6 Helse- og omsorgsdepartmentet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

6.1 Stortingssesjon 2020–2021

Besøk i boliger for eldre og funksjonshemmede

Vedtak nr. 4, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en kartlegging av offentlige myndigheters håndtering av besøksrestriksjoner og besøksstans i boliger for eldre og funksjonshemmede under koronapandemien, enten som egen gransking eller ved å tydeliggjøre mandatet til koronakommisjonen til å omfatte dette.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Koronakommisjonens rapport og rapporten Senter for omsorgsforskning utarbeidet på oppdrag fra Koronakommisjonen om hvordan pandemien har rammet de eldste og mest sårbare i Norge. Videre vises det til pågående arbeider og særskilte satsinger rettet mot eldre og personer med funksjonsnedsettelser, jf. blant annet Prop. 117 S (2019–2020), Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021), Innst. 11 S (2020–2021). Det vises til nærmere vurdering under kap. 761.

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Norge har bidratt i arbeidet med utvikling av nye antibiotika, i hovedsak gjennom deltakelse i EU-prosjekter. Folkehelseinstituttet har ledet arbeidet med å utvikle nye insentiver. Insentivene er designet med hensyn til både å stimulere ny antibiotikainnovasjon, men samtidig sikre forutsigbar tilgang. Folkehelseinstituttet har gjennom EU-samarbeid samlet 13 lands uformelle tilbakemelding angående insentiver, med mål om at flere land vil samarbeide og teste disse. Fra 2019 har Legemiddelverket tillatt inklusjonen av den brede samfunnsmessige merverdien i legemiddeløkonomiske analyser til nye antibiotika. Ved behandlingen av Prop. 42 S (2020–2021), jf. Innst. 165 S (2020–2021), vedtok Stortinget en bevilgning på 15 mill. kroner knyttet til en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon. I 2020 ble 15 mill. kroner stilt til disposisjon til Helsedirektoratet, men midlene vil først bli utbetalt i 2021. Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens skal revideres og regjeringen vil i den anledning komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje

Vedtak nr. 9, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Hans Majestet Kongens tale til det 165. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt).

Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang et utredningsarbeid med tanke på å sende på høring forslag som følger opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonal plan for rehabilitering av personer som har gjennomgått covid-19

Vedtak nr. 12, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest få på plass en nasjonal plan for rehabilitering av personer som har gjennomgått covid-19, og har behov for opptrening.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trondaledebatt i Stortinget, 6. oktober 2020. Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom Helsedirektoratets lansering av nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19 den 21. juni 2021. Planen angir anbefalt retning for arbeidet med rehabilitering for personer som har rehabiliteringsbehov etter å ha gjennomgått covid-19-sykdom. Det vises til omtale på kap. 762.

Retningslinjer for hvordan grupper skal ivaretas ved en eventuell ny nedstenging

Vedtak nr. 13, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide klare retningslinjer for hvordan sårbare barn og unge, rusavhengige, funksjonshemmede, mennesker med alvorlige psykiske lidelser og andre utsatte grupper skal ivaretas ved en eventuell ny nedstenging.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trondaledebatt i Stortinget, 6. oktober 2020.

Vedtaket anses som oppfylt gjennom oppdrag 220 til Helsedirektoratet som ble sendt 6. november 2020. Helsedirektoratet besvarte oppdraget 12. november, og har på bakgrunn av oppdraget blant annet oppdatert relevante veiledere fortløpende under pandemien. Det er også iverksatt tiltak for mer tilpasset informasjon til særlig sårbare grupper, herunder også deler av innvandrerbefolkningen. Direktoratet gjennomførte også nasjonale kampanjer på flere digitale arenaer med råd om ivaretakelse av egen psykisk helse vinteren 2020 og våren 2021. Det vises til omtale på kap. 765, post 21.

Innsyn i pasienttall

Vedtak nr. 14, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre konkrete vurderinger av meroffentlighet når det bes HOD om innsyn i de samlede pasienttallene for hver helseregion i forbindelse med covid-19.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Folkehelseinstituttets statistikker over antall smittede og inneliggende pasienter for hver helseregion. Folkehelseinstituttets statistikk gir et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne følge smitteutvikling og pasienttall både på nasjonalt og lokalt nivå. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Offentlig tilgjengelig faglig grunnlag for smitteverntiltak

Vedtak nr. 24, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre offentlig tilgjengelig det faglige grunnlaget for nye smitteverntiltak før de annonseres.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Vedtaket anses som fulgt opp ved at det fra og med oktober 2020 er lagt til rette for at alle oppdragsbesvarelser og annet faglig grunnlag utarbeidet i Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet som benyttes som underlag for politiske vedtak om smitteverntiltak, offentliggjøres før smitteverntiltak annonseres. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien

Vedtak nr. 83, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien, slik at offentlige forskningsmidler kan bidra til å øke mulighetene for deltakelse i kliniske studier for norske pasienter, samt bedre tilgangen på legemidler.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:98 S (2019–2020).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i 2021 om etablering av NorTrials, et gjensidig forpliktende partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen. Det vises til omtale under kap. 732, post 78.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021)

Arbeidet har blitt forsinket som følge av arbeid med håndtering av koronapandemien. Oppfølging av vedtaket må også sees i sammenheng med at regjeringen 15. april 2021 ba koronakommisjonen fortsette sitt arbeid etter at kommisjonen 14. april 2021 fremla sin første rapport, NOU 2021: 6 – Myndighetenes håndtering av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Etablering av palliativ medisin som en medisinsk spesialitet

Vedtak nr. 90, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen etablere palliativ medisin som en medisinsk spesialitet, eller påbyggingsspesialitet som gir en formalisering av kompetanse i palliativ medisin med status som medisinsk spesialitet. Muligheten for å bygge på læringsmål/innhold fra ulike spesialiteter skal inngå i etableringen av den nye spesialiteten. Som en følge av dette må det opprettes kliniske utdanningsstillinger.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, jf. Innst. 73 S (2020–2021).

Helsedirektoratet er gitt oppdrag i tildelingsbrevet for 2021 om å starte arbeidet med å etablere en ny medisinsk spesialitet i palliasjon i henhold til Stortingets vedtak. Muligheten for å bygge på læringsmål og innhold fra ulike spesialiteter skal inngå i etableringen av den nye spesialiteten. Den nye spesialiteten skal ivareta faglige behov i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, jf. Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger skal legges til grunn for arbeidet med etableringen. Anmodningsvedtaket anses å være oppfylt. Det vises til omtale i kap. 783.

Handlingsplan for lindrende behandling og omsorg

Vedtak nr. 91, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen forpliktende handlingsplan for lindrende behandling og omsorg og fremlegge den for Stortinget på egnet måte. Planen bør blant annet sikre:

• at sykehusene har en plan for å forhindre overbehandling mot livets slutt

• at helseforetakene har en plan for hvordan de i et samarbeid med kommunene kan forhindre uverdige transporter av pasienter i livets sluttfase

• at ingen som mottar hjelp fra helsetjenesten – i den grad det er mulig – skal dø alene eller være alene i livets sluttfase. Dette målet gjelder også i pandemier og tilsvarende kriser

• bedre samarbeid om den alvorlig syke pasienten ved at det opprettes samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus om felles utvikling og bruk av pasienttilpassede forløp innenfor palliasjon, og ved å involvere pasientorganisasjonene i arbeidet.

• en plan for å styrke kompetansen til å ivareta menneskers åndelige og eksistensielle behov, slik at pasienter og pårørende sikres helhetlig behandling og omsorg.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom regjeringens omtale i Prop. 1 S (2021–2022), del III. De fem områdene Stortinget foreslår i ny handlingsplan er i all hovedsak en videreutvikling av innsatsområder og tiltak som allerede inngår i stortingsmeldingen. Innenfor de fem områdene finnes det nye og pågående tiltak, både som en del av stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg, og som en del av pågående arbeid i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å sikre en helhetlig oppfølging av Meld. St. 24 (2019–2020), der tiltakene ses i sammenheng, også på tvers av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har utarbeidet en plan for gjennomføring, og det tas sikte på at alle tiltak som er identifisert gjennom Stortingets behandling vil bli fulgt opp innen utgangen av 2023.

Organiseringen av arbeidet involverer fagmiljøet og relevante organisasjoner. Statsforvalterne skal følge opp meldingen regionalt. Oppfølgingen av stortingsmeldingen skal også ses i sammenheng med oppfølgingen av øvrige satsinger innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet med å se satsingene i sammenheng er å samordne de statlige initiativene overfor kommunene på helse- og omsorgsfeltet, og legge grunnlaget for en felles oppfølging av satsingene i både statlig og kommunal sektor. Vedtaket anses som oppfylt, og det vises til omtale i del III.

Finansiering av spesialisthelsetjenestens palliative team

Vedtak nr. 92, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen ta en gjennomgang av finansieringsordningen, slik at måten veiledning og ambulerende virksomhet finansieres på for spesialisthelsetjenestens palliative team, ikke blir et hinder for å oppnå gode oppfølgingsløp.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020), jf. Innst. 73 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom å gi Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om finansieringsordningene understøtter ønsket kvalitet og faglig utvikling knyttet til veiledning og ambulerende virksomhet for spesialisthelsetjenestens palliative team. På bakgrunn av Helsedirektoratets svar på oppdraget, tas det sikte på å gjøre enkelte endringer i regelverket for innsatsstyrt finansiering fra 2022. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 76. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Finansiering av Lukas Hospice i Malvik

Vedtak nr. 93, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Lukas Hospice i Malvik sikres forutsigbar finansiering i prosjektperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020), jf. Innst. 73 S (2020–2021).

Det vises til anmodningsvedtak 153 av 3. desember 2020 om å øremerke tilskudd til hospice Malvik og barnehospice i Kristiansand i pilotperioden. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn en femårig pilotperiode for Lukas hospice Malvik, fra og med første år med tilskudd. For Lukas hospice Malvik er pilotperioden definert til å være fra og med 2019 til og med 2023. Regjeringen foreslår å avslutte rapporteringen på vedtak nr. 93 og viser til videre oppfølging av vedtak 153 fra stortingssesjonen 2020–2021. Det vises for øvrig til omtale under kap. 761, post 73.

Helseregistre i helseanalyseplattformen

Vedtak nr. 95, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen konsultere Sametinget før forskrift etter § 20 i helseregisterloven som skal regulere hvilke helseregistre som skal tilgjengeliggjøres i helseanalyseplattformen, sendes på høring, med mål om å oppnå enighet om sikring av urfolks kontroll med innsamling, tilgang til, analyse og fortolkning av helserelaterte data.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 59 L (2019–2020), jf. Innst. 75 L (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom konsultasjon med Sametinget ved utarbeidelse av høringsnotat om «Forslag til forskrift om løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata (Helseanalyseplattformen og Helsedataservice)». Departementet foreslår å ikke innlemme den befolkningsbaserte helseundersøkelsen Saminor i ordningen på det nåværende tidspunkt. Konsultasjonsprosessen er avsluttet med enighet mellom Sametinget og Helse- og omsorgsdepartementet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurdering under kap. 701.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak nr. 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør), jf. Innst. 72 L (2020–2021) og Lovvedtak 20 (2020–2021).

Vedtaket er vurdert i sammenheng med Stortingets vedtak nr. 20 fra 15. november 2018 om styrking av norsk tannhelse, der Stortinget ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak blant annet basert på en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet. I Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – om prioritering i helse- og omsorgstjenesten, er det er tydeliggjort at en slik gjennomgang forutsetter bred involvering fra brukere, fagfelt og organisasjoner og tid til kunnskapsinnhenting. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med en egen melding om tannhelsetjenesten.

Folketrygdloven § 22-15 a gir hjemmel for å kreve tilbake feil utbetalt refusjon til behandlere, tjenesteytere og andre som har direkte oppgjør med hhv. Helfo og Nav. Paragrafen har et bredt virkeområde og omfatter bl.a. leger, tannleger, fysioterapeuter, psykologer, kiropraktorer, private laboratorier og røntgeninstitutter, apotek og bandasjister samt leverandører av ortopediske hjelpemidler og brystproteser. Tilbakekreving skjer som hovedregel på objektivt grunnlag.

En objektiv tilbakekrevingsregel sikrer forutsigbarhet og likebehandling mellom grupper av behandlere og tjenesteytere. Gjennom unntaksreglene i § 22-15 a er det tatt høyde for at bl.a. feil hos Helfo og subjektive forhold hos behandleren kan frita for krav om tilbakebetaling.

Det vurderes ikke som nødvendig eller hensiktsmessig å endre ordlyden eller foreta presiseringer i folketrygdloven § 22-15 a, med sikte på forenkling av regelverket spesielt i forhold til tannleger. Det vises til omtalte på kap. 2711, post 72.

Hospice Malvik og Barnehospice Kristiansand

Vedtak nr. 153, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen øremerke 30 millioner kroner til Hospice Malvik og 30 millioner kroner til barnehospice i Kristiansand også hele pilotperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen foreslår å videreføre øremerket tilskudd med 30,8 mill. kroner til Lukas hospice Malvik og til barnehospice i Kristiansand i 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn en femårig pilotperiode for både Lukas hospice Malvik og for barnehospice i Kristiansand, fra og med første år med tilskudd. For Lukas hospice Malvik er pilotperioden definert til å være fra og med 2019 til og med 2023. For barnehospice i Kristiansand er pilotperioden definert til å være fra 2020 til og med 2024.

E-sigaretter og tobakksfri nikotinsnus

Vedtak nr. 164, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest, i tråd med Stortingets vedtak om godkjenningsordning basert på EUs tobakksdirektiv, tillate salg av e-sigaretter med nikotin og tobakksfri nikotinsnus.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Vedtaket er dels fulgt opp ved at forskrift 13. oktober 1989 nr. 1044 om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter er opphevet fra 1. juli 2021 og erstattet med forskrift 17. juni 2021 nr. 2131 om godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter. Videre er en registreringsordning for salg av e-sigaretter med nikotin allerede vedtatt, jf. lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) § 34 a. Ikrafttredelse av bestemmelsen avventer innlemmelse av EUs tobakksdirektiv i EØS-avtalen, som forventes høsten 2021. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Autorisasjon til naprapater, osteopater og akupunktører

Vedtak nr. 165, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater, samt ta en ny vurdering av om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell. Inntil vurderingen av akupunktører er fullført skal momsunntak videreføres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 11 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved Prop. 236 L (2020–2021) om endringer i helsepersonelloven som ble fremmet for Stortinget 17. september 2021. I proposisjonen er det foreslått å autorisere naprapater og osteopater etter helsepersonelloven, jf. omtale av vedtak nr. 1347.

Etter en helhetlig vurdering av om akupunktører skal gis autorisasjon som helsepersonell eller ikke, er det besluttet at akupunktører ikke gis autorisasjon. Det er lagt vekt på hovedformålet med autorisasjonsordningen, kriteriene som bør tillegges vekt ved vurderingen av autorisasjon av nye yrkesgrupper. Det vises til omtale under kap. 783.

Godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT

Vedtak nr. 174, 3. desember 2020.

«Stortinget ber regjeringen innen 1. april få på plass en godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT, i tråd med føringene fra Stortingets flertall i Innst. 296 L (2019–2020).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har etablert en godkjenningsordning for private virksomheter som ønsker å tilby NIPT. Søknadsskjema og informasjon om godkjenningsordningen er tilgjengelig på direktoratets hjemmeside. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurdering under kap. 732.

NIPT-test til gravide

Vedtak nr. 177, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag om at gravide kan tilbys NIPT-test også i offentlig regi i løpet av 2021, i tråd med føringene fra Stortingets flertall i Innst. 296 L (2019–2020).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Vedtaket anses oppfylt ved at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2021 har sagt at gravide med rett til fosterdiagnostikk høsten 2021 skal gis tilbud om NIPT, i tråd med Stortingets føringer. Nødvendige bevilgninger til formålet er gitt i revidert nasjonalbudsjett 2021. Det vises til omtale under kap. 732.

Pasientomlastning på Skaidi

Vedtak nr. 178, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere løsninger for å stoppe pasientomlastning på Skaidi for pasientreiser mellom Alta og Hammerfest.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Helse Nord RHF fikk i foretaksmøte juni 2019 i oppdrag å gjennomføre en pilot for personalbytte for strekningen Alta-Hammerfest. Helse Nord skal i samarbeid med Helsedirektoratet kartlegge mulige løsninger for personalbytte. Konsekvenser for personell, pasientsikkerhet og beredskapen skal utredes. Tekniske løsninger som kan understøtte personalbytte skal utredes. Piloten ble avsluttet i 2020 og evalueres nå av Helsedirektoratet. Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Styrking av regionale barnepalliative team

Vedtak nr. 179, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke de regionale barnepalliative teamene, for sikre at det gis et godt og likeverdig til barn og deres familier.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S ( 2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt ved at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet for 2021 har bedt de regionale helseforetakene sørge for et mer tilrettelagte tilbud om lindrende behandling og omsorg i spesialisthelsetjenesten for de aller sykeste barna og deres familier, og tilstrekkelig kompetanse gjennom barnepalliative team. Som oppfølging av Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) er det presisert i Helse- og omsorgsdepartementets brev av 24. juni 2020 at tilleggsbevilgningen på 600 mill. kroner også skal gå til etablering av barnepalliative team. Det vises til omtale under kap. 732.

Modell for økt testing for covid-19 ved grensen

Vedtak nr. 226 10. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for økt testing for covid-19 ved grensen, som sammen med innreisekarantene kan bidra til lavere smitte i Norge, der man også tar med erfaringene fra Island.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:2 S (2020–2021), jf. Innst. 142 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt ettersom alle innreisende til Norge fikk testplikt ved åpne grenseoverganger ved inngangen til 2021. Antallet teststasjoner er utvidet og kapasiteten er bygget opp slik at kapasiteten står i forhold til testkravet. Dette sammen med innreisekarantene har bidratt til redusert importsmitte. Det vises også til omtale og utkvittering av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021). Det vises til omtale på kap. 762, post 63.

Økt testkapasitet i hele landet

Vedtak nr. 227, 10. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med en oppdatert plan for hvordan man skal sikre økt testkapasitet i hele landet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:2 S (2020–2021), jf. Innst. 142 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom den løpende oppfølgingen Helsedirektoratet har med testkapasiteten, samt midler bevilget over kommunerammen og andre tilskudd. I all hovedsak har kapasiteten vært god gjennom pandemien. Kommunene har hatt beredskap til å teste inntil 5 pst. av befolkningen i uken. Midler til TISK (testing, isolering, smittesporing og karantinering) er i all hovedsak bevilget over kommunerammen, samt enkelte egne tilskudd til blant annet teststasjoner på grensene. Det vises også til omtale og utkvittering av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021). Det vises til omtale på kap. 762, post 63.

Økt testing og testkapasitet for risikogrupper

Vedtak nr. 228, 20. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan sikre økt testing og økt testkapasitet for risikogrupper, og straks legge til rette for testing for covid-19 hos ansatte og personer uten symptomer i helseinstitusjoner, dersom fagmyndighetene tilrår dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:2 S (2020–2021), jf. Innst. 142 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom den løpende oppfølgingen Helsedirektoratet har av testkapasiteten, samt midler bevilget over kommunerammen og andre tilskudd. I all hovedsak har kapasiteten vært god gjennom pandemien. Kommunene har hatt beredskap til å teste inntil 5 pst. av befolkningen i uken. Midler til TISK (testing, isolering, smittesporing og karantinering) er i all hovedsak bevilget over kommunerammen, samt enkelte over egne tilskudd til blant annet teststasjoner på grensene. Det vises til omtale på kap. 762, post 63.

Sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien

Vedtak nr. 229, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også de private, slik at helsetjenesten er forberedt på krisesituasjoner som innebærer økt pasienttilstrømning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:144 S (2019–2020) om å styrke norsk intensivkapasitet, jf. Innst. 144 S (2020–2021).

I oppdragsdokument for 2021 ble de regionale helseforetakene bedt om å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten. Utredningen skal omfatte organisering, sammensetning av kompetanse, utforming og utstyrsnivå. Variasjoner i behov ved intensivenheter skal ivaretas i utredningen. Relevante aktører herunder Helsedirektoratet skal involveres i arbeidet. Arbeidet må sees i sammenheng med oppdrag om plan for tilstrekkelig tilgang til og opprettelse av nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Alternative behandlere – fritak fra merverdiavgiftsloven

Vedtak nr. 328, 18. desember 2020.

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 LS (2020–2021) og regjeringens forslag om å oppheve merverdiavgiftsloven § 3-3 om avgiftsunntak for alternativ behandling som ytes av utøvere som er registrert i Register for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene, jf. Innst. 4 L (2020–2021).

Oppfølgingen av vedtaket har blitt forsinket, hovedsakelig på grunn av pandemisituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, men viser imidlertid til at regjeringen i Prop. 236 L (2020–2021) om endringer i helsepersonelloven, som ble fremmet for Stortinget 17. september 2021, har foreslått å autorisere naprapater og osteopater etter helsepersonelloven.

Alkoholservering i kommuner med lavt smittetrykk

Vedtak nr. 531, 19. januar 2021.

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner med lavt smittetrykk skal kunne tillate alkoholservering i forbindelse med matservering.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling 19. januar 2021 av statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien og helse- og omsorgsministerens redegjørelse om status for vaksinearbeidet.

Vedtaket ble fulgt opp ved endring av covid-19-forskriften § 14a fra 22. januar slik at det generelle forbudet mot alkoholservering ble erstattet med krav om matservering samtidig med servering av alkohol. I tillegg ble det innført skjenkestopp ved midnatt og forbud mot å slippe inn gjester etter kl 22, slik reglene var før innstrammingen 4. januar 2021. Det vises til omtale under kap. 714.

Testkapasitet i kommuner

Vedtak nr. 556, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen tilføre kommunene tilstrekkelige ressurser for å øke testkapasiteten i samsvar med testplikt direkte ved ankomst og ved karantenehotell, og for å kunne sikre økt testing for covid 19 blant risikogrupper i kommunale helseinstitusjoner.»

Vedtaket ble fattet i etterkant av statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien i Stortinget, 18. januar.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det fra 2. januar ble obligatorisk å teste seg ved innreise fra røde land. Fra 18. januar ble det obligatorisk å teste seg ved teststasjoner på grensen ved innreise til Norge fra røde land. Antallet teststasjoner er utvidet og kapasiteten er bygget opp slik at kapasiteten står i forhold til testkravet. Utgiftene til ordningen dekkes gjennom et øremerket tilskudd til kommuner med teststasjoner på grensen forvaltet av Helsedirektoratet og via folketrygden. Det er også opprettet et eget øremerket tilskudd til testing i karantenehotellene. Alle beboere i sykehjem som kan ta vaksinen er vaksinert. Det vises til omtale på kap. 762, post 63. Det vises også til omtale og utkvittering av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Tilstrekkelig testkapasitet ved lufthavnene

Vedtak nr. 557, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig testkapasitet ved lufthavnene slik at testing kan skje på flyplassene ved ankomst.»

Vedtaket ble fattet i etterkant av statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien i Stortinget, 18. januar.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at antallet teststasjoner er utvidet og kapasiteten er bygget opp slik at kapasiteten står i forhold til testkravet. Fra 2. januar ble det obligatorisk å teste seg ved innreise fra røde land. Fra 18. januar ble det obligatorisk å teste seg ved teststasjoner på grensen ved innreise til Norge fra røde land. Utgiftene til ordningen dekkes gjennom et øremerket tilskudd til kommuner med teststasjoner på grensen forvaltet av Helsedirektoratet og via folketrygden. Det vises til omtale på kap. 762, post 63. Det vises også til omtale og utkvittering av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Kontrollsystem for etterlevelse av testplikt og karanteneplikt

Vedtak nr. 558, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for et bedre kontrollsystem for etterlevelse av testplikt og karanteneplikt med økt bruk av stikkprøver og bruk av bøter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen besluttet å opprette Nasjonalt kontrollsenter for innreisende, en nasjonal telefontjeneste for oppfølging av innreisende til Norge. Hensikten er å kontrollere etterlevelsen av karantenereglene og at innreisende testes i tråd med regler og anbefalinger. Vedtaket er omtalt i Prop. 79 S (2020–2021) og anses fulgt opp, jf. Innst. 233 S (2020–2021). Det vises til omtale under kap. 740.

Kobling mellom innreiseregisteret og MSIS-labdatabase

Vedtak nr. 560, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å raskt få på plass en kobling mellom innreiseregisteret og MSIS-labdatabase i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, for å sikre bedre oppfølging av plikt for testing og overholdelse av karanteneregler/isolasjon.»

Ved behandling av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021) ble anmodningsvedtaket behandlet og anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett SF og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet lagt til rette for at kommunene får tilgang til innreiseregisteret og MSIS for å følge opp etterlevelse av karanteneplikt, gjennomføre smitteoppsporing og for å vurdere risiko for smittespredning.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og det vises til omtale under kap. 701.

Karanteneregler ved import av arbeidskraft

Vedtak nr. 561, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om strenge reaksjoner mot arbeidsgivere som gjennom sin virksomhet bryter karanteneregler ved import av arbeidskraft.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling 19. januar 2021 av statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien og helse- og omsorgsministerens redegjørelse om status for vaksinearbeidet.

Vedtaket anses som utkvittert ved at det 19. februar 2021 ble fastsatt et nytt kapittel 2A i covid-19-forskriften om krav om forhåndsgodkjenning fra Arbeidstilsynet av oppholdssted som benyttes av arbeids- eller oppdragstagere til gjennomføring av innreisekarantene, jf. forskriften § 8a. Vilkår for slik godkjenning følger av § 8b og av § 8c fremgår at Arbeidstilsynet kan trekke tilbake godkjenning av oppholdssted for gjennomføring av innreisekarantene, dersom karantene ikke gjennomføres på en forsvarlig måte. Brudd på covid-19-forskriften kan straffes, jf. forskriften § 24. Dette vil også kunne ramme arbeidsgiver som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter covid-19-forskriften for å omgå innreisekarantenereglene ved import av arbeidskraft, både generelle regler om innreisekarantene og reglene i forskriften kapittel 2A. Det vises til omtale under kap. 714.

Planlegging og evaluering av nye sykehusbygg

Vedtak nr. 604, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte involveres i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dok 8:147 S (2020–2021), jf. Innst. 205 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i foretaksmøte i de regionale helseforetakene 15. juni 2021. Det er vist til at det ved planlegging av nye sykehusbygg i dag er slik at det er stor grad av involvering av de ansatte i planleggingsprosessene. I foretaksmøtet ble de regionale helseforetakene bedt om å rapportere på hvilke rutiner og prosesser som foreligger for å involvere de ansatte i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg i årlig melding for 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økt bruk av avtalespesialister i helseforetakene

Vedtak nr. 605, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for tiltak som kan bidra til økt bruk av avtalespesialister i helseforetakene, og informere Stortinget på egnet vis.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:147 S (2019–2020), jf. Innst. 205 S (2020–2021).

Helse- og omsorgsdepartementet har arbeidet med tiltak som skal bidra til økt bruk av avtalespesialister. Tiltakene omfatter samarbeidsavtaler med sykehusene, avtalespesialistenes rolle i utdanning av nye spesialister, avtalespesialistenes rett og plikt til å vurdere og tildele pasientrettigheter og mulige endringer i finansieringssystemet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom de forskjellige utviklingsprosjekter departementet har initiert siden 2013. Det vises til omtale i kap. 732.

Utredning av endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet

Vedtak nr. 607, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet med sikte på å øke utvalget av lokalproduserte varer ved hvert enkelt utsalg. Utgangspunktet kan være modellen til Systembolaget i Sverige, men kriteriene må tilpasses norske forhold, og de må være objektive.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok 8:54 S (2020–2021), jf. Innst. 206 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Medisinsk og palliativ behandling av eldre personar med covid-19-smitte

Vedtak nr. 608, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa sørge for at medisinsk og palliativ behandling av eldre personar med covid-19 smitte må vurderast individuelt og etter behov».

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:68 (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom dagens lovverk og pågående satsinger og tiltak. Det er kommunene og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å yte gode tjenester og finne gode løsninger i møte med mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tjenestene skal utformes etter en individuell vurdering og tilpasses den enkeltes behov.

Regjeringen har videre lagt frem Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Stortingsmeldingen skal bidra til å legge til rette for at mennesker som trenger palliativ behandling skal få god omsorg og pleie basert på vurderinger av den enkeltes behov og ønsker. Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (covid – 19), Nasjonale faglige råd om lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase skal bidra til god palliativ behandling under pandemier. Det vises til nærmere omtale under kap. 761.

Eldre på helseinstitusjon og tilstedeværelse frå pårørende

Vedtak nr. 609, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa sikre at ingen eldre på helseinstitusjonar skal måtte døy åleine under pandemien. Nære pårørande må få høve til vere til stades i livets sluttfase.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:68 (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom dagens lovverk og pågående satsinger og tiltak. Det er kommunene og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å yte gode tjenester og finne gode løsninger i møte med mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tjenestene skal utformes etter en individuell vurdering og tilpasses den enkeltes behov.

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Stortingsmeldingen skal bidra til å legge til rette for at mennesker som trenger palliativ behandling skal få god omsorg og pleie i tråd med egne ønsker og behov. Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (covid–19) og Nasjonale faglige råd om lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase skal bidra til god palliativ behandling, herunder tilrettelegging for døende pasienter under pandemier. Det vises til omtale under kap. 761.

Rapportering om eldre som dør alene på helseinstitusjon

Vedtak nr. 610, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa sikre at kommunar og sjukehus rapporterer om tilfelle der eldre døyr åleine på helseinstitusjon, og kvifor pårørande ikkje kunne vere til stades.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av ved behandling av Dok 8:68 (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021). Vedtaket anses som utkvittert gjennom følgende:

Det er kommunene og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å yte gode tjenester og finne gode løsninger i møte med mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tjenestene skal utformes etter en individuell vurdering og tilpasses den enkeltes behov.

Det innebærer at det er sykehusene og kommunene som sammen med de pårørende må finne fram til en god løsning slik at de pårørende får være mest mulig sammen med sine nære den siste levetiden. Det innebærer også at kommunene og spesialisthelsetjenesten må ha oversikt over brukeres, pasienters og pårørendes behov og hvordan tjenestetilbudet ved livets slutt ytes for å dekke den enkeltes behov i tråd med regelverk og retningslinjer. Kommuner og helseforetak har også ansvar for å evaluere og korrigere tjenestene. Det vises til omtale under kap. 761.

Tiltak for å sikre eldre bedre smittevern og verdig omsorg

Vedtak nr. 611, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa foreslå tiltak for å sikre eldre betre smittevern og verdig omsorg under koronapandemien, og snarast råd kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:68 (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom dagens lovverk og pågående satsinger og tiltak.

Det er kommunene og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å yte gode tjenester og finne gode løsninger i møte med mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tjenestene skal utformes etter en individuell vurdering og tilpasses den enkeltes behov.

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 24 (2019-2020) Stortingsmeldingen skal bidra til å legge til rette for at mennesker som trenger palliativ behandling skal få god omsorg og pleie i tråd med egne ønsker og behov. I Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (covid–19), viser Helsedirektoratet til at personer i livets sluttfase må gis god lindrende behandling og omsorg, samt at man for døende pasienter i sykehjem bør legge til rette for at pårørende kan være til stede og at dette ivaretas innenfor rammen av forsvarlig smittevern. Nasjonale faglige råd om lindrende behandling i livets sluttfase omhandler blant annet symptomlindrende legemiddelbehandling og at den døende pasientens ønske om hvor han eller hun vil motta omsorg den siste tiden så langt som mulig skal innfris, samt at pasient og pårørendes behov for samtale og informasjon imøtekommes. Det vises til omtale under kap. 761.

Kommunikasjon til kommuner og kommuneoverleger om nasjonale endringar og tiltak

Vedtak nr. 612, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa endre sin kommunikasjonspraksis under pandemien på ein slik måte at kommunane og kommuneoverlegane blir direkte varsla om nasjonale endringar og tiltak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:68 S (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert ved at det er lagt til rette for at det faglige grunnlag utarbeidet av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som medfører endring i smitteverntiltak og/eller forskriftsendringer, videreformidles til statsforvalterne og kommunene så raskt som mulig. Det vises til omtale under kap. 762.

Voksenvaksinasjonsprogram

Vedtak nr. 645, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dok. 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Automatisk informasjonsordning

Vedtak nr. 646, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dok. 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svangerskapsoppfølging for partner

Vedtak nr. 649, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at hurtigtester kan brukes på sykehusene slik at det legges bedre til rette for at partneren får være med på svangerskapsoppfølgingen og i fødsels- og barseltiden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Helsedirektoratet fikk den 17. februar i oppdrag å gi råd om hvilke smittevernstiltak som er nødvendige for å åpne for at partner er mer til stede, inkludert bruk av hurtigtester.

I sitt svar til Helse- og omsorgsdepartementet den 26. februar anbefalte Helsedirektoratet bruk av hurtigtester i situasjoner der det er nødvendig for å sikre partners mulighet til deltakelse før, under og etter fødsel. Det ble imidlertid ikke anbefalt hurtigtesting av alle partnere.

Folkehelseinstituttet uttalte senere i sine råd til spesialisthelsetjenesten at avdelingene må etablere rutiner for pre-triagering av partner/nærmeste pårørende. Når dette er på plass, anses antigen-hurtigtester, brukt som rutinemessig screening, å ha minimal tilleggsgevinst og anbefales derfor ikke.

Helsedirektoratet og FHI sine vurderinger ble meddelt de regionale helseforetakene i møte 3. mars. De regionale helseforetakene har fulgt opp anbefalingene overfor sine helseforetak. Anmodningsvedtaket er omtalt under kap. 732.

Sikring av fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 650, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Midt-Norge RHF om å sikre fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund i tråd med Stortingets vedtak nr. 574 (2019–2020).»

Vedtak 650 og 651 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Vedtakene er fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 8. mars 2021. Det ble i denne forbindelse vist til at forsvarlighetskravet også gjelder for fødetilbudet ved Molde sjukehus, og at vedtaket må følges opp på en måte som ivaretar dette. Helseforetaket jobber med sikte på å kunne gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund som forutsatt senere i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 651, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at Helse Møre og Romsdal HF tilføres de nødvendige faglige og økonomiske ressursene til å sikre forsvarlig drift av fødeavdelingen i Kristiansund, og informere Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 650 og 651 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021.

Det vises til omtale under vedtak 650. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regelverket for pasientreiseordningen

Vedtak nr. 652, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og innen 1. april 2021 fremme en sak for Stortinget om forenklinger og forbedringer i regelverket for pasientreiser og de regionale helseforetakenes organisering av tilbudet, jf. Stortingets anmodningsvedtak av 19. april 2018, jf. Innst. 196 S (2017–2018).»

Vedtak 652 og 653 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:13 S (2020–2021), jf. Innst. 218 S (2020–2021).

Det ble gitt en orientering om arbeidet med å følge opp vedtakene i Prop. 195 S (2020–2021). Vedtakene er fulgt opp i foretaksmøte i de regionale helseforetakene 15. juni 2021. Det tas sikte på å sende høringsnotat om revisjon av pasientreiseforskriften på offentlig høring høsten 2021. Det vises til omtale under kap. 732.

Pasientreiseordningen og avtaler med taxiselskap

Vedtak 653, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen presisere de regionale helseforetakenes plikt til å yte pasienttransport og pålegge alle helseforetak å ha avtaler med taxiselskap slik at pasienter med rettigheter til å få dekket sin pasientreise ikke skal måtte legge ut for reisen selv.»

Vedtak 652 og 653 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:13 S (2020–2021), jf. Innst. 218 S (2020–2021).

Det vises til omtalen under vedtak 652. Vedtakene er omtalt under kap. 732. Vedtakene anses som fulgt opp.

Botilbud for personer som har kommet ut av aktiv rus

Vedtak nr. 692, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Tore Hagebakken, Hege Haukeland Liadal og Tellef Inge Mørland om at rusavhengige fortjener bedre behandling, jf. Dok. 8:49 S (2020–2021) og Innst. 235 S (2020–2021).

I desember 2020 lanserte regjeringen sin nye strategi for sosial boligpolitikk «Alle trenger et trygt hjem – nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024)». Strategien varsler flere tiltak for å styrke bo- og tjenestetilbudet til personer med rus- og psykiske lidelser. Regjeringen har også tatt initiativ til å utvikle KOBO – en digital løsning for å søke, tildele og forvalte kommunale utleieboliger. KOBO vil gjøre det enklere for kommunene å holde oversikt og tildele egnede boliger tilpasset den enkelte beboers behov. Regjeringen sendte i desember 2020 på høring et forslag om en ny boligsosial lov som klargjør kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen tar sikte på å fremme endelig lovforslag for Stortinget i 2022. Oppfølging av anmodningsvedtaket vil blant annet bli vurdert i forbindelse med dette arbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Finansieringsordning innen rusfeltet

Vedtak nr. 693, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 6c, plikt til å tilby plass i institusjon, dersom det er det eneste tilbudet som kan sikre at en pasient eller bruker mottar nødvendige- og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder også pasienter og brukere med rusmiddelproblematikk. Det finnes noen slike institusjoner i kommunal regi, men kommunene har ingen plikt til selv å ha institusjoner som yter heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer med rusmiddelproblemer. Det er følgelig heller ingen oversikt over antall kommunale institusjonstilbud rette mot denne gruppen. Både ideelle og kommersielle aktører tilbyr imidlertid døgnplasser til kommunene. I 2021 ble det gitt tilskudd til 17 ideelle og frivillige organisasjoner som driver institusjonstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, se omtale under kap. 765. Det pågår allerede et arbeid knyttet til ordningens regelverk og regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan den fremtidige innretningen bør utformes.

Levekårundersøkelse for personer med alvorlig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP)

Vedtak nr. 694, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei levekårundersøking for personar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP) med utgangspunkt i evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243 S (2020–2021).

Det er allerede godt dokumentert, blant annet gjennom brukerplankartlegginger, at personer med samtidige rus- og psykiske lidelser har større levekårsutfordringer enn personer uten samtidige lidelser. Evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016) viser ikke at situasjonen for denne gruppen har bedret seg under planperioden. Regjeringen har styrket tiltak innen psykisk helsefeltet som har vist seg å være effektive også overfor personer med samtidige rusbrukslidelser, som ACT og FACT. I Oslo er det fra 2018 etablert et eget FACT-team (RusFACT) for personer med rusproblemer med omfattende og sammensatte hjelpebehov som ikke drar nytte av det ordinære hjelpetilbudet. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for at flere kommuner og helseforetak samarbeider om å etablere slike tjenstilbud til målgruppen. Videre vil regjeringen vurdere på hvilken måte og utstrekning kunnskap om målgruppens levekårsutfordringer bør styrkes, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nedbygging av døgnplasser i psykisk helsevern

Vedtak nr. 695, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at foretaksmøtet 20. april 2021 ba de regionale helseforetakene følge opp Stortingets vedtak. Foretaksmøtet viste for øvrig til at det er satt i gang en gjennomgang av kapasitet og analyse av fremtidige behov for døgnplasser og øvrige tjenester i psykisk helsevern. Oppdraget ble gitt i revidert oppdragsdokument 2019 og rapport om arbeidet ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet sommeren 2021. Foretaksmøtet la til grunn at de regionale helseforetakene vurderer kapasiteten innenfor psykisk helsevern på bakgrunn av denne rapporten.

Foretaksmøtet vedtok: De regionale helseforetakene skal ikke redusere døgnkapasiteten i psykisk helsevern før det er foretatt en ny vurdering på grunnlag av en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov, jf. oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Gjennomgang av kapasitet og behov innen psykisk helsevern

Vedtak nr. 696, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevern, med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som oppfylt. I tråd med nasjonal helse- og sykehusplan ble det satt ut oppdrag i 2019 om å videreutvikle framskrivningsmodellen i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Som grunnlag for dette har man gjennomgått kapasitet, og gjort analyser av fremtidige behov. Dette omfatter både behov for døgnbehandling, poliklinisk- og ambulant behandling. Det ble også gitt i oppdrag å etablere et fagnettverk som utvikler og forvalter framskrivningsmodellene. Arbeidet har vært ledet av Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med en bredt sammensatt arbeidsgruppe.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Gjennomgang av utskrivningspraksis innenfor rus- og psykisk helsevern

Vedtak nr. 697, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av utskrivningspraksis innenfor rus- og psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som oppfylt. En god utskrivningsprosess er viktig for å sikre kontinuitet til tjenestene, og er tydelig adressert i pakkeforløpene. Det er anbefalinger om samhandling før utskrivning og hva som må gjennomgås i avsluttende samtale, slik som bolig, nettverk, aktiviteter, kriseplan, kontaktperson i kommunen mv. Helsedirektoratet følger med på utskrivningspraksis i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennom pakkeforløpene og brukerundersøkelser.

I tillegg har Helsedirektoratet i oppdrag gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan å utrede hva som er ønsket innretning av utskrivningsprosessen og basert på dette foreslå eventuelle endringer i nasjonale rammevilkår, herunder forskrift om utskrivningsklare pasienter, relevant veileder, styringsinformasjon, finansieringsordninger og digitale forutsetninger. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn

Vedtak nr. 699, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen påse at de som har måttet gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn, får sakene sine grundig behandlet innenfor de generelle erstatningsordningene som i dag finnes.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:25 S (2020–2021), jf. Innst. 238 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom allerede eksisterende erstatningsordninger og gjennom de saksbehandlingsregler som der gjelder. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 732.

Synsundersøkelse av pasienter med hjerneslag

Vedtak nr. 700, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle personer som er innlagt etter hjerneslag, får undersøkt synsfunksjonen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:34 S (2020–2021), jf. Innst. 237 S (2020–2021).

Helsedirektoratet har igangsatt et arbeid for å sikre at anbefalingen i retningslinjen for behandling og rehabilitering av hjerneslag om oppfølging av synsforstyrrelser blir fulgt i alle helseforetak. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Rehabilitering for pasienter med synsnedsettelse

Vedtak nr. 701, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:34 S (2020–2021), jf. Innst. 237 S (2020–2021).

Helsedirektoratet har igangsatt et arbeid med å foreslå tiltak for en styrking av det helhetlige rehabiliteringstilbudet til personer med alvorlige øyesykdommer. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud

Vedtak nr. 702, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a, slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18-49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:16 S (2020–2021), jf. Innst. 242 S (2020–2021).

Departementet tar sikte på å sende lovforslaget ut på høring i løpet av høsten 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nedlegging av rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 707, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:43 S (2020–2021), jf. Innst. 271 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom foretaksmøte med de regionale helseforetakene hvor foretaksmøtet vedtok at de regionale helseforetakene bes om å sikre at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene eventuelt er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene. Det vises til omtale under kap. 732.

Bruk av avtalespesialister innen psykisk helsevern

Vedtak nr. 709, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene utvider bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:47 S (2020–2021), jf. Innst. 261 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vedtak i foretaksmøter med de regionale helseforetakene. Det vises til omtale i kap. 732.

Nedlegging av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet på Sykehuset innlandet

Vedtak nr. 710, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen stanse Sykehuset Innlandet sin plan om nedlegging av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet ved Kringsjåtunet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:47S (2020–2021), jf. Innst. 261 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Foretaksmøtet 20. april 2021 ba Helse Sør-Øst RHF følge opp Stortingets vedtak. Foretaksmøtet viste til oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019 om å gjøre særskilte analyser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for å videreutvikle framskrivningsmodellen for disse tjenesteområdene. Foretaksmøtet vedtok at tilbudet ved Kringsjåtunet skal opprettholdes til det er foretatt en ny vurdering på grunnlag av en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov i psykisk helsevern, jf. oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019 om en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Pandemiberedskap og legemiddelberedskap

Vedtak nr. 723, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen øke pandemiberedskapen og legemiddelberedskapen ved å sørge for økt produksjonskapasitet og økt tilgang på smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr

Vedtak nr. 724, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen styrke norsk beredskapsproduksjon av og beredskap for viktige legemidler og medisinsk utstyr, vaksiner, smittevernutstyr og laboratoriediagnostikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Regjeringen vil videre se nærmere på mulighetene for produksjon eller delproduksjon av vaksiner i Norge. Arbeidet ble satt i gang i 2021 gjennom to studier: en markedsanalyse for vaksineproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og en gjennomgang av ulike virkemidler og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om vaksineproduksjon i sammenliknbare EU/EØS-land i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Det vises til omtale i Prop. 232 S (2020–2021). Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når resultatene av disse studiene foreligger. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Lagre av essensielle legemidler

Vedtak nr. 725, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge skal ha lagre for minimum tre måneders forbruk av essensielle legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket blir fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres, slik at departementet får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Helsedirektoratet skal utrede modeller for hvordan forskriftsfesting av responstid kan innføres og konsekvensene av dette, samt foreslå funksjonskrav for kompetanse og medisinsk utstyr. Frist for oppdraget er utgangen av 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norges tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr

Vedtak nr. 727, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge har tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr, herunder gjennom offentlig-private avtaler som raskt kan etablere produksjonslinjer for smittevernutstyr og kritiske medikamenter.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Salg av sykehustomta på Ullevål

Vedtak nr. 806, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate salg av sykehustomta på Ullevål, og avvente en eventuell salgsbeslutning til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»

Vedtak 806, 807 og 808 ble fattet under behandlingen av Dok 8:72 S (2020–2021), jf. Innst. 319 S (2020–2021).

Vedtakene er fulgt opp i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2021. Helse Sør-Øst RHF har opplyst at salg av Ullevål-tomten ikke vil skje før forprosjekt for etappe 2 av planene for Nye Oslo universitetssykehus gjennomføres. Det planlegges også for at bydelene i Groruddalen skal bli en del av opptaksområdet til Nye Aker sykehus så raskt dette er forsvarlig. I foretaksmøtet 15. juni 2021 ble det presisert at den framskrevne sykehusaktiviteten skal legges til grunn for den videre planleggingen av Nye Oslo universitetssykehus. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtakene anses som fulgt opp.

Aker sykehus – fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen

Vedtak nr. 807, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Aker sykehus snarest blir et fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen.»

Vedtak 806, 807 og 808 ble fattet under behandlingen av Dok 8:72 S (2020–2021), jf. Innst. 319 S (2020–2021).

Det vises til omtalen under vedtak 806. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtakene anses som fulgt opp.

Sykehusaktiviteten i Oslo

Vedtak nr. 808, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke planlegges for en reduksjon i den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo.»

Vedtak 806, 807 og 808 ble fattet under behandlingen av Dok 8:72 S (2020–2021), jf. Innst. 319 S (2020–2021).

Det vises til omtalen under vedtak 806. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtakene anses som fulgt opp.

Granheim lungesykehus

Vedtak nr. 809, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilbudet på Granheim lungesykehus som et minimum opprettholdes på samme nivå som i dag, inntil den bebudede evalueringen av behovet for rehabilitering og behandling for lungesyke i regionen er ferdig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:84 S (2020–2021), jf. Innst. 318 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2021. Helse Sør-Øst RHF ble bedt om å sørge for at Sykehuset Innlandet HF følger opp Stortingets vedtak om at tilbudet på Granheim lungesykehus som et minimum opprettholdes som i dag, inntil den bebudede evalueringen av behovet for rehabilitering og behandling av lungesyke er ferdig. Foretaksmøtet merket seg styrevedtaket i Sykehuset Innlandet HF i februar 2021 om å utsette prosessen med samlokalisering av tilbudet på Lillehammer sykehus og at en ny vurdering vil skje våren 2023. Styret vektla at faglige endringer i tråd med nasjonale føringer vil være viktige for behandling og oppfølging av pasienter med behov for spesialisert lungerehabilitering uavhengig av lokalisering. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtaket anses som fulgt opp.

Uavhengig gransking av regjeringens arbeid for å sikre Norges befolkning vaksiner

Vedtak nr. 873, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig gransking av regjeringens arbeid for å sikre Norges befolkning vaksiner og sammenligne denne med sammenlignbare land utenfor EU som Israel og Storbritannia.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26.4.2021 om Koronakommisjonens rapport.

Koronakommisjonen ble oppnevnt i statsråd 24. april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid 19-pandemien. NOU 2021: 6 ble lagt frem 14. april 2021.

Den 15. april 2021 ba regjeringen kommisjonen om å fortsette sitt arbeid. Den har et vidt mandat som gir kommisjonen stor frihet til å velge hvilke områder den bør gå inn i. Kommisjonen er av statsministeren særskilt bedt om å granske regjeringens arbeid med å sikre Norges befolkning vaksiner og strategien for utrulling av vaksiner. Etter at kommisjonen har levert sin sluttrapport, vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget blant annet om oppfølgingen av kommisjonens arbeid. Det vises til omtale under kap. 710. Vedtaket ansees som fulgt opp.

Uavhengig gransking – vaksiner

Vedtak nr. 874, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig gransking av strategien for utrulling av vaksiner, herunder prioriteringer og tempo.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26.4.2021 om Koronakommisjonens rapport.

Koronakommisjonen ble oppnevnt i statsråd 24. april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19 pandemien. NOU 2021: 6 ble lagt frem 14. april 2021.

Den 15. april 2021 ba regjeringen kommisjonen om å fortsette sitt arbeid. Den har et vidt mandat som gir kommisjonen stor frihet til å velge hvilke områder den bør gå inn i. Immunitet i befolkningen mot covid-19 gjennom vaksinering, er avgjørende for å avslutte pandemien. Departementet mener at anmodningsvedtaket om dette temaet er innenfor koronakommisjonens mandat. Anmodningsvedtaket anses som utkvittert. Det vises til omtale under kap. 710.

Koronakommisjonen – sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene

Vedtak nr. 875, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av behovet for sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene og på den bakgrunn fremme anbefalinger om hvor mye kapasitet og bemanning bør økes for å gjøre sykehusene rustet til møte eventuelle kommende pandemier.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport.

Den 12. mai 2021 ba regjeringen Koronakommisjonen om å gjøre en grundig vurdering av behovet for sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene, og på den bakgrunn fremme anbefalinger om hvor mye kapasitet og bemanning bør økes for å gjøre sykehusene rustet til å møte eventuelle kommende pandemier. Det vises til nærmere omtale og vurderinger omtalt under kap. 732.

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtak 876 ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport.

Koronakommisjonen ble oppnevnt i statsråd 24. april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19 pandemien. NOU 2021: 6 ble lagt frem 14. april 2021. Den 15. april 2021 ba regjeringen kommisjonen om å fortsette sitt arbeid. I etterkant av kommisjonens sluttrapport vil regjeringen gjøre en gjennomgang av regelverk og planer innen helseberedskap, og legge frem en melding til Stortinget blant annet om oppfølgingen av kommisjonens arbeid. Regjerningen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

Ekspertgruppe – koronapandemien og smitteverntiltakene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 877, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sette ned en ekspertgruppe for å gå gjennom konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne og fremme konkrete forslag om hvordan innsatsen framover bør styrkes.»

Vedtak 877 ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26.4.2021 om Koronakommisjonens rapport.

Anmodningsvedtaket anses som avgrenset til Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområder og fulgt opp gjennom gjennomførte konsekvensvurderinger, pågående arbeid og særskilte satsinger rettet mot eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Det vises til nærmere omtale og vurderinger under kap. 761.

Nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr

Vedtak nr. 889, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Investeringstilskudd til norske produsenter av smittevernutstyr

Vedtak nr. 890, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen stille til rådighet investeringstilskudd til norske produsenter av smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at bevilgningen til Innovasjon Norges Innovasjonstilskudd rettet mot små og mellomstore gründer- og vekstbedrifter er økt med 500 mill. kroner. Målet er å bidra til at virksomheter kan gjennomføre utviklingsprosjekter, herunder produksjon av smittevernutstyr, til tross for utfordringer med likviditeten. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Nasjonal produksjon av beredskapsprodukter

Vedtak nr. 891, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet til nasjonal produksjon av beredskapsprodukter tillegges større vekt i anbudsprosesser.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Beredskapsavtaler for produksjon av smittevernutstyr

Vedtak nr. 892, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere beredskapsavtaler med norske produksjonsmiljøer for produksjon av smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Beredskapsavtaler for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 963, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Det vises til omtale av vedtak nr. 575 og 578 av 14. mai 2020. Eventuell kriseproduksjon av legemidler må sees i sammenheng med andre tiltak for å ivareta forsyningssikkerheten, som utvidet beredskapslagring og internasjonalt samarbeid. Helsedirektoratet skal vurdere om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Etter departementets syn ivaretar arbeidet intensjonen om å vurdere behov for produksjon av legemidler i eventuelle tilfeller der markedet ikke kan levere og andre iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta forsyningssikkerheten. Videre vises det til at regelverk for statsstøtte og for offentlige anskaffelser i hovedsak er gjeldende når helsetjenesten kjøper inn legemidler. Vedtaket anses som fulgt opp og er omtalt under kap. 702.

Forhåndskjøpsavtaler med private – norsk vaksineproduksjon

Vedtak nr. 964, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for produksjon eller delproduksjon av vaksiner i Norge. Arbeidet ble satt i gang i 2021 gjennom to studier: en markedsanalyse for vaksineproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og en gjennomgang av ulike virkemidler og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om vaksineproduksjon i sammenliknbare EU/EØS-land i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Det vises til omtale i Prop. 232 S (2020–2021). Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når resultatene av disse studiene foreligger. Vedtaket anses som fulgt opp og er omtalt under kap. 702.

Lovregulering av språkkrav – kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten

Vedtak nr. 966, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en lovregulering av språkkrav – kombinert med tilbud om språkopplæring – som er nødvendig for a ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:181 S (2020–2021), Innst. 401 S (2020–2021).

Vedtaket anses oppfylt ved at spørsmålet om lovregulering av språkkrav er utredet i Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide en nasjonal veileder med eksempler på nødvendige språkkunnskaper i ulike type jobber. Formålet med veilederen er å understøtte arbeidsgiveres ansvar for å sikre nødvendige språkkunnskaper. Vedtaket er omtalt under kap. 783.

Eldrevoldssaker – nasjonale retningslinjer

Vedtak nr. 986, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8: 218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eldrevoldssaker – meldeplikt

Vedtak nr. 987, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8: 218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pasienter med ALS – kliniske studier

Vedtak nr. 989, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med ALS får mulighet til å kunne delta i kliniske behandlingsstudier og til å få vurdering hos Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:220 S (2020–2021), Innst. 487 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom to tiltak. De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 16. april 2021 i oppdrag å evaluere Ekspertpanelet og vurdere endringer i mandatet slik at dette fanger opp eventuelle behov for justeringer identifisert gjennom evalueringen, samt de føringer som ble gitt i interpellasjonsdebatten om at pasienter med ALS også bør omfattes av ordningen. Frist for oppdraget er innen utgangen av 2021.

Videre, og i forbindelse med til Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021) og den økte bevilgningen til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder gjennom klinisk utprøvning for pasientgrupper over kap. 732, post 70, ble det i revidert oppdragsdokument for 2021 omtalt at den økte bevilgningen skal knyttes til å finansiere nasjonale behovsidentifiserte studier som gir tilgang til klinisk utprøvning av nye legemidler og andre behandlingsmetoder til blant annet behandling av hjernesykdommer som demens og ALS. Det vises til rapportering på vedtak nr. 990. Det vises til omtale under kap. 732.

Forskning på sykdommer som rammer sentralnervesystemet

Vedtak nr. 990, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjering sørge for økt finansering av klinisk forskning på alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet slik som ALS, MS og demens.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:220 S (2020–2021), Innst. 487 S (2020–2021). Det vises også til Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021) vedrørende økt bevilgning til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder gjennom klinisk utprøvning for pasientgrupper over kap. 732, post 70.

Vedtaket anses som oppfylt gjennom revidert oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2021. Her vises det til at den økte bevilgningen skal knyttes til å finansiere nasjonale behovsidentifiserte studier som gir tilgang til klinisk utprøvning av nye legemidler og andre behandlingsmetoder til prioriterte pasientgrupper. De prioriterte områdene med et svakt kunnskapsgrunnlag som det ble vist til var bruk av amfetamin som substitutt for behandling av personer med rusmiddelavhengighet, behandling av hjernesykdommer som demens og ALS og bruk av genterapi for behandling av pasienter med sjeldne diagnoser og tilstander som uhelbredelig blodkreft, øyesykdommer, sjeldne immunsykdommer og alvorlige sykdommer som rammer barn. De regionale helseforetakene rapporterer på igangsatte studier i årlig melding for 2021. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Stamcellebehandling for MS-pasienter

Vedtak nr. 991, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest foreslå tiltak for å sikre at et økt antall MS-pasienter får delta i klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og informere Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:221 S (2020–2021) Innst. 483 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom revidert oppdragsdokument for 2021 der de regionale helseforetakene ble bedt om å sikre god informasjon til MS-pasienter om muligheten for å delta i klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og vurdere strategier for å øke antall pasienter som deltar i den pågående kliniske studien med stamcellebehandling i Norge. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Beslutningsforum for nye metoder – beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 994, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Beslutningsforum for nye metoder kan ta best mulige beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at man sikrer gode samfunnsøkonomiske beslutninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 S (2020–2021), jf. Innst. 471 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom vurderinger i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering, vedtatte prinsipper for prioritering, samt forslag om videreføring og revidering av disse i Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Sistnevnte melding ligger nå til behandling i Stortinget. Det vises til nærmere omtale av anmodningsvedtaket under kap. 732.

Helse-, sosial- og omsorgssektoren – saksbehandling av klager

Vedtak nr. 1105, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos statsforvalteren i klagesaker på helse-, sosial- og omsorgssektoren reduseres. Stortinget orienteres på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 25 (2020–2021), jf. Innst. 570 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert ved den gradvise implementeringen av den nye budsjettfordelingsmodellen til statsforvalterne, som vil tilføre midler til de embetene med størst restanser i dag. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet igangsatt restanseprosjekter hos Statsforvalteren for å redusere saksbehandlingstiden. Rapportering og utvikling for saksbehandlingstid i klagesaker kan leses i statsforvalterenes årsrapporter. Det vises til omtale på kap. 762, post 21.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i legemiddelloven § 31 annet ledd, vedrørende strafferammen for overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd. Regjeringen vil videre legge frem forslag til eventuelle avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.

Bruk av Naltrekson

Vedtak nr. 1119, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Naltrekson.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom at Helsedirektoratet har foreslått Naltrekson depotinjeksjoner som legemiddel i LAR overfor Nye metoder, som er det nasjonale systemet for innføring og utfasing av metoder i spesialisthelsetjenesten. Det er de regionale helseforetakene som tar beslutninger i Nye metoder. Konklusjonen i Bestillerforum RHF 21. september 2020 var at videre behandling og beslutning i Nye metoder avventer søknad om markedsføringstillatelse i Europa. Så langt er det ikke kommet inn en slik søknad.

Bruk av legemidler uten norsk markedsføringstillatelse regnes i stor grad som utprøvende behandling. Det vil si at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon av effekt og sikkerhet til at behandlingen kan være en del av det ordinære behandlingstilbudet. Regjeringen har ambisiøse mål når det kommer til kliniske studier. Med den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier har regjeringen lansert en visjon om at klinisk forskning skal bli en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Målet er at langt flere pasienter enn i dag skal delta i kliniske studier og at antall kliniske studier skal være doblet i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Rusfaglig kompetanse i BUP

Vedtak nr. 1120, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom ved at det enkelte helseforetak har ansvar for tilstrekkelig kunnskap om rusproblematikk hos spesialister i psykisk helsevern for barn og unge og kompetanse i intervensjoner og behandling. Regjeringen har en målsetning om å utvikle det faglige samarbeidet mellom psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og derved også behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler og rusbrukslidelser. I tillegg legger regjeringen til rette for å utvikle oppfølgings- og behandlingstilbudet til barn og unge med rusproblemer, jf. opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Gjennom regjeringens Nasjonal alkoholstrategi 2021–2025 fremgår det videre at regjeringen også ønsker å utrede tverrfaglig spesialisert rusbehandling for barn og unge (TSB-Ung). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Avrusning og videre behandling

Vedtak nr. 1121, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer at det etter avrusning normalt ikke går mer enn 24 timer før pasienten får tilbud om videre poliklinisk eller annen behandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom innføring av pakkeforløp og faglige retningslinjer som inkluderer overgang til videre behandling. Her fremgår det at oppfølging og/eller behandling i kommunen eller spesialisthelsetjenesten etter avrusningen bør planlegges i forkant eller i løpet av behandlingen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Ettervernsreform for rusavhengige

Vedtak nr. 1122, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Regjeringen har løpende prioritert og styrket rusfeltet, herunder lagt til rette for bedre oppfølgingstjenester fra kommunene og aktivitets- og oppfølgingstilbud fra frivillig og ideell sektor. Regjeringen har også innført og videreutviklet pakkeforløp for rusbehandling der samhandling og forberedelser av oppfølging etter behandling inngår. Det vises også til nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017–2021) og ny nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024) samt forslag til en egen boligsosial lov. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om det foreligger behov for en reform vedrørende oppfølging etter rusbehandling og fengselsopphold utover de rettigheter og krav på tjenester og ytelser som allerede følger av dagens lovverk, herunder sektorenes og tjenestenivåenes samhandlingsplikt.

Bruk av Nalokson

Vedtak nr. 1123, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

I dag deles Nalokson nesespray ut i om lag 50 kommuner og er et sentralt tiltak i overdosestrategien. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan ordningen bør utvikles og innrettes.

Midlertidig løsning før koronasertifikat

Vedtak nr. 1144, 7. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i påvente av koronasertifikat snarest få på plass en trygg og verifiserbar midlertidig løsning som sikrer at personer som er beskyttet, ikke skal behøve opphold på koronahotell.»

Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 203 LS (2020–2021), jf. Innst. 649 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom den midlertidige ordningen på helsenorge.no, som ble innført 3. juni 2021. Løsning innebar at reisende ikke ble pålagt opphold på karantenehotell, men kunne ta karantenen hjemme eller på annet egnet sted, hvis de på grensen kunne dokumentere på helsenorge.no at de er vaksinert eller har hatt covid-19 de siste seks månedene. Politiet på grensen hadde i oppgave å verifisere den digitale informasjonen. Den midlertidige ordningen varte frem til 11. juni 2021, hvor verifiserbart koronasertifikat ble implementert i Norge. Det vises til omtale på kap. 762.

NKVTS – studie om Alexander L. Kielland-ulykken

Vedtak nr. 1156, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gi Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gjennomføre en studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken for å få kunnskap om hvilke konsekvenser manglende oppfølging etter ulykken, og ulykken i seg selv, har for menneskers fysiske og psykiske helse. Studiene skal gjøres i samarbeid med Kielland-nettverket.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:6 (2020–2021), jf. Innst. 577 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert ved at det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til formålet, og Helsedirektoratet gis i oppdrag å sørge for at en slik studie igangsettes. NKVTS AS er et aksjeselskap eiet av forskningsstiftelsen Norce. Slik eierforholdene knyttet til NKVTS er i dag, har ikke regjeringen anledning til å direkte tildele oppdrag om forskningsaktiviteter til senteret. Oppdraget gis derfor til Helsedirektoratet. Det vises til omtale på kap. 765, post 21.

Evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene

Vedtak nr. 1164, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Departementet vil foreta en evaluering av tannhelsetjenestens kompetansesentre i 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av tannhelsetilbudet – TOO

Vedtak 1165, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen styrke det tilrettelagte tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi) (TOO) og fremme forslag i budsjettet for 2022 for å sikre nødvendig finansiering.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert ved forslag om styrking av det tilrettelagte tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi) (TOO) med 20 mill. kroner. Det vises til omtale på kap. 770, post 70.

WHO – tilgang til effektive antibiotika

Vedtak 1170, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen inkludere tilgang til effektive antibiotika i arbeidet med å utarbeide en traktat for helseberedskap i regi av WHO. Stortinget ber regjeringen vurdere om antibiotikaresistens egner seg for behandling under denne traktaten, og alternativt komme tilbake til Stortinget med forslag til videre oppfølging av antibiotikaresistens i WHO.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp blant annet i forbindelse med oppfølging av Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens. De mellomstatlige diskusjonene om utvikling av et bindende internasjonalt regelverk for helseberedskap, for eksempel en traktat, er fortsatt i startfasen. WHO-sekretariatets anbefalinger om hvilket innhold en avtale bør ha, inkludert om en slik avtale er et egnet verktøy for oppfølging av antibiotikaresistens, vil være en del av grunnlaget for et forslag til avtaletekst. Antibiotikaresistens er et felt hvor internasjonalt samarbeid er avgjørende for mulighetene til å lykkes nasjonalt. Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens skal revideres, og internasjonalt samarbeid vil inngå i en revidert strategi. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrket opplæring av eldrerådene

Vedtak nr. 1281, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en styrket opplæring av eldrerådene gjennom at det søkes å få til et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, KS og Rådet for et aldersvennlig Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold, jf. Innst. 665 S (2020–2021).

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, å gi Helsedirektoratet ved Senteret for et aldersvennlig Norge i oppdrag å tilby de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene og andre kommunale folkevalgte og administrative medarbeidere opplæring i eldrerådenes oppgaver og i medvirkningsarbeid for å fremme mer aldersvennlige lokalsamfunn. Oppgaven skal løses i samarbeid med Rådet for et aldersvennlig Norge, herunder med Pensjonistforbundet og KS, og også involvere andre organisasjoner som representerer eldre innbyggere. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vern av sårbare eldre

Vedtak nr. 1284, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan styrke vernet av sårbare eldre i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold, jf. Innst. 665 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom forslag om å styrke TryggEst over Kulturdepartementets budsjett. Det vises også til andre nasjonale satsinger som er med og bidrar til å styrke vernet av sårbare eldre i helse- og omsorgstjenesten, herunder Kompetanseløft 202, Demensplan 2025, Leve hele livet, Pårørendestrategien og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 ved etablering av helsefellesskap. Det vises til nærmere omtale på kap. 761.

Anbud på folketrygdfinansierte legemidler

Vedtak nr. 1344, 23. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021).

En vurdering av helseøkonomiske gevinster inngår i metodevurderingen for hvert enkelt legemiddel. Metodevurderingen innebærer en samlet vurdering av om kostnadene ved å ta i bruk legemidlet står i et rimelig forhold til nytten, tatt i betraktning alvorlighetsgraden til den aktuelle tilstanden, jf. legemiddelforskriftens § 14-3 andre ledd. Utgangspunktet for en anbudskonkurranse på folketrygdfinansierte legemidler vil som hovedregel være at de legemidlene som inngår er metodevurdert og funnet kostnadseffektive. Videre fikk Legemiddelverket – som ledd i oppfølging av områdegjennomgangen – i oppdrag å gjennomføre en konsekvensvurdering av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen gjengitt under kap. 2751, post 70.

Offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater

Vedtak nr. 1347, 23. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at naprapater og osteopater gis offentlig autorisasjon, og fremme et lovforslag om dette så raskt som mulig over sommeren og senest i september, samt sikre at det midlertidige momsfritaket videreføres frem til autorisasjon er på plass.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved Prop. 236 L (2021–2022) om endringer i helsepersonelloven som ble fremmet for Stortinget 17. september. I proposisjonen er det foreslått å autorisere naprapater og osteopater etter helsepersonelloven. Det tas sikte på at loven trer i kraft raskt etter en ev. vedtakelse. Vedtaket er omtalt under kap. 783.

Plan for rekruttering i helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 1348, 23. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inneholde forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 2 (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale i del III. Kompetanseløft 2025 og Nasjonal helse- og syehusplan legges til grunn for denne planen som oppsummerer status, igangsatte og nye tiltak som skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene som kommer. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

6.2 Stortingssesjon 2019–2020

Evaluering av systemet for nye metoder for legemidler

Vedtak nr. 294, 13. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen å – i tråd med prioriteringsmeldingen og de vedtatte målene for legemiddelpolitikken samt premissene i Prop. 55 L (2018–2019) – sørge for en evaluering av dagens organisering av og saksbehandling i systemet for nye metoder, med hensikt å videreutvikle et system for likeverdig og rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019), jf. Innst. 93 L (2019–2020).

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) merknad om at de ikke anser tiltaket for å være oppfylt før evaluering er gjennomført. I Innst. 580 S (2020–2021) merket Kontroll- og konstitusjonskomiteen at departementet har tildelt oppdrag om evaluering, og avventer fremleggelse av evalueringsrapporten før vedtaket kan kvitteres ut.

Helse- og omsorgsdepartementet inngikk høsten 2020 kontrakt med Proba Samfunnsanalyse om gjennomføring av evalueringen etter anbudskonkurranse. Frist for evalueringen er 31. oktober 2021. Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdag å vurdere en slik ordning. Helsedirektoratet har frist for leveranse av første deloppdrag 30. juni 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende oppfølging av anmodningsvedtaket.

Permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og jetfly i Tromsø

Vedtak nr. 573, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly stasjonert fast i Tromsø.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Helse- og omsorgskomiteen, jf. Innst. 11 S (2020–2021, og Kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 580 S (2020–2021), mente begge at vedtaket bare delvis er fulgt opp ettersom jetfly i Tromsø ennå ikke er på plass, og at vedtaket derfor opprettholdes.

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Nord RHF 10. juni 2020. Her ble det vist til foretaksmøte i Helse Nord RHF 17. april 2020, der det ble gitt oppdrag om at det fra 15. juli 2020 skulle stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes til erstatning for Forsvarets Bell-helikopter. Dette er gjennomført og den delen av Stortingets anmodningsvedtak som er knyttet til ambulansehelikopter i Kirkenes er med dette oppfylt. Det vises også til bevilgning til ambulansehelikopter i Kirkenes under kap. 732, post 70.

I foretaksmøtet 10. juni 2020 ble de regionale helseforetakene bedt om å legge til rette for stasjonering av et jetfly i Tromsø, om mulig gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk bistand for transport av pasienter med «høy-risiko for smitte» under RescEU-programmet. Luftambulansetjenesten HF har etter dette inngått avtale med operatør og det er gjort en bestilling av nytt jetfly til dette formålet. Det er forventet at jetflyet er stasjonert i Tromsø fra og med 1. mars 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 575, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette. «

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019– 2020).

Som ledd i oppbyggingen av beredskapslagre for legemidler under pandemien er det kjøpt inn råstoff for å kunne kriseprodusere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler ved behov. Helsedirektoratet vurderer fremtidig organisering og omfang av beredskapslager av legemidler i primærhelsetjenesten, herunder om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Dersom utredningen kommer frem til at dette er aktuelt, skal det utarbeides systemer for vurdering og lagerføring, samt tydelige kriterier for når og hvordan kriseproduksjon ev. kan iverksettes. Helsedirektoratet utreder mulighetsrommet for produksjon av antibiotika, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2

Vedtak nr. 577, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021), men hadde ingen merknader til vedtaket. I Innst. 11 S (2020–2021) merket komiteen seg at dette er under vurdering i Helse Nord RHF, og kunne ikke anse vedtaket som utkvittert. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vedtak i foretaksmøtet 10. juni 2020 hvor Helse Nord RHF ble bedt om å vurdere styrevedtaket fra 2008 om nivådeling av intensivavdelingene i regionen på nytt på bakgrunn av erfaringer gjort siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Produksjonskapasitet av legemidler og medisinsk utstyr

Vedtak nr. 578, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019– 2020).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Legemiddelverkets kartlegging av produksjonskapasitet for legemidler våren 2020. Som oppfølgning av kartleggingen ble det kjøpt inn råstoff for å kunne kriseprodusere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler ved behov, samt igangsatt en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon i regi av Helsedirektoratet. I forbindelse med videre utredning av fremtidige beredskapslagre for legemidler skal det vurderes om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff for kriseproduksjon, jf. omtale av vedtak nr. 575 av 14. mai 2020. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon

Vedtak nr. 581, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Etter regjeringens oppfatning er barnekonvensjonens prinsipper fullt ut gjennomført i norsk helselovgivning og oppfyller barns rett til å bli hørt, beslutninger til barns beste og rett til privatliv. Regjeringen vil likevel gjennomgå reglene på bakgrunn av Stortingets vedtak. Arbeidet har blitt forsinket som følge av pandemisituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Medisinsk fødselsregister

Vedtak nr. 609, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen endre Medisinsk fødselsregisterforskriften med sikte på å registrere alle behandlinger med assistert befruktning i Medisinsk fødselsregister, uavhengig av utfall.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), Innst. 296 L (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp ved endringer i forskrift 21. desember 2001 nr. 1483 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister fastsatt ved kongelig resolusjon 11. juni 2021, jf. forskrift 11. juni 2021 nr. 1877. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurdering under kap. 745.

Biomedisinkonvensjonen og mitokondriedonasjon

Vedtak nr. 610, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan bli tillatt i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet deltar i Europarådets komite for bioetikk (DH-BIO) sine diskusjoner om forståelsen av forbudet i Biomedisinkonvensjonen artikkel 13, inkludert forholdet til mitokondriedonasjon. I plenumsmøte 3. til 6. november 2020 stemte de norske representantene for å se på mulighetene for å klargjøre bestemmelsen i artikkel 13. Forslaget fikk flertall. Våren 2021 ble delegasjonene bedt om å sende inn forslag til tema som bør klargjøres. Norge har gitt innspill. I møtet ble det gjort klart at mitokondriedonasjon ikke er et tema som kan tas inn i en slik klargjøring, siden denne teknologien ikke var mulig eller tenkt på da Oviedo-konvensjonen ble vedtatt. Det betyr ikke at tema er uaktuelt, men det må håndteres på annen måte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Direktoratet skal involvere Bioteknologirådet og Forbrukerrådet i arbeidet. Utredningen skal også omfatte forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt, jf. vedtak 612. Frist for levering av oppdraget er 1. desember 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i vedtak 611. Direktoratet skal involvere Bioteknologirådet og Forbrukerrådet i arbeidet. Utredningen skal også omfatte forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt, jf. vedtak 612. Frist for levering av oppdraget er 1. desember 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kompensasjon av donasjon av kjønnsceller

Vedtak nr. 613, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer ved kompensasjon av donasjon av kjønnsceller, som reflekterer belastningen og tidsbruken for donor. Kompensasjonen settes på et moderat nivå, som ikke driver opp det generelle kompensasjonsnivået i nordiske land. Dokumenterte reiseutgifter dekkes i tillegg.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utarbeidet retningslinjer for økonomisk kompensasjon til eggdonor og oppdatert retningslinjene for kompensasjon til sæddonor. Retningslinjene er inntatt i Helsedirektoratets oppdaterte rundskriv Assistert befruktning med donoregg og donorsæd. Det vises til omtale under kap. 732.

Prioriteringsveileder for donasjon av egg

Vedtak nr. 615, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utforme en prioriteringsveileder for donasjon av egg, som i stor grad harmoniserer med prioriteringsveilederen for donasjon av sæd.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har oppdatert sitt rundskriv Assistert befruktning med donoregg og donorsæd. Det vises til omtale under kap. 732.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk. Direktoratet er også bedt om å utrede og foreslå eventuelle lovendringer som følge av gjennomgangen. Frist for levering av oppdraget er 1. desember 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak nr. 617, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021.

Vedtaket er fulgt opp gjennom bevilgningsforslag under kap. 732 i Prop. 1 S (2021–2022). Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Aldersgrense tilbud om fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 618, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes fra kvinner som er over 38 år ved termin, til kvinner som er over 35 år ved termin»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Vedtaket er fulgt gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2021 hvor de regionale helseforetakene er bedt om å forberede innføring av tilbud om tidlig ultralyd og NIPT til gravide over 35 år og andre med indikasjon for fosterdiagnostikk slik at dette kan gis fra høsten 2021. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 619, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.

Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2021 hvor de regionale helseforetakene er bedt om å forberede innføring av tilbud om tidlig ultralyd og NIPT til gravide over 35 år og andre med indikasjon for fosterdiagnostikk slik at dette kan gis fra høsten 2021. Behovet for kompetansehevende tiltak, mer personell, tilstrekkelig analysekapasitet og investeringer i utstyr må blant annet vurderes. Helsedirektoratet skal involveres i vurderingene vedrørende kompetansehevende tiltak. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

NIPT tillatt å utføre i Norge for alle gravide

Vedtak nr. 620, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 580 S (2020–2021) viser komiteen til at regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppgave å etablere en godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT innen 1. april 2021 og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag. Helse- og omsorgsdepartementet har ved vedtak 18. mars 2021 endret vilkårene for å bruke Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21, jf. bioteknologiloven § 4-2. Metoden kan etter dette tilbys alle gravide. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen under kapittel 732.

Endringer i bioteknologiloven – økonomiske konsekvenser

Vedtak nr. 622, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) mente komiteen at vedtaket ikke kan anses å være fulgt opp, da de totale økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven ikke er innarbeidet i nasjonalbudsjettet for 2021. I Innst. 580 S (2020–2021) bemerket komiteen at regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene i revidert statsbudsjett for 2021 og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Helse- og omsorgsdepartementet har innarbeidet de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 195 S (2020–2021) og i budsjettforslaget for 2022 under kap. 732, post 70, 72-77 og kap. 2755, post 70 og 72. Samlet foreslås det 225 mill. kroner over ulike poster som følge av endringer i bioteknologiloven i 2022. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale i kap. 732.

Endringer i Smittestopp-applikasjonen

Vedtak nr. 711, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke. Ett til smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 130 L (2019–2020), jf. Innst. 385 L (2019–2020).

Ved behandling av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021) ble anmodningsvedtaket behandlet og en ny applikasjon er utviklet, kun med funksjonalitet for varsling av nærkontakter. Med dette bortfalt også grunnlaget for å utvikle en egen samtykkeløsning for innsamling av statistikk til analyseformål. Applikasjonen er frivillig i bruk, og den har to samtykkeløsninger, én for nasjonal smittesporing og én for den europeiske smittesporingsløsningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom omtalen under kap. 701.

Planlagt svangerskapsavbrudd på sykehus

Vedtak nr. 712, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset, dersom kvinnen selv ønsker det.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 S (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp gjennom følgende oppdrag til de regionale helseforetakene for 2021:

De regionale helseforetakene skal sørge for at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset dersom kvinnen selv ønsker det, samt sørge for at alle kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Spontanabort – oppfølging fra helsepersonell

Vedtak nr. 713, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle som gjennomgår en spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 S (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp gjennom følgende oppdrag til de regionale helseforetakene for 2021:

De regionale helseforetakene skal sørge for at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset dersom kvinnen selv ønsker det, samt sørge for at alle kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

6.3 Stortingssesjon 2018–2019

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

1. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

2. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

3. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

4. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at regjeringen vil komme tilbake på egnet måte. I Innst. 580 S (2020–2021) opprettholder komiteen vedtaket. Vedtaket vil bli fulgt opp i arbeidet med en egen melding om tannhelsetjenesten som er varslet i Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte ressurs og alvorlighet, prioritering i helse- og omsorgstjenesten, som ble lagt frem i Stortinget 18. juni 2021. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018.

I tråd med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn vil regjeringen ta initiativ til en samlet gjennomgang av folkehelseloven med forskrifter. Gjennomgangen vil bl.a. bidra til at regelverket er bedre tilpasset ny kunnskap om forhold som påvirker helsen, slik som ensomhet. Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonal strategi for ernæring hos eldre

Vedtak nr. 28, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom framleggelsen av Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Ernæringskompetanse og arbeid i tjenesten

Vedtak nr. 29, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom framleggelsen av Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet

Vedtak nr. 38, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. Som en del av strategien, og som et ledd i arbeidet med å styrke samarbeidet med arbeidslivets parter om forebygging av rusmidler i arbeidslivet, arrangerte Helsedirektoratet i samarbeid med Akan kompetansesenter, et toppmøte om rus og arbeidsliv 1. september 2021. Det var enighet om å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidslivets parter og med støtte fra Helsedirektoratet og Akan kompetansesenter. Arbeidsgruppen vil utarbeide forslag til tiltak og videreutvikling av innsatsen som drøftes på et nytt toppmøte i 2022. Det vises til omtale under kap. 714.

Forslag om merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. I strategien framgår det at regjeringen vil starte en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har departementet gitt Mattilsynet oppdrag om å vurdere muligheten for å innføre innholdsmerking på alkoholholdige drikkevarer i Norge, herunder både næringsdeklarasjon og ingrediensliste. Frist for oppdraget er 1. februar 2022. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. I strategien framgår det at regjeringen vil foreslå å innføre krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har departementet gitt Helsedirektoratet oppdrag om å utrede forslag til en ordning med advarselsmerking på alkoholholdig drikk med siktemål å innføre slik merking i Norge. Frist for oppdraget er 1. februar 2022. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid når det gjelder i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen både i 2020 og hittil i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning om BPA-ordningen

Vedtak nr. 87, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utvalget er godt i gang med arbeidet, og skal levere sin utredning desember 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:

«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»

Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Utredningen ble sendt på høring med frist 16. desember samme år. Regjeringen arbeider med å følge opp høringen. Regjeringen sendte 6. juli 2021 ut et høringsnotat om oppfølging av forslagene fra Tvangslovutvalget der høringsinstansene inviteres til å komme med innspill til hva som må til for å lykkes med innføring av et nytt regelverk for bruk av tvang. Det går fram av notatet at departement i det videre arbeidet med tvangslovgivningen vil ta utgangspunkt i Tvangslovutvalgets forslag om lovfesting av en snever adgang til å bruke ECT. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år

Vedtak nr. 589, 13. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S (2018–2019).

I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteens flertall til at forslaget er sendt ut på høring med frist 8. januar 2021, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert ettersom Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2020 sendte på høring forslag om å utvide rekvireringsretten slik at jordmødre og helsesykepleiere også gis rett til å rekvirere hormonell prevensjon til unge under 16 år. I Innst. 580 S (2020–2021) merket kontroll- og konstitusjonskomiteen seg at forslaget var sendt på høring, og avventet utkvittering av vedtaket til forskriftsendringene ble gjennomført. Det ble 24. august 2021 fastsatt endringer i forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek som innebærer at helsesykepleiere og jordmødre kan rekvirere alle typer prevensjon, også til personer under 16 år. Forskriften trer i kraft 01.01.22. Det vises til omtale på kap. 762, post 21.

6.4 Stortingssesjon 2017–2018

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 363, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

I Innst. 11 S (2020–2021) viser Helse- og omsorgskomiteen til at Stortinget ikke har mottatt egen sak og anser derfor ikke vedtaket som utkvittert. I Innst. 580 S (2020–2021) har kontroll- og konstitusjonskomiteen vist til behandlingen av vedtaket i helse- og omsorgskomiteen og at departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kvitteres ut. I Innst. 12 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til en økning i kapasiteten av medisinutdanningen i Norge ved bruk av desentraliserte studiemodeller.

I den nasjonale retningslinjen for medisinutdanningen som ble vedtatt i 2020 ble det forskriftsfestet at alle medisinstudenter skal ha 10 ukers praksis i primærhelsetjenesten. Som en oppfølging av Grimstadutvalgets rapport har regjeringen nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som ser på mulighetene for å øke utdanningskapasiteten i medisin i Norge gjennom bruk å ta en større deler av helsetjenesten i bruk. Gjennom dette arbeidet har universitetene ved de medisinske fakultetene meldt om utfordringer knyttet til praksisplasser i kommunene.

I Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler vises det til en nasjonal prosess om dimensjoneringen av medisinutdanningen i årene framover. Stortinget behandlet meldingen våren 2021.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede etablering av praksiskontor i kommunene for helse- og sosialfaglige utdanninger. Praksiskontorer kan bidra til bedre organisering og koordinering av praksis. Vedtaket er omtalt under kap. 783.

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi. Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. Alkoholstrategien inneholder seks hovedprioriteringer for å redusere skadelig alkoholbruk, der den første hovedprioriteringen er å videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken: Bl.a. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene. De andre hovedprioriteringene er å understøtte alkoholforebygging i kommunene, forsterke tidlig innsats, fremme alkoholfrie arenaer, styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol samt prioritere forskning på sykdomsutvikling og skader knyttet til alkohol. Strategien inneholder en rekke tiltak knyttet til de ulike hovedprioriteringene. Både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er sentrale i oppfølgingen av alkoholstrategien. Vedtaket er nærmere omtalt under kap. 714 Folkehelse.

Nye finansieringsformer – Boliger til eldre

Vedtak nr. 438, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Regjeringen har hatt et forslag til investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre på høring og foreslår på denne bakgrunn å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Videre tas det sikte på å innføre et plankrav f.o.m. 2022 for investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser Videre tas det sikte på å innføre et plankrav f.o.m. 2022 for investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser, som skal stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger fra kommunene. Det vises til nærmere vurdering under kap. 761.

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

I Innst. 11 S (2020–2021) viste Helse- og omsorgskomiteen til at Stortinget ikke har mottatt en egen sak om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen, samt at regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten ikke gikk nærmere inn i legevaktordningen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021). Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvoretter regjeringen ble bedt om å legge fram en egen sak om legevakts- og fastlegeordningen og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.

Vedtaket er fulgt opp gjennom handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Legevakt inngår som eget tiltak i handlingsplanen «regjeringen vil skaffe økt innsikt om legevaktarbeid og prøve ut nye måter å drive legevakt». I januar 2021 nedsatte departementet en ekspertgruppe som skal kartlegge hvordan legers vaktbelastning er fordelt på kommuner av ulik størrelse og sentralitet. Ekspertgruppen leverte sin rapport november 2021.

Legevaktspiloten videreføres og vil gi erfaring med alternative måter å organisere legevakt på. Innsikten fra ekspertgruppen og piloten vil bli brukt aktivt forbedringen av legevaktordningen slik at den ikke virker til hinder for rekruttering til allmennlegetjenesten. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen (Dokument 8:3 S (2017–2018)).

Helsedirektoratet har gjennomført en evaluering av omleggingen av turnusordningen til LIS1. Direktoratet har også kommet med forslag til ulike forbedringer, herunder tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen av leger til de delene av tjenestene og landet som har særlig behov for leger. Direktoratet overleverte rapporten 9. juni 2021. Departementet vil vurdere oppfølgingen av de foreslåtte tiltakene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Institusjonsplasser for barn

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familiens ønsker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018).

I Innst. 580 S (2020–2021) ble utkvitteringen av vedtaket avvist. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ba om en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familienes ønske.

Det vises til anmodningsvedtak 9 av 6. oktober 2020, der Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. Det fremgår av vedtaket at for barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde. Det vises også til anmodningsvedtak. 702 av 16. februar 2021 der Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18-49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.

Regjeringen foreslår å avslutte rapporteringen på vedtak 508 og viser til videre oppfølging av vedtak 9 og 702 fra stortingssesjonen 2020–2021. Det vises til omtale på kap. 761.

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Vedtak nr. 614, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst. 193 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen valgte i Innst. 580 S (2020–2021) å opprettholde vedtaket.

Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste, som ble lagt frem 10. september 2020. Med denne handlingsplanen er nullvisjon for selvmord innført i Norge. Åtte departementer samarbeider om planen. Planen har både et befolkningsperspektiv og et tjenesteperspektiv. Tjenestedelen inkluderer den kommunale helse- og omsorgstjenesten, psykisk helsevern (PHV), tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og somatiske enheter. Som del av planen er det opprettet et nytt nasjonalt forum for forebygging av selvmord, som har som mandat å jevnlig vurdere måloppnåelse og å komme med forslag til justering av tiltakene i lys av ny kunnskap. Forumet er bredt sammensatt med representanter fra bruker-, pårørende- og etterlatteorganisasjoner, tjenester og ulike fag- og kompetansemiljøer. Det er også opprettet et tilhørende direktoratssamarbeid. Forebygging av selvskading er omhandlet i Prop. 121 S (2018–2019). Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024), jf. Prop. 1 S (2018–2019). I tillegg er det tiltak som omhandler både selvmord og selvskading i handlingsplanen. Det vises til omtale på kap. 765, post 21.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser. Det tas sikte på å sende høringsnotat om revisjon av pasientreiseforskriften på offentlig høring høsten 2021. Basert på høringen vil departementet vurdere endringer i pasientreiseforskriften. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak nr. 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet august 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Det vises til omtale under vedtak 615. Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Det vises til omtale under vedtak 615. Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624,19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge, slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Gode liv i Norge er fulgt opp av en arbeidsgruppe med deltakelse fra Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå (SSB), OsloMet/NOVA og Helsedirektoratet i rapporten «Livskvalitet – anbefalinger for et bedre målesystem» (Helsedirektoratet 2018, IS-2727). Vedtaket har blitt fulgt opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og SSB. Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal livskvalitetsstrategi som blant annet skal bidra til at livskvalitet blir et supplerende mål på samfunnsutviklingen. Det ble videre besluttet at Helse- og omsorgsdepartementet skal lede arbeidet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og må sees i sammenheng med vedtak nr. 627. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. I henhold til organisering hittil har Helsedirektoratet gitt SSB i oppdrag å gjennomføre nasjonale, undersøkelser, mens FHI har fått oppdrag om å gjennomføre regionale undersøkelser. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt dette opp med etatene som melder at virksomhetene har ulike roller og fyller ulike behov, slik at det ikke lenger er hensiktsmessig å peke på én aktør eller institusjon. I arbeidet så langt har det vært en styrke å være flere og det vil fortsatt være behov for å fortsette samarbeidet på feltet og koordinere dette. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtakene 627, 628 og 629 må sees i sammenheng. Spørsmål om livskvalitet er nå innarbeidet i opplegget for fylkeshelseundersøkelsene. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark som ble gjennomført i juni 2019, benyttet det nye instrumentet for måling av livskvalitet i befolkningen. Flere fylker gjennomfører nå, eller planlegger å gjennomføre fylkeshelseundersøkelser hvor livskvalitet nå er innarbeidet. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skal fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet. Fullversjonen av målebatteriet er testet ut en gang regionalt (i Hallingdal), og en gang nasjonalt. Datainnsamling for den nasjonale målingen ble foretatt i mars-april 2020. Resultater forelå høsten 2020. I tillegg er det publisert en foreløpig rapport om livskvalitet før og etter innføring av korona-tiltakene og resultater i forbindelse med tiltak ble publisert i desember 2020. Folkehelseinstituttet utgav i august 2020 rapporten Livskvalitet i Norge – fra nord til sør.

SSB publiserte på oppdrag fra Helsedirektoratet resultatene fra den første nasjonale målingen om livskvalitet i oktober 2020. Nasjonale og regionale datainnsamlinger skal følges opp som del av arbeidet med en nasjonal livskvalitetsstrategi som starter opp under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2021. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjengelig på en best mulig måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627, og anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Det vises til merknader i Innst. 11 S (2020–2021) der komiteen viser til at regjeringen skal publisere en revidert retningslinje i løpet av 2020 og avventer dette før vedtaket kan utkvitteres. Videre mener komiteen at en revidert retningslinje ikke er tilstrekkelig for å kvittere ut vedtaket. En ny retningslinje er ikke en garanti for at LAR-ordningen skal fungere normalt. Det burde også handle om å sikre LAR-ordningen nok ressurser og bemanning til å for eksempel sikre innhold, kvalitet, og rehabilitering, redusere lekkasje av LAR-medisin og overdoser av LAR-medisin.

Det vises og til Innst. 580 S (2020–2021) der komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2022. Komiteen anser ikke vedtaket for å være fulgt opp.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har revidert den nasjonale faglige retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Formålet er å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt. Den reviderte retningslinjen er sendt på høring og vil etter planen bli publisert i løpet av andre halvår 2021. Helsedirektoratet har videre fått i oppdrag å gjennomføre en følge-evaluering av implementeringen av den nye retningslinjen. Helsedirektoratet har og utarbeidet egne pandemianbefalinger om LAR. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). I Innst. 11 S (2019–2020) og Innst. 373 S (2019–2020), samt i Innst. 11 S (2020–2021) uttaler Stortinget at de avventer med å utkvittere vedtaket til slik bemanning er på plass ved samtlige store sykehus, herunder i Helse Førde HF og Nordlandsykehuset HF. Det vises til tilsvarende merknad fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

De regionale helseforetakene fikk i 2020 i oppdrag å sikre at alle akuttsykehus skal ha breddekompetanse innenfor behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri. I årlig melding for 2020 rapporterer Helse Vest RHF at Helse Førde HF har ansatt geriater i bistilling, i et samarbeid med Haraldsplass diakonale sykehus, og de har leger i spesialisering i geriatri. Helse Nord RHF rapporterer at det ved Nordlandssykehuset HF er geriater i Bodø. De regionale helseforetakene rapporterer at de arbeider med rekruttering og de har leger i spesialisering i denne spesialiteten ved mange sykehus. I tillegg arbeides det mange steder med breddekompetanse på tvers av personellgrupper og legespesialiteter for å ivareta og styrke tilbudet innen geriatri. Anmodningsvedtaket ansees som oppfylt. Vedtaket er også omtalt i kap. 783.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Etter anbefaling fra Helsedirektoratet vurderer Helse- og omsorgsdepartementet at det vil være hensiktsmessig å vurdere behovet for screening av gravide og barselkvinner som en del av et pågående nordisk prosjekt innen samme fagområde som tar sikte legge fram sine erfaringer i 2021. Det nordiske prosjektet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:174 S (2017–2018) om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner og innstilling fra helse- og omsorgskomiteen (Innst. 348 S (2017–2018)).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 221 L (2020–2021) om endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven med regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. I proposisjonen foreslås det en aldersgrense på 18 år for å få utført kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Videre foreslås det endringer i helsepersonelloven som innebærer et kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger slik at bare helsepersonell skal kunne utføre disse behandlingene dersom de kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger. I proposisjonen drøftes videre hvorvidt markedsføring av kosmetiske injeksjoner og bestilling og bruk i private hjem bør forbys, uten at departementet kommer frem til at det ikke er grunnlag for et generelt forbud, men at det vil foretas enkelte presiseringer i forskrift. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vurderingen under kap. 732.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dok. 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018).

Det vises til merknader i Innst. 11 S (2020–2021) der flertallet merker seg at regjeringen viser til pakkeforløpene, og ikke til vedtakets konkrete forespørsel om at en finansieringsnøkkel for å sikre tilstrekkelig ettervern vurderes. Flertallet kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert. Det vises og til Innst. 580 S (2020–2021) der komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til Stortinget i tilknytning til statsbudsjettet for 2022 og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket blant annet ved å innføre pakkeforløp innen psykisk helse og rus, der oppfølging etter behandling også inngår. Regjeringen har vurdert om en ny finansieringsnøkkel kunne være hensiktsmessig, men mener det ikke er ønskelig å gjøre endringer i dagens ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Når pasienter skrives ut fra døgnbehandling er det et kommunalt ansvar å sørge for et godt tilbud for den enkelte. Samtidig kan personer med ruslidelser få oppfølging av spesialisthelsetjenesten, også etter utskrivning fra døgninstitusjon. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Vedtak nr. 851, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:174 S (2017–2018) om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner og innstilling fra helse- og omsorgskomiteen (Innst. 348 S (2017–2018)).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 221 L (2020–2021) under punkt 9.4. Her redegjør departementet for hvorfor det ikke vil være grunnlag for å innføre et generelt forbud mot markedsføring av produkter og tjenesteytingen ved utføring av kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling. Departementet finner det mer hensiktsmessig å foreta enkelte presiserende endringer i forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep. I denne forbindelse er det foreslått at helsepersonell skal utforme markedsføringen slik at den ikke oppfattes av barn under 18 år til å være rettet mot deres aldersgruppe, eller på annen måte bidrar til kroppspress blant barn. Videre er det foreslått endringer som gjør at det skal fremgå tydelig at markedsføringsreglene skal gjelde for kosmetiske inngrep i form av kosmetiske injeksjoner eller ved bruk av fillers og legemidler, i motsetning til kosmetiske inngrep i form av plastikkirurgiske inngrep og inngrep i hud og underhud slik det er i dag. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom utredning i Prop. 221 L (2020–2021) og planlagte forskriftsendringer.

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

En ekspertgruppe har utredet framtidig drift av luftambulansetjenesten, jf. omtale i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan. Ekspertgruppen leverte sin utredning i mars 2021. På bakgrunn av ekspertgruppens utredning og anbefalinger vil regjeringen i all hovedsak videreføre dagens modell, med noen justeringer. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen la frem en nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021 i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, hvor det ble varslet at flere ulike tiltak ville utredes og vurderes. Forslag til endringer i tobakksskadeloven ble sendt på høring 22. juni 2021, herunder forslag om strengere regulering av e-sigaretter og utvidelse av røykeforbudet på flere utendørs områder og i biler hvor barn er passasjer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Vedtak nr. 922, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:210 S (2017–2018), jf. Innst. 339 S (2017–2018). I Innst. 373 (2020–2021) framgår det at komiteen opprettholder vedtaket.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for nasjonal standardisering i legenes spesialistutdanning i henhold til Stortingets vedtak. Direktoratet rapporterer at de har gjennomført en bred høring for å kvalitetssikre prosedyrelistene. Videre er direktoratet i gang med å utvikle en helhetlig plan for kvalitetsoppfølging av alle elementene i ny spesialistutdanning for leger. Anmodningsvedtaket ansees som oppfylt. Vedtaket er også omtalt i kap. 783.

6.5 Stortingssesjon 2016–2017

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Forutsetningene for gjennomføring av forsøket hvor utvalgte kommuner overtar ansvaret for tannhelsetjenesten, er betydelig endret som følge av pandemisituasjonen. Utbruddet av covid-19 har hatt vesentlige konsekvenser for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og vil ha betydning for tjenestens drift det kommende året. Tilsvarende er kommunene i en krevende situasjon på grunn av pandemiutbruddet. Oppstart av forsøket er utsatt til 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket på grunn av pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner og tidspunktet for oppstart av forsøket er utsatt til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket på grunn av pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner og tidspunktet for oppstart av forsøket er utsatt til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket på grunn av pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner og tidspunktet for oppstart av forsøket er utsatt til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

6.6 Stortingssesjon 2015–2016

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) – Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).

I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteen til at regjeringen mener dette er svart ut med Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Flertallet viser til at under behandlingen av denne planen ble det vedtatt at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Flertallet kan ikke se at dette er gjort og anser ingen av vedtakene som utkvittert. I Innst. 580 S (2020–2021) merker komiteen seg at departementet i Meld. St. 15 (2020–2021) opplyser at det vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

De regionale helseforetakene har utredet basestruktur for luftambulansetjenesten, og tilrådningene er fulgt opp. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteen til at saken fortsatt er under behandling, og forventer videre oppfølging av vedtaket. Komiteen merker seg at vedtaket er over tre år gammelt, og det har vært anledning til å høste erfaringer fra gratis prevensjon til kvinner i LAR. Komiteen merker seg at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ungdomshelsestrategi og reklame

Vedtak nr. 786, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtaket har vært fulgt opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849–853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Forslag i Prop. 134 L (2020–2021) om å endre markedsføringsloven § 21 for å tydeliggjøre at markedsføring som bidrar til kroppspress kan anses å stride mot god markedsføringsskikk etter markedsføringsloven § 2 ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2021. Endringen forventes å tre i kraft 1. juli 2022. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress

Vedtak nr. 787, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849 – 853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Forslag i Prop. 134 L (2020–2021) om endringer i markedsføringsloven ved blant annet å innføre en plikt til å merke retusjert eller på annen måte manipulert reklame ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2021. Det skal utarbeides et merke og forskrift om unntak til merkekravet. Det legges opp til at loven kan tre i kraft 1. juli 2022. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 714.