få dekket tapt varelager er at det er varer utgått på dato, i form av næringsmidler, andre bedervelige varer og blomster, ev. planter, og at tapet skyldes at virksomheten ble pålagt skjenkestopp eller å stenge. Kravet om 30 pst. omsetningsfall og øvrige vilkår i kompensasjonsordningen gjelder også for bedrifter som søker om dekning av tapt varelager. Til forskjell fra øvrige kostnadsarter som dekkes i kompensasjonsordningen, vil tapt varelager dekkes fullt ut. Forutsetningen er at beløpet sammen med tilskudd for faste kostnader overstiger minimumsbeløpet for utbetaling under kompensasjonsordningen som er på 5 000 kroner per tilskuddsperiode.

Det ble tidlig klart i diskusjonene med ESA våren 2021 at kompensasjon for tapt varelager ikke kunne tas inn i kompensasjonsordningen som en generell rett for alle, på bakgrunn av endringer i Europakommisjonens midlertidige retningslinjer for støtte i forbindelse med koronapandemien. ESA følger disse retningslinjene i sin vurdering av norske koronastøtteordninger. Tap/kostnader som følger av generelle smittevernskrav kunne ikke dekkes gjennom en støtteordning hjemlet i EØS-avtalens artikkel 61 (2) (b) som kompensasjonsordningen er notifisert under frem til mars 2021. Regelverket gjorde det derimot mulig å innføre støtte for de som var pålagt skjenkestopp og som derfor så seg nødt til å stenge eller de som var direkte pålagt stengt. I så fall kunne man få 100 pst. dekning, dvs. ingen reduksjon av tilskuddet som i kompensasjonsordningen der man reduserer tilskuddet med omsetningsfall og justeringsfaktor.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om innretting av en ordning for kompensasjon av tapt varelager ved behandlingen av Prop. 195 S (2020–21), jf. Innst. 600 S (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte en bestemmelse om kompensasjon for tapt varelager i forskrift 21. desember 2020 nr. 3085 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder til og med februar 2021 og i forskrift 4. juni 2021 nr. 1792 til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 for tilskuddsperioder etter februar 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Garantiordning for pakkereiser

Vedtak nr. 670, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake på egnet måte med et forslag om en midlertidig ordning der staten bidrar til å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereiser».

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021). Regjeringen la i Prop. 107 S (2020–2021) frem et forslag om en midlertidig ordning for reforsikring av garantier stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore pakkereisearrangører. Stortinget sluttet seg i hovedsak til forslaget, jf. Innst. 489 S (2020–2021). Den midlertidige garantiordningen startet opp i juli 2021 og administreres av Eksfin.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Beredskap og sikkerhet i offentlige anskaffelser

Vedtak nr. 738, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan beredskap og sikkerhet ivaretas gjennom offentlige anskaffelser, og stille krav til IKT-sikkerhet i offentlige anskaffelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og til å håndtere alvorlige hendelser gjennom et helhetlig og koordinert arbeid med samfunnssikkerhet. Et overordnet mål er at norske virksomheter digitaliserer på en sikker og tillitvekkende måte, samtidig som de bedrer evnen til egen beskyttelse mot uønskede digitale hendelser. Gode offentlige anskaffelser, som setter krav til ivaretakelse av sikkerhet, er viktig for å nå disse målsettingene1. Sikkerhet i offentlige anskaffelser handler bl.a. om å beskytte informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur som er omfattet av sikkerhetsloven.

Sikkerhetsloven gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer og for leverandører av varer og tjenester i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Departementene skal også innenfor sine ansvarsområder vedta at andre virksomheter underlegges loven dersom de behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner. Loven har egne regler som er ment å forebygge at anskaffelser kan medføre at skjermingsverdige verdier blir rammet av eller brukt til sikkerhetstruende virksomhet. Sikkerhetsloven og -forskriften forutsetter at oppdragsgivere gjør sikkerhetsvurderinger knyttet til anskaffelser som kan gi leverandører tilgang til skjermingsverdig informasjon, informasjonssystem, objekt eller infrastruktur. Leverandørklarering utstedes av NSM, og kravene fremgår av klareringsforskriften kapittel 4. Utenlandske leverandører som gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon skal godkjennes av NSM på forhånd.

Sikkerhetsloven legger et betydelig ansvar på den som skal anskaffe eller forvalte sikkerhetsgraderte verdier. Både oppdragsgivere og leverandører har selvstendig ansvar eller loven. NSM legger derfor vekt på veiledningsarbeid til bruk for virksomhetene og har bl.a. utarbeidet en egen veileder til anskaffelser etter sikkerhetsloven.2

Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) regulerer tildeling av kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet, jf. § 1-3. FOSA gir oppdragsgiver mulighet til å stille krav til leverandørene i anskaffelsesprosessen som skal ivareta sikkerhet som følger av annet regelverk, eller som skal ivareta risiko som er identifisert i en risikovurdering i forkant av anskaffelsen. Anskaffelser etter FOSA vil ofte også være omfattet av sikkerhetsloven,

Det er strenge krav til IKT-sikkerhet i offentlig sektor, og alle forvaltningsorganer er bl.a. pålagt å foreta internkontroll av informasjonssikkerhet. Digitaliseringsdirektoratet har utviklet veiledning for slik internkontroll og NSM anbefaler at anbefalingene gitt i NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet 2.0 følges ved offentlige anskaffelser.

DFØ tilgjengeliggjorde en beta-versjon av markedsplass for skytjenester våren 2021 som har gitt offentlige anskaffere i stat og kommune hjelp til å finne frem til og anskaffe sikre og kostnadseffektive skytjenester.

I NOU 2018: 14 IKT-sikkerhet i alle ledd anbefalte Holteutvalget at IKT-sikkerhet må ivaretas bedre i SSA-ene. I Nasjonal strategi for digital sikkerhet ble lansert av regjeringen i januar 2019 ble dette fulgt opp. I tiltak 18 fremgår det at JD og KMD, i samarbeid med Difi og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skulle vurdere behovet for revisjon av sikkerhetsklausuler i Statens standardavtaler (SSA). I Meld. St. 5 (2020–2021) konkluderte regjeringen med at det var mest hensiktsmessig å avvente revisjoner av SSA-ene.

Holteutvalget foreslo også å regulere krav til digital sikkerhet i alle offentlige anskaffelser. I Meld. St. 5 (2020–2021) kap. 8.4.3 gis Regjeringens vurderinger av oppfølgingen av forslaget; herunder at det på nåværende tidspunkt ikke legges opp til å lovhjemle ivaretagelse av digital sikkerhet. Det begrunnes bl.a. i at spesialiserte krav som bare gjelder i noen anskaffelser, som hovedregel ikke bør inn i det generelle regelverket. Dette gjelder også for SSA-ene, som skal kunne dekke IKT-anskaffelser med svært ulike behov for sikkerhet. Det anses derfor som mer hensiktsmessig å se på veiledningsmaterialet og hvordan man igjennom dette kan sikre at virksomhetene tar inn relevante sikkerhetskrav for den enkelte anskaffelsen i avtalene. I Meld. St. 5 (2020–2021) fremkommer at KMD og JD vil vurdere om eksisterende veiledninger og anbefalinger er tilstrekkelig for de ulike målgruppene, eller om det er behov for ytterligere tiltak for å ivareta digital sikkerhet i offentlige anskaffelser på en bedre måte. Regjeringen vil følge opp saken på egnet måte.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall

Vedtak nr. 762, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn i det videre arbeidet med oppryddingen knyttet til IFEs nukleære virksomhet at staten tar det fulle og hele ansvaret for oppryddingen og dekker alle nødvendige kostnader forbundet med dette. Det at Stortinget nå slår fast dette prinsippet, skal imidlertid ikke danne presedens for eventuelle andre oppryddinger hvor staten har hatt en initierende rolle.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall, jf. Innst. 293 (2020–2021).

Regjeringen har fulgt opp vedtaket ved at Institutt for energiteknikk (IFE) fra 2021 ikke lenger skal betale økonomisk bidrag til oppryddingsarbeidet. I statsbudsjettet 2022 foreslås det derfor at kap. 3907, post 01 Innbetaling fra Institutt for energiteknikk avvikles.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering

Vedtak nr. 764, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge ut fra en målsetting om sterkere regional tilstedeværelse i viktige eksportregioner, og komme tilbake til Stortinget med saken.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:89 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Jon Georg Dale, Kjell-Børge Freiberg, Morten Ørsal Johansen, Silje Hjemdal og Sylvi Listhaug om utflytting av det sammenslåtte GIEK og Eksportkreditt til Ålesund og Bergen, jf. Innst. 292 S (2020–2021). Det vises til egen omtale og regjeringens orientering om oppfølging av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. Regjeringen har besluttet at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) skal etablere sterkere regional tilstedeværelse i viktige eksportregioner, inkl. regioner som har eksportmuligheter og vekstpotensial. Regjeringen har lagt opp til at regional tilstedeværelse i første omgang skal etableres på to steder med minimum to årsverk hver i løpet av første halvår 2022. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Eksfin om å foreslå arbeidssteder for den regionale tilstedeværelsen innenfor de ovennevnte rammene. Anbefalingen skal se hen til kriteriene for utredning i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Eksfin kan oppskalere den regionale tilstedeværelsen allerede fra start dersom det vurderes som forsvarlig og ønskelig. Det legges opp til å evaluere den regionale tilstedeværelsen med sikte på å implementere ev. endringer fra og med 2025. Evalueringen skal ta sikte på oppskalering til mellom 10 og 20 årsverk totalt for regional tilstedeværelse over tid. Det legges til grunn i evalueringen at det skal opprettholdes et sterkt fagmiljø i Eksfin samtidig som den skal se på balansen mellom antall steder og antall ansatte på hvert sted.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Finansiering av nye eksportmuligheter

Vedtak nr. 825, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at den nye etaten Eksportfinansiering Norge får et utvidet mandat som i større grad kan bidra med finansiering av nye eksportmuligheter. Mandatet må blant annet legge til rette for å øke selskapets egenandel i prosjekter der dette er fornuftig.»

Vedtaket ble fattet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Den 1. juli 2021 ble Eksportkreditt Norge AS og GIEK slått sammen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin). Tilbudet til Eksportkreditt Norge og GIEK videreføres i sin helhet i Eksfin. Eksfin har allerede et bredt mandat for eksportfinansieringsordningene. Gjennom eksportfinansieringsordningene gis det finansiering til kjøpere av norske eksportvarer. Alle næringer og alle bedrifter kan søke om eksportfinansiering. Eksportfinansieringsordningene bidrar til å sikre at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med eksportører fra andre land som har tilsvarende ordninger.

Ordningene skal være et supplement til kommersiell finansiering og ikke fortrenge private finansieringsaktører. Eksportfinansieringsordningene er regulert av en internasjonal eksportfinansieringsavtale. Denne avtalen regulerer bl.a. hvor stor den statlige andelen kan være i et prosjekt og hvor mye nedbetalingsandel kjøper må stille med. Det er i tillegg et viktig prinsipp i Norge at staten og private banker skal samfinansiere prosjekter. Det generelle kravet til bankmedvirkning er minimum 10 pst., og normalt er andelen bankmedvirkning 20-40 pst. av lånet. Eksfin vurderer i hver enkelt sak hvor stor deres garantiandel skal være, basert på prosjektets godhet og den økonomiske situasjonen. Disse vurderingene er avgjørende for at Eksfins garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt i tråd med føringer internasjonalt og i det statlige økonomiregelverket.

Å øke den statlige garantiandelen betyr i prinsippet å fjerne kravet om bankmedvirkning, som vil innebære større risiko for tap av statens verdier og for at det må bevilges midler over statsbudsjettet for å dekke eventuelle tap. Det er en risikofylt portefølje som Eksfin forvalter. Det er svært stor usikkerhet knyttet til markedsutviklingen fremover. Det vises til omtale i Innst. 360 S (2019–2020) og Prop. 117 S (2019–2020) hvor det ble gitt en trekkfullmakt på 10 mrd. kroner i 2020 og bevilget 10 mrd. kroner til avsetning til eventuelt tap. Regjeringen vurderer derfor at det ikke er forsvarlig å utvide mandatet til Eksfin. Regjeringen har imidlertid allerede gjennomført flere tiltak for at eksportfinansieringsordningene kan bidra til nye eksportmuligheter slik at intensjonen bak vedtaket anses som fulgt opp. Etableringen av Eksfin er en del av regjeringens eksportsatsing sammen med opprettelsen av Eksportstrategirådet. Enda bedre koordinering og samarbeid sammen med tydeligere grenseflater mellom virkemiddelaktørene vil kunne bidra til økte eksportmuligheter. Med beslutning om sterkere regional tilstedeværelse for Eksfin vil Eksfin dessuten komme enda tettere på næringslivet i viktige eksportregioner, inklusiv regioner som har eksportmuligheter og vekstpotensial. Eksfins regionale tilstedeværelse skal samlokaliseres med Innovasjon Norge, som har en betydelig tilstedeværelse over hele landet.

Eksportkreditt Norge og GIEK har bygget opp gode relasjoner, nettverk og kompetanse om norsk næringsliv, og Eksfin vil fortsette arbeidet med å øke kompetansen om nye næringer og nye bedrifter. Nå som eksportfinansieringstilbudet er samlet i én organisasjon i Eksfin, blir det også enklere å benytte seg av tilbudet, særlig for de deler av næringslivet som tradisjonelt har brukt tilbudet lite, men også for dem som er godt kjent med tilbudet. Dette kan også bidra til nye eksportmuligheter, flere grønne løsninger og omstilling.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Investeringsprogram for teknologier for maritim næring

Vedtak nr. 826, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig investeringsprogram for oppskalering av teknologier for maritim næring. Programmet skal bidra til å skape nye eksportmuligheter og -arbeidsplasser og utløse private investeringer.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementets vurdering er at det allerede finnes virkemidler som overlapper med anmodningsvedtaket, herunder de nye kondemneringsordningene for skip i nærskipsfart og offshorefartøy, kondemneringstilskudd for skip, låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy, miljøteknologiordningen og grønn plattform. Anmodningsvedtaket vurderes derfor å være fulgt opp gjennom de eksisterende ordningene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forlenge utvidelsen av byggelånsgarantiordningen

Vedtak nr. 827, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge byggelånsordningen med 50 pst. forskuddsgaranti for skip som ikke skal eksporteres»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Byggelånsgarantiordningen forvaltes av Eksportfinansiering Norge (Eksfin), og formålet er å bidra til at norske verft, offshoreverksteder og annen relevant virksomhet oppnår lån til bygging av fartøyer. 1. januar 2021 ble byggelånsgarantiordningen utvidet til å gjelde forskuddsgarantier, jf. Regelverk for Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine ordninger. Under byggelånsgarantiordningen kan Eksfin dekke risiko med inntil 50 pst. av byggelånet og 50 pst. av forskuddsgarantiene til reder. Forskuddsgarantier innebærer at Eksfin får mulighet til å gi en garanti til reder som sikrer at reder får tilbake forskuddet sitt dersom verftet ikke klarer å levere. Forskuddsgarantier og byggelånsgarantier kan benyttes samtidig. Det er ikke angitt en sluttdato for utvidelsen da tiltaket var av permanent karakter.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Ordninger for grønn omstilling i maritim næring

Vedtak nr. 828, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere ordninger som kan bidra til grønn omstilling, eksempelvis en toppfinansieringsordning og en ordning for miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og -rigger. Ordningene må utformes slik at de gir aktivitet i norsk verftsindustri.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Det ble i 2020 etablert en låneordning for grønn flåtefornyelse for skip i nærskipsfart og fiskefartøy. Ordningen vurderes å dekke behovet for en toppfinansieringsordning. Videre ble det i 2020 etablert en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart, som i 2021 er utvidet til å omfatte offshorefartøyer. Det er videre opprettet en ordning for kondemneringstilskudd i 2021. Tiltakene kan bidra til aktivitet for norske verft og utstyrsleverandører.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Fiskeflåten – strategi for fornyelse

Vedtak nr. 829, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for å fornye fiskeflåten, som utformes i samarbeid med næringen (etter modell av klimaavtalen med landbruket).

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Regjeringen vil følge opp saken og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Likestillingsstrategi for maritim næring

Vedtak nr. 833, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en likestillingsstrategi for den maritime næringen.

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Regjeringen har igangsatt arbeidet med å utarbeide en likestillingsstrategi for maritim næring.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer mellom norske havner

Vedtak nr. 834, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer mellom norske havner, nærmere avgrenset mot skip i internasjonal fart.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021), og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for passasjerskip i norske farvann

Vedtak nr. 835, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for passasjerskip i norske farvann som er i direkte konkurranse med kystruten, samt på cruise hvor Norge er hovedreisemålet, avgrenset mot skip i internasjonal cruisevirksomhet.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021), og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som utfører stasjonær virksomhet i norsk farvann

Vedtak nr. 836, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som utfører stasjonær virksomhet i norsk farvann, herunder hotellskip.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021), og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legge til grunn norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som betjener nye havnæringer i norske farvann

Vedtak nr. 837, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå at norske lønns- og arbeidsvilkår også bør legges til grunn for skip som betjener nye havnæringer i norske farvann, herunder fremtidige havnæringer som ikke er kjent.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021), og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Følge opp anbefalinger gitt av partssammensatt maritimt utvalg

Vedtak nr. 838, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å følge opp anbefalinger gitt av partssammensatt maritimt utvalg i rapport datert 19. mars 2021.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har hatt rapporten fra det partssammensatte maritime utvalget på høring og arbeider med å følge opp anbefalingene gitt av utvalget.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Regjeringen har de siste årene gjennomført en omfattende styrking av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Ordningen ble lovfestet i 2017. Regjeringen har lyst ut en ekstern studie for å kartlegge omfanget og effekten av kompetanseoverføringen blant sjøfolkene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan vedtaket følges opp.

Offentlige anskaffelser – opprettelse av egen ekspertenhet

Vedtak nr. 840, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette en ekspertenhet for offentlige anskaffelser, plassert utenfor Osloregionen, som skal bistå kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige aktører knyttet til ulike problemstillinger rundt offentlige anskaffelser, og vurdere hvordan handlingsrommet i ulike regelverk kan utnyttes. Enheten må blant annet ha kompetanse innenfor EØS-rettslige problemstillinger.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Det eksisterer allerede et fagorgan for offentlige anskaffelser, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). DFØ tilbyr kompetanseheving innenfor offentlige anskaffelser gjennom kurs, konferanser, nettverk, digitale veiledere, maler og verktøy. DFØ gir generell veiledning på hele anskaffelsesområdet i tillegg til mer spesialisert veiledning og kurstilbud. DFØ har omfattende veiledningsvirksomhet som er rettet mot alle offentlige oppdragsgivere. DFØ har videre jevnlig kontakt med oppdragsgivere og tilpasser sin veiledning til både behovet hos oppdragsgiverne og tilbudet fra andre aktører. DFØs tilbud anses som dekkende. En ny enhet kan være byråkratiserende og skape uklare ansvarsforhold.

DFØ skal videreutvikle veiledningen om innkjøp i mer helhetlig og brukertilpasset retning og vurdere behov for at veiledning blir tilpasset særskilte brukergrupper, eksempelvis kommuner og fylkeskommuner, jf. omtalen av konkurransepolitikk i programkategori 17.10. i Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon til Stortinget (2021–2022).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlig oppdrag hos norske verft

Vedtak nr. 841, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft. Utredningen bør særlig se på norske krav til standarder for utforming, utstyr, arbeidsspråk, lærlinger og HMS, samt krav om lokalt nærvær eller responstid.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet vil igangsette en ekstern utredning av handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Representantforslag om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning

Vedtak nr. 980, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag av stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning, jf. Innst. 428 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen

Vedtak nr. 1025, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere effekten av risikoavlastningsordningen for garantier til Reisegarantifondet og situasjonen for bedriftene i løpet av september 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 107 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Nærings- og fiskeridepartementet (risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen), jf. Innst. 489 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har i løpet av september 2021 evaluert tiltaket i tråd med Stortingets vedtak Evalueringen er gjennomført ved at departementet har henvendt seg til Eksfin, Reisegarantifondet, Finans Norge, Virke Reiseliv og NHO Reiseliv for å høre hvordan ordningen fungerer og om det er behov for justeringer. Tilbakemeldinger fra aktørene tilsier at justeringer som kan gjøres innenfor statsstøtteregelverket, trolig ikke vil øke etterspørselen etter ordningen eller løse de gjenstående utfordringene i pakkereisemarkedet. Departementet vurderer på denne bakgrunn at det ikke bør gjøres endringer i ordningen. Det foreslås derfor ikke endringer med utgangspunkt i evalueringen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forenkling for næringslivet

Vedtak nr. 1111, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandling av dokument 8:239 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om å redusere næringslivets administrative kostnader med 20 prosent innen 2025, jf. Innst. 565 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet vil kartlegge planlagte og mulige forenklingstiltak i departementene og underliggende etater. Regjeringen vil opprette et nytt utvalg som skal se på hvordan arbeidet med forenkling best kan tas videre i lys av sentrale samfunnsendringer.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kartlegging av mineralressurser

Vedtak nr. 1135, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf. Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021). Regjeringen har styrket arbeidet på mineralområdet på flere fronter. Som et ledd i regjeringens arbeid med å legge til rette for ny aktivitet og vekst i mineralnæringen ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) styrket med 10 mill. kroner i 2019 til økt geologisk kartlegging. Den økte bevilgningen er videreført i 2020 og 2021 og foreslås også videreført i 2022. I tillegg til å satse på økt kartlegging arbeider regjeringen for at næringslivet skal ha gode rammevilkår til å gjøre mineralforekomster om til arbeidsplasser og økt verdiskaping. Regjeringen følger opp evalueringen av mineralloven med et offentlig utvalg som skal levere sitt arbeid innen 1. juli 2022, og regjeringen har allerede foreslått forenklinger og forbedringer i mineralloven, jf. Prop. 124 L (2020–2021). Regjeringen arbeider også for å redusere saksbehandlingstiden og har styrket Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) systematisk over flere år, senest i budsjettet for 2019 med 6,8 mill. kroner til totalt 56,4 mill. kroner.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget

Vedtak nr. 1136, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021).

Forslaget er oversendt minerallovutvalget.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Mineralstrategi

Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021).

Regjeringen vil komme til bake til Stortinget på egnet måte.

Frihandelsavtale med Storbritannia

Vedtak nr. 1277, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om mulig inkludere ‘nye tjenester’ i avtalens reservasjonsliste, forutsatt at dette ikke forsinker avtalens ikrafttredelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Prop. 210 S (2020–2021) Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia, jf. Innst. 663 S (2020–2021).

Muligheten for å legge til et nytt unntak for nye tjenester i reservasjonslistene skal diskuteres mellom Norge og Storbritannia i tjeneste- og investeringskomiteen etter at frihandelsavtalen har trådt i kraft.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

13.2 Stortingssesjon 2019–2020

Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene

Vedtak nr. 549, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Avvikling av trålstigen er implementert i regulering av fisket etter torsk og norsk vårgytende sild for 2021.

I fisket etter torsk får åpen gruppe en fast andel på 6,12 pst. av totalkvoten. For å følge opp Stortingets vedtak 549 om at kvotefordelingen ikke skal endres vesentlig, trekkes dette fra konvensjonell flåtes kvotegrunnlag. I fisket etter nvg-sild trekkes 2 000 tonn fra totalkvoten og fordeles til åpen gruppe som en avsetning før fordeling av disponibel kvote.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst

Vedtak nr. 551, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Fordeling av strukturgevinster utredes, og regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan vedtaket følges opp.

Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem.

Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister som kan håndtere kvotefleksibilitet på fartøynivå. Manglende avklaring av spørsmålet om tilbakefall av strukturkvoter og fordeling av strukturgevinster hindrer imidlertid fremdriften i arbeidet.

I samarbeid med fiskesalgslagene er det siden 2020 arbeidet med systemer for automatisk avregning av kvoter i bunnfiskeriene. Arbeidet er svært krevende pga. et komplisert kvotesystem og flere ulike typer bonusordninger. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde

Vedtak nr. 555, 7. mai 2020

«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv»

Vedtak nr. 556, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Kvotemeldingen – strategi for likestilling i fiskeriene

Vedtak nr. 557, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen har utarbeidet en strategi for bedre kjønnslikestilling i fiskeriene som ble lagt frem i august 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger

Vedtak nr. 558, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Innsatsen mot det uregistrerte kongekrabbefisket

Vedtak nr. 650, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).

Det ble etter dette vedtatt forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe fra 1. mars 2021, men med mulighet til å søke dispensasjon på vilkår som ble utarbeidet i samarbeid med Fiskeridirektoratet og næringen. Forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe er vurdert som et viktig tiltak for å begrense og stoppe ulovlig omsetning av kongekrabbe.

Et annet viktig tiltak vil være individmerking av kongekrabbe. Høsten 2021 gjennomføres, på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, en ekstern utredning av hvilken merketeknologi som vil være mest hensiktsmessig for å sikre dyrevelferd, fiskers sikkerhet og sporbarhet gjennom verdikjeden.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Deltakerkrav i kongekrabbefisket

Vedtak nr. 652, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).

Fiskeridirektoratet fikk i oppdrag å sende på høring forslag til en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket høsten 2020. Fiskeridirektoratet anbefalte at omsetningskravet for å få full kvote økes til 300 000 kroner fra 2022 og fikk støtte fra næringsorganisasjonene Norges Fiskarlag og Kystfiskarlaget. De fleste høringsinstansene var imot en opptrappingsmodell som endrer kravene til omsetning i kvotemodellen. Noen innspill viste også til at en endring i omsetningskravet bør konsekvensutredes. Omsetningskravet i kvotemodellen ble derfor vurdert ikke endret.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Realisering av Andøya Spaceport

Vedtak nr. 666, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Andøya Spaceport blir realisert så raskt som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020).

Regjeringen fremmet gjennom Prop. 127 S (2019–2020) forslag om å gi Andøya Space Center et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 922, post 51 og post 76.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet

Vedtak nr. 667, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Norsk Romsenter i oppdrag å utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet. Utredningen skal overleveres departementet innen 1. desember 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser

Vedtak nr. 685, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022. Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, jf. Innst. 351 L (2019–2020).

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer. Utvalget skal levere sitt arbeid innen 30. juni 2022. Regjeringen vil følge opp utvalgets arbeid på egnet måte.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Skipsgarantiordningen

Vedtak nr. 783, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

I lys av usikre markedsforhold som følge av koronakrisen foreslo regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) å videreføre det midlertidige skipsfinansieringstilbudet som ble forvaltet av GIEK og Eksportkreditt Norge AS i 2021. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) ba næringskomiteen om at behovet for ytterligere forlengelse ble vurdert i revidert statsbudsjett 2021, jf. Innst. 8 S (2020–2021). I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 orienterte regjeringen om status for bruk av ordningen og sa at den ville komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2022. Stortinget tok dette til orientering, jf. Innst. 600 S (2020–2021).

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2021–2022) å videreføre skipsfinansieringstilbudet ut 2023 med en garantiramme på 10 mrd. kroner og lån fra Eksportfinansiering Norge. Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er nærmere omtalt i programkategori 17.30 i Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon til Stortinget (2021–2022).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

13.3 Stortingssesjon 2018–2019

Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune

Vedtak nr. 83, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen om at forurensingen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S. Tillegg 1-3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Molde kommune i Møre og Romsdal. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier området etter hjemfall av tidligere gruveaktivitet. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Salget er gjennomført i tråd med avhendingsinstruksen. Det er innhentet uavhengige takster og foretatt en grundig gjennomgang av den miljømessige situasjonen på eiendommene. Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til enighet med Veidekke Industrier AS om salg av statens eiendommer på Raudsand. Salget omfatter gnr. 240, bnr. 48, 49, 50 og 51.

I tråd med Stortingets vedtak er ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

13.4 Stortingssesjon 2017–2018

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.), jf. Innst. 288 L (2017–2018).

Ved kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 15 (2020–2021) og Innst. 580 S viser kontroll- og konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, som forutsetter at utredningen legges frem for Stortinget på egnet måte. Komiteen kan ikke se at dette har skjedd og opprettholder vedtaket.

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte i 2020 en ekstern studie for å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Rapporten Kartlegging av nærskipsfart- sammensetning, alder, lønnsomhet og utfordringer med flåtefornyelse ble utarbeidet av Menon Economics og viser at lav lønnsomhet i næringen, høy gjeldsgrad og lite egenkapital er hovedårsakene til at mange nærskipsrederier ikke har evne til å finansiere kjøp av nye skip.

Departementet har vurdert ulike tiltak for fornyelse av nærskipsfartsflåten, herunder eksisterende virkemidler i Eksfin og Innovasjon Norge.

I 2020 opprettet regjeringen en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og en låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Ordningene skal bidra til en grønn flåtefornyelse. Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten fungerer som en toppfinansieringsordning. Låneordningen er en risikolåneordning etter modell av Innovasjon Norges innovasjonslåneordning. Lån gis med lavere panteprioritet og løpetider tilpasset skipets levetid og bidrar til å dekke gapet mellom ordinær bankfinansiering og egenkapital.

Disse virkemidlene må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 469 av 31. mars 2020 og er redegjort for i Prop 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

13.5 Stortingssesjon 2016–2017

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.

En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer. Nærings- og fiskeridepartementet har også et pågående arbeid knyttet til direktiv (EU) 2019/1151, som bl.a. pålegger EØS-statene å ha regler som åpner for elektronisk stiftelse av selskaper og filialer. Brønnøysundregistrene har allerede en slik løsning for aksjeselskaper opprettet av personer med norsk fødselsnummer eller d-nummer. Departementet vil i forbindelse med gjennomføringen av direktivet vurdere hvordan man best kan åpne for sikker elektronisk verifisering av utenlandske personers identitet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av anmodningsvedtaket.

13.6 Stortingssesjon 2015–2016

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016).

Vedtaket om tiltaksplan for innlands oppdrettsfiskvirksomhet ble fulgt opp i regjeringens havbruksstrategi Et hav av muligheter som ble lagt frem i juli 2021.

Regjeringen har gjort flere grep for å bedre legge til rette for innlands fiskeoppdrett:

• I 2015 sendte Nærings- og fiskeridepartementet et brev til fylkeskommunene hvor det ble presisert at regelverket tillater avl av røye i oppdrett, med den begrensningen at man ikke henter avlsmateriale fra nord til sør. Dette var viktig for å legge til rette for røyeoppdrett i innlandet.

• I 2016 etablerte regjeringen en ny ordning med vederlagsfrie tillatelser til oppdrett av laks i anlegg på land. Store industriprosjekter for landbasert oppdrett i innlandet, bl.a. på Rjukan og i Rendalen, nyter godt av den betydelige teknologiutviklingen for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg som har blitt utløst gjennom denne ordningen.

• Regjeringen innførte i 2018 krav til teknisk standard for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg. Dette gir sikrere anlegg med lavere utslipp og betydelig redusert risiko for rømt fisk ut i vassdragene. Det gir trygghet og forutsigbarhet hva gjelder miljøpåvirkningen fra slik produksjon, og kan lette prosessen med etablering av anlegg.

• I mars 2021 mottok Mattilsynet en risikoanalyse fra Veterinærinstituttet for smitte i forbindelse med innlands fiskeoppdrett. Denne vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for den videre forvaltningen av denne næringen.

• Gjennom det generelle virkemiddelapparatet gis det midler til forskning på og utvikling av landbasert oppdrettsteknologi som kommer innlands fiskeoppdrett til gode. Bl.a. gis det betydelig finansiering til Nofima til forskning på resirkuleringsteknologi (RAS-anlegg) for landbasert fiskeoppdrett. Innlands fiskeoppdrett har for øvrig den samme tilgangen som annet næringsliv til det generelle virkemiddelapparatet og ordningene gjennom bl.a. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva.

Regjeringen ønsker å legge ytterligere til rette for oppdrett også i innlandet, der dette kan skje på en miljømessig forsvarlig måte. Dette kan gi positive bidrag til ny næringsvirksomhet, verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Søknader om oppdrett i innlandet må møte samme faglige kompetanse som søkere i kystfylkene. Videre må vi sikre at miljømessig bærekraft, fiskevelferd og fiskehelse har høyeste prioritet, også for utviklingen av akvakultur i innlandet. En utfordring for innlands fiskeoppdrett er at elver og innsjøer har dårlig kapasitet til å ta imot utslippet fra slik virksomhet. Det kan derfor være vanskelig å skalere opp slik produksjon med mindre man øker rensegraden som følge av teknologiutvikling.

Regjeringen fremmet derfor følgende to nye tiltak i strategien:

• tilrettelegge for egnet RAS-teknologi og revidere forskrifter for et miljøvennlig innlandsoppdrett

• sikre god kompetanse ved saksbehandling av akvakultursøknader i innlandet

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

13.7 Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).

Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.

Regjeringen fremmet 9. april 2021 Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212. I proposisjonen ble det foreslått regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Allmennheten har i dag innsynsrett i hvem som er direkte innført som aksjeeiere i aksjeeierregisteret. I proposisjonen ble det foreslått regler som også vil gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget slår fast et prinsipp om åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper. Regjeringen foreslo også forskriftshjemmel for å gi regler om at alle allmennaksjeselskaper periodisk skal offentliggjøre oversikt over sine aksjeeiere. Den samme plikten skal gjelde for aksjeselskaper som har forvalterregistrerte aksjer. Det ble i proposisjonen også foreslått at allmennaksjeselskaper skal offentliggjøre oversikt over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamling.

I Innst. 597 L (2020–2021) viser næringskomiteen til at samlet sett innebærer forslagene om innsynsrett og hjemmel til å gi forskrift om periodisk offentliggjøring en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om aksjeeiere. Næringskomiteen viser også til at forslagene til regler om økt åpenhet om aksjeeiere innenfor sitt virkeområde imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 om økt åpenhet om eierskap i norske selskaper.

Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) ble sanksjonert i statsråd 11. juni 2021. Det må fastsettes forskrifter før endringsloven kan tre i kraft.

Videre har Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet gitt Brønnøysundregistrene og Skatteetaten i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) om en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Formålet med et helhetlig oppdrag er både å sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap, samtidig som næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres.

Brønnøysundregistrene og Skatteetaten la frem konseptvalgsutredningen 28. juni 2021. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.