5 Forsvarsdepartmentet
Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021 samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var utkvittert. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt Forsvarsdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Tabell 5.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering avsluttes |
|---|---|---|---|
2020–2021 | 31 | Veteraner – kartlegging av prioriterte områder | Nei |
2020–2021 | 33 | Veteraner – foreldelse tidligst tre år etter uførevedtak | Ja |
2020–2021 | 34 | Veteraner – tyveårsfristen for foreldelse | Ja |
2020–2021 | 35 | Veteraner – spesialisterklæring | Nei |
2020–2021 | 36 | Veteraner – vedtak som kan være i strid med gjeldende rett | Nei |
2020–2021 | 37 | Veteraner – finansiering av juridisk hjelp | Ja |
2020–2021 | 123 | Utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark | Nei |
2020–2021 | 124 | Vurderinger om standardisert fartøyklasse | Nei |
2020–2021 | 125 | Sette ned en forsvarskommisjon | Nei |
2020–2021 | 126 | Styrke Cyberforsvaret med ti nye spesialiststillinger | Ja |
2020–2021 | 127 | Sikre den videre moderniseringen av Heimevernet | Ja |
2020–2021 | 128 | Nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren | Nei |
2020–2021 | 129 | Forsere en økning i antall årsverk i Forsvaret til 300 i 2021 | Ja |
2020–2021 | 130 | Sikre at kvalitetsreformen i Heimevernet fortsetter | Ja |
2020–2021 | 131 | Utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen | Nei |
2020–2021 | 132 | Konkurranseutsettingen av renholdet i Forsvaret | Ja |
2020–2021 | 133 | Utredning om bruk av ikke-militært ansatte | Nei |
2020–2021 | 134 | Forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger | Ja |
2020–2021 | 135 | Evt. forslag om å flytte ledelseselementer til Nord-Norge | Ja |
2020–2021 | 136 | Personell til HV på Drevjamoen etter modell frå FLF | Nei |
2020–2021 | 355 | Tollbugata 10 som gave til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole | Ja |
2020–2021 | 356 | Overlevelse for små og mellomstore teknologibedrifter | Ja |
2020–2021 | 744 | Forsvarets evne til å sikre offensive cyberoperasjoner | Ja |
2020–2021 | 1099 | Ivaretakelse av de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller | Nei |
2020–2021 | 1179 | Strategiske avtaler for å sikre tilstrekkelig logistikkstøtte | Ja |
2020–2021 | 1187 | Statlig bidrag til istandsettelsen av Den gamle krigsskole | Nei |
2020–2021 | 1345 | Overdragelse av kommandantboligen i Bergen | Ja |
2019–2020 | 676 | Evaluering av ny etterretningstjenestelov | Nei |
2018–2019 | 502 | NH90 – oppfølging og vurdering om alt. helikoptre | Ja |
2016–2017 | 576 | Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger | Nei |
5.1 Stortingssesjon 2020–2021
Veteraner – kartlegging av prioriterte områder
Vedtak nr. 31, 15. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.»
Vedtaket ble truffet under behandlingen av Innst. 20 S (2020–2021) til Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid.
Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket som ledd i arbeidet under Forum for veteranforskning med bred militær og sivil deltakelse. Forumet har blant annet som målsetting å utarbeide en overordnet strategi for norsk veteranforskning i og utenfor forsvarssektoren.
Veteraner – foreldelse tidligst tre år etter uførevedtak
Vedtak nr. 33, 15. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at veteraner med krav på erstatning for psykiske belastningsskader fra utenlandsoperasjoner ikke rammes av foreldelse før tidligst 3 år etter vedtak om uføretrygd og innvilget yrkesskade begrunnet i psykisk belastningsskade. Regjeringen bes utforme forslaget slik at endringen gis tilbakevirkende kraft, slik at den også omfatter veteraner skadd før 2010, og slik at veteraner som allerede har blitt nektet erstatning på bakgrunn av foreldelse, får anledning til å søke på nytt.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.
Vedtaket er fulgt opp. Lovendringer ble fremmet i Prop. 59 L (2020–2021) 11. desember 2020, og vedtatt av Stortinget ved Lovvedtak 68 (2020–2021) til Innst. 223 L (2020–2021). Lov- og forskriftsendringer trådte i kraft 1. juli 2021.
Det vises også til omtale av vedtak nr. 34 nedenfor, samt til informasjonssak i Del III, 6.3 Forslag fra arbeidsgruppe om erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner, hvor det blant annet fremgår at regjeringen i 2018 nedsatte en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å gjennomgå og vurdere erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner fra internasjonale operasjoner.
Veteraner – tyveårsfristen for foreldelse
Vedtak nr. 34, 15. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at den ytre tyveårsfristen for foreldelse ikke benyttes for å nekte erstatning til veteraner som ellers oppfyller vilkårene for erstatning.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.
Vedtaket er fulgt opp. Lovendringer ble fremmet i Prop. 59 L (2020–2021) 11. desember 2020, og vedtatt av Stortinget ved Lovvedtak 68 (2020–2021) til Innst. 223 L (2020–2021). Lov- og forskriftsendringer trådte i kraft 1. juli 2021.
Det vises også til omtale av vedtak nr. 33 ovenfor.
Veteraner – spesialisterklæring
Vedtak nr. 35, 15. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisterklæring om varig psykisk belastningsskade ikke settes til side av Statens pensjonskasse eller erstatningsordningenes klageorgan, uten at erklæringen først sendes tilbake til den aktuelle spesialisten for en kommentar eller tilleggserklæring. Dersom Statens pensjonskasse eller klageorganet mener at erklæringen fortsatt ikke er tilfredsstillende, må det hentes inn en ny medisinsk vurdering.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.
Forsvarsdepartementet sendte et forslag til forskriftsendringer på høring 17. juni 2021.
Veteraner – vedtak som kan være i strid med gjeldende rett
Vedtak nr. 36, 15. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringa sikre at veteranar kan få ta opp saka si på nytt der vedtak frå Statens pensjonskasse og/eller klagenemnda kan vere i strid med gjeldande rett.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.
Adgang til gjenopptak ble ikke utredet av arbeidsgruppen som gjennomgikk og vurderte erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner i 2019. Forsvarsdepartementet utreder nå hvordan vedtaket kan imøtekommes, herunder om dette er mulig innenfor det etablerte systemet eller om et nytt organ bør opprettes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med status for saken.
Veteraner – finansiering av juridisk hjelp
Vedtak nr. 37, 15. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at dagens ordning for finansiering av juridisk hjelp for veteraner, herunder advokatbistand og reiseutgifter, opprettholdes.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.
Vedtaket er fulgt opp. Anmodningen ivaretas ved at dagens situasjon opprettholdes.
Utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark
Vedtak nr. 123, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å utnytte eksisterende EBA og etter behov opprette midlertidig rekruttutdanning for å utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark, innenfor budsjettrammen.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Det vises til informasjonssak i Del III, 6.7 Rekruttutdanningen i Forsvaret, samt til omtale av vedtak nr. 131 og 136 nedenfor.
Vurderinger om standardisert fartøyklasse
Vedtak nr. 124, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Det vises til informasjonssak i Del III, 6.5 Vurderinger om standardisert fartøyklasse, hvor det fremgår at Forsvarsdepartementet har iverksatt et arbeid i forsvarssektoren med å vurdere en standard fartøyklasse i Sjøforsvarets struktur. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen i saken på egnet vis.
Sette ned en forsvarskommisjon
Vedtak nr. 125, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 sette ned en forsvarskommisjon med bred faglig og politisk sammensetning for å vurdere de sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge, med sikte på å skape et bredest mulig grunnlag for videre utvikling i forsvarssektoren.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Regjeringen vil nedsette forsvarskommisjonen innen utgangen av 2021.
Styrke Cyberforsvaret med 10 nye spesialiststillinger
Vedtak nr. 126, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen styrke Cyberforsvaret med 10 nye spesialiststillinger i 2021, ut over den øvrige økningen i antall årsverk.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Vedtaket er fulgt opp. Forsvaret er gitt i oppdrag å styrke bemanningen med 310 årsverk i 2021, herunder ti spesialiststillinger til Cyberforsvaret. Det vises også til vedtak 129, samt til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1720 Forsvaret, Personell, utdanning og kompetanse.
Sikre den videre moderniseringen av Heimevernet
Vedtak nr. 127, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre den videre moderniseringen av Heimevernet, og at det innfases nytt materiell som kjøretøy og utrustning. Dette bør inkludere investeringer for å styrke kapasiteten til desentralisert lagring. Økt utnyttelse av teknologi for å øke Heimevernets evne til å gjennomføre sikringsoppdrag bør prioriteres. Stortinget ber videre regjeringen sikre at påbegynte tiltak for å gi Heimevernet tilstrekkelig tilgang på personell til områdestrukturen i hele landet utvikles ytterligere. Stortinget understreker at Heimevernet utgjør en betydelig ressurs for ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver, og at dette må følges opp i neste langtidsplanperiode.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen viderefører moderniseringen av Heimevernet, i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak, gjennom flere materiellprosjekter for modernisering av personlig utrustning og våpen. Videre skal innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-17 (Finnmark heimevernsdistrikt) styrkes med nye kapasiteter, slik at disse, sammen med hæravdelingene i Finnmark, utgjør et mest mulig helhetlig og sammensatt samvirkesystem. Heimevernets understøttelse av et mobilt og containerbasert forsyningssystem, basert på leveranser fra sivile leverandører, videreføres og videreutvikles. Det vises også til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1720 Forsvaret, Heimevernet.
Nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren
Vedtak nr. 128, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det henstilles til regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall. Det vises også til sak om fremtidige prosjekter i Del I, 4. Investeringer, 1107 Ny helikopterkapasitet. Hensikten med prosjektet er å anskaffe helikopterkapasitet til både Forsvarets spesialstyrker og Hæren. Det pågår nå et arbeid med en konseptvalgutredning.
Forsere en økning i antall årsverk i Forsvaret til 300 i 2021
Vedtak nr. 129, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen forsere en økning i antall årsverk i Forsvaret til 300 i 2021, og innrette økningen i tråd med anbefalingene i Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR).»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Vedtaket er fulgt opp. Forsvaret er gitt i oppdrag å styrke bemanningen med 310 årsverk i 2021, i tråd med rammene og prioritetene i langtidsplanen, herunder ti spesialiststillinger til Cyberforsvaret. Det vises også til vedtak 126, samt til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1720 Forsvaret, Personell, utdanning og kompetanse.
Sikre at kvalitetsreformen i Heimevernet fortsetter
Vedtak nr. 130, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at kvalitetsreformen i Heimevernet fortsetter, med årlig trening for alle HV-distrikter og fortsatt innfasing av nytt materiell, innenfor rammen på 40 000 soldater.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen viderefører kvalitetsreformen i Heimevernet, i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak, gjennom å gi personell uten befalsutdanning særskilt opplæring for å dekke kompetansebehovet i leder- og befalsstillinger. Rekruttering av personell til førstegangstjeneste fra Finnmark og enkelte andre områder er fortsatt utfordrende. Ordningen med seks måneders førstegangstjeneste ved Garnisonen i Porsanger for vernepliktige fra Finnmark, som etter endt utdanning overføres direkte til HV-17, har så langt hatt god effekt og vil bli videreført. Det vises også til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1720 Forsvaret, Heimevernet.
Utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen
Vedtak nr. 131, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen som supplement til rekruttskolen som lokaliseres på Terningmoen, og på egnet måte komme tilbake til dette i forbindelse med Prop. 1 S (2021–2022).»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Det vises til omtale av vedtak 123 og vedtak 136.
Konkurranseutsettingen av renholdet i Forsvaret
Vedtak nr. 132, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen avklare konsekvensene knyttet til økonomi, arbeidsmiljø og beredskap som følge av konkurranseutsettingen av renholdet i Forsvaret.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet har fulgt opp vedtaket. Det vises til informasjonssak i Del III, 6.6 Renholdstjenestene i forsvarssektoren, hvor det blant annet fremgår at utsettingen av renholdet har frigjort betydelige midler. Det er ikke grunnlag som indikerer at det generelle arbeidsmiljøet er svekket som en følge av at sivile leverandører har overtatt ansvaret for renholdstjenestene. Sikkerhets- og beredskapshensyn i fred, krise og krig er inkludert i vurderingene når kontraktene reforhandles.
Utredning om bruk av ikke-militært ansatte
Vedtak nr. 133, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen innen 2022 legge fram en utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet har iverksatt en kartlegging om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål, og vil informere Stortinget om oppfølgingen av vedtaket i 2022.
Forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger
Vedtak nr. 134, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen vurdere måter å redusere forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger på, i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i revidert nasjonalbudsjett 2021.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen har informert Stortinget i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 om at regjeringen vil foreslå å valutajustere store investeringsprosjekter i forsvarssektoren i budsjettfremleggene fra og med 2022, og at regjeringen vil komme tilbake med et konkret forslag til justeringer i budsjettfremlegget for 2022. I Innst. 600 S (2020–2021) tar utenriks- og forsvarskomiteen omtalen til orientering, og viser for øvrig til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om oppfølging av anmodningsvedtak våren 2022. Forsvarsdepartementet viser også til omtale i Del I, 4. Investeringer.
Evt. forslag om å flytte ledelseselementer til Nord-Norge
Vedtak nr. 135, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest i revidert i nasjonalbudsjett våren 2021 med eventuelle forslag om å flytte ledelseselementer i Forsvaret til Nord-Norge, for eksempel ledelse og stab i Forsvarets spesialstyrker til Reitan/Bodø.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen har orientert Stortinget om saken i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. I Innst. 600 S (2020–2021) tar utenriks- og forsvarskomiteen omtalen til orientering, og viser for øvrig til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om oppfølging av anmodningsvedtak våren 2022.
Personell til HV på Drevjamoen etter modell frå FLF
Vedtak nr. 136, 16. desember 2020
«Stortinget ber regjeringa greie ut utnytting av eksisterande EBA og etter behov opprette mellombels rekruttutdanning for å utdanne personell til HV på Drevjamoen etter modell frå Finnmark landforsvar.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Det vises til omtale av vedtak 123 og vedtak 131.
Tollbugata 10 som gave til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole
Vedtak nr. 355, 16. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den fredede eiendommen Tollbugata 10, slik den i dag fremstår, gis som gave til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole for en symbolsk sum. Vilkåret skal være at stiftelsen utvikler denne eiendommen, som er spesielt rik på historiske og kulturelle verdier, slik at den blir tilgjengelig for allmennheten og dermed kan formidle betydningen den har hatt for norsk samfunnsutvikling.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021).
Vedtaket er fulgt opp. Eierskapet til Tollbugata 10 er overdratt til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole den 9. juli 2021 for en symbolsk sum på 10 kroner. Stortingets vilkår er ivaretatt ifm. overdragelsen.
Overlevelse for små og mellomstore teknologibedrifter
Vedtak nr. 356, 16. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen, på egnet måte og så raskt som mulig, orientere Stortinget om til hvilke formål (anskaffelser) tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner for å fremskynde planlagte kjøp av produkter og tjenester fra små og mellomstore teknologibedrifter, ble disponert, hvilke bedrifter som har blitt tildelt oppdrag og hvordan ordningen har bidratt til å sikre overlevelse for små og mellomstore teknologibedrifter som leverer egne produkter/tjenester direkte til forsvarssektoren.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021).
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 123 S (2020–2021) Investeringar i Forsvaret og andre saker. Utenriks- og forsvarskomiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 496 S (2020–2021).
Forsvarets evne til å sikre offensive cyberoperasjoner
Vedtak nr. 744, 11. mars 2021
«Stortinget ber regjeringen sikre finansiering for videreutvikling av Forsvarets evne til å sikre offensive cyberoperasjoner mot blant annet trusler i det digitale rom.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 275 S (2020–2021) til Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden.
Vedtaket er fulgt opp. I møtet med trusler i og gjennom det digitale rom, har Norge en rekke ulike virkemidler som kan benyttes. Disse inkluderer forebyggende tiltak, håndtering og mottiltak, og offensive cyberoperasjoner er ett av dem. Ansvaret for å gjennomføre offensive cyberoperasjoner er lagt til Etterretningstjenesten. Regjeringen viderefører satsingen på Etterretningstjenesten, herunder å sette tjenesten i stand til å håndtere nye trusler i det digitale rom. Evnen og kompetansen til offensive cyberoperasjoner skal videreutvikles, jf. også Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Ivaretakelse av de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller
Vedtak nr. 1099, 2. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 543 S (2020–2021) til Dokument 8:241 S (2020–2021) Representantforslag om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket. Forhold knyttet til ivaretakelse av nasjonale, kulturhistoriske verdier på Kjeller vil bli inkludert i det videre arbeidet knyttet til avhendingen av Kjeller base, og koordineres med pågående prosesser hos Riksantikvaren og Lillestrøm kommune. Det vises også til omtale av avviklingen av Kjeller base i Del III, 6.8 Avhending av Kjeller base.
Logistikkstøtte knyttet til alliert mottak og beredskapssituasjoner
Vedtak nr. 1179, 9. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen vurdere å inngå langsiktige avtaler med relevante aktører for å sikre tilstrekkelig logistikkstøtte knyttet til alliert mottak og beredskapssituasjoner.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 507 S (2020–2021) til Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet. Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar.
Forsvarsdepartementet har fulgt opp vedtaket gjennom at Forsvaret allerede har inngått og inngår avtaler med relevante strategiske partnere. Det pågår nå et arbeid med videreutvikling av prosessen for inngåelse, bruk og forvaltning av strategiske avtaler. Det vises til informasjonssak i Del III, 6.4 Strategiske avtaler for å sikre tilstrekkelig logistikkstøtte.
Statlig bidrag til istandsettelsen av Den gamle krigsskole
Vedtak nr. 1187, 9. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen utrede og avklare hvorvidt eventuelle fremtidige tilskudd og/eller driftsmidler til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole i forbindelse med bygningsmassen i Tollbugata 10 i Oslo bør utløses via Kulturdepartementet.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 494 S (2020–2021) til Dokument 8:278 S (2020–2021) Representantforslag om statlig bidrag til istandsettelsen av Den Gamle Krigsskole i Oslo.
Forsvarsdepartementet har igangsatt et tverrsektorielt arbeid for å utrede fremtidig ivaretakelse av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer, inkludert eventuell støtte/tilskudd til eiendommer som tidligere har vært i sektorens eie. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
Overdragelse av kommandantboligen i Bergen
Vedtak nr. 1345, 18. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen vurdere om og i så fall hvordan Kommandantboligen i Bergen kan overdras til Bergen militære samfunn.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) til Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett for 2021.
Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartement har gjennom lang tid jobbet med ulike alternativer for å finne en løsning på forsvarssektorens eierforhold og Bergen militære samfunns (BMS) bruksrett til Kommandantboligen. Forsvarsdepartementet fastholder tilbudet til BMS om å overta Kommandantboligen til 2,1 mill. kroner, og legger til grunn at BMS står ved styrets tidligere uttrykte hensikt om å kjøpe Kommandantboligen for dette beløpet. Det vises til omtale i Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, Post 47 Salg av eiendom.
5.2 Stortingssesjon 2019–2020
Evaluering av ny etterretningstjenestelov
Vedtak nr. 676, 11. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).
Regjeringen vil sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse slik Stortinget ber om. Det er en viss rettslig usikkerhet knyttet til etterretningstjenesteloven paragraf 7-3, og derfor utsettes ikrafttredelsen av denne paragrafen i påvente av en nærmere analyse. Regjeringen vurderer at en utsatt ikrafttredelse av paragraf 7-3 medfører en forskyvning i når evalueringen skal foreligge, da fristen er formulert å løpe fra full ikrafttredelse. Det vises også til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1735 Etterretningstjenesten.
5.3 Stortingssesjon 2018–2019
NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre
Vedtak nr. 502, 7. mai 2019:
«Stortinget ber regjeringen om å holde Stortinget løpende oppdatert om den videre oppfølging av saken, herunder komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger av om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftskostnader og flytid.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 237 S (2018–2019) til Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90).
Forsvarsdepartementet redegjør i omtalen av prosjekt 7660 i Del I, 4. Investeringer, om status for anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret.
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen har informert Stortinget i Prop. 123 S (2020–2021) Investeringar i Forsvaret og andre saker om at Forsvaret nå vurderer at det er mulig at andre helikoptre kan være formålstjenlige for å dekke deler av Forsvarets behov for maritim helikopterkapasitet gjennom en løsning med innleie av helikopterkapasitet, og at regjeringen undersøker en slik løsning nærmere. Dette vil være et supplement til NH90 og gjelde deler av behovet som ikke krever en like spesialisert og høyteknologisk plattform som NH90. I Innst. 496 S (2020–2021) imøteser utenriks- og forsvarskomiteen at Stortinget blir holdt orientert på egnet vis.
5.4 Stortingssesjon 2016–2017
Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger
Vedtak nr. 576, 18. april 2017:
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Det pågår nå et arbeid i Forsvarsdepartement med å utrede behovet for lovforankring, i dialog med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Utredningen skal ferdigstilles i løpet av 2021. Regjeringen tar sikte på å informere Stortinget om saken våren 2022.