14 Olje- og energidepartmentet
Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og energidepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var utkvittert. I tabellen angis hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodnings- og utredningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Tabell 14.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak | Stikkord | Rapportering avsluttes (Ja/Nei) |
|---|---|---|---|
2020–2021 | 141 | Vindkraft på land – frist for å sette vindkraftanlegg i drift | Ja |
2020–2021 | 142 | Vindkraft på land – krav til innhold i konsesjoner | Ja |
2020–2021 | 143 | Vindkraft på land – innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven | Nei |
2020–2021 | 144 | Vindkraft på land – avvikling av den felles svensk-norske elsertifikatordningen og de særskilte avskrivningsordningene for vindkraftanlegg | Ja |
2020–2021 | 145 | Vindkraft på land – garantistillelse for opprydding av vindkraftanlegget | Nei |
2020–2021 | 158 | Transport- og lagerpartnerskapet for CO2-lagring | Ja |
2020–2021 | 159 | Statlige inntekter fra framtidige utnyttelsestillatelser for CO2-lagring | Ja |
2020–2021 | 160 | Oppfølging av kostnads- og risikokontroll i Langskip | Ja |
2020–2021 | 184 | Organiseringen av Langskip og teknologiutvikling | Ja |
2020–2021 | 185 | Utnyttelse av teknologien som blir utviklet i Langskip i Norge | Ja |
2020–2021 | 656 | Røldal- Suldal kraftanlegg- vilkårsrevisjon | Ja |
2020–2021 | 657 | Røldal- Suldal kraftanlegg- næringsfond eller andre økonomiske vilkår | Ja |
2020–2021 | 732 | Styrket beredskap for strømbrudd, flere øvelser og nasjonal kartlegging av nød-/reservestrøm i vitale samfunnsfunksjoner | Nei |
2020–2021 | 796 | Veileder for konsesjon for havvind | Nei |
2019–2020 | 683 | Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon | Nei |
2019–2020 | 684 | Reduserte utslipp på norsk sokkel | Ja |
2019–2020 | 686 | Kontraktstrategier for rettighetshaverne i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet | Ja |
2019–2020 | 687 | Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbygginger som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten | Nei |
2016–2017 | 714 | Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 | Nei |
14.1 Stortingssesjon 2020–2021
Vindkraft på land – frist for å sette vindkraftanlegg i drift
Vedtak 141, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen sette en frist på inntil 5 år fra et prosjekt er endelig godkjent til vindkraftanlegget må være i drift.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).
Norges vassdrags- og energidirektorat vil, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, utarbeide forslag til reviderte standardvilkår for vindkraftverk, i samråd med Miljødirektoratet, Riksantikvaren og andre relevante sektormyndigheter. Byggefrister og andre frister tiltakshavere må forholde seg til, vil bli vurdert i den sammenheng. Departementet legger til grunn at det framover ikke vil bli gitt nye konsesjoner med en frist for idriftsettelse som er lenger enn fem år.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Vindkraft på land – krav til innhold i konsesjon
Vedtak nr. 142, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen om at det i konsesjonen fremkommer antall og høyde på vindturbiner og at det etableres en buffersone til bebyggelse eller annen aktivitet.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).
Norges vassdrags- og energidirektorat vil, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, utarbeide forslag til reviderte standardvilkår for vindkraftverk i samråd med Miljødirektoratet, Riksantikvaren og andre relevante sektormyndigheter.
Departementet legger til grunn at maksimal høyde på turbiner og maksimalt antall turbiner i et vindkraftverk, samt buffersone til boliger og annen støysensitiv aktivitet, for nye vindkraftprosjekter skal reguleres gjennom vilkår i vindkraftkonsesjonene.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Vindkraft på land – innlemme planlegging og bygging av vindkraftverk i plan- og bygningsloven
Vedtak nr. 143, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).
Det er departementets vurdering at oppfølging av anmodningsvedtaket krever lovendring. Departementet vil derfor sammen med andre berørte departementer og i tråd med utredningsinstruksen, utarbeide et høringsnotat med forslag til oppfølging. Etter høringen vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Vindkraft på land – avvikling av den felles svensk-norske elsertifikatordningen og de særskilte avskrivningsordningene for vindkraftanlegg
Vedtak nr. 144, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at både den felles svensk-norske elsertifikatordningen og de særskilte avskrivningsordningene for vindkraftanlegg avvikles senest 31. desember 2021.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).
Det vises til redegjørelse i Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021, punkt 5.3 Vindkraftbeskatning – anmodningsvedtak nr. 144, 146 og 147 (2020–2021).
Olje- og energidepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Vindkraft på land – garantistillelse for opprydding av vindkraftanlegget
Vedtak nr. 145, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte utrede og fremlegge for Stortinget alternativer for hvordan det kan stilles garanti for opprydding ved oppstart av vindkraftanlegget.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).
Olje- og energidepartementet mottok 15. juni 2021 en ekstern utredning som vurderer kostnader ved å stille krav om garantistillelse knyttet til nedleggingskostnader for vindkraftanlegg på et tidligere tidspunkt enn i dag, og ulike former for økonomisk sikkerhetsstillelse.
Departementet vil vurdere utredningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Transport- og lagerpartnerskapet for CO2-lagring
Vedtak nr. 158, 3. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til forhandlinger om å gå inn i transport- og lagerpartnerskapet med statlig eierandeler ved en eventuell utvidelse av infrastrukturen til mer enn 1,5 millioner tonn CO2 per år.»
Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).
I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO2, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.1 Transport- og lagringspartnerskap for CO2.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Inntekter fra framtidige utnyttelsestillatelser for CO2-lagring
Vedtak nr. 159, 3. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om hvordan staten kan ta endel av inntektene fra fremtidige utnyttelsestillatelser for CO2-lagring. Vurderingen skal inkludere skattlegging og alternativer for statlige eierskap herunder SDØE-modell.»
Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).
I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO2, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.2 Inntekter fra framtidige utnyttelsestillatelser for CO2-lagring.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Oppfølging av kostnads- og risikokontroll i Langskip
Vedtak nr. 160, 3. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen følge tett opp kostnads- og risikokontroll i Langskip, på en slik måte at potensielle vesentlige negative avvik i prosjektene identifiseres tidlig, og at regjeringen bruker avtalens handlingsrom til å holde statens kostnader så lave som mulig.»
Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).
I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO2, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.3 Oppfølging av kostnads- og risikokontroll i Langskip.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Organiseringen av Langskip og teknologiutvikling
Vedtak nr. 184, 3. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan Langskip er organisert, hvem som eier teknologien som blir utviklet og demonstrert og hvordan det kan legges til rette for at samfunnet får mest mulig igjen for at teknologien blir utviklet og demonstrert gjennom statlig støtte.»
Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).
I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO2, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.4 Organiseringen av Langskip og teknologiutvikling.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Utnyttelse av teknologien som blir utviklet i Langskip i Norge
Vedtak nr. 185, 3. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at så mye som mulig av teknologien som blir utviklet og demonstrert i Langskip og øvrig læring fra prosjektet blir utnyttet i Norge.»
Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).
I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO2, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.5 Utnyttelse av teknologien som er utviklet i Langskip i Norge.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Røldal-Suldal kraftanlegg- vilkårsrevisjon
Vedtak nr. 656, 23. februar 2021
«Stortinget ber regjeringa om at vilkårsrevisjon av Røldal-Suldal-anlegga blir prioritert etter at konsesjon til desse anlegga er omgjord til ein konsesjon på uavgrensa tid.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Andre Myhrvold, Ruth Grung, Nils T. Bjørke, Kjersti Toppe, Øystein Langholm Hansen og Ingrid Heggø, jf. Dokument 8:82 S (2020–2021) og Innst. 222 S (2020–2021).
Konsesjonssaken og saken om omgjøring av konsesjonsvilkår i forbindelse med etableringen av Lyse Kraft DA ble avgjort 11. juni 2021. Departementet har i brev av 11. juni 2021 bedt Norges vassdrags- og energidirektorat om å åpne revisjonssak.
Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Røldal-Suldal kraftanlegg – næringsfond eller andre økonomiske vilkår
Vedtak nr. 657, 23 februar 2021
«Stortinget ber regjeringa sjå til at konsesjonsstyresmaktene vurderer om det på fagleg grunnlag er spesielle forhold som tilseier etablering av næringsfond eller andre økonomiske vilkår basert på eksisterande praksis og retningslinjer.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Andre Myhrvold, Ruth Grung, Nils T. Bjørke, Kjersti Toppe, Øystein Langholm Hansen og Ingrid Heggø, jf. Dokument 8:82 S (2020–2021) og Innst. 222 S (2020–2021).
Olje- og energidepartementet har i brev av 11. juni 2021 bedt Norges vassdrags- og energidirektorat åpne revisjonssak og vist til anmodningsvedtak nr. 657. De spørsmål som anmodningsvedtaket tar opp vil bli nærmere vurdert i revisjonssaken.
Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Styrket beredskap for strømbrudd, flere øvelser og nasjonal kartlegging av nød-/reservestrøm i vitale samfunnsfunksjoner
Vedtak nr. 732, 11. mars 2021:
«Stortinget ber regjeringen styrke beredskapen for strømbrudd gjennom flere øvelser og gjøre en nasjonal kartlegging av tilstanden for nød- og reservestrøm i vitale samfunns-funksjoner.»
Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).
Olje- og energidepartementet har i 2021 videreutviklet sin øvelsesplan i henhold til Samfunnssikkerhetsinstruksen og utarbeidet en flerårig plan for øvingsaktivitet som gjør departementet bedre rustet til å øve på en effektiv og formålstjenstlig måte. Som hovedansvarlig departement for kraftforsyningen skal departementet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomføre en beredskapsøvelse i desember 2021. Andre relevante departementer, beredskapsmyndigheter og selskap vil få tilbud om å delta i øvelsen.
Det fremgår av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, jf. Innst. 275 (2020–2021), kapittel 4, boks 4.4 Egenberedskap ved bortfall av strømforsyning, at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og NVE planlegger et felles prosjekt for å se nærmere på egenberedskap hos aktører som er kritisk avhengig av strøm. Dette kan være et bidrag til en nasjonal kartlegging av tilstanden for nød- og reservestrøm i vitale samfunnsfunksjoner. Prosjektet er ikke igangsatt.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtakets del om flere øvelser som fulgt opp. Anmodningsvedtakets del om nasjonal kartlegging av tilstanden for nød- og reservestrøm vil blant annet følges opp i DSBs og NVEs prosjekt om egenberedskap. Olje- og energidepartementet vil i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging.
Veileder for konsesjon for havvind
Vedtak nr. 796, 13. april 2021:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig lansere sin veileder for konsesjon for havvind.»
Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 og Innst. 325. S (2020–2021).
Olje- og energidepartementet har gjennomført offentlig høring av utkast til veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs, og forslag til endringer i havenergilova og havenergilovforskrifta sommeren 2021. Det er kommet inn om lag 150 høringssvar, og departementet tar sikte på å fastsette endelig veileder så snart alle høringssvar er gjennomgått og vurdert.
Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når veilederen er endelig er fastsatt.
14.2 Stortingssesjon 2019–2020
Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon
Vedtak nr. 683, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Det pågår et arbeid knyttet til slike fartøy som del av oppfølgingen av Handlingsplanen for grønn skipsfart, Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring og Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Sjøfartsdirektoratet utreder konsekvensene av et eventuelt krav om slike løsninger for driftsfartøy i forbindelse med petroleumsproduksjon.
I punkt 9 Null- og lågutsleppsløysingar for offshorefartøy i petroleumsproduksjon, i proposisjonenes Del III, redegjør departementet for status for arbeidet knyttet til oppfølging av anmodningsvedtaket.
Det legges opp til å komme tilbake med en ny status for arbeidet i forbindelse med budsjettet for 2023.
Reduserte utslipp på norsk sokkel
Vedtak nr. 684, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av 2021.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Det vises til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, kapittel 5.3.2 der anmodningsvedtaket behandles.
I meldingen fremgår det at departementet vil følge opp Stortingets anmodning ved å rapportere på og synliggjøre utslippsutviklingen og utviklingen i selskapenes arbeid med å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon. Departementet vil gi en status for utviklingen i de årlige budsjettproposisjonene, samt gi en bredere gjennomgang hvert tredje år, første gang i 2024. Oppfølgingsplanen er avstemt med bransjen, representert ved Konkraft, gjennom møter både forut for og i etterkant av at meldingen ble lagt fram.
Olje- og energidepartementet anser med denne redegjørelsen og oppfølgingsplanen at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Kontraktstrategier for rettighetshaverne i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet
Vedtak nr. 686, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor rettighetshaverne at de i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet for investeringer og aktivitet bør velge kontraktstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, HMS-standarder på minst norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Olje- og energidepartementet gjennomførte høsten 2020 en møteserie med rettighetshaverne på norsk sokkel, jf. kapittel 5.3.3 i Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. I møteserien tydeliggjorde departementet blant annet overfor selskapene viktigheten av å velge kontraktsstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, HMS-standarder minimum på norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger i selskapenes virksomhet.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.
Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbygginger som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten
Vedtak nr. 687, 12. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ringvirkninger på fastlandet utredes ved nye utbygginger, og gjennomføre en evaluering av lokale, regionale og netto nasjonale ringvirkninger/sysselsetting ved nye prosjekter som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten, samt bruk av null- og lavutslippsteknologi, og legge dette frem for Stortinget i en vurdering i løpet av første halvår 2023.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Olje- og energidepartementet viser til omtale av anmodningsvedtaket i departementets Prop. 1 S (2020–2021), del I. Departementet vil sørge for at ringvirkninger er relevant utredet ved nye utbygginger, jf. veileder for plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med den etterspurte evalueringen i 2023 på egnet måte.
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).
14.3 Stortingssesjon 2016–2017
Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030
Vedtak nr. 714, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne Sjelmo Nordås om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).
Hvordan regjeringen planlegger å oppnå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh, herunder gjennomføring av en konkret nedtrappingsplan, er sist gang beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet, kapittel 10 Mål om 10 TWh energisparing i bygg innan 2030. Her redegjøres det for at kravet i EUs energieffektiviseringsdirektiv (2012/27/EU) om en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg, vil besvare Stortingets anmodningsvedtak om en konkret nedtrappingsplan. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) hadde Stortinget ingen merknader til regjeringens forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket.
I Innst. 373 S (2019–2020) viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, hvor det etterlyses en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh. Komiteen finner ikke at kravet om nedtrappingsplan og virkemiddelpakke er innfridd, og avventer dette før vedtaket kan anses som oppfylt.
Olje- og energidepartementet har satt i gang arbeidet med en langsiktig strategi for renovering av bygninger i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er satt ned en arbeidsgruppe bestående av Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for byggkvalitet som skal levere et underlag for strategien.
Olje- og energidepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp når den langsiktige strategi for rehabilitering av bygg blir lagt frem. Framdriften vil følge prosessen for innlemming av energieffektiviseringsdirektivet.
Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når strategien er lagt fram.