7

Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Rundskriv f-8-93

Til skoleverket

Ny avtale om arbeidstid, leseplikt m.v. for undervisningspersonalet i skoleverket

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene, med unntak av Norsk Undervisningsforbund, har inngått ny særavtale om arbeidstid, leseplikt m.v. for undervisningspersonalet i skoleverket, med virkning fra 1. januar 1994.

Norsk Undervisningsforbund har brakt saken inn for nemnd, jfr. tjenestevistlovens § 27.

Rundskrivet er drøftet med de berørte lærer­organisasjoner. Departementets merknader (kursiverte) er knyttet til de enkelte punktene i avtalen. Departementet ser det slik at avtalen gir de lokale parter handlefrihet innenfor rammen av den nye avtalen og av de avtaler som er prolongert. Det presiseres at den nye avtalen ikke skal føre til endringer i forholdet mellom kommunale/fylkeskommunale myndigheter og skolene.

Den nye særavtalen lyder slik:

SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID, LESEPLIKT, M.V. FOR LÆRERE

1. Arbeidstidsbestemmelser

2. Den nye særavtalen innebærer ingen endringer i undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgavene skal fortsatt løses innenfor årsverket på 1717,5 timer. Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår.

   Merknad:

   Skoleåret utvides med 5 dager i grunnskolen og 3 dager i den videregående skolen og blir dermed 190 dager i hele skoleverket.

3. Lærernes undervisningsplikt er 45 min (50/55 min.1) av en arbeidsenhet pa 60 minutter inklusive pausetid for elever og lærere.

   Rektor kan organisere skoledagen i undervisningsblokker av ulik lengde. En slik organisering må ta hensyn til behovet for pausetid. Pausetiden skal også dekke behovet for praktisk tilrettelegging før og opprydding etter undervisningen.

   1. Dette innebærer ingen endring i nåværende undervisningstid for fag som har undervisningstimer på 50 og 55 min.

      Merknad:

      Arbeidsgiver avgjør, etter drøftinger, hvilke oppgaver som skal løses innenfor den undervisningsfrie del av arbeidsenheten, etter at behovet for pausetid er dekket. Inspeksjon dekkes av denne tiden.

      I forhold til personalet ved den enkelte skole er rektor representant for arbeidsgiveren. Jfr. også merknadene til pkt. 1.3, 2.3 og 2.4.

   2. I tillegg til arbeidsenheten har lærerne en tilstedeværelsesplikt pa 190 timer i skolearet. De 190 timene fordeles med 5 timer pr. uke så sant en på skolen ikke finner å ville samle noe tid i større enheter, f.eks. til kompetanseutvikling innenfor skoleåret.

      Merknad:

      Arbeidsgiver avgjør, etter drøftinger, hvilke oppgaver som skal løses innenfor de 190 timene.

      Lærerne skal også være til stede 5 dager utenom skolearet til felles planlegging/evaluering, kompetanseutvikling, m.v. Arbeidstiden disse dager er 7,5 timer netto.

      Merknad:

      Disse dager legges f.eks. i forkant og/eller etterkant av elevenes skolehalvår. Skoleruta, som omfatter både elevenes skoledager og lærernes arbeidsdager, legges innenfor en ramme på 45 fortløpende uker, og slik at elevenes arbeidsuker ikke stykkes opp av enkeltfridager.

   3. Arbeidet med å forberede og evaluere undervisningen kan med fordel skje innenfor rammene av et organisert samarbeid mellom skolens lærere i team, avdelinger, grupper, e.l. Lærerne har ansvar for å delta i dette samarbeidet slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner kan bli realisert. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet.

      Det er imidlertid en forutsetning at den enkelte lærer har tilstrekkelig skjermet tid til for- og etterarbeid i forbindelse med sin undervisning og til faglig ajourføring, jfr. vedlagte tabell.

   4. Fastsetting av tid til kompetanseutvikling inngår i en opplæringsplan som settes opp av skolen og kommunen/fylkeskommunen i fellesskap for hvert skoleår. Lærernes kompetanseutvikling organiseres i størst mulig utstrekning utenfor elevenes undervisningstid slik at vikarbehovet blir minst mulig.

      Merknad: Jfr. side 5.

4. LESEPLIKT, m.m.

5. Leseplikten reduseres med 1 time pr. uke for alle lærere bl.a. ved at disse ressursene omdisponeres:

   • Mønsterplantimen på barnetrinnet.

   • Ressursen til felles planlegging, samråding og konferansetid innenfor 4,5-timersrammen på ungdomstrinnet.

   • Ressurs til konferanser og samråding i videregående skole.

   Merknad:

   Ovenevnte ressurser omdisponeres fra 1.1.94. Det vises ellers til at partene i fellesskap vil gjennomgå tidligere avtaler.

   For øvrig innebærer dette ingen endring i undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver, jfr. pkt. 1.1.

6. Ved at undervisningen legges utover 5 flere dager, i grunnskolen og 3 flere i videregående skole, blir den ukentlige leseplikt ytterligere redusert både i grunnskolen og i videregående skole. Jfr. vedlagte tabell.

   Merknad:

   Leseplikten fastsettes heretter som årsrammer og som ukentlig gjennomsnitt, som det fremgår av tabellen i avtalen.

7. Periodeundervisning. Der det er begrunnet i skolens faglige opplegg, kan den ukentlige arbeidsbelastning variere. Bruk av periodeundervisning drøftes mellom partene på den enkelte skole.

   Merknad:

   Timeplanene settes normalt opp for 1/2 år av gangen. Dette er likevel ikke til hinder for at arbeidsgiver, etter drøftinger, kan gjøre endringer i timeplanene. Lærerne har krav på varsel om endring i rimelig tid.

   1. Videregående skole. Den maksimale lengde på en periode med avvikende arbeidsbelastning er 3 måneder. Merarbeid avspaseres innen 3 måneder.

      Merknad:

      Ordningen praktiseres på en slik måte at den ikke fører til en urimelig arbeidsbelastning for den enkelte arbeidstaker.

   2. Grunnskolen. Den ukentlige leseplikt kan justeres med +/- 2 timer i perioder, dog slik at leseplikten på årsbasis ikke overstiger den fastsatte beskjeftigelsesgrad.

8. Organiseringen av skoledagen, oppsetting av arbeidsplaner, periodeundervisning, opplæringsplan, m.v. skjer etter drøftinger mellom rektor og de tillitsvalgte i samsvar med reglene i Hovedavtalen med tilpasningsavtale til skoleverket.

   Merknad:

   Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsplanene legges opp slik at stillingsbrøken utnyttes fullt ut, og at overtid unngas.

   For å fylle 100 pst. post, kan lærere pålegges å ta tilfeldige vikartimer eller annet pedagogisk arbeid. Læreren har krav på varsel om slike vikartimer i rimelig tid.

   Bruken av overtid i videregående skole bør begrenses til maksimum 115 pst. av full stilling. Unntak kan godkjennes i tilfelle hvor det er nødvendig av hensyn til elevenes undervisning.

Endringene iverksettes med virkning fra 1.1.1994.

Med unntak for de endringer som fremgår av denne avtale, prolongeres de særavtaler om arbeidstid, leseplikt, m.v. som ble oppsagt ved brev av 31.1.92 fra KUF. Jfr. dog protokolltil­førsler nedenfor.

Dette er ikke til hinder for at partene i felleskap kan gjennomføre forenklinger i særavtalene, jfr. KUFs brev av 29.1.93. Partene er enige om å gjennomføre en hensiktsmessig redigering av gjeldende særavtaler.

Protokolltilførsler:

Det opptas forhandlinger om revisjon av rammeavtalen om forsøk som forutsetter avvik fra sentralt inngåtte tariffavtaler i skolen av 5. juli 1990.

Det arbeid som er startet i henhold til avtalene om tid til ledelse, avsluttes i samsvar med forutsetningene i avtalene.

Det opptas forhandlinger om ny særavtale om arbeidstid, leseplikt, m.v. for kompetansesentra for spesialundervisning.

Partene er enige om å foreta nødvendige avklaringer slik at et komplett avtaleverk er klart snarest mulig. Videre vil partene i felleskap søke å løse eventuelle fortolkningsproblemer som måtte oppstå, utarbeide informasjon om forståelsen av den nye avtalen og prøve å arrangere felles skolering.

Partene forutsetter at forhandlingene gjenopptas hvis en eller flere organisasjoner gjennom forhandlinger eller nemndskjennelse får et resultat som medfører andre vilkår enn de som framkommer av denne avtale.

Vedlegg

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil sette av studieplasser til kompetanseutvikling for lærere. Departementet vil prioritere lærere i videregående skole. Det vil bli lagt vekt på å utvikle tilbud på universitets- og høgskolenivå.

Departementet vil for øvrig komme tilbake med egne rundskriv om bl.a. skoleruta og kompetanseutvikling.

Med hilsen

Stig Klingstedt e.f.

ekspedisjonssjef

Eva Sibbern

underdirektør