2 Reform ’94 – beskrivelse av KUFs beregninger

I dette vedlegget gis det en beskrivelse av de beregningene KUF har utført av driftskostnadene ved Reform 94. Beregningene er utført ved hjelp av en relativt omfattende regnearkmodell, og det vil ikke være hensiktsmessig å gjengi alle detaljer i beregningene. Vi skal i stedet skissere hovedstrukturen i beregningene, bl.a. ved bruk av noen enkle formler.

Et utgangspunkt for beregningene er plantall som hentes inn fra fylkeskommunene om antall elever i hver studieretning på grunnkurs i ny struktur. (Vi betrakter innledningsvis grunnkurs). La Y_ij^F betegne det planlagte antall elever i studieretning i og fylke j, basert på opplysninger fra fylkene (F) for skoleåret 1994/95. Det samlede antall elever, summert over alle studieretninger, i fylke j, er dermed gitt ved:

KUF henter videre inn prognoser fra SSB for befolkningen i de aktuelle årskullene. Størrelsen på et slikt årskull i fylke j betegnes B_j . Med en forutsetning om et antall elever/lærlinger som utgjør 125 pst. av hvert årskull, vil samlet antall elevplasser for fylke j, Y_j , være gitt ved:

Plantallene for hver studieretning i hvert fylke multipliseres deretter slik at samlet antall elevplasser i hvert fylke blir lik Y_j , mens den relative fordelingen mellom ulike studieretninger blir som i fylkeskommunens plantall. Det korrigerte antall elevplasser for hver studieretning i hvert fylke betegnes y_ij^ab, der toppskriften ab betegner at studieretningen enten er allmennfaglig (a) eller yrkesfaglig (b)

Fylkekommunene legger i sine plantall samlet sett til grunn at fordelingen mellom allmennfaglige og yrkesfaglige elevplasser vil være 52 pst. på allmennfag og 48 pst. på yrkesfag. KUF antar at fordelingen mellom allmennfaglige og yrkesfaglige elevplasser for skole­året 1994/95 vil være 50/50 for alle fylker samlet. For å oppnå en slik 50/50-fordeling, multipliseres antall elevplasser i hver studieretning som er almennfaglig, med en faktor A = 0,48/0,50. På samme måte multipliseres antall elevplasser i hver yrkesfaglig studieretning med en faktor B = 0,52/0,50. Dette gir det endelige anslaget på antall elevplasser y_ij i hver studieretning, i, og for hvert fylke, j:

En sentral parameter i beregningene er gjennomsnittlig klasse­størrelse. Den gjennomsnittlige klassestørrelsen basert på fylkeskommunenes plantall (F) for studieretning i og fylke j, z_ij^F, er gitt ved likning (5), der x_ij^F er antall klasser i studieretning i og fylke j, etter fylkeskommunens plantall.

På grunnlag av plantall fra alle fylkeskommuner beregnes deretter gjennomsnittlig klassestørrelse for studieretning i for alle fylkes­kommuner samlet,

KUF definerer deretter et måltall for gjennomsnittlig klassestørrelse for hver studieretning. Dette måltallet gis betegnelsen

. Dette måltallet er en meget sentral fortsetning som påvirker de beregnede kostnadene ved reformen. I KUFs beregninger er det gjort beregninger for flere ulike verdier av

.

Forholdet mellom gjennomsnittlig klassestørrelse for hver studieretning og KUFs måltall beregnes. Dette forholdstallet betegnes k_i .

For hvert fylke og hver studieretning beregnes så den klassestørrelsen, z_ij , som benyttes i kostnadsberegningene, ved at den oppgitte klassestørrelsen fra fylkeskommunene, z_ij^F, multipliseres med faktoren k_i . Dersom dette produktet blir større enn en maksimal klassestørrelse, z_{i max} , benyttes i stedet denne maksimale klasse­størrelsen. Den gjennomsnittlige klassestørrelsen for alle fylkeskommuner vil dermed for en gitt studieretning, i , være mindre (eller eventuelt lik) måltallet

. Den maksimale klassestørrelsen settes lik 14 for yrkesfag og 28 for allmennfag, mens maksimal tillatt klassestørrelse etter gjeldende regelverk som hovedregel er lik 15 for yrkesfag og 30 for allmennfag.

Gjennomsnittlig klassestørrelse for hvert fylke og hver studiereting er etter dette gitt ved:

På grunnlag av antall elevplasser fra likning (4) og gjennomsnittlig klassestørrelse fra likning (8), beregnes antall klasser, x_ij .

Det beregnes enhetskostnader, c_i , for hver klasse for hver studieretning. 1 Til grunn for anslagene på enhetskostnader ligger bl.a. forutsetninger om leseplikt og administrative kostnader pr. klasse. I tillegg er det forutsatt at undervisningen i allmenne fag i yrkesfaglige studieretninger gjennomføres i klassestørrelser lik 1,5 av klassestørrelsen i yrkesfag. Totale kostnader for studieretning i og fylke j, C_ij , framkommer så ved å multiplisere antall klasser fra (9) med enhetskostnaden.

Totale kostnader for grunnkurs framkommer ved å summere over alle fylker og alle studieretninger.

Kostnadene ved grunnkurs eller videregående kurs for vilkårlige årskull beregnes etter samme mønster som i likningene (1) til (11). Spesielt opprettholdes antakelsene om fordeling mellom yrkesfag og allmennfag, og beregningsmetoden for klassestørrelse, for de årskullene som omfattes av Reform 94.

I tillegg til de beregningene som er skissert ovenfor, har KUF laget separate estimater for kostnadene ved lærekontrakter etter dagens ordning, etterutdanning av lærere og oppfølgingstjenesten.