1 Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid

1.1 Oppnevning og mandat

I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 50 (1993-94), «Samarbeid og styring - mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste», vedtok Stortinget å be «..Regjeringen om å utrede konsekvensene av en statlig overtakelse av kapitalkostnadene for regionsykehusene og en statlig overtakelse av hele drifts- og eieransvaret for disse sykehusene. En slik vurdering må ses i lys av Stortingets ønske om en nasjonal og helhetlig helsepolitikk».

Som en oppfølging av vedtaket oppnevnte Sosial- og helsedepartementet et utvalg med følgende medlemmer i brev av 01.09.95:

Direktør Paul Hellandsvik, SINTEF-UNIMED, lederHelseplanlegger Helga Fosse Hegrenæs, Regionsykehuset i TrondheimProfessor Jan Grund, Handelshøyskolen BIRektor Ole D. Mjøs, Universitetet i Tromsø (Region V)Fylkesordfører Kolbjørn Almlid, (Region IV)Magnar Hakestad, leder av styret ved Haukeland sykehus (Region III)Fylkesordfører Ellen Gjerpe Hansen (Region II)Byråd Vivi Lassen (Region I)Avd.direktør Greta Billing, Kommunal- og arbeidsdepartementetAvd.direktør Petter Skarheim, FinansdepartementetAvd.direktør Kari Kjenndalen, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetAvd.direktør Gerd Vandeskog, Sosial- og helsedepartementet

Medlemmet Ole D. Mjøs var sykmeldt da utvalget ble oppnevnt. Han har deltatt fra og med utvalgets tredje møte (16.11.95). Professor Knut Rasmussen vikarierte for Mjøs på utvalgets to første møter.

Utvalgets sekretariat har bestått av:

Førsteamanuensis Tor Iversen (leder), Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo (halvtid),Forsker Terje P. Hagen, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) (timebasis)Overlege Harald Noddeland, Rikshospitalet (halvtid)Førstekonsulent Synnøve Roald, Sosial- og helsedepartementet (heltid til 25.1.1996)

Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Utvalget skal utrede følgende to alternativer til dagens finansieringsordning for regionsykehusene:

1. En ordning med statlig overtakelse av kapitalkostnadene

2. En ordning med full statlig overtakelse av drifts- og eieransvar.

Utvalget kan vurdere ulike modeller i lys av Stortingets ønske om en nasjonal og helhetlig helsepolitikk.

Det bør legges særlig vekt på å klargjøre forholdet mellom regionfunksjoner for hele regionene i forhold til sentral- og lokalsykehusoppgaver for den enkelte fylkeskommune. I den forbindelse forutsettes utvalget å vurdere konsekvensene for pasientbehandling, undervisning, veiledning og forskning.

Utvalget skal redegjøre for de økonomiske og administrative konsekvensene, bl.a. relevante styringsformer og herunder belyse forholdet mellom fylkeskommunene innen den enkelte helseregion og mellom det fylkeskommunale nivå og staten.

På grunnlag av gjennomgang om fordeler og ulemper ved de alternativer som utredes, skal utvalget gi sin tilråding med hensyn til valg av en eventuell ny ordning.

Utvalgets forslag må holdes innenfor gjeldende budsjettrammer.»

1.2 Utvalgets tolkning av mandatet

Mandatet er avgrenset til å omfatte en vurdering av en ordning med statlig overtakelse av regionsykehusenes kapitalkostnader, og en ordning med full statlig overtakelse av drifts- og eieransvar for regionsykehusene. Det ble tidlig i utvalgets arbeid klart at en statlig overtakelse bare av regionsykehusenes kapitalkostnader eller eventuelt hele drifts- og eieransvar ikke er hensiktsmessige løsninger (jfr. diskusjonene i kapittel 9 og 10). På denne bakgrunn har Sosial- og helsedepartementet utvidet mandatet til å omfatte en utredning av eierskap, organisering og finansiering av alle sykehus.

Utvidelsen av mandatet har gjort utvalgsarbeidet langt mer arbeidskrevende enn forutsatt og innstillingen har fått en noe annen oppbygging enn planlagt. Tross et betydelig merarbeid på grunn av utvidelsen av mandatet, har utvalget valgt å holde seg til den opprinnelige tidsplanen. Å gjennomføre et utredningsoppdrag av denne karakter i løpet av fem måneder har imidlertid gjort at det ikke har vært mulig å dokumentere alle forhold like inngående. Utvalget har også måttet avgrense seg til prinsipielle diskusjoner av ulike modeller. En nærmere presisering av hva de ulike modeller medfører av endringer i lover og forskrifter har utvalget ikke foretatt. En har antatt at dette kan utsettes til etter at de politiske valg av organisasjonsmodell er gjort.

1.3 Utvalgets arbeid

Utvalget hadde sitt første møte 20.09.95 og sitt siste møte 05.03.96. Utvalget har i alt hatt 7 møter.

Utvalgets tredje møte ble lagt til Tromsø. I denne forbindelse møtte utvalget blant andre representanter for Regionsykehuset i Tromsø, Troms fylkeskommune og Universitetet i Tromsø. Dette var et besøk utvalget hadde stort utbytte av. Direktør Jan-Erik Spek fra Kommunförbundet i Vest-Sverige orienterte på et av utvalgets møter om det regionale samarbeid innenfor sykehussektoren i Vest-Sverige. Utvalget har for øvrig på flere av sine møter invitert berørte parter til å redegjøre for sine synspunkter. Gjennom dette har utvalget fått verdifulle innspill til utredningen.

Utvalgets leder og sekretariat har hatt møte med leder og sekretariat i Hovedstadsutvalget. Representanter for utvalget og dets sekretariat var til stede ved dekanmøte for de medisinske fakulteter 7. desember 1995.

Utvalgets sekretariat har fått utført flere utredninger til hjelp i sitt arbeid. Øystein Solheim Lien har skrevet en utredning om statlige tilknytningsformer med spesiell tanke på anvendelse i helsesektoren. SINTEF- NIS har laget en tallmessig beskrivelse av utviklingen i sykehussektoren 1990-1994, og Sosial- og helsedepartementets DRG-utviklingsgruppe har laget anslag på lands-, regions-, sentral- og lokalsykehusfunksjoner ved regionsykehusene. Professor Jon Vislie ved Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo har laget en utredning om hva nyere økonomisk reguleringsteori kan bidra med i styring av sykehusene. Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning har levert materiale om forskningsaktiviteten ved regionsykehusene. Sekretariatet har hatt stor nytte av disse utredningene, som er utrykte vedlegg til utvalgets utredning. Sekretariatet har i sitt arbeid med utredningen også hatt nær kontakt med flere departementer, i første rekke Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet.