9 Kommunal- og moderniseringsdepartmentet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

9.1 Stortingssesjon 2020–2021

Lokalt selvstyre

Vedtak nr. 105, 26. november 2020

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor fylkesmennene at lokalt selvstyre skal vektlegges sterkere enn i dag ved behandling av kommunale planer og dispensasjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen og Innst. 88 S (2020–2021).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket gjennom styringsdialogen og tildelingsbrevet til statsforvalterne for 2021, under punkt 2.2 om styrking av kommunedialogen, i avsnitt om overordnede prioriteringer:

«Statsforvalteren skal i 2021 fortsatt bidra til effektive planprosesser og bedre plankvalitet, blant annet gjennom aktiv oppfølging av regionalt planforum. Ved behandling av kommunale planer og dispensasjoner skal lokalt selvstyre vektlegges sterkere, jamfør Innst. 88 S (2020–2021) til Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden.»

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Eldre bygg

Vedtak nr. 106, 26. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for hvordan man kan ta vare på eldre bygg gjennom bruksendring til ny aktivitet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen og Innst. 88 S (2020–2021).

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med ikrafttredelsen av Stortingets vedtak til lov om endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkelloven, herunder nytt innhold i plan- og bygningsloven kapittel 31 av 27. april 2021, jf. Prop. 64 L (2020–2021) og Innst. 323 L (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Effektiviseringsstrategi for offentlig sektor

Vedtak nr. 162, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en effektiviseringsstrategi for offentlig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2020–2021) For budsjettåret 2021 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2020–2021).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en effektiviseringsstrategi for offentlig sektor. Strategien gir en redegjørelse for regjeringens arbeid med effektivisering av offentlig sektor, herunder også nylig igangsatte tiltak som peker fremover. Strategien er vedlagt som digitalt vedlegg til Prop. 1 S (2021–2022) på regjeringen.no.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Fergeavløsningsordningen I

Vedtak nr. 166, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag senest i revidert nasjonalbudsjett 2021 som forbedrer fergeavløsningsordningen ytterligere slik at enda flere fergeavløsningsprosjekter kan realiseres.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2020–2021) For budsjettåret 2021 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, jf. Innst. 660 S (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Departementsbygninger

Vedtak nr. 183, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av om dagens departementsbygninger fortsatt kan benyttes, som alternativ til å bygge trinn 2 og/eller 3 i nytt regjeringskvartal. Vurderingen legges frem for Stortinget i statsbudsjettet for 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2020–2021) For budsjettåret 2021 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2020–2021).

Bakgrunn

Terrorangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011 tok livet av åtte personer og flere ble alvorlig skadet. Angrepet førte til store materielle skader på departementsbygningene, og at om lag hundre tusen kvadratmeter bygg ble helt eller delvis ødelagt.

I etterkant av 2011 og frem til i dag har det vært jobbet systematisk og målrettet for å etablere et forsvarlig sikkerhetsnivå for regjeringen og departementene, i tråd med sikkerhetslovens krav til sikring av objekter, infrastruktur og informasjonssystemer som understøtter grunnleggende nasjonale funksjoner og nasjonale sikkerhetsinteresser.

Politidirektoratet (POD) utarbeidet i 2011–2012 i samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Oslo politidistrikt (OPD), en rapport som konkluderer med at en samlokalisering er klart å anbefale ut fra sikkerhetsmessige vurderinger. Samtidig pekes det på at det er nødvendig med en heving av grunnsikringsnivået sammenliknet med situasjonen før 2011. Både POD og PST har senere bekreftet at konklusjonene fortsatt er gyldige.

Det er vurdert som påkrevet med god avstand til ukontrollert kjøretøytrafikk, blant annet for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse mot kjøretøybaserte bombeangrep, noe som er utredet gjennom et stort antall simuleringer og praktiske testforsøk i inn- og utland. Perimetersikringen som sørger for å ivareta avstand til ukontrollert trafikk er en del av grunnsikringen.

Erverv av nabobygninger er også et grunnsikringstiltak. Særlig etterretningstrusselen, men også muligheten for å gjennomføre terroranslag fra bygningene, utgjør en risiko. Det å eie bygningene gir en hjemmel for kontroll som ikke vil være tilstede uten eierråderett. Slik kontroll vil sterkt redusere muligheten for at det kan bedrives fiendtlig etterretning fra lokalene, eller at lokalene kan utnyttes i terrorsammenheng. PST fremholder at etterretningsvirksomhet mot departementene og regjeringen pågår med stor ressursbruk, og har potensielt svært alvorlige negative konsekvenser for norske interesser.

Byggetrinn 1 er under gjennomføring. Perimetersikringen som etableres er nødvendig for å ivareta sikkerheten for Statsministerens kontor, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og de andre departementene.

Utover økt sikkerhet vil samlokalisering av departementene kunne gi andre gevinster, for eksempel ved at samhandling mellom departementene forenkles og at fellesfunksjoner effektiviseres. Samlokaliseringen vil for eksempel gi betydelige effektiviseringsmuligheter i renhold, vakt- og resepsjonstjenestene, kantinedrift og bygningsmessig drift og vedlikehold. I tillegg vil det være behov for færre kjøretøysperrer og redusert omfang av elektroniske sikringssystemer. Estimering av de kvantifiserbare gevinstene er under arbeid.

Departementene og DSS har i dag lokaler på 11 lokasjoner: Glacisgata 1 (Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet), Victoria terrasse i Vika (Utenriksdepartementet), Gullhaug torg 4 i Nydalen (Justis- og beredskapsdepartementet), Kongens gate 8 (Nærings- og fiskeridepartementet) og 20 (Klima- og miljødepartementet) og Kirkegata 18 (Kunnskapsdepartementet) i Kvadraturen. I regjeringskvartalet: G-blokken (Finansdepartementet), R5 (Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet), R6 (Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet), Akersgata 64 (Arbeids- og sosialdepartementet og DSS) og Grubbegata 1 (Kulturdepartementet).

Vurdering av bruk av dagens departementsbygg

Departementets vurderinger nedenfor bygger på underlag utarbeidet av Statsbygg. Til tross for at estimatene er beheftet med usikkerhet, peker analysen klart i retning av at det mest kostnadseffektive er å bygge nytt regjeringskvartal som planlagt.

Utgangspunktet for analysen er at nytt regjeringskvartal bygges ut som planlagt (byggetrinn 1-3). Alternativene som har vært vurdert er:

1. Bare utbygging av byggetrinn 1, og i tillegg benytte G-blokken, Akersgata 64, de tre byggene i Kvadraturen og Victoria terrasse1.

2. Utbygging av byggetrinn 1 og 2, og i tillegg benytte G-blokken, Akersgata 64, og Victoria terrasse.

3. Bare utbygging av byggetrinn 1, og i tillegg benytte R5, R6 og Victoria terrasse.

Det er nødvendig med en oppgradering av G-blokken, denne planlegges i byggetrinn 3.

I alle alternativer er det tatt utgangspunkt i at antall departementsansatte i 2034 vil være 4 700.

Alle alternativer til å bygge trinn 2 og 3 av nytt regjeringskvartal forutsetter økt oppkjøp av eiendom, etablering av mer perimetersikring, stengning av flere gater, samt rehabilitering og ombygging.

Konsekvenser for trafikk: I alternativ 1, 2 og 3 vil andre områder i Oslo sentrum, i tillegg til Hammersborg, være pålagt strenge sikkerhetsrestriksjoner. Alternativ 1 medfører at flere kvartaler i Kvadraturen og ved Victoria terrasse må stenges for ukontrollert trafikk, noe som vil være svært negativt for kollektivtrafikk og vareleveranser til næringsvirksomhet i området. I alternativ 2 vil området ved Victoria terrasse stenges for ukontrollert trafikk. Konsekvensene er noe mindre enn i alternativ 1. For Victoria terrasse vil konsekvensene være de samme som for alternativ 1. Alternativ 3 forutsetter permanent stengning av Ring 1 og oppkjøp av Sentrum parkeringshus for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet for regjeringskvartalet. Foreløpige vurderinger viser at konsekvensene ved å stenge Ring 1 vil være betydelige og skape store trafikale utfordringer i og rundt bykjernen. Det vil også ha betydning for beredskapen i hovedstaden, blant annet fordi veien benyttes som omkjøringsalternativ ved stenging av Festningsdelen av Operatunnelen. I tillegg vil dette bety økt luftforurensing og støy samt trafikksikkerhetsutfordringer. I alternativ 3 vil det ikke være mulig å åpne Akersgata for kollektivtrafikk (37-bussen). Det vil også måtte stenges flere gater rundt R5 og R6 enn ved å gjennomføre regjeringskvartalprosjektet som planlagt.

Behov for oppkjøp og omregulering: I alternativ 1, 2 og 3 er det nødvendig å regulere områdene etter plan- og bygningsloven, og departementsbygg staten i dag leier, må erverves. Planprosesser i Kvadraturen i Oslo sentrum vurderes som kompliserte og tidkrevende. Staten eier ingen av de arealene som vil bli omfattet av eventuelle reguleringsplaner. Det kan forlenge og komplisere planprosessen, og ikke minst ervervsprosessene. Det må erverves nabobygg til departementsbyggene for å gi plass til resepsjoner og varemottak, samt for å redusere truslene fra etterretningsaktivitet. Dette kommer i tillegg til erverv av de leide departementsbyggene. Det kan være snakk om å erverve i størrelsesorden ti naboeiendommer, eventuelt båndlegging av tomtearealer. Disse har en samlet bygningsmasse på flere hundre tusen kvadratmeter. Også alternativ 3 forutsetter oppkjøp av nabobygg, blant annet VG-bygget, i tillegg til Sentrum parkeringshus. Det kan også bli behov for å erverve Akersgata 64 som lokaler for støttefunksjoner, som er planlagt plassert i R5 ved full utbygging av nytt regjeringskvartal. Eiendomsprisene i Oslo sentrum er høye, og stigende.

Ombygging og rehabilitering: I alle alternativene til å bygge nytt regjeringskvartal som planlagt er det nødvendig med ombygging for å tilfredsstille grunnsikringskravene for permanent bruk av byggene. Et av kravene til grunnsikring er at publikumsarealer ikke kan ligge under arealer der det utøves departementsfunksjoner, noe som ikke er tilfredsstilt i dagens bygg. Behovet for rehabilitering er betydelig i alternativ 1, 2 og 3 på grunn av Victoria terrasse. Victoria terrasse er et praktbygg utvendig, men de ombygde leilighetene fra slutten av 1800-tallet er dårlig egnet som kontorlokaler. Lokalene er vanskelige å sikre, de er lite arealeffektive og har mangelfulle varme- og ventilasjonssystemer. Etter først å ha vurdert en total renovering, som ville blitt langt dyrere enn å bygge nytt, var derfor Utenriksdepartementet allerede før 2010 på utkikk etter nye lokaler. Vurderingen er lik nå, bortsett fra at sikkerhetsaspektet i dag taler sterkere i retning av samlokalisering.

Ubenyttede arealer i dagens planområde: I alternativ 2 og 3 vil det bli liggende ubenyttede tomtearealer i dagens planområde for nytt regjeringskvartal (R4-tomten, det vil si felt C og B, og Arne Garborgs plass 1 (Oslo Hovedbrannstasjon), felt E). For alternativ 2 vil det være felt B og E som blir stående ubenyttet. Dersom disse tomtearealene skal bebygges, må byggene forbli i statlig eie, jf. omtale av grunnsikring.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til kostnadsberegning av de ulike alternativene til full utbygging av nytt regjeringskvartal. Usikkerheten er blant annet knyttet til eiendomsverdier, omfang og behov for rehabilitering, samt følgekonsekvenser av alle nødvendige tiltak.

Det er beheftet større usikkerhet med alternativ 1, 2 og 3 enn planlagt utbygging, siden alternativene er dårligere utredet. I tabellen nedenfor oppgis derfor et spenn for merkostnaden for alternativ 1,2 og 3 sammenliknet med planlagt utbygging. Kostnadene for sikker, teknisk infrastruktur (STI) er ikke medregnet i tabellen:

Kostnader for alternativ 1–3 fordelt på ulike kostnadselementer fremkommer av tabellen nedenfor. For alle alternativer er det forutsatt at STI, energiløsningen og byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal ferdigstilles. Kostnader for STI inngår ikke i tabellen nedenfor. Her er utbygging godt i gang. Det samme gjelder energiløsningen. Dersom energiløsningen endres, må byggene dette gjelder omprosjekteres. Det vil også føre til at allerede inngåtte kontrakter termineres, noe som vil kunne gi økte kostnader, og utsette innflytting i kvartalet med flere år.

Beregningene viser at det rimeligste alternativet er å bygge ut nytt regjeringskvartal som planlagt. Negative konsekvenser for bymiljøet minimeres med planlagt utbygging.

Årlige driftskostnader til sikkerhet og andre fellestjenester vil ytterligere forsterke at det beste alternativet er samlokalisering ved å bygge ut regjeringskvartalet som planlagt. Det samme gjelder for kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Årsakene til at disse kostnadene er høyere i alternativ 1–3 er at byggene er eldre, og mindre arealeffektive.

Det er gjort en rekke tiltak for at dagens departementsbygg skal være mest mulig sikre frem til nytt regjeringskvartal tas i bruk. Sikkerheten i dagens departementsbygg er ikke på det nivået som er nødvendig i en permanent situasjon. Den samlede prislappen dersom byggetrinn 1 nedskaleres, vil bli vesentlig høyere enn det konseptet som nå er påbegynt, dersom krav til sikkerhet som følger av sikkerhetsloven skal være oppfylt. Dette fordi sikringen av dagens lokaler ikke er tilfredsstillende over tid, samtidig som grunnsikringen i byggetrinn 1 må gjennomføres dersom Høyblokken skal brukes som departementsbygg. Nedskalering av byggetrinn 1 vil også innebære at inngåtte kontrakter må avsluttes, og at byggene må omprosjekteres.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester I

Vedtak nr. 290, 15. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 foreslå en revidert og mer treffsikker metode for å beregne tilskudd til de minste kommunene med størst behov for resurskrevende tjenester.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 16 S (2020–2021).

Det vises til omtale av anmodningsvedtaket i Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, pkt. 3.6. Departementet varslet at det vil bli opprettet en ny post på statsbudsjettet om tilleggskompensasjon for ressurskrevende tjenester. Det foreslås derfor under kap. 575 Ressurskrevende tjenester en ny post 61 Tilleggskompensasjon, med kriterier for tildeling av tilleggskompensasjon.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester II

Vedtak nr. 317, 15. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen endre grensen for når små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester kan motta tilskudd. Grensen for innbyggerbegrensningen endres til 3 200 innbyggere. Rammen økes til 55 mill. kroner. Inndekning er tilsvarende reduksjon i rammen for skjønnsmidler.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 16 S (2020–2021).

Det vises til kap. 575, post 60 i Prop. 1 (2020–2021). Kommunene rapporterte våren 2021 inn utgifter knyttet til den ordinære toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Tilskuddet til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd, ble fordelt av Helsedirektoratet i juni 2021. Departementet har, basert på innrapporteringene fra kommunene, fordelt 55 mill. kroner gjennom skjønnsmidlene til kommuner med under 3 200 innbygger og som har høye utgifter til ressurskrevende tjenester per innbygger.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Innretting av ekstrabevilgning til fergefylkene

Vedtak nr. 318, 15. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at videreføringen av ekstrabevilgningen til fergefylkene innrettes slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler fra fergesamband som har tatt i bruk el-ferger per 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 16 S (2020–2021).

For å gi fylkeskommunene større mulighet til å prioritere lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter, ble 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene i 2021 gitt med en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene. Midlene er en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene, og utbetales i ti terminer gjennom året.

I tråd med Stortingets vedtak ble 1/3 av midlene fordelt etter ferjekriteriene i kostnadsnøkkelen, og 2/3 med et likt beløp per ferjesamband med el-ferje innen utgangen av 2020. Opplysningene om antall ferjesamband med el-ferje ble hentet inn av departementet i juni 2020.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet I

Vedtak nr. 380, 16. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en tilskuddspott til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Karin Andersen om å redde sunne bedrifter fra konkurs i påvente av kompensasjonsordning, jf. Dokument 8:74 LS (2020–2021) og Innst. 166 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 56 S (2020–2021) Nysaldering av statsbudsjettet 2020, jf. Innst. 180 S (2020–2021). Det er bevilget 250 mill. kroner som er fordelt til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet II

Vedtak nr. 551, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre og styrke ordningen med å tilføre midler til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet slik som ble gjort i ny salderingen av statsbudsjett 2020. Denne ordningen skal særlig komme bedrifter som er rammet av lokale eller nasjonale smittevernstiltak eller nedstengninger til gode.»

Til grunn for vedtaket ligger redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien 18. januar 2021.

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Det ble bevilget 1,75 mrd. kroner til en ny kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av koronapandemien. Tilskuddet skal også fungere som en kommunal ventilordning. Departementet har fordelt midlene til kommunene i to runder.

EFTA Surveillance Authority (ESA) har også godkjent en notifisert nasjonal kompensasjonsordning, som kommunene kan bruke for å sikre at tilskuddene er i tråd med statsstøtteregelverket.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Den generelle kompensasjonsordningen – søknadsbasert tilskuddsordning

Vedtak nr. 554, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning) for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.»

Til grunn for vedtaket ligger redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien 18. januar 2021.

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Det ble bevilget 1,75 mrd. kroner til en ny kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av koronapandemien. Tilskuddet skal også fungere som en kommunal ventilordning. Departementet har fordelt midlene til kommunene i to runder.

EFTA Surveillance Authority (ESA) har også godkjent en notifisert nasjonal kompensasjonsordning, som kommunene kan bruke for å sikre at tilskuddene er i tråd med statsstøtteregelverket.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Utviklingsmulighetene i distriktene og det lokale selvstyret

Vedtak nr. 674, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning om endringer i statlige retningslinjer for å styrke utviklingsmulighetene i distriktene og det lokale selvstyret.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Silje Hjemdal, Morten Stordalen, Terje Halleland, Roy Steffensen, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati om å frata fylkesmannen og Statens vegvesen innsigelsesrett i plan- og arealsaker, jf. Dokument 8:22 S (2020–2021) og Innst. 239 S (2020–2021).

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon den 14. mai 2019. I forberedelsen av de nasjonale forventningene ble det gjort en vurdering av behovet for å endre og oppheve gjeldende statlige planretningslinjer. Samtidig ble det gjort en vurdering av behovet for nye statlige planretningslinjer. Regjeringen konkluderte med at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skulle opprettholdes uforandret.

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging har som formål å bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere, for å sikre god steds- og byutvikling. Praktisering av retningslinjene skal differensieres og tilpasses regionale og lokale forhold, og gi en ramme for nødvendige avveininger, herunder mellom jordvern, effektivt utbyggingsmønster og kommunenes utviklingsbehov. Regjeringen viser til retningslinjen under punkt 4.3 om at lokale myndigheter kan vurdere et mer differensiert bosettingsmønster der det er nødvendig, og for å øke attraktiviteten for bosetting. Regjeringen ser derfor ikke at det er behov for å gjøre ytterligere utredninger av endringer i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging for å styrke utviklingsmulighetene i distriktene og det lokale selvstyret.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester III

Vedtak nr. 703, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har med ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk om å sikre at personer i alderen 0–49 år ikke skal bosettes på sykehjem i strid med eget ønske, jf. Dokument 8:16 S (2020–2021) og Innst. 242 S (2020–2021).

Departementets vurdering er at det er lite hensiktsmessig å legge om tilskuddsordningen i tråd med forslaget. Under kap. 575 er det redegjort nærmere for departementets oppfølging av vedtaket.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester IV

Vedtak nr. 704, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en makssum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk om å sikre at personer i alderen 0–49 år ikke skal bosettes på sykehjem i strid med eget ønske, jf. Dokument 8:16 S (2020–2021) og Innst. 242 S (2020–2021).

Det vises til Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, pkt. 3.6. Departementet varslet at det vil bli opprettet en ny post på statsbudsjettet om tilleggskompensasjon for ressurskrevende tjenester. Det foreslås derfor under kap. 575 Ressurskrevende tjenester en ny post 61 Tilleggskompensasjon, med kriterier for tildeling av tilleggskompensasjon.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Øke midler til utbygging av bredbånd og mobildekning

Vedtak nr. 731, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen øke midlene som settes av til utbygging av bredbånd og mobildekning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Departementet viser til omtalen under vedtak nr. 1062. Departementet viser videre til at bevilgningen til bredbåndsutbygging ble økt med 100 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021, og til distriktspakken på 480 mill. kroner i frekvensauksjonen som ble avholdt i september 2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vurdering av behov for felles skytjeneste for forvaltningen

Vedtak nr. 735, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede behov for og etablering av en felles skytjeneste for forvaltningen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Nasjonal strategi for bruk av skytenester ble lagt frem våren 2016. I forbindelse med sluttføringen av strategien besluttet regjeringen at det var behov for å vurdere etablering av en statlig driftet skytjeneste med høyt sikkerhetsnivå. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Digitaliseringsdirektoratet fikk i oppdrag å vurdere dette.

I rapporten Sikker sky fra oktober 2016 vurderte Nasjonal sikkerhetsmyndighet muligheten for å utvikle en sikker skytjeneste som omfatter både lavgradert (det vil si gradert som BEGRENSET etter sikkerhetsloven) og ugradert (såkalt «sensitiv») informasjon. Nasjonal sikkerhetsmyndighet konkluderte med at det er mulig å utvikle en teknisk løsning som kan håndtere begge disse informasjonstypene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet konkluderte også med at en slik løsning bør leveres av markedet, da en løsning eid og driftet av staten lett vil oppfattes som ineffektiv og lite fleksibel med hensyn på bruk av teknologi og løsninger.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Digitaliseringsdirektoratet fulgte opp den første rapporten med en nye utredning i 2017, «Sikker sky (fase 2)», der det ble vurdert hvilke typer ugradert informasjon som har et spesielt beskyttelsesbehov, samt mulig kundegrunnlag for en statlig, sikker skytjeneste. NSM vurderte at innslaget for en sikret skytjeneste bør sammenfalle med innslaget for virkeområdet til sikkerhetsloven. Dette ble begrunnet i behovet for en juridisk definert avgrensning av «sensitiv»-begrepet. I tillegg vurderte Digitaliseringsdirektoratet at en anskaffelse i markedet som stiller krav om nasjonal lagring kan være i strid med anskaffelsesretten, dersom løsningen også omfatter ugradert informasjon.

Parallelt med dette arbeidet er det satt i gang to initiativer som påvirker behovet og kundegrunnlaget for en nasjonal sikker skytjeneste:

• Det er besluttet at det skal etableres en felles, sikker IKT-plattform basert på Forsvarsdepartementets tonivå-plattform for departementene, Statsministerens kontor og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Denne skal leveres som en privat skytjeneste. Arbeidet med dette prosjektet er startet.

• Det er etablert en markedsplass for skytjenester som skal støtte virksomheter i hele offentlig sektor i å anskaffe skytjenester med riktig sikkerhetsnivå for deres behov.

Det har vist seg at det å vurdere omfanget av etterspørselen etter sikre skytjenester i forvaltningen er krevende, og behovene har endret seg over tid. I perioden siden den første rapporten fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble ferdigstilt, har det også blitt vedtatt ny sikkerhetslov med et noe større nedslagsfelt enn den tidligere loven. Videre har regjeringen våren 2021 satt i gang en ny og mer omfattende kartlegging av hvordan drift og forvaltning av IKT-løsninger i hele staten er organisert, og i hvilken grad ansvar for dette er konsolidert på tvers av virksomheter. Kartleggingen skal inkludere virksomhetenes bruk av skytjenester og datalagring. Resultatene fra kartleggingen skal foreligge ved årsskiftet 2021/2022, og skal kunne danne beslutningsgrunnlag for vurdering av videre arbeid med felles løsninger for drift og forvaltning av IKT i staten.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Krav til IKT-sikkerhet ved tjenesteutsetting

Vedtak nr. 736, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere strengere nasjonale krav til IKT-sikkerhet ved tjenesteutsetting. Disse kan bygge på NSMs anbefalte minimumskrav ved tjenesteutsetting og bør utvikles i samarbeid mellom arbeidslivets parter og sektorekspertise.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Offentlige IKT-systemer har et stort spenn, fra fagsystemer som inneholder personsensitiv eller virksomhetskritisk informasjon, til publiseringsløsninger for allment tilgjengelig informasjon. Hvilke sikkerhetskrav som legges til grunn ved tjenesteutsetting må derfor være basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger for den gitte løsningen og de dataene som skal behandles. Det er generelt strenge krav til IKT-sikkerhet i offentlig sektor. Alle forvaltningsorganer er blant annet pålagt å ha internkontroll av informasjonssikkerhet. Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser er et viktig verktøy for å avdekke hvilke krav som må stilles til driften av IKT-systemer, uavhengig av om driften skjer i egen regi eller settes ut til andre. Gjennomføring av slike analyser skal være en del av internkontrollsystemet for informasjonssikkerhet. Digitaliseringsdirektoratet har utviklet veiledning for slik internkontroll (internkontroll-infosikkerhet.difi.no). Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet ga i 2019 ut Veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser, som særlig fokuserer på sammenhengen mellom sikkerhetsloven og anskaffelsesregelverket.

Regjeringen erkjenner at det likevel er mange virksomheter som har utfordringer med kompetanse på IKT-anskaffelser og digital sikkerhet. Disse virksomhetene trenger ekstra støtte til å stille riktige sikkerhetskrav ved tjenesteutsetting. Regjeringen har derfor etablert en markedsplass for skytjenester hos DFØ. Markedsplassen har siden våren 2021 vært tilgjengelig i såkalt «beta-versjon». Markedsplassen vil gi offentlige anskaffere i stat og kommune hjelp til å finne frem til og anskaffe sikre og kostnadseffektive skytjenester. På noen bruksområder vil markedsplassen utlyse felles rammeavtaler der det stilles felles, sentrale krav til sikkerhet. Disse avtalene vil dermed bidra til å sikre at det stilles tilstrekkelig strenge sikkerhetskrav for de aktuelle tjenestene. På andre områder vil markedsplassen etablere minstekrav til sikkerhet som bør stilles ved anskaffelse av ulike tjenester.

DFØ samarbeider med både Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Datatilsynet og Digitaliseringsdirektoratet i arbeidet med å utarbeide disse kravene. Kravene formidles både til kunder og leverandører på markedsplassen. Både inngåelse av avtaler og etablering av sikkerhetskrav for ulike typer IKT-løsninger er arbeid som skjer løpende, slik at tilbudet stadig utvides. All veiledning og anbefalinger knyttet til sikkerhetskrav ved anskaffelse av IT-løsninger gjøres også tilgjengelig gjennom DFØs nettsted anskaffelser.no.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Kjernenettet for elektronisk kommunikasjon

Vedtak nr. 737, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan man kan sikre robustheten i kjernenettet for elektronisk kommunikasjon, herunder en utredning av etablering av et alternativt kjernenett.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Departementet legger til grunn at det her menes robustheten i transportnettene, jf. også at den sårbarheten som er identifisert av Lysne 1-utvalget og regjeringens satsing pilot for alternativt kjernenett, mest korrekt bør refereres til som transportnettene.

Under pilot for alternativt kjernenett/transportnett er det gjennomført tiltak for å styrke transportnettene i Finnmark gjennom nye føringsveier og styrking av sårbare enkeltpunkter. Til grunn for tiltakene lå en grundig analyse av ekominfrastrukturen i Finnmark. Regjeringen legger opp til å gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem nye sårbare regioner, vurdere tiltak og fase inn tiltak etter en årlig vurdering, jf. Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester, hvor dette tiltaket er presentert. En analyse for Troms er snart ferdigstilt, og det er bevilget 25 mill. kroner til tiltak i Troms i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Det foreslås ytterligere 25 mill. kroner til tiltak i 2022, jf. omtale under programkategori 13.40.

Flere tilbydere har transportnett i store deler av landet, og noen regionale tilbyderes nett er også viktige supplement til den samlede robustheten. I enkelte områder er det likevel samlet sett så få føringsveier at det utgjør en sårbarhet, og ikke kommersielt lønnsomt å etablere alternativer. Departementet vurderer at den mest effektive og formålstjenlige metoden for å øke sikkerheten og robustheten i transportnettene, slik at man samlet sett oppnår alternative føringsveier og forsterkning i hele landet, er målrettede og grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i regionene, og innfasing av de mest effektive tiltakene som analysene identifiserer.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kompensasjon ved lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter

Vedtak nr. 830, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at det fylkeskommunale inntektssystemet kompenserer for merkostnaden ved å ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring og Innst. 338 S (2020–2021).

Regjeringen har gjennom flere år satset på lav- og nullutslippsløsninger for fylkeskommunale båt- og ferjesamband, både gjennom en særskilt styrking av de frie inntektene til båt- og ferjefylkene, og gjennom flere øremerkede tilskudd. I 2018 ble 100 mill. kroner av veksten til fylkeskommunene gitt med en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene, og i 2021 ble denne satsingen økt med ytterligere 100 mill. kroner. Dette er varige økninger i inntektene til båt- og ferjefylkene. I tillegg ble det gitt en engangsbevilgning på 150 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Staten har også bidratt økonomisk til utviklingen av ny teknologi på flere andre måter. Enova har siden 2016 gitt 995 mill. kroner i støtte til ferjer og hurtigbåter. I tillegg er det siden 2019 gitt tilsagn om 121 mill. kroner til hurtigbåtprosjekter gjennom hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet/Klimasats. Staten har også gitt midler gjennom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Regjeringen har videre varslet at det skal innføres lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for ferjesamband og hurtigbåter i løpet av henholdsvis 2023 og 2025, der det ligger til rette for det. Beregninger fra DNV GL tyder på at fylkeskommunene på de fleste samband vil ha merkostnader til lav- og nullutslippsløsninger. Regjeringen har derfor varslet at fylkeskommunene vil bli kompensert for eventuelle merutgifter som følger av krav om lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter, jf. Meld. St 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030.

Regjeringen har også gjort forbedringer i kostnadsnøkkelen for båt og ferje i inntektssystemet for fylkeskommunene, som sikrer et bedre samsvar mellom nøkkelen og fylkeskommunenes reelle utgifter til båt og ferje. I 2018 ble det innført et nytt kriterium, normerte ferjekostnader, som fanger opp at fylkeskommunenes kostnader til ferjer varierer etter antall ferjesamband, hvor lange sambandene er, trafikken på sambandene og typen farvann de seiler i. Fra 2022 innføres et tilsvarende kriterium for båtene.

Kostnadsmodellene som brukes til å beregne disse kriteriene, legger til grunn bruk av konvensjonelle dieselferjer og -hurtigbåter, siden dette fortsatt var den mest vanlige teknologien da modellene ble utarbeidet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil, som tidligere varslet, oppdatere kostnadsmodellene slik at de legger til grunn at båt- og ferjerutene bruker lav- og nullutslippsteknologi, jf. Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Departementet har lagt opp til at kostnadsmodellene skal oppdateres ved neste helhetlige revisjon av inntektssystemet for fylkeskommunene, slik at ulike endringer kan ses i sammenheng. Dette er viktig for å gi fylkeskommunene forutsigbarhet, nå som de skal i gang med nye anbudsrunder. Endringer i beregningen av kriteriene vil kunne gi endringer i inntektsfordelingen mellom fylkeskommunene, men vil i seg selv ikke gi mer i samlet tilskudd til båt- og ferjefylkene.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Utrede rett til høyhastighetsinternett for alle husstander

Vedtak nr. 1060, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle husstander i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester, Dokument 8:151 S (2020–2021) og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet vil igangsette den etterspurte utredningen, og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Prioritering av husstander som mangler grunnleggende internett

Vedtak nr. 1061, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag der husstandene som i dag mangler alle former for grunnleggende internett, blir prioritert, for å sikre en rask gjennomføring av denne rettigheten.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester, Dokument 8:151 S (2020–2021) og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet viser til høring av forslag om innkjøpsordning for å sikre funksjonell tilgang til internett og telefontjeneste til alle. Departementet viser videre til at regjeringen har besluttet å iverksette en slik ordning, og til bevilgningsforslag under kap. 543, post 71. Alle støtteberettigede skal gjennom denne ordningen få et tilbud om grunnleggende internett.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Øke tilskuddsnivå for å nå dekningsmål

Vedtak nr. 1062, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddsordningene for utbygging av høyhastighetsinternett for å nå målet om 100 pst. dekning i løpet av 2025.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet viser til at hovedlinjen i norsk ekompolitikk er markedsbasert utbygging. Regjeringen har gjennomført mange tiltak for å bidra til markedsbasert utbygging, herunder blant annet en bredbåndsutbyggingslov, en ny ledningsforskrift og tildeling av frekvensressurser. Målrettede offentlige tilskudd og andre offentlige utbyggingsinsentiver benyttes i spredt bebygde områder, der det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag for utbygging. Denne innretningen av bredbåndspolitikken har ligget fast i 20 år, og den har fungert godt. Norge rangeres jevnlig høyt i internasjonale sammenligninger av tilbud om fast og mobilt bredbånd, og tilbudet har økt særlig mye i spredtbygde strøk. Det er bevilget stadig mer til tilskudd til bredbånd de siste årene. I 2020 var nivået på over 400 mill. kroner. I 2021 har regjeringen lagt til rette for om lag 850 mill. kroner fra staten til utbygging, med en kombinasjon av et tilskuddsnivå på 364 mill. kroner og en distriktspakke på 480 mill. kroner i frekvensauksjonen som ble avholdt i september 2021. Regjeringen vil de neste årene kontinuerlig vurdere hvilket tilskuddsnivå og hvilke andre eventuelle virkemidler som er nødvendige for å nå målet om at alle skal ha tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastningshastighet innen utgangen av 2025.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Høyhastighetsinternett med minst 100 megabit i sekundet

Vedtak nr. 1063, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at hele landet har tilgang til høyhastighetsinternett med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologier som til sammen kan sikre full internettdekning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet viser til omtalen under vedtak nr. 1062, 1. juni 2021 og vedtak nr. 1064, 1. juni 2021. Tilskuddsnivået til bredbåndsutbygging har økt de siste årene. Nivået i 2020 på over 400 mill. kroner var det høyeste som har vært i Norge, og i 2021 legger regjeringen opp til over 900 mill. kroner i en kombinasjon av tilskudd og distriktspakken i 5G-auksjonen. Videre har det blitt gjennomført mange tiltak for å legge til rette for markedsbasert utbygging, og denne fortsetter i stort tempo. Det er presentert en rekke tiltak i Meld. St. 28 (2020–2021) som vil bygge opp under målet om minst 100 Mbit/s til alle innen utgangen av 2025. En kombinasjon av markedsbasert utbygging og målrettede offentlige virkemidler har fungert for å nå tidligere mål på bredbåndsområdet, og regjeringen mener at den samlede virkemiddelpakken gjør det realistisk at også målet for 2025 kan nås. I tillegg vil nye virkemidler vurderes kontinuerlig.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Plan for nå målet om 100 pst. internettdekning med minst 100 megabit i sekundet

Vedtak nr. 1064, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man på egnet vis kan nå målet om 100 pst. internettdekning i hele Norge i løpet av 2025 med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet mener at Meld. St. 28 (2020–2021) er en slik plan som etterspørres. I denne omfattende meldingen presenteres regjeringens politikk for sektoren for de kommende årene, og det legges frem ambisiøse mål, inkludert et mål om at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om minst 100 Mbis/s nedlastningshastighet innen utgangen av 2025. Det presenteres også en lang rekke tiltak som skal bidra til å nå målet. I meldingen er det blant annet beskrevet hvordan ny teknologi som rulles ut nå, som for eksempel fast trådløst bredbånd gjennom mobilnettene, femte generasjons mobilnett (5G) og lavbane satellittsystemer, vil kunne bidra til at stadig flere får tilbud om høyhastighets bredbånd. Departementet viser for øvrig til omtalen under vedtak nr. 1062 for en beskrivelse av hvordan kombinasjonen av målrettet tilrettelegging for markedsbasert utbygging og målrettede offentlige insentiver, har fungert for å nå tidligere mål, og hvordan denne modellen også vil benyttes for å nå målet om at alle skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2025. Det må vurderes kontinuerlig hvilke virkemidler som er nødvendige, og departementet vil den kommende tiden følge opp og iverksette de mange tiltakene som er presentert i Meld. St. 28 (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier

Vedtak nr. 1066, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier, som spesifiserer dekningshull og kostnadene for utbedring av disse, og innarbeide dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Innst. 511 S (2020–2021).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet har startet en dialog for å vurdere oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Håndtering av klagesaker i forbindelse med dispensasjoner etter plan- og bygningsloven der statsforvalteren er klager eller part

Vedtak nr. 1125, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klagesaker i forbindelse med dispensasjoner etter plan- og bygningsloven bedre kan håndteres, ressursmessig og tidsmessig, i saker der statsforvalteren selv er klager eller på annen måte part i saken.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 169 L (2020–2021) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.), Innst. 606 L (2020–2021) og Lovvedtak 150 (2020–2021).

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

I hvilke typer saker benytter norske kommuner seg av dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven

Vedtak nr. 1126, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det best kan sikres et riktig og godt kunnskapsgrunnlag for å få oversikt over i hvilke typer saker norske kommuner benytter seg av dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 169 L (2020–2021) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.), Innst. 606 L (2020–2021) og Lovvedtak 150 (2020–2021).

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

I hvilke tilfeller kan kommunene fravike TEK17 og forskrift om brannforebygging til ugunst for utbygger hvor det brannprosjekteres med tankbil

Vedtak nr. 1209, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å oppstille klare vilkår i regelverket for i hvilke tilfeller kommunene kan fravike de preaksepterte løsningene i byggteknisk forskrift (TEK17) § 11-17 og forskrift om brannforebygging § 21 til ugunst for utbygger hvor det brannprosjekteres med tankbil.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Kjell-Børge Freiberg og Helge André Njåstad om å sikre mer forutsigbare regler for krav til slokkevann, jf. Dokument 8:238 S (2020–2021) og Innst. 583 S (2020–2021).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for byggteknisk forskrift og Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for forskrift om brannforebygging.

Departementet er i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan vedtaket skal følges opp, og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Byggesaksgebyr

Vedtak nr. 1248, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for rammene for hvor høyt byggesaksgebyret kan være og utarbeide en veileder for rammene for bruk av selvkost for å få en mer helhetlig praksis og mindre variasjon mellom kommunene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Regjeringen er enig i at rammene for bruken av selvkostprinsippet kan tydeliggjøres, da det er viktig at byggesaksgebyrene ikke er høyere enn det som er nødvendig. Det bør også bli lettere for kommunene å beregne sine kostnader på byggesaksområdet, fastsette riktig nivå på gebyrene og utforme dem på en mer enhetlig måte. Regjeringen har derfor utarbeidet en veileder om rammene for bruk av selvkostprinsippet på byggesaksområdet.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Fergeavløsningsordningen II

Vedtak nr. 1251, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at flere prosjekter blir inkludert i ferjeavløsningsordningen, at alle prosjekter skal få et tilskudd på minst 25 prosent av rentekostnadene, og at det legges til grunn en årlig minimumsramme på 50 mill. kroner. Samtidig ber Stortinget regjeringen vurdere oppjustering av dette tilskuddet i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 192 S (2020–2021) at det etableres et øremerket tilskudd for fylkeskommunale ferjeavløsningsprosjekter, som kommer i tillegg til det ordinære ferjeavløsningstilskuddet via rammetilskuddet. Gjennom det nye tilskuddet kan fylkeskommunene få kompensert inntil 50 pst. av de årlige rentekostnadene de første fem årene etter at veiprosjektet er ferdigstilt.

Det ble foreslått et øvre tak for samlet beløp på tilskuddsposten på 50 mill. kroner årlig, og at tilskuddet skal gjelde for ferjeavløsningsprosjekter som ferdigstilles mellom 2022 og 2027.

Regjeringen vil i de årlige budsjettprosessene vurdere om det vil være behov for å utvide samlet ramme ut over 50 mill. kroner, slik at alle ferjeavløsningsprosjektene som kommer inn under ordningen får et samlet tilskudd på minst 25 pst. av beregnede rentekostnader.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen

Vedtak nr. 1252, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av utredningen fra Inntektssystemutvalget vurdere lovverket slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene finansieres i hovedsak av frie inntekter, som fordeles med utgangspunkt i antall innbyggere folkeregistrert i kommunen. Dette kan gi kommuner med mange hyttebeboere utgifter som ikke dekkes av de frie inntektene. Samtidig har hyttekommunene også andre typer inntekter som hyttebeboerne bidrar til, som kommunale avgifter, eiendomsskatt og positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.

Problemstillingen med finansiering av helsetjenester til personer utenfor bostedskommunen, er pekt på av flere offentlige utvalg. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått et bredt mandat om å vurdere hele inntektssystemet for kommunene, og denne problemstillingen ligger innenfor dette utvalgets mandat. Inntektssystemutvalget er gjort kjent med denne problemstillingen.

Regjeringen vil vurdere problemstillingen i forbindelse med oppfølgingen av inntektssystemutvalget, og komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Arbeidsgruppen om kommuneøkonomi knyttet til pandemien

Vedtak nr. 1254, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge mandatet til arbeidsgruppen om kommuneøkonomi knyttet til pandemien og økonomiske virkninger av denne for kommunesektoren.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Regjeringen forlenget i august 2021 mandatet for arbeidsgruppen som kartlegger økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen for kommunesektoren. Med det forlengede mandatet skal arbeidsgruppen levere ytterligere en rapport innen 1. april 2022, med anslag for merutgifter og mindreinntekter for hele 2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester V

Vedtak nr. 1255, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen følge med på den nye ordningen med tilleggskompensasjon for små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester og gjennomsnittlige skatteinntekter lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, og løpende vurdere om denne bidrar i tilstrekkelig grad til å avhjelpe kommuner som har uforholdsmessig høye utgifter til ressurskrevende tjenester.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Det vises til kap. 575, post 61 Tilleggskompensasjon ressurskrevende tjenester, hvor ordningen med tilleggskompensasjon er omtalt. Tilleggskompensasjonen foreslås i statsbudsjettet for 2022, og vil bli utbetalt sommeren 2022. I etterkant av utbetalingene vil departementet vurdere om ordningen bidrar til å avhjelpe kommuner som har uforholdsmessig høye utgifter til ressurskrevende tjenester.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Private barnehagers adgang til finansiering i Husbanken

Vedtak nr. 1346, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at private barnehagers adgang til finansiering i Husbanken gjeninnføres til 31. desember 2021, eller inntil ny finansieringsløsning er vedtatt i Stortinget.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 206 S (2020–2021) Endringar i statsbudsjettet 2021 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret) og Innst. 600 S (2020–2021).

Ordningen med husbanklån til private barnehager ble avviklet fra 1. januar 2021. Våren 2021 nedsatte regjeringen Storberget-utvalget, som vurderte finansieringen av private barnehager. Utvalgets flertall mener at ordningen med husbanklån til alle private barnehager ikke bør videreføres, men ber regjeringen vurdere om ideelle barnehager fortsatt skal få lån i Husbanken. Utvalgsrapporten har nylig vært på høring.

Som følge av anmodningsvedtaket, har Husbanken fra 1. juli igjen tilbudt lån til private barnehager. Lånerammen til private barnehager i 2021 er på 250 mill. kroner.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

9.2 Stortingssesjon 2019–2020

Kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med smittesituasjonen

Vedtak nr. 414, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommunene og fylkeskommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).

I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 ga regjeringen en foreløpig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet i 2020. Endelig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av koronapandemien i 2020 ble gitt i Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022. Det vises til svar på vedtak nr. 719, 17. juni 2020.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet i lys av ny informasjon

Vedtak nr. 718, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger av behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns-/prisutvikling, og komme tilbake til Stortinget i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020, og om mulig gi en løypemelding i forslag til statsbudsjettet for 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og i Prop. 48 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga regjeringen en foreløpig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av koronapandemien i 2020. Endelig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av koronapandemien i 2020 ble gitt i Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022. Det vises til svar på vedtak nr. 719, 17. juni 2020.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren

Vedtak nr. 719, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem en analyse av samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020 i RNB 2021/kommuneproposisjonen 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 kap. 2.1, jf. Innst. 660 S (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen

Vedtak nr. 727, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen om at det legges fram en egen tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen som kan avhjelpe rentekostnadene de første årene etter at et fergeavløsningsprosjekt er ferdigstilt, og komme tilbake med endringsforslagene i forslaget til statsbudsjett for 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, jf. Innst. 660 S (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

9.3 Stortingssesjon 2018–2019

Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer

Vedtak nr. 55, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte høsten 2019 en arbeidsgruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen ledes av Regjeringsadvokaten, og har medlemmer fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidsgruppen ble gitt en frist på inntil ett år, men er forsinket i sitt arbeid. Arbeidsgruppen vil levere sin utredning høsten 2021.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Sameloven

Vedtak nr. 508, 9. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen sende forslaget til endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017–2018), ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019).

Regjeringen fremmet 19. februar forslag om endringer i sameloven for Stortinget. Stortingets første og andre gangs behandling var henholdsvis 3. og 7. juni 2021. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

9.4 Stortingssesjon 2017–2018

Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon

Vedtak nr. 65, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre merbehov og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

I statsbudsjettet for 2018 og 2019 ble det bevilget til sammen 80 mill. kroner til en pilot for alternativt kjernenett/transportnett. I statsbudsjettene for 2018, 2019 og 2020 er det også bevilget til sammen 100 mill. kroner for å legge til rette for fiberkabler til utlandet. Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, skal tiltakene bidra til å redusere identifiserte sårbarheter i den elektroniske kommunikasjonen i Norge og mot utlandet.

Av bevilgningen til alternativt kjernenett, som bedre bør refereres til som pilot for alternativt transportnett, jf. omtalen under vedtak nr. 737, 11. mars 2021, er nær 70 mill. kroner benyttet til flere tiltak for å styrke transportnettene og andre viktige punkter i Finnmark. Videre er om lag 10 mill. kroner brukt til å knytte Svalbardfiberen til to fysisk uavhengige punkter på fastlandet, og til å knytte fiberen videre til to uavhengige transportnett. I tillegg er om lag 1 mill. kroner brukt til å styrke Norwegian Internet eXchange (NIX), som er et knutepunkt for IP-samtrafikk, der ulike tilbydere kobles sammen.

Regjeringen vurderer at tiltakene i Finnmark har vist at det kan oppnås en stor økning i beredskap og redundans i den digitale grunnmuren gjennom målrettede tiltak for å styrke transportnettene og andre viktige punkter i sårbare regioner. Regjeringen vil derfor gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem nye regioner, vurdere tiltak og fase inn tiltak etter en årlig vurdering, jf. Meld. St. 28 (2020–2021). En risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms er snart ferdigstilt, og det er derfor bevilget 25 mill. kroner til tiltak i Troms i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Videre foreslås ytterligere 25 mill. kroner til tiltak i 2022, jf. omtale under programkategori 13.40.

For fiberkabler til utlandet er det inngått en kontrakt om etablering av et nytt sjøfibersamband mellom Kristiansand og Esbjerg i Danmark. Sjøfiberkabelen skal være operativ fra starten av 2022. Videre tas det sikte på å bruke restmidlene til sikringstiltak for eksisterende fiberkabler.

Regjeringen viser til at det har skjedd en positiv utvikling når det gjelder internasjonal fiberkonnektivitet på kommersielt grunnlag den siste tiden. Flere nye undersjøiske fiberkabler er planlagt, finansiert og realisert, blant annet til USA, Storbritannia og Danmark. Det eksisterer også ytterligere initiativ og planer. Departementet vurderer at det ikke er behov for ytterligere offentlige midler for å legge til rette for økt utenlandskonnektivitet.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Vedtak nr. 648, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018).

Det er i Prop. 224 L (2020–2021) Endringar i statsansatteloven m.m. fremmet forslag om en ny lovhjemmel i statsansatteloven for å kunne etablere en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser. Lovhjemmelen gir statlige virksomheter hjemmel til å pålegge ansatte i bestemte stillinger å registrere sine verv og økonomiske interesser. En registreringsordning vil kunne bidra til å bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere på viktigheten av å unngå dobbeltroller.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Vedtak nr. 857, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018).

Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er tidligere omtalt i både Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og i Prop. 1 S (2020–2021). Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ikke merknader til dette. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er også omtalt i Meld. St. 15 (2020–2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020. Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde da følgende merknad:

«Komiteen viser til at departementet ikke finner det hensiktsmessig å legge fram lovforslag med særregulering av kommunesektoren og anser at vedtaket ikke skal følges opp. Komiteen vil understreke at manglende vilje til å gjennomføre Stortingets vedtak ikke er tilstrekkelig grunnlag for å hevde at et anmodningsvedtak er gjennomført og viser til regjeringens mulighet til å fremme forslag om å oppheve vedtaket.»

Departementet viser til den tidligere omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Det er etter dette gjennomført ytterligere tiltak som bidrar til å oppfylle anmodningsvedtaket.

Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger stiller krav til universell utforming av nettløsninger m.m. I henhold til forskriften har alle private og alle offentlige virksomheter, inkludert kommunene, en plikt til å gjøre sine nettsteder og mobilapplikasjoner universelt utformet, slik at de kan brukes av flest mulig, uavhengig av eventuell nedsatt funksjonsevne. Forskriften er hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven § 18 fjerde ledd. Forskriften stiller krav til at nettløsningene er utformet i tråd med internasjonale retningslinjer (WCAG 2.0), som stiller en rekke detaljerte tekniske krav.

Departementet arbeider aktivt med regelverksutvikling på området. Blant annet vedtok Stortinget i Innst. 457 L (2020–2021) lovendringer som gjennomfører EUs direktiv om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (EU 2016/2102) i norsk rett. Lovendringene trer i kraft 1. januar 2022 og skal etterleves fra 1. januar 2023. Departementet vil vedta forskriftsendringer i løpet av høsten 2021. Regelverksendringene vil samlet pålegge offentlige virksomheter en rekke nye tekniske krav, i tillegg til en plikt til å utarbeide en tilgjengelighetserklæring. Denne erklæringen skal redegjøre for om, og i hvilken grad, nettløsningen etterlever kravene til universell utforming. Dette innebærer at alle kommuner må ta en nærmere gjennomgang av sine nettsteder og mobilapplikasjoner innen 1. januar 2023 og redegjøre for at IKT-løsningene oppfyller kravene i lov og forskrift.

Digitaliseringsdirektoratet håndhever regelverket om universell utforming av IKT, og sørger for at plikten til universell utforming innfris. Departementet har i 2021 styrket tilsynet med 9,5 mill. kroner, som foreslås videreført for 2022 og 2023. Midlene vil brukes til utvikling av en digital grunnmur i tilsynet, digitale verktøy for kontroll og tilsyn og en sentral digital løsning for tilgjengelighetserklæring. Slik vil håndhevingen av regelverket styrkes og effektiviseres. Departementet vil forskriftsfeste en plikt for offentlige virksomheter til å bruke den felles digitale løsningen for tilgjengelighetserklæring.

Når det gjelder plikten til å gi informasjon som er tilstrekkelig individuelt utformet, vises det til krav i gjeldende forvaltningslov til å vurdere den enkeltes behov for veiledning og at veiledningen skal tilpasses sakens karakter og organet kapasitet. Det vises også til forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov – Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Utvalget foreslår at forvaltningsorganet skal vurdere den enkeltes behov for veiledning, og at veiledningen skal tilpasses organets kapasitet og sakens karakter. Utvalget foreslår videre at loven skal gi rett til muntlig samtale for den som har et reelt behov for det, og en rett til muntlige samtaler i et personlig møte hvis det er nødvendig for sakens opplysning. Utvalgets utredning har vært på alminnelig høring og er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser i denne sammenhengen også til ny språklov som trer i kraft 1. januar 2022. Klart språk er regulert i § 9 og fastsetter at offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen. Regjeringen har de siste årene arbeidet for klart språk i offentlig sektor, herunder i kommunal sektor. Kommunenes organisasjon KS har mellom 2014/2015 og 2020 fått støtte til sin satsing på klart språk i kommunal sektor av departementet. Over 200 kommuner deltok i aktiviteter innenfor programmet. KS fortsetter også etter programperioden med å gi råd og veiledning til kommuner til deres klarspråkarbeid. KS samarbeider tett med Digitaliseringsdirektoratet og Språkrådet på fagfeltet.

Departementet viser til at ovennevnte tiltak skal bidra til å sikre at kommunene oppfyller kravene til universelt utformet informasjon og tilstrekkelig individuelt utformet informasjon.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

9.5 Stortingssesjon 2016–2017

Stryke listekandidater

Vedtak nr. 700, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017).

Departementet ba Valglovutvalget vurdere om det bør være adgang til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, som en del av utvalgets arbeid. Valglovutvalget la frem sin utredning 27. mai 2020, og utredningen har vært på høring. Flertallet i valglovutvalget går ikke inn for å gjeninnføre strykeadgang ved lokalvalg.

Departementet tar sikte på å fremme forslag til ny valglov for Stortinget innen utgangen av 2022.

Ladeklare bygg

Vedtak nr. 717, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

I januar sendte Direktoratet for byggkvalitet forslag om nye bestemmelser i byggteknisk forskrift (TEK 17) på høring. Bestemmelsene innebærer at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare. Det betyr at det må klargjøres føringsvei og plass for elektrisk infrastruktur for ladeanlegg til elbil. Endringene ble fastsatt 28. april og trådte i kraft 1. juli 2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Sørsamisk språk

Vedtak nr. 845, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Regjeringen sendte lovforslag om endringer i samelovens språkregler på høring 13. august 2021, med høringsfrist 15. november 2021.

Departementet vil deretter komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

9.6 Stortingssesjon 2015–2016

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Vedtak nr. 590, 12. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016).

Det er i Prop. 224 L (2020–2021) Endringar i statsansatteloven m.m. fremmet forslag om en ny lovhjemmel i statsansatteloven for å kunne etablere en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser. Lovhjemmelen gir statlige virksomheter hjemmel til å pålegge ansatte i bestemte stillinger å registrere sine verv og økonomiske interesser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil gi retningslinjer om hvordan en slik registreringsordning kan gjennomføres. Det er lagt til grunn i forarbeidene at ordningen hovedsakelig skal omfatte ansatte i ledende stillinger i virksomheten.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Vedtak nr. 646, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet satte i 2018 ned et lovutvalg som fikk i oppgave å utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget ble bedt om å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer ble overrakt Justis- og beredskapsdepartementet 14. juni 2019, og sendt på høring med frist 20. desember 2019. Departementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om videre oppfølging. På grunn av virusutbruddet, er arbeidet blitt forsinket.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Endringer i valgloven

Vedtak nr. 861, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).

Vurdering av personvalgregler ved stortingsvalg har inngått i valglovutvalgets mandat. Flertallet i utvalget foreslår å gi velgerne mer innflytelse over personvalget. Utredningen har vært på høring.

Departementet tar sikte på å fremme et forslag til ny valglov for Stortinget i løpet av 2022.