Til § 1-1

Lovens virkeområde framgår av bestemmelsene i første og annet ledd. Bestemmelsene svarer til 1968-reglene § 1 første ledd. Utvalget har lagt vekt på at en så viktig og omfattende lov som her blir foreslått, selv bør klart angi sitt virkeområde, og at virkeområdet ikke bør fremgå via en henvisning til en enkeltbestemmelse i skatteloven. Pensjonsordningens benevnelse foreslås imidlertid endret fra privat tjenestepensjonsordning til foretakspensjonsordning med skattefordel.

Første ledd regulerer lovens virkeområde og fastsetter at den gjelder foretakspensjonsordninger med skattefordel og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning. Foretak er definert i lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav a og supplerer bestemmelsen i lovutkastet § 1-1 om virkeområde. Definisjonen innebærer at også f eks deltakerlignende foretak faller inn under loven.

Loven gjelder foretakspensjonsordninger med skattefordel, dvs ordninger med rett til inntektsfradrag etter skatteloven § 44 første ledd. Hvilke pensjonsordninger som omfattes, framgår av annet ledd, som ikke innebærer noen endring i forhold til gjeldende regler. Foretak som eies av stat eller kommune og som har skatteplikt, vil således omfattes. Andre statlige og kommunale pensjonsordninger omfattes ikke av loven.

Bestemmelsene i annet ledd regulerer alternative måter som et foretak kan organisere en foretakspensjonsordning med skattefordel på. Reglene innebærer i hovedsak en videreføring av bestemmelsene i 1968-reglene § 1 bokstavene a, b og c.

Foretakspensjonsordning med skattefordel kan etter alternativet i lovutkastet bokstav a tegnes som en kollektiv pensjonsforsikring i et livsforsikringsselskap. Slik forsikringsavtale kan bare inngås med livsforsikringsselskap som er etablert i Norge, jf lovutkastet § 2-2 annet ledd. Livsforsikringsselskap som er etablert i Norge omfatter selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet i Norge etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 (hovedsete i Norge) eller § 2-4, jf § 12-1, (filial i Norge av livsforsikringsselskap med hovedsete i stat utenfor EØS) og filial i Norge av livsforsikringsselskap med hovedsete i annen stat innenfor EØS. Lovutkastet § 1-1 annet ledd bokstav a sammenholdt med lovutkastet § 2-2 annet ledd innebærer en endring av gjeldende rett. Det vises til merknaden til lovutkastet § 2-2 annet ledd og nærmere omtale i avsnitt 4.1 i de alminnelige merknader.

Dersom et foretak velger å organisere foretakspensjonsordning med skattefordel i en pensjonskasse, jf lovutkastet bokstav b, er det et krav at pensjonskassen er forsikringsteknisk oppbygget. Dette innebærer at pensjonsforpliktelsene skal sikres ved årlige avsetninger til et forsikringsfond i samsvar med reglene i pensjonskasseforskriften § 16, jf forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 og tilhørende forskrifter. Videre er det et krav at Kredittilsynet har godkjent pensjonskassens vedtekter etter reglene i pensjonskasseforskriften § 5. Adgangen til å organisere foretakspensjonsordningen i en pensjonskasse begrenses av minstekrav i lovutkastet § 2-2 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan foretakspensjonsordning opprettes som pensjonskasse bare i de tilfeller pensjonsordningen skal omfatte minst 15 medlemmer. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Med alternativet i bokstav c videreføres adgangen til å etablere pensjonsordninger for yrkesgrupper, bransjer mv. som er basert på tariffavtale. Adgangen har ikke i nevneverdig grad vært benyttet, men utvalget ønsker likevel ikke å utelukke denne organiseringsmåten for foretakspensjonsordning med skattefordel. Utvalget viser i denne sammenheng til at det er etablert pensjonsordning for sykepleiere, jf lov av 22. juni 1962 nr 12.

Bestemmelsen i tredje ledd gir Kongen myndighet til å bestemme at loven om foretakspensjon helt eller delvis skal gjelde for pensjonsordninger opprettet av virksomhet som ikke er skattepliktig. Hovedhensikten med bestemmelsen er å innføre en adgang til å regulere nivået på pensjonsytelsene og andre forhold i pensjonsordninger i offentlige virksomheter, som ikke faller inn under bestemmelsene i første og annet ledd, i samsvar med ytelsesnivået i pensjonsordninger opprettet av private foretak. Dette kan være aktuelt dersom nivået på ytelsene i de nevnte offentlige ordningene blir så høyt at ytelsene ikke lenger kan anses å være et supplement til folketrygdens ytelser.

Det er enighet blant utvalgsmedlemmene om lovens anvendelsesområde. Det er likevel slik at medlemmene Kristoffersen, Skou og Urke mener lovteksten har fått en utforming som gir et noe uriktig bilde av anvendelsesområdet, i tillegg til at den løsningen som er valgt framstår som unødig komplisert. Disse medlemmene viser til at tjenestepensjonsordninger i arbeidsforhold kan utformes på flere måter, og at den skattemessige virkningen vil avhenge av hvilken modell som velges. Det vil av denne grunn være viktig å presisere i bestemmelsen om lovens virkeområde at loven gjelder den tjenestepensjonsordningen som er nevnt i skatteloven § 44 første ledd bokstav k. Disse medlemmene mener at någjeldende teknikk i 1968-reglene § 1 med en direkte forankring i skatteloven også bør benyttes i lov om foretakspensjon. På denne bakgrunn foreslås § 1-1 første og annet ledd å lyde:

1. Loven her gjelder foretakspensjonsordning som nevnt i skatteloven § 44 første ledd bokstav k.

2. Slik foretakspensjonsordning kan bare være:

   • pensjonsforsikring i livsforsikringsselskap

   • pensjonskasse som er forsikringsteknisk oppbygget og godkjent av Kredittilsynet

   • tariffestet pensjonsordning som bygger på avtale mellom organisasjoner for arbeidstakere og som er godkjent av departementet.

Som en konsekvens av endringen i denne paragrafen må § 1-2 (2) a endres som følger:

Foretak: Aksjeselskap, enkeltmannsforetak, ansvarlig selskap og enhver annen virksomhet som har arbeidstaker i sin tjeneste.

Til § 1-2

Paragrafen definerer i første ledd sentrale begreper som i lovutkastet særlig er benyttet i bestemmelsene om pensjonsytelser og pensjonsordningens midler.

Annet ledd definerer subjektene tilknyttet en foretakspensjonsordning med skattefordel. Begrepet foretak omfatter, i tillegg til aksjeselskap, enkeltmannsforetak, ansvarlig selskap og enhver virksomhet som har arbeidstaker i sin tjeneste. Dette innebærer at f eks stiftelser faller inn under begrepet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med lovutkastet § 1-1 om lovens virkeområde.

Som medlem av en foretakspensjonsordning regnes foruten arbeidsgiver, arbeidstaker og alderspensjonist også uførepensjonist som ble ufør mens han var i forsikringstakers tjeneste. Vedkommende må ha en uføregrad på 20 prosent eller mer, jf lovutkastet § 6-1 første ledd.

I lovutkastet §§ 7-7 og 7-8 er reglene om etterlattpensjon til ektefelle gitt tilsvarende anvendelse for pensjon til registrert partner og samboer. Det er derfor nødvendig å definere hvem som skal regnes som registrert partner og samboer. Definisjonen av samboer er utformet på grunnlag av definisjonen av samboer i forskrift av 25. september 1997 nr 1023 om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven. Tidspunktet for beregning av fem-års perioden er etter lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav e dødsfallstidspunktet og ikke tidspunktet for kontraktsinngåelsen slik det er for individuelle pensjonsavtaler.

Til § 1-3

Paragrafen gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter som gjennomfører, utfyller og avgrenser bestemmelsene i lov om foretakspensjon. Utvalget viser til at det kan være aktuelt å gi overgangsbestemmelser utover de som er foreslått i lovutkastet kapittel 16. Videre kan det bl a være behov for å gi enkelte utfyllende regler til bestemmelsene i lovutkastet kapittel 4 del IV om omsorgsopptjening og i lovens del 3 om konsernforhold, selskapsendringer og opphør.

Til § 2-1

Første ledd angir formålet med å opprette foretakspensjonsordning etter loven her. Et foretak kan gjennom en foretakspensjonsordning sikre dets arbeidstakere og andre forsikrede pensjonsytelser utover det disse til enhver tid vil oppebære fra folketrygden. Med andre forsikrede menes ektefelle, barn, registrert partner og samboer, jf lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav f. Ytelsene fra pensjonsordningen skal utgjøre et fastsatt tillegg til pensjon fra folketrygden. Tillegget kan fastsettes på ulike måter. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 6.4.2 i de alminnelige merknader. Eventuelle endringer i ytelser fra folketrygden vil ikke ha betydning for retten til foretakspensjon. Etter bestemmelsene i lovutkastet § 5-7 gjelder imidlertid et tak for ytelsesnivået. Det vises til merknaden til denne paragrafen.

Annet ledd fastsetter at foretakspensjonsordning skal inneholde alderspensjon. Bestemmelsen er gjort ufravikelig ut fra hensynet til at alderspensjon skal erstatte inntektsbortfall fra oppnådd pensjonsalder. I tillegg til alderspensjon kan pensjonsordningen yte uførepensjon og/eller pensjon til etterlatt barn, ektefelle, registrert partner og samboer. Foretaket kan velge om og eventuelt hvilke av tilleggsytelsene som skal tilbys. Annet punktum åpner for at foretak som har opprettet foretakspensjonsordning, i tillegg kan opprette særskilt pensjonsordning som yter uførepensjon. Uførepensjonsforsikringen vil kunne tegnes i annet selskap enn det selskap foretaket allerede har forsikringsavtale med. Formålet med bestemmelsen er å gi økt fleksibilitet for foretakene.

Det følger av tredje ledd at regelverket for pensjonsordningen i sin helhet skal være i samsvar med loven om foretakspensjon med tilhørende forskrifter. Regelverket er definert i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav b. Formålet med bestemmelsen er, på samme måte som etter gjeldende rett, å sikre at bare de pensjonsordninger som er i samsvar med loven, gir rett til inntektsfradrag ved skatteligningen for innbetalinger av premie og tilskudd til fond, jf utvalgets forslag til endring av skatteloven § 44 første ledd bokstav k.

Til § 2-2

Bestemmelsen i første ledd inneholder en ny regel i forhold til gjeldende rett. Den stiller krav om et minste antall personer for opprettelse av en pensjonsordning. Etter alternativet i bokstav a kreves minst to personer som begge har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. Med full stilling menes her normal arbeidstid i den type stilling det dreier seg om. Lønn er definert som skattepliktig inntekt fra foretaket, eventuelt med fradrag for overtidsgodtgjørelse og andre varierende eller midlertidige tillegg, jf lovutkastet § 5-4.

Etter bestemmelsen i bokstav b kan foretakspensjonsordning opprettes med bare én arbeidstaker i ordningen. Det er et vilkår at denne ikke har eierinteresser i foretaket. Vilkåret innebærer at pensjonsordninger der bare eier av foretaket er medlem, ikke vil være berettiget til inntektsfradrag for innbetalinger til ordningen. Bestemmelsen i bokstav b åpner for at bl a foretak hvor den ene ektefellen er eier og den andre ektefellen er ansatt i minst 75 prosent av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til loven. Begrepene lønn og arbeidstid skal forstås på samme måte som etter første ledd.

Den foreslåtte bestemmelsen i annet ledd endrer gjeldende regel ved at pensjonsforsikring skal kunne tegnes også i filial av utenlandsk livsforsikringsselskap. Etter gjeldende rett er det et vilkår for inntektsfradrag for premieinnbetalinger at tjenestepensjonsforsikringen er tegnet i selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet her i landet, jf 1968-reglene § 1 første ledd bokstav a. Bestemmelsen har vært forstått slik at den bare omfatter livsforsikringsselskaper med konsesjon fra norske myndigheter.

Begrepet forretningssted i annet ledd omfatter etter bestemmelsen både hovedsete og filial. Bestemmelsen må tolkes slik at pensjonsforsikring ikke kan tegnes i livsforsikringsselskap som ikke er etablert i Norge. Hvilke livsforsikringsselskaper som har adgang til å drive virksomhet i Norge, reguleres av forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter. For det første vil dette være norske livsforsikringsselskaper og datterselskaper av utenlandske selskaper med konsesjon etter forsikringsvirksomhetsloven (forsvl.) § 2-1. Videre vil det være filialer av utenlandske livsforsikringsselskaper med konsesjon etter forsvl. § 12-1 (hjemmehørende utenfor EØS) og EØS-filialer. Det følger av forsvl. § 12-1 annet ledd og § 3 i forskrift av 22. september 1995 nr 827 (som regulerer EØS-filialers virksomhet i Norge) at filial bare kan etableres dersom livsforsikringsselskapet har tillatelse i sitt hjemland til å drive livsforsikringsvirksomhet og er undergitt tilsyn fra hjemlandsmyndighetene. Det er gitt en nærmere omtale av tjenestepensjonsforsikring i utenlandske livsforsikringsselskaper i avsnitt 4.1.1 i de alminnelige merknader. For øvrig vises det til merknaden til lovutkastet § 1-1 annet ledd bokstav a.

Organisering av foretakspensjonsordning i pensjonskasse kan bare skje i pensjonskasse med vedtekter godkjent av Kredittilsynet, jf lovutkastet § 1-1 annet ledd bokstav b. Dette vil være pensjonskasser opprettet i Norge. EØS-forpliktelsene etter livsforsikringsdirektivene Rdir 79/267/EØF, Rdir 90/619/EØF og Rdir 92/96/EØF, som er inntatt i EØS-avtalen, omfatter ikke krav til regulering av pensjonskasser.

Det følger av lovutkastet § 1-1 annet ledd bokstav b at et foretak kan velge å organisere pensjonsordningen ved å opprette en pensjonskasse. Tredje ledd stiller krav om at pensjonsordningen i såfall skal omfatte minst 15 medlemmer. Bestemmelsen begrenser på denne måten valgfriheten etter lovutkastet § 1-1 annet ledd. Foretakspensjonskasser med mindre enn 50 medlemmer, skal gjenforsikre sin forsikringsrisiko i livsforsikringsselskap som tilbyr kollektiv livsforsikring. Annet punktum stiller krav om at dette reguleres i pensjonskassens vedtekter. For øvrig vises til omtale av minstekrav til antall medlemmer i pensjonskasser i avsnitt 6.1.3 i de alminnelige merknader.

Fjerde ledd fastsetter at paragrafens minstekrav skal være oppfylt til enhver tid. Finner Kredittilsynet at ett eller flere av kravene ikke er oppfylt, skal Kredittilsynet gi vedkommende forsikringsselskap eller pensjonskasse en 6-måneders frist til å innrette pensjonsordningen i samsvar med minstekravene. Dersom forholdet ikke blir rettet innen fristen, kan Kredittilsynet bestemme at pensjonsordningen skal opphøre. Pensjonsordningen skal i såfall avvikles etter reglene i lovutkastet kapittel 15. Dersom pensjonsordningen er organisert i pensjonskasse, kan foretaket bestemme at pensjonsordningen fremfor å avvikles, skal videreføres i livsforsikringsselskap. Fjerde ledd gjør unntak fra tredje ledd om minstekrav til 15 medlemmer i pensjonsordning i pensjonskasse.

Fjerde ledd må ses i sammenheng med overgangsbestemmelsen i lovutkastet § 16-2 annet ledd som gir eksisterende pensjonsordninger en overgangsperiode på 5 år. Kredittilsynet kan ikke fatte vedtak om opphør av ordningen i medhold av fjerde ledd før 5 år etter lovens ikrafttredelse.

Til § 2-3

Etter første ledd skal pensjonsordningens ytelser fastsettes i en pensjonsplan, jf definisjonen av pensjonsplan i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav c. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 6 nr 1 bokstav a første punktum. Bestemmelsen innebærer at pensjonsplanen, foruten alderspensjon, skal angi hvilke tilleggsytelser til alderspensjonen pensjonsordningen yter. Alle forsikrede under ordningen skal omfattes av pensjonsplanen med mindre annet følger av loven her eller tilhørende forskrift. Dette betyr at de forsikrede skal gis rettigheter i forhold til den fastsatte pensjonsplanen. Bestemmelsene har sammenheng med lovutkastet § 2-1 annet og tredje ledd, samt kapittel 3 om medlemskap.

Annet ledd stiller krav til pensjonsplanens innhold. Pensjonsplanen skal inneholde vilkårene for og omfanget av de ytelser som tilbys. Bestemmelsen innebærer at nivået på pensjonsytelsene, opptjening og beregning av pensjonsytelsene skal fastsettes i pensjonsplanen.

Lovutkastet bygger på et system hvor ytelser fra private ordninger skal komme i tillegg til ytelser fra folketrygden. Utkastet inneholder derfor i annet punktum en regel om at det kan stilles som vilkår for rett til utbetaling at det framsettes krav om ytelser etter folketrygdloven.

Tredje ledd viderefører ytelsesprinsippet hvoretter de forsikrede har krav på en i pensjonsplanen nærmere definert ytelse. Ytelsesprinsippet følger av 1968-reglene § 13 nr 1 første ledd. Bestemmelsen i tredje ledd er gitt en annen utforming enn gjeldende § 13 ved at den pålegger forsikringsselskapet eller pensjonskassen å garantere dekning av opptjente ytelser etter pensjonsplanen.

Fjerde ledd utelukker at foretakspensjon tegnes som livsforsikring med investeringsvalg. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, jf forskrift av 23. april 1997 nr 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning § 14 annet ledd.

Til § 2-4

Første ledd gjelder for foretakspensjonsordning opprettet ved pensjonskasse. Bestemmelsen pålegger styret i pensjonskassen en plikt til å sørge for at foretakspensjonsordningens midler forvaltes i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for kapitalforvaltning og at pensjonsordningen er i samsvar med loven om foretakspensjon. Bestemmelsen er ikke til hinder for at den daglige forvaltning av midlene legges til daglig leder eller til et livsforsikringsselskap eller verdipapirforetak som har tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Det er imidlertid styrets ansvar å fastsette retningslinjer, rammer og strategi for forvaltningen av pensjonsordningens midler. Slike krav til organisering av kapitalforvaltningen følger av pensjonskasseforskriften § 9 første ledd nr 1 som gir forskrift av 23. april 1997 nr 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning § 4 tilsvarende anvendelse. Krav til styret i en pensjonskasse følger av pensjonskasseforskriften § 6 som fastsetter at pensjonskasser skal ha et styre på minimum 4 personer, hvorav minimum 2 av disse skal velges av og blant medlemmene, med mindre annet er godkjent av Kredittilsynet. 1968-reglene § 3 nr 1 har en tilnærmet tilsvarende bestemmelse for privat tjenestepensjonsordning som er opprettet i form av pensjonskasse.

Foretak som har opprettet pensjonsforsikring gjennom forsikringsselskap, skal opprette en styringsgruppe dersom pensjonsordningen har 15 eller flere medlemmer, jf annet ledd. Styringsgruppen skal bestå av minst 3 personer, hvorav minst én av disse velges av og blant medlemmene. Med medlemmer menes både eiere i foretaket, ansatte og alders- og uførepensjonister, jf definisjonen av medlem i lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav b.

Tredje ledd angir styringsgruppens kompetanse. Styringsgruppen skal uttale seg om saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Videre skal regelverket behandles av styringsgruppen både før det vedtas av foretaket og inngår i forsikringsavtalen, og forut for eventuelle endringer. Behandling før regelverket er vedtatt forutsetter at styringsgruppen opprettes før regelverket kan fastsettes. Regelverket er definert i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav b.

Til § 2-5

Bestemmelsene i paragrafen viderefører 1968-reglene § 2 første og annet ledd om livsforsikringsselskapets ansvar for å kontrollere at de forsikringsavtaler som selskapet inngår, er i samsvar med gjeldende regelverk. Paragrafens bestemmelser tar sikte på å bidra til å lette den offentlige kontroll med foretakspensjonsordningene som er nødvendig ut fra bl a skattemessige hensyn. Bestemmelsene er ikke på noen måte ment å begrense Kredittilsynets tilsynsansvar for foretakspensjonsordningene, jf lovutkastet § 2-7. Dersom et livsforsikringsselskap likevel inngår forsikringsavtale som helt eller delvis ikke er i samsvar med lov om foretakspensjon og tilhørende forskrifter, vil forholdet bare få offentligrettslige virkninger. Kredittilsynet vil etter forslaget til § 2-7 kunne gi pålegg og for øvrig iverksette sanksjoner i medhold av tilsynsloven og bestemmelsene i lovutkastet § 2-7 i tilfeller der en foretakspensjonsforsikring med skattefordel ikke er i samsvar med loven om foretakspensjon. Lovutkastet § 2-5 tar mao ikke sikte på å regulere privatrettslige virkninger av et livsforsikringsselskaps manglende kontroll i forholdet mellom foretaket og livsforsikringsselskapet.

Til § 2-6

Paragrafen regulerer forhold av betydning for ligningen.

Første ledd krever at både regelverket, premiekvitteringer og alle meldinger til ligningsmyndighetene skal påføres en betegnelse som viser at dokumentene gjelder en foretakspensjon i henhold til loven her. De dokumentene som skal gis en slik betegnelse, er alle dokumenter som vil kunne være av betydning for ligningen. Med premiekvittering menes i denne sammenheng all dokumentasjon for innbetalinger til pensjonsordningen, enten det gjelder innbetaling av årets premie eller tilskudd til premiefond eller pensjonistenes overskuddsfond. Med melding skal forstås all kommunikasjon med eller oppgaver til ligningsmyndighetene vedrørende pensjonsordningen.

Annet ledd presiserer at premiekvitteringene og meldingene skal inneholde spesifiserte opplysninger over alle innbetalinger og tilskudd til ordningen i inntektsåret.

Tredje ledd fastsetter at det skal angis særskilt når premiefondsmidler benyttes til å dekke årets premie. Dette gjelder i forhold til ligningsmyndighetene. Like viktig er det imidlertid at det gis opplysninger til forsikringsselskapet eller pensjonskassen om innbetalinger til pensjonsordningen med premiefondsmidler når premiefondet forvaltes i bank eller annet selskap. Således sikres at det ikke kreves fradrag to ganger for samme beløp. Tilsvarende skal det angis og opplyses om midler som tilbakeføres til foretaket fra premiefondet. Dette er også begrunnet med kontrollhensyn i forhold til skattereglene, fordi tilbakeført beløp vil være skattepliktig inntekt for foretaket. For øvrig er oppgaveplikten til ligningsmyndighetene nærmere regulert i ligningsloven med tilhørende forskrifter.

Fjerde ledd viderefører gjeldende prinsipp om at ligningsmyndighetene uten nærmere undersøkelser skal kunne legge til grunn at foretakspensjonsordningen er i overensstemmelse med loven når de dokumenter som nevnt i første ledd er gitt en betegnelse som angitt. Både foretaket, forsikringsselskap, pensjonskasse og selskap som forvalter premiefond er ansvarlige for at dokumentene er gitt korrekt betegnelse og at betegnelsen er dekkende, samt at de opplysningene som er gitt etter denne paragrafen er fullstendige og korrekte.

Til § 2-7

Både livsforsikringsselskaper, herunder filialer i Norge av utenlandske livsforsikringsselskaper, og pensjonskasser er underlagt tilsyn av Kredittilsynet, jf lov av 7. desember 1956 nr 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv (Kredittilsynet) § 1 nr 4 og 14. Etter forslaget til endring av skatteloven gis foretaket og foretakspensjonsordningens medlemmer en gunstig skattemessig behandling. Det er et vilkår at pensjonsordningen oppfyller de krav som er fastsatt i loven om foretakspensjon. På denne bakgrunn mener utvalget at det er behov for at foretakspensjonsordningen som sådan underlegges offentlig tilsyn. På den måten vil det kunne føres kontroll bl a med at forsikringsavtaler, vedtekter og pensjonsplaner er i samsvar med vilkårene for skattebegunstigelse som følger av lov om foretakspensjon.

Lovutkastet § 2-7 første ledd bestemmer at tilsynsansvaret for foretakspensjonsordninger legges til Kredittilsynet. For så vidt gjelder tilsynet med forsikringsvilkår innebærer imidlertid EØS-avtalen (EØS-regler som svarer til Rdir 92/96/EØF art 29) visse begrensninger for Kredittilsynets adgang til løpende å kreve opplysninger fra livsforsikringsselskapene, dvs at selskapene ikke kan underlegges en rapporteringsplikt for forsikringsvilkårene. Kredittilsynet må likevel kunne innhente de forsikringsvilkårene som Kredittilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv. Det vises i denne sammenheng til tilsynsloven § 4 nr 4 og til avsnitt 4.1.1 i de alminnelige merknader.

Kredittilsynets alminnelige påleggskompetanse er hjemlet i tilsynsloven § 4. Etter § 4 nr 9 kan Kredittilsynet pålegge de institusjoner som det har tilsyn med å rette på forholdet dersom institusjonens organer har handlet eller forsømt seg i strid med sine plikter etter lovgivning eller vedtekter. I medhold av denne bestemmelsen vil Kredittilsynet ved overtredelse av reglene om forvaltning av en foretakspensjonsordnings midler kunne pålegge vedkommende livsforsikringsselskap/pensjonskasse å rette på forholdet. Det samme gjelder ved overtredelse av reglene om beregning av pensjonsytelser og overskuddsdeling. Kredittilsynet setter normalt en frist for vedkommende institusjon til å rette på forholdet.

Annet og tredje ledd gir Kredittilsynet tilsvarende påleggskompetanse for de tilfeller en pensjonsordning er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift eller dersom beregning eller fordeling av midler er foretatt i strid med gjeldende regler. Utvalget mener det er hensiktsmessig med en særlig påleggshjemmel i loven om foretakspensjon. På bakgrunn av at mange av lovens bestemmelser om beregning og fordeling av midler retter seg mot pensjonsordningen som sådan, er bestemmelsen i tredje ledd nødvendig ettersom tilsynsloven § 4 nr 9 etter sin ordlyd gjelder ved overtredelse av forsikringsselskapets/pensjonskassens plikter, jf sine plikter.

Lovutkastets regler om beregning av pensjonsytelsene, jf kapittel 5, inneholder enkelte skjønnsmessige bestemmelser. Det vises i denne sammenheng til § 5-3 om forholdsmessighetsprinsippet. § 5-3 tar sikte på å oppnå en viss fordelingsmessig rimelighet for så vidt gjelder nivået på pensjonsytelser til høytlønte og lavtlønte. Etter utvalgets syn bør Kredittilsynet ha myndighet til å overprøve det skjønn som ligger til grunn for pensjonsplanene. Tredje ledd gir hjemmel for Kredittilsynet til å gi pålegg om endret beregning av pensjonsytelsene dersom Kredittilsynet finner at beregningen virker klart urimelig. Hensikten med bestemmelsen er å gi Kredittilsynet mulighet til å gripe inn overfor åpenbare skjevheter.

Fjerde ledd omhandler de sanksjoner som Kredittilsynet kan iverksette dersom etatens pålegg ikke etterkommes. Bestemmelsen gir anvisning på andre sanksjoner enn de som er hjemlet i tilsynsloven, jf § 10 om straff og tvangsmulkt. Etter den foreslåtte bestemmelsen gis Kredittilsynet hjemmel bl a til å kreve at foretakspensjonsordningens styre/styringsgruppe skiftes ut. Kredittilsynet kan i medhold av den foreslåtte bestemmelsen også vedta å avvikle foretakspensjonsordningen. Bestemmelsene bygger på 1968-reglene § 17. I praksis har Kredittilsynet iverksatt sanksjoner etter § 17 utelukkende overfor pensjonsfond.

Bestemmelsen i femte ledd pålegger Kredittilsynet en plikt til skriftlig å meddele Skattedirektoratet om avviklingsvedtak fattet i medhold av fjerde ledd.

Til § 3-1

Første ledd fastslår at når foretak oppretter foretakspensjonsordninger der premien skal gi grunnlag for inntektsfradrag, skal det i regelverket være bestemmelser om medlemskap og opptak av medlemmer. Regelverket er foretakets pensjonsforsikringsavtale med tilhørende vilkår og pensjonsplan, eller hvis pensjonsordningen opprettes i en pensjonskasse; vedtektene for en pensjonskasse med tilhørende pensjonsplan, jf lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav b.

Annet ledd åpner for at det i regelverket kan gjøres unntak fra lovens medlemskapsbestemmelser eller fastsettes særlige vilkår for grupper av arbeidstakere. Slike bestemmelser må være i samsvar med loven med tilhørende forskrifter.

Til § 3-2

Første ledd gir hovedregelen om opptak i pensjonsordningen. Det er bare arbeidstakere i foretaket som kan opptas som medlemmer i pensjonsordningen. Andre arbeidstakere kan tas opp som medlem i pensjonsordningen dersom Kredittilsynet samtykker.

Annet ledd åpner for at også arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket, kan være medlem av pensjonsordningen. Hvilke personer som her skal regnes som innehaver av foretaket forutsettes fastsatt i forskrift. Bestemmelsene om arbeidstakere i deltidsstilling i lovutkastet § 3-5 gjelder tilsvarende.

Tredje ledd viderefører regelen i 1968-forskriften § 4 første ledd. Etter den foreslåtte bestemmelsen kan personer som ikke er obligatorisk trygdet etter lov om folketrygd ikke være medlem av en foretakspensjonsordning, med mindre annet er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov om foretakspensjon. Regelen har sin bakgrunn i at foretakspensjonsordninger vil være nettoordninger, tett knyttet til folketrygden, jf. lovutkastet § 2-1 første ledd. Bestemmelsen har særlig betydning for utlendinger som midlertidig arbeider i Norge og for nordmenn som tar arbeid i utlandet for det foretak eller konsern de arbeider for i Norge. Arbeidstakere som ikke er obligatorisk trygdet etter folketrygdloven, reiser også særlige skattespørsmål. Det foreslås derfor at Kongen i forskrift kan bestemme at personer som ikke er obligatorisk trygdet likevel kan være medlem av pensjonsordningen. Utvalget er kjent med at Kredittilsynet i henhold til gjeldende regler har godkjent en del personer som medlemmer av tjenestepensjonsordninger til tross for at de ikke omfattes av folketrygden. Utvalget forutsetter at disse godkjennelser fortsatt har gyldighet inntil ny forskrift er fastsatt i medhold av § 3-2 tredje ledd og det er foretatt ny prøving av om betingelsene for medlemskap fortsatt er til stede.

I Rett til medlemskap

Til § 3-3

Første ledd fastslår at foretakspensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet følger av regler i lov om foretakspensjon med tilhørende forskrifter. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket. Bestemmelsen innebærer at arbeidstakere som har fylt 20 år, har rett til å tas opp i pensjonsordningen. Bestemmelsen innebærer en endring i forhold til gjeldende regler, jf 1968-forskriften § 4 annet ledd bokstav b.

Det forhold at alle arbeidstakere omfattes av ordningen innebærer at det ikke er adgang for arbeidstakere til å reservere seg mot å bli tatt opp som medlem. Regelen innebærer en endring av gjeldende praksis. Det vises til omtale i avsnitt 6.2.3.2 i de alminnelige merknader.

Annet ledd fastsetter at en arbeidstaker skal være medlem av foretakspensjonsordningen selv om det på grunn av lønnsnivået for tiden ikke opptjenes rett til pensjon utover ytelsene fra folketrygden. Den foreslåtte bestemmelse innebærer en endring i forhold til gjeldende regler. Etter lovutkastet § 4-2 annet ledd skal tjenestetiden regnes fra første arbeidsdag i foretaket. Medlemstid vil derfor ha selvstendig betydning for opptjeningen av rettigheter, f eks dersom den ansatte først etter en viss ansettelsestid starter å tjene opp pensjon utover pensjon som opparbeides i folketrygden. Medlemskap i pensjonsordningen har også betydning for den ansattes rett til uføredekning og sikring av etterlatte.

Tredje ledd bestemmer at arbeidstakere som er medlemmer av en annen foretakspensjonsordning som foretaket betaler premie eller avgift til og som gir ytelser av minst tilsvarende verdi, ikke skal være medlemmer av foretakspensjonsordningen, med mindre annet er fastsatt i regelverket, jf definisjonen av pensjonsordning i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav a. Bestemmelsens formål er å hindre dobbeldekning, dvs sikre at én enkelt arbeidstaker bare blir medlem av én pensjonsordning dersom foretaket betaler premie og tilskudd til flere. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 4 annet ledd bokstav e.

Til § 3-4

Første ledd bestemmer at en arbeidstaker som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap, skal opptas som medlem i pensjonsordningen fra første arbeidsdag i foretaket. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer en endring i forhold til gjeldende regler som gir adgang til å sette som vilkår for opptak i pensjonsordningen at arbeidstakere over 25 år har vært i arbeidsgiverens tjeneste i ett år, jf 1968-reglene § 4 annet ledd bokstav b.

Annet ledd gjelder nye arbeidstakere med opptjent pensjon fra annet arbeidsforhold. Når slike arbeidstakere tas opp som medlem i pensjonsordningen, kan foretaket kreve at arbeidstakeren gir forsikringsselskapet eller pensjonskassen opplysninger om slike rettigheter. Det vil kunne ha betydning i forhold til regler om medregning, jf lovutkastet §§ 4-11 flg.

Tredje ledd fastslår at forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 med tilhørende forskrift gjelder ved flytting til pensjonsordningen av premiereserve og andre midler knyttet til fripolise for opptjent pensjon. Flytting av midler knyttet til fripolise er en rettighet for fripoliseinnehaveren. Annet punktum presiserer derfor at det ikke kan settes som vilkår for medlemskap at midlene blir flyttet til pensjonsordningen.

Til § 3-5

Første ledd bestemmer at arbeidstakere som har mindre enn en femdel av full stilling i foretaket, ikke skal være medlem av pensjonsordningen, med mindre annet er fastsatt i regelverket. Det følger motsetningsvis av dette at arbeidstakere som har en femdel av full stilling eller mer, skal tas opp i ordningen. Regelen betyr at de som har mindre enn en femdel av full stilling i foretaket som utgangspunkt ikke har rett til å bli medlem i pensjonsordningen. Arbeidsgiveren kan likevel fastsette lempeligere regler i regelverket for foretakspensjonsordningen. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer en endring av gjeldende rett. Etter gjeldende regler kan det settes som vilkår for opptak i pensjonsordningen at arbeidstakeren har en arbeidstid som utgjør minst halvparten av full arbeidstid i tilsvarende stilling, jf 1968-reglene § 4 annet ledd bokstav a.

Annet ledd bestemmer at opptjent pensjon for deltidsansatte skal utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville vært opptjent dersom arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling. Gjeldende regler har ikke regler for beregning av pensjonsytelsene til deltidsansatte. Den foreslåtte bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.2.4.1 i de alminnelige merknader hvor det fremgår at de deltidsansattes stilling dermed styrkes.

Til § 3-6

Første ledd slår fast at sesongarbeidere som i løpet av et kalenderår utfører arbeid i foretaket som tilsvarer mindre enn en femdel av tilsvarende fulltidsstilling, ikke skal være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen. Det følger motsetningsvis av dette at sesongarbeidere som utfører arbeid i foretaket som utgjør en femdel av fulltidsstilling eller mer, skal tas opp i ordningen. Etter gjeldende regler er det adgang til å sette som vilkår at en sesongarbeider bare skal opptas i pensjonsordningen hvis vedkommende har arbeidet hos arbeidsgiveren i minst 130 uker i løpet av de siste fem år og minst 20 uker hvert av disse 5 årene (nærmere 40 pst stilling), jf 1968-reglene § 4 annet ledd bokstav a.

Annet ledd gir arbeidsgiveren adgang til å kreve en noe fastere tilknytning over tid før sesongarbeidere gis rett til opptak i pensjonsordningen. Etter bestemmelsen kan arbeidsgiveren i regelverket fastsette at en sesongarbeider bare skal opptas som medlem dersom det arbeid som er utført i løpet av de siste tre år, for hvert år utgjør minst en femdel av full stilling i foretaket. Den foreslåtte bestemmelsen harmonerer med lovutkastet § 3-5 om deltidsarbeidere ved at begge bestemmelser stiller krav om en femdel av full stilling for rett til å bli tatt opp i ordningen.

Til § 3-7

Første ledd bestemmer at arbeidstakere som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket etter endt permisjon, skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden. Bestemmelsen omfatter både permisjoner arbeidstakeren har rett til i henhold til lov og permisjon etter avtale. I sistnevnte tilfelle er lovbestemmelsen fravikelig, jf annet ledd. Gjeldende regler har ikke bestemmelser om rett til opptjening av pensjon under permisjoner. Praksis med hensyn til opptjening av pensjon under permisjon kan derfor variere fra arbeidsgiver til arbeidsgiver.

Permisjoner arbeidstakeren har rett til i henhold til lov, vil f eks være svangerskapspermisjon, permisjon i forbindelse med adopsjon og forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet (tidskontoordning) etter folketrygdloven.

Den foreslåtte bestemmelsen innebærer en vesentlig styrking av de ansattes rettigheter, ved at det nå blir lovbestemt at de skal være medlemmer i foretakspensjonsordningen og dermed få pensjonsopptjening i forbindelse med lovbestemte permisjoner. Slike permisjoner anses som et ledd i arbeidsforholdet, og tilknytningen til foretaket er så sterk at utvalget mener det er naturlig at medlemskapet i pensjonsordningen opprettholdes under permisjonen.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene om omsorgsopptjening i lovutkastet § 4-14 tredje ledd.

Annet ledd fastslår at ved permisjoner som ikke er lovfestet, men som arbeidstaker har fått ved avtale med arbeidsgiveren, herunder i henhold til tariffavtale, står arbeidsgiveren fritt til å fastsette særlige bestemmelser i regelverket om opptjening av pensjon under permisjonen, og eventuelt også at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet. Hensynet til fleksibilitet og foretakenes økonomi begrunner regelen. Bestemmelsen omfatter ikke det en arbeidsrettslig benevner permittering av arbeidstakere, og omfatter heller ikke de særlige spørsmål som kan oppstå ved arbeidskonflikter. Bestemmelsen er ikke utformet med sikte på slike tilfeller. I forbindelse med arbeidsrettslige konflikter som streik og lock-out, fortsetter arbeidsforholdet selv om ansatte kan bli permittert under konflikten. Utvalget antar at det ikke vil være behov for særlige regler på dette området unntatt i tilfelle av konflikter av lengre varighet. Utvalget forutsetter at det i regelverket for den enkelte pensjonsordning fastsettes regler for slike tilfeller etter behov.

Til § 3-8

Paragrafen viderefører 1968-reglene § 4 annet ledd bokstav d. Regelen har bakgrunn i forsikringstekniske faktorer der beregningen av risiko skjer ut fra friske arbeidstakere som tas opp i ordningen, og sannsynlighetsberegninger over bl a sykdom og ulykker som ventes å inntre i framtiden. Utvalget har i lovutkastet § 3-4 første ledd foreslått at nye arbeidstakere skal opptas som medlemmer i foretakspensjonsordningen fra første arbeidsdag i foretaket. Som en følge av dette er det naturlig at en arbeidstaker som ikke begynner å arbeide på det tidspunkt han skal på grunn av at han ikke er arbeidsfør, først blir medlem av pensjonsordningen når han begynner å arbeide i stillingen.

II Eldre og pensjonerte arbeidstakere

Til § 3-9

Første ledd fastslår at hovedregelen om medlemskap også gjelder for eldre arbeidstakere. Etter bestemmelsen skal en arbeidstaker være medlem av pensjonsordningen selv om han på opptakstidspunktet har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen. De någjeldende regler mangler uttrykkelige regler om de eldre arbeidstakeres stilling, bortsett fra adgangen til å sette som vilkår at arbeidstakere ved opptakelse i pensjonsordningen har en viss tid igjen til pensjonsalderen, høyst 10 år, jf 1968-reglene § 4 annet ledd bokstav c. I praksis har bestemmelsen i mange tilfeller ført til at arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen er blitt holdt utenfor pensjonsordningen eller er gitt lavere ytelser enn yngre arbeidstakere. Utvalgets forslag tar som utgangspunkt og det normale at også eldre arbeidstakere skal være medlemmer, men åpner samtidig for mer nyanserte løsninger. For en nærmere omtale av eldre arbeidstakere vises det til avsnitt 6.2.5 i de alminnelige merknader.

Annet ledd gir arbeidsgiveren en adgang til i regelverket å gjøre unntak fra hovedregelen om at eldre nyansatte arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen skal være medlem av foretakspensjonsordningen. Arbeidsgiveren kan i regelverket sette som vilkår at arbeidstakere som har mindre enn et fastsatt antall år igjen til pensjonsalderen, ikke skal tas opp som medlemmer av pensjonsordningen, eller at disse bare skal opptas på særskilte vilkår.

Tredje ledd fastslår at bestemmelser i regelverket om medregning av tidligere tjenestetid ikke skal gjelde for arbeidstakere som på opptakelsestidspunktet har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen. Bestemmelsens formål er å bidra til å dempe kostnadene forbundet med medregning i forhold til eldre arbeidstakere. Arbeidsgiver er gitt anledning til å fravike denne bestemmelsen i regelverket.

Til § 3-10

Første ledd fastslår at førtidspensjonerte arbeidstakere som hovedregel ikke skal være medlem av pensjonsordningen. Opptjening av rettigheter i en foretakspensjonsordning vil normalt forutsette at vedkommende fortsatt er i arbeid, og opptjening av pensjon er nøye bundet til pensjonsgivende lønn. Når arbeidstakeren går av med pensjon, er det naturlig at opptjening i ordningen opphører. Forslaget innebærer imidlertid fleksibilitet for arbeidsgiver ved at annet kan fastsettes i regelverket eller i avtale om førtidspensjonering.

Annet ledd er en særregel som gir arbeidsgiveren mulighet til å fastsette i regelverket at arbeidstakere som mottar Avtalefestet Pensjon (AFP), kan fortsette å være medlem av pensjonsordningen. Medlemstid etter denne bestemmelsen vil bli regnet som tjenestetid etter lovutkastet § 4-2 første ledd. For en nærmere omtale vises det til avsnitt 6.2.6 i de alminnelige merknader. Enten arbeidsgiveren velger å la arbeidstakere som mottar AFP fortsette som medlemmer, eller å la medlemskapet opphøre, skal den regelen som velges gjelde alle arbeidstakere i foretaket som benytter seg av AFP-ordningen.

Til § 3-11

Første ledd regulerer situasjonen for arbeidstakere som fortsetter å arbeide i foretaket etter at de har nådd pensjonsalderen. Disse beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen.

Annet ledd fastslår at retten til utbetaling fra pensjonsordningen utsettes så lenge og i samme forhold som arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket. Bestemmelsen innebærer at en arbeidstaker som har full lønn, ikke samtidig kan få pensjon fra foretakets pensjonsordning. Har arbeidstakeren deltidsstilling, får han pensjon for den delen han ikke arbeider. Forslag til opptjeningsregler for arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen følger av lovutkastet § 4-5.

I Alminnelige regler

Til § 4-1

Første ledd stiller krav om at pensjonsalderen skal være fastsatt i regelverket. Pensjonsalderen er den alderen medlemmet tidligst kan gå av med alderspensjon og samtidig det tidspunktet som normalt vil være utgangspunktet for beregning av samlet tjenestetid, jf lovutkastet § 4-2. Dagens minstekrav til pensjonsalder på 67 år videreføres.

Annet ledd bygger på 1968-reglene § 5 nr 3 og gir Kongen myndighet til å gjøre unntak fra pensjonsalderen i første ledd. Unntak kan gjøres for stillinger som medfører fysisk eller psykisk belastning som gjør at det vil være uforsvarlig å opprettholde et krav om en aldersgrense på 67 år. Det samme gjelder der stillingen krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for en forsvarlig utføring av arbeidet.

Til § 4-2

Første ledd stiller krav om at det i regelverket skal være fastsatt en minste tjenestetid i foretaket på 35 år for å ha rett til fulle pensjonsytelser. Bestemmelsen innebærer en endring av 1968-reglene § 6 nr 1 bokstav d som stiller krav om minste tjenestetid på 30 år. For en nærmere begrunnelse av forslaget om økt tjenestetid vises det til avsnitt 6.3.2. i de alminnelige merknadene. Ved kortere tjenestetid enn 35 år avkortes ytelsene forholdsmessig, jf lovutkastet § 4-3 første ledd.

I gjeldende regler er det ingen maksimalgrense for tjenestetid. Etter utvalgets vurdering bør det ikke være anledning til å kreve lengre tjenestetid enn full opptjeningstid etter lov om folketrygd. Bestemmelsen fastsetter derfor et øvre tak på 40 år. De foretakspensjonsordninger som før denne lovens ikrafttredelse i sitt regelverk har en tjenestetid på mindre enn 35 år, kan videreføre sin tjenestetid innenfor rammen av overgangsbestemmelsen i § 16-2 fjerde ledd.

Annet ledd regulerer utgangspunktet for beregning av tjenestetiden ved nyansettelser i foretak som har foretakspensjonsordning. Det skal være første faktiske arbeidsdag i foretaket, jf lovutkastet § 3-4 første ledd. Datoen for ansettelse eller tiltredelsesdato er således uten betydning i denne sammenheng.

Ved opprettelse av foretakspensjonsordning i et foretak skal tjenestetiden som hovedregel regnes fra tidspunktet for opprettelsen av ordningen. Det er adgang til å legge et tidligere tidspunkt til grunn, likevel slik at utgangspunktet for beregning av tjenestetid ikke kan være tidligere enn den enkelte arbeidstakers første faktiske arbeidsdag. Dersom tjenestetid før opprettelse av ordningen skal regnes med i samlet tjenestetid, må det fremgå av regelverket. Det vil etter utvalgets syn sikre at alle ansatte får lik behandling. Bestemmelsen har et noe annet innhold enn 1968-reglene § 6 annet ledd bokstav b, der det kan ses bort fra tjenestetid før pensjonsordningen ble opprettet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med lovutkastet § 9-2 tredje ledd.

Tredje ledd regulerer hvordan tjenestetiden skal beregnes når arbeidstakeren på grunn av uførhet eller død ikke vil kunne arbeide i foretaket helt frem til pensjonsalderen.

Når medlemmet får uførepensjon etter ordningen, vil tjenestetiden regnes helt fram til det tidspunkt vedkommende tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon, jf lovutkastet § 4-1. Perioden medlemmet har vært i arbeid er således ikke avgjørende. Tilsvarende vil det ved beregning av pensjon til etterlatte legges til grunn en tjenestetid fram til det tidspunktet avdøde tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon.

Til § 4-3

Paragrafen innfører et obligatorisk lineært opptjeningssystem. For en nærmere omtale av det lineære opptjeningssystemet og forskjellene mellom dette systemet og det tradisjonelle opptjeningssystemet vises det til omtale i avsnitt 4.2 og 6.3.3 i de alminnelige merknader.

Første ledd fastsetter at det enkelte medlems pensjonsrettigheter skal opptjenes forholdmessig etter faktisk tjenestetid sett i forhold til den tjenestetid arbeidstakeren vil ha ved oppnådd pensjonsalder og til enhver tid gjeldende lønn. Med samme nominelle lønn i hele tjenestetiden og en opptjenings- og tjenestetid ved pensjonsalderen på 35 år, vil arbeidstakeren hvert år ha opptjent 1/35 av full pensjon etter pensjonsplanen. For en arbeidstaker som blir værende i samme stilling helt fram til vedkommende kan fratre med alderspensjon, vil det imidlertid være uten betydning hvordan retten til pensjon er opptjent.

Opptjente rettigheter sikres ved at det hvert år må avsettes midler til premiereserven som tillagt avkastning skal finansiere den pensjon som opptjenes i løpet av året, jf lovutkastet § 9-2 første ledd. I år med lønnsøkning vil det, i tillegg til premie basert på endret lønn, måtte innbetales et beløp for manglende premiereserve. Det vises til lovutkastet §§ 9-1 og 9-2 og merknadene til disse paragrafer.

Annet ledd omhandler de tilfellene der arbeidstakeren skifter stilling i foretaket og den nye stillingen har en annen pensjonsalder enn den medlemmet fratrer. Bestemmelsen gjelder både de tilfellene der den nye stillingen har en høyere pensjonsalder og der den er lavere.

Opptjent pensjon skal beregnes særskilt for hver av stillingene. Det kan ikke gjøres unntak fra den særskilte beregningen uten at det fremgår av regelverket. Regelverket kan imidlertid ha bestemmelser om at det skal tas utgangspunkt i samlet tjenestetid i foretaket og pensjonsalderen i den nye stillingen. Hvis bestemmelsen benyttes, skal det om nødvendig utstedes en fripolise direkte til medlemmet for å sikre at vedkommende ikke taper rett til opptjent pensjon frem til stillingsskiftet. Fripolisen skal utstedes etter reglene i lovutkastet §§ 4-7 til og med 4-9.

Til § 4-4

Paragrafen regulerer hvordan medlemmet opptjener pensjon etter et skifte av stilling i foretaket når stillingsskiftet fører til redusert arbeidstid eller lavere lønn. Det skal normalt regnes som skifte av stilling når arbeidstakeren før den fastsatte pensjonsalderen i vesentlig grad endrer sine arbeidsoppgaver eller arbeidstid i foretaket. Det stilles ikke her krav om at det formelt sett skjer et stillingsskifte.

Første ledd gjelder tilfeller der arbeidstakeren går over fra full til redusert stilling. Full stilling er i denne sammenheng det partene i det konkrete arbeidsforholdet rent tidsmessig har definert som full stilling. Hva som regnes for full stilling kan dermed variere både innen samme foretak og fra foretak til foretak.

Fra tidspunktet for skifte av stilling skal opptjent pensjon utgjøre en forholdsmessig del av hva opptjent pensjon ville ha vært om vedkommende hadde fortsatt i full stilling. Ved overgang til halv stilling vil opptjent pensjon således være halvparten av det den ville vært om vedkommende hadde fortsatt i full stilling. Regelen innebærer en styrking av den deltidsansattes mulighet til opptjening av pensjon i forhold til dagens regler.

For medlemmer som ved oppnådd pensjonsalder, jf lovutkastet § 4-1, har en samlet tjenestetid utover kravet til tjenestetid som gjelder i henhold til pensjonsordningens regelverk, jf lovutkastet § 4-2 første ledd, kan det ses bort fra at tjenestetid utover det fastsatte krav er år i deltidsstilling i foretaket. Dette kan bl a gjelde medlemmer som går over i deltidsstilling i de siste år av sin yrkesaktive periode. Utvalget har funnet det rimelig å åpne for unntak fra hovedregelen om forholdsmessig beregning av pensjonen for medlemmer med svært lang medlemstid, bl a av hensyn til å motivere til fortsatt yrkesdeltakelse for personer i høy alder.

Annet leddbokstav a fastsetter hvordan pensjon opptjenes når medlemmet får redusert lønn på grunn av et stillingsskifte eller annen endring av arbeidsoppgavene. Fra datoen for skiftet skal opptjent pensjon som hovedregel beregnes på grunnlag av den nye lønnen. Regelverket kan fastsette at en høyere lønn skal legges til grunn, likevel ikke slik at lønnen settes høyere enn tidligere lønn.

Etter annet ledd bokstav b skal tjenestetiden før endringsdatoen medregnes.

Det skal utstedes en fripolise til arbeidstakeren etter reglene i lovutkastet §§ 4-7 til 4-9 hvis det er nødvendig for å sikre at vedkommende ikke taper opptjent pensjon fram til endringstidpunktet, jf annet ledd bokstav c.

Til § 4-5

Første ledd regulerer de tilfellene der arbeidstakeren ikke har opptjent full pensjon i ordningen ved oppnådd pensjonsalder og ikke går av med alderspensjon på dette tidspunktet. Utvalget vil stimulere til fortsatt yrkesdeltakelse og foreslår at arbeidstakeren i en slik situasjon skal få godskrevet etterfølgende tjenestetid, jf. også lovutkastet § 3-11 første ledd. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 4-4 tilsvarende. Det vises til merknaden til denne paragrafen.

Annet ledd gjelder arbeidstakere som ved oppnådd pensjonsalder har opptjent full pensjon, men som likevel velger å fortsette som arbeidstaker i foretaket. Det skal da ikke utbetales både pensjon og lønn, se lovutkastet § 3-11 annet ledd, men foretas en omregning av pensjonen på det tidspunktet arbeidstakeren blir pensjonist. Omregningen skal skje på fratredelsestidpunktet på grunnlag av den premiereserven som da er knyttet til opptjent pensjon. Kontantverdien av ytelsene skal være den samme før og etter omregningen.

Tredje ledd fastsetter at arbeidstakeren i visse tilfeller kan kreve en utsettelse av utbetaling av pensjonen. Dette vil være tilfelle når vedkommende har sluttet ved oppnådd pensjonsalder og deretter blitt ansatt i et annet foretak. Utbetaling av pensjonen kan da utsettes i den utstrekning det blir utbetalt lønn i den nye stillingen. Hvis pensjonsutbetalingen utsettes, skal det foretas en omregning av pensjonen etter annet ledd.

II Opphør av medlemskap. Fripolise

Til § 4-6

En arbeidstaker som sier opp arbeidsavtalen med foretaket, vil etter utløpet av oppsigelsestiden ikke lenger ha den tilknytningen til foretaket som er et vilkår etter medlemskapsreglene, jf lovutkastet kapittel 3. Lovutkastet § 4-6 første ledd fastslår derfor at en arbeidstakers medlemskap i foretakspensjonsordningen opphører fra det tidspunkt vedkommende fratrer sin stilling i foretaket av andre grunner enn at vedkommende har blitt pensjonist.

Arbeidstakere med en uføregrad på mellom 20 og 100 prosent som sier opp arbeidsavtalen med foretaket, har likevel rett til å fortsette sitt medlemskap. Dette gjelder uansett om pensjonen har begynt å løpe. Det følger av lovutkastet § 6-1 fjerde ledd at uførepensjonen løper så lenge vilkårene om uførhet og uføregrad i regelverket er oppfylt. Dette innebærer bl a at en uførepensjonist som senere får forverret sin uføregrad, får rett til utvidet uførepensjon fra foretakspensjonsordningen til tross for at vedkommende tidligere har sagt opp sin stilling i foretaket. En forutsetning er at forverringen skyldes samme forhold. Regelen begrunnes med at vedkommende på grunn av sin uførhet ikke vil bli opptatt i pensjonsordning hos eventuell ny arbeidsgiver, jf lovutkastet § 3-8.

Utvalgets medlemmer Aabakken og Veierud vil bemerke at retten til å bli stående som medlem i arbeidsgivers pensjonsordning, normalt ikke bør gjelde en person som har blitt arbeidsufør etter å ha gjort seg skyldig i forhold som gir grunnlag for gyldig oppsigelse.

Bestemmelsene i annet ledd bygger på 1968-reglene § 13 om eiendomsrett til opptjent pensjon. Hovedregelen i § 13 nr 1 første ledd, jf nr 3, om rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve videreføres.

Begrunnet i administrative hensyn foreslås et unntak fra regelen om rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve for ansettelsesforhold som har vart kortere enn ett år. Den foreslåtte unntaksbestemmelsen innebærer en endring av gjeldende rett. Etter 1968-reglene § 13 nr 4 første ledd bokstav b kan det fastsettes i pensjonsforsikringsavtalen eller pensjonskassens vedtekter at vedkommende arbeidstakers premiereserve skal overføres til premiefond, eventuelt pensjonsreguleringsfond, dersom medlemstiden i pensjonsordningen er mindre enn 1/10 av det tidsrom som kreves for full pensjon, dvs normalt 3 års medlemskap.

Etter lovutkastet § 5-1 første ledd skal alderspensjon ytes fra den pensjonsalder som er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen. Bestemmelsen i § 5-1 skal forstås slik at alderspensjon ikke kan utbetales til medlemmene før de har nådd pensjonsalder, dvs 67 år eller mer, jf lovutkastet § 4-1. Den foreslåtte bestemmelsen i lovutkastet § 4-6 tredje ledd underbygger denne forståelsen ved å fastslå at premiereserven ikke kan utbetales til arbeidstakere som avslutter arbeidsforholdet før nådd pensjonsalder.

Til § 4-7

Første ledd viderefører 1968-reglene § 13 nr 3 første punktum og lovfester livsforsikringsselskapenes praksis med å utstede fripoliser til sikring av rettigheter opparbeidet av arbeidstakere som ikke lenger er medlemmer av kollektive pensjonsforsikringer eller pensjonskasser.

Etter gjeldende regler kan det fastsettes i pensjonsforsikringsavtalen eller pensjonskassens vedtekter at premiereserve som er mindre enn 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp skal overføres til premiefond, eventuelt pensjonsreguleringsfond, jf 1968-reglene § 13 nr 4 første ledd bokstav a. Tilsvarende gjelder for tilfeller der vedkommendes medlemstid i pensjonsordningen er mindre enn 1/10 av det tidsrom som kreves for full pensjon, dvs mindre enn 3 års tjenestetid, jf 1968-reglene § 13 nr 4 første ledd bokstav b. Utvalget foreslår å endre reglene slik at arbeidstaker med opparbeidet premiereserve som er lavere enn 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp, skal kunne kreve premiereserven overført til annen foretakspensjonsordning, fortsettelsesforsikring som nevnt i lovutkastet § 4-9 annet ledd, eller til Individuell pensjonsavtale etter skatteloven. Dersom retten til å overføre beløpet som nevnt ikke benyttes, vil premiereserven tilfalle foretakspensjonsordningen.

En overføring av premiereserven skal ikke føre til endring av vedkommende arbeidstakers skatteposisjon. Dette innebærer at vedkommende ikke blir skattlagt for rettigheter opparbeidet i den kollektive ordningen. Videre vil overføring til en Individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) ikke gi fradragsrett. Dette innebærer at det innbetalte beløpet heller ikke inngår i den fradragsrammen som i henhold til de skatteregler til enhver tid gjelder for innbetalinger til individuell pensjonsavtale.

Utvalget antar at retten til å flytte midlene til Individuell pensjonsavtale etter skatteloven bør reflekteres i ordlyden i flytteforskriften av 27. november 1991 nr 757 § 9-9.

Annet ledd fastsetter at fripolise i henhold til foretakspensjonsforsikring skal utstedes av livsforsikringsselskapet. I de tilfeller pensjonsordningen er en pensjonskasse, skal fripolise utstedes etter de særlige reglene i lovutkastet § 4-8.

Til § 4-8

De foreslåtte bestemmelsene i paragrafen bygger på 1968-reglene § 13 nr 3 annet punktum og lovfester pensjonskassenes praksis med å inngå såkalte utløsningsavtaler med livsforsikringsselskaper, dvs avtale om at livsforsikringsselskapet skal utstede fripoliser til arbeidstakere som slutter i foretaket før nådd pensjonsalder. Premiereserven som skal overføres til livsforsikringsselskapet, må være tilstrekkelig til å sikre den forpliktelse selskapet påtar seg ved utstedelsen av fripolisen. Dette innebærer at størrelsen må beregnes etter selskapets beregningsgrunnlag.

Etter paragrafens bestemmelser skal en pensjonskasse som hovedregel inngå slik avtale med et livsforsikringsselskap. Utløsningsavtale kan bare inngås med livsforsikringsselskap som er etablert i Norge, jf lovutkastet § 2-2 annet ledd. Pensjonskasser kan etter forslaget bare utstede fripoliser som skal sikre rettighetene til arbeidstakere som slutter i foretaket når de har mindre enn ett år igjen til pensjonsalder eller for andre arbeidstakere dersom Kredittilsynet samtykker.

Til § 4-9

Etter bestemmelsen i første ledd skal en fripolise utgjøre et eget rettsforhold mellom utsteder og mottaker av fripolisen. Bestemmelsen innebærer at midler knyttet til fripoliser skal atskilles fra pensjonsordningens midler, jf lovutkastet § 8-1 annet ledd, noe som bl a har betydning ved overskuddstildeling. Fripolisen har som andre livsforsikringskontrakter rett til overskudd. Tilsvarende regel følger av gjeldende forskrift om overskudd i livsforsikring, jf forskrift av 1. juni 1990 nr 430 § 6.

Annet ledd fastsetter at fortsettelsesforsikring skal tegnes på samme vilkår som fripoliser. Forsikringsforholdet blir dermed videreført normalt på samme vilkår som i foretakspensjonsordningen. Fortsettelsesforsikring er nærmere omtalt i avsnitt 6.3.7.1 i de alminnelige merknader. Det foreslås at fortsettelsesforsikring etter avtale med selskapet kan utvides til også å omfatte uførepensjon og pensjon til etterlatte etter reglene i lovutkastet kapittel 7. Kapittel 7 omhandler barnepensjon og pensjon til etterlatt ektefelle, registrert partner og samboer.

Bestemmelsene i tredje og fjerde ledd gir arbeidstaker en rett til å kreve omregning av pensjonen i de tilfeller hvor pensjonsalderen etter fripolisen og pensjonsalderen i det foretaket arbeidstakeren er ansatt ikke er sammenfallende. Bestemmelsene er omtalt i avsnitt 6.3.7.2 i de alminnelige merknader. Fremsettes omregningskravet etter at utbetaling er påbegynt, kan selskapet likevel samtykke i omregning, jf lovutkastet § 4-21 fjerde ledd.

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 har forsikringstaker en rett til å flytte sin kontrakt til et annet livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse. Femte ledd gir forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 med tilhørende forskrifter tilsvarende anvendelse på midler knyttet til fripoliser, og i tilfelle slås sammen med rettigheter etter andre fripoliser, jf lovutkastet § 4-21. Bestemmelsen i femte ledd er en konsekvens av bestemmelsen i første ledd. Dersom en fripolise skal flyttes til et annet livsforsikringsselskap, er det et vilkår at mottakende selskap er etablert i Norge, jf lovutkastet § 2-2 annet ledd og merknadene til denne bestemmelsen. Det følger av lovutkastet § 1-1 annet ledd bokstav b at fripolise bare kan flyttes til pensjonskasse opprettet i Norge.

Til § 4-10

Den foreslåtte bestemmelsen er en særregel om rett til overføring av premiereserve til utenlandsk livsforsikringsselskap. Bestemmelsen endrer gjeldende rett. Etter dagens regler er det ikke adgang til å overføre premiereserve til utenlandsk livsforsikringsselskap. Det følger av flytteforskriften (forskrift av 27. november 1991 nr 757) § 3-1 at overføring av midler knyttet til tjenestepensjonsforsikring etter skatteloven bare kan foretas til tjenestepensjonsordning etter skatteloven. Hva som kan være privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven følger av 1968-reglene § 1. § 1 første ledd bokstav a omfatter utelukkende livsforsikringsselskap hjemmehørende i Norge. Videre fremgår det av 1968-reglene § 13 nr 3 første ledd at premiereserve for arbeidstaker som avslutter arbeidsforholdet av andre grunner enn alder, skal nyttes til å sikre oppsatte ytelser i fast tjenestepensjonsordning. Fast tjenestepensjonsordning er definert i § 1 og omfatter som nevnt ikke livsforsikringsselskap hjemmehørende utenfor Norge.

Lovutkastet § 4-10 innebærer at utenlandsk statsborger som har vært medlem av en foretakspensjonsordning i Norge og som avslutter arbeidsforholdet og flytter ut av Norge, kan kreve premiereserve for opptjent pensjon overført til livsforsikringsselskap hjemmehørende i et annet land. Retten gjelder bare for utenlandske statsborgere som har hatt bopel i Norge i mindre enn tre år, dvs den periode som vil være relevant etter folketrygdens regelverk. Begrensningen i lovutkastet § 4-6 annet ledd gjelder også for disse arbeidstakerne, jf med rett til opptjent pensjon. Dersom flytteadgangen ikke benyttes, gjelder reglene i § 4-9.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.3.8 i de alminnelige merknader.

III Medregning av tjenestetid i annet foretak

Til § 4-11

Første ledd gir en valgfrihet for det enkelte foretak om det vil fastsette regler om medregning i regelverket for pensjonsordningen. Dersom foretaket velger å innta regler om medregning av tjenestetid fra annen pensjonsordning, må medregningsreglene gjelde både i forhold til rettigheter utgått fra offentlige og private pensjonsordninger. Fastsettes det regler om medregning, må disse likebehandle alle med tidligere opptjente rettigheter. Således vil det ikke være adgang til å reservere medregningen til enkelte grupper. Første ledd siste punktum inneholder en henvisning til unntaket i lovutkastet § 3-9 tredje ledd. Det vises til merknaden til § 3-9 tredje ledd og til omtalen av medregningsreglene i avsnitt 6.3.9 i de alminnelige merknadene.

Annet ledd fastsetter at medregning skal gjennomføres ved at arbeidstakeren gis et tillegg i den pensjonsgivende tjenestetid og et motsvarende fradrag i pensjonsytelsen etter beregningsreglene i lovutkastet § 4-12. Hvor den tidligere tjenestetid er opptjent er uten betydning. Ved nyansettelser vil det derfor ikke være adgang til å skille mellom personer med og uten tidligere tjenestetid i samme foretak eller samme konsern.

Det følger av tredje ledd at det ikke kan stilles som vilkår for medregning at premiereserven fra den ansattes tidligere ordning overføres til den nye. Etter gjeldende rett kan midler ikke overføres ny pensjonsordning ved skifte av stilling uten arbeidstakerens samtykke, jf flytteforskriften § 6-5 (forskrift av 27. november 1991 nr 757). Bestemmelsen i tredje ledd viderefører således gjeldende rett, men er gitt en, etter utvalgets syn, mer presis utforming for det forhold som reguleres. Dersom premiereserven ikke overføres, skal opptjente rettigheter sikres ved fripolise, jf lovutkastet § 4-7. Vedkommende arbeidstaker vil dermed få tilordnet overskudd på fripolisen samtidig som han opptjener rettigheter i den nye pensjonsordningen bl a på grunnlag av tjenestetid i den tidligere ordningen. Regelen skal bidra til å sikre at avkastning på premiereserve fra tidligere pensjonsordning tilfaller rettighetshaveren etter fripolisen.

Til § 4-12

Paragrafen inneholder nærmere regler for hvordan medregning skal foretas.

Det følger av første ledd at medregning skal skje gjennom et tillegg i tjenestetid i den nye ordningen. Tillegget skal tilsvare tjenestetiden i den tidligere ordningen, forutsatt at premiereserven fra denne er minst like stor som hva den ville vært med tilsvarende tjenestetid i den nye ordningen. Med annen pensjonsordning menes annen foretakspensjonsordning etter loven her, jf lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav a. Ved beregning av premiereserve i den nye ordningen skal ytelser på opptakstidspunktet legges til grunn. Dersom premiereserven fra den tidligere ordningen er mindre, skal det skje en forholdsmessig reduksjon av tillegget. Hvis premiereserven i den tidligere ordningen er større enn hva den vil være med tilsvarende tjenestetid i den nye ordningen, vil også lovutkastet § 4-13 annet ledd komme til anvendelse.

Annet ledd angir at fradraget i pensjonsytelsen i den nye pensjonsordningen skal settes lik den ytelse som ville være opptjent etter premiereserven i den tidligere ordningen. For de tilfeller premiereserven overstiger den tjenestetid som kan godskrives i henhold til første ledd, skal fradraget likevel ikke utgjøre mer enn de ytelser i den nye ordningen som svarer til den tidligere tjenestetid. Pensjonsytelser som svarer til den overskytende del, tilfaller arbeidstakeren i form av en fripolise, jf lovutkastet § 4-13 annet ledd.

Tredje ledd inneholder en særregel for medregning ved overgang fra offentlige tjenestepensjonsordninger som Statens Pensjonskasse (SPK) til foretakspensjonsordning. I disse tilfellene skal medregning av tjenestetid kun skje på grunnlag av tidligere opptjente pensjonsrettigheter. Dette har sammenheng med at det til rettigheter i SPK ikke knytter seg noen premiereserve, og at en innenfor de offentlige ordningene ikke har det samme forholdet mellom tjenestetid og opptjent pensjon som i de private ordningene. Ved medregning må en derfor i disse tilfellene komme fram til en tenkt premiereserve som kan danne grunnlag for medregning av tjenestetid.

Til § 4-13

Paragrafens første ledd bestemmer at medregning etter reglene i lovutkastet § 4-12 skal foretas uten hensyn til, og på samme måte uavhengig av om midlene tilknyttet den tidligere opptjente pensjonen overføres til den nye ordningen. Regelen har sammenheng med bestemmelsene i lovutkastet §§ 4-9 første ledd og 4-11 tredje ledd. Disse bestemmelser gir uttrykk for at de forsikrede har rett til de opptjente rettigheter, og at det ikke kan disponeres over disse uten samtykke fra eierne. Det kan derfor ikke stilles krav om at premiereserven skal overføres til den nye ordningen, selv om denne inneholder regler om medregning. Det kan likevel være stor forskjell på de to ordningene, og en kan ikke generelt legge til grunn at den nye ordningen er minst like god som den tidligere. I tillegg kommer at den forsikrede ved en overføring av midlene kun vil ha rett til den garanterte rente, mens en ved fripoliser normalt vil tilordnes ytterligere avkastning i form av overskudd.

Dersom premiereserven fra den tidligere ordningen overføres og denne overstiger hva en gjennom omregningen kan få godskrevet som tjenestetid i den nye ordningen etter lovutkastet § 4-12 første ledd, fastsetter annet ledd at § 5-9 annet ledd gjelder tilsvarende. Dette innebærer at det skal utstedes en fripolise for den del av premiereserven som overstiger det som kan godskrives som tjenestetid.

Utvalgets medlemmer Aabakken og Veierud vil anbefale at § 4-13 suppleres med et nytt tredje ledd med følgende ordlyd:

«Blir premiereserve knyttet til fripolise ikke overført, kan pensjonene reduseres med et beløp når de blir aktuelle. Det samme gjelder pensjon etter § 4-12 (3). Beløpet utgjør differansen mellom faktisk utbetaling fra tidligere pensjonsordning og opptjent pensjon som det er tatt hensyn til. Det kan likevel ses bort fra oppskriving av pensjonsbeløpene for perioder hvor arbeidstakeren ikke har vært medlem av en tjenestepensjonsordning».

Uten en slik tilføyelse vil sannsynligvis de fleste arbeidstakere som skifter stilling, unnlate å flytte fripolisen til den nye pensjonsordningen, fordi overskuddsdannelsen på fripolisen vil komme på toppen av de pensjonsrettigheter som opptjenes hos den nye arbeidsgiveren. De som skifter arbeidsgiver vil således kunne opptjene en større samlet pensjon enn de personer som blir hos samme arbeidsgiver i hele sitt yrkesaktive liv. Det samme gjelder arbeidstakere som kommer fra en pensjonsordning hvor det ikke utstedes fripoliser, f eks Statens Pensjonskasse.

Aabakken og Veierud vil også peke på at hvis bestemmelsen i første ledd blir stående alene, er det ikke utenkelig at arbeidsgivere som i dag har bestemmelser om medregning av tidligere rettigheter, av kostnadsmessige grunner vil sløyfe bestemmelsen, fordi de ikke kan ta hensyn til oppskriving av fripoliser i private pensjonsordninger og oppsatte pensjoner i offentlige pensjonsordninger. Dette vil være til ugunst for mange arbeidstakere. Den foreslåtte tilføyelse bygger forøvrig på tilsvarende bestemmelser i Kredittilsynets standardvedtekter for private pensjonsordninger.

Disse medlemmer slutter seg til utvalgets generelle syn om at medlemmenes opparbeidede rettigheter ikke må angripes, men er av den oppfatning at den modifikasjon av dette prinsippet som ovennevnte justering av ytelsene på utbetalingstidspunktet innebærer, bør kunne aksepteres. For øvrig nevnes at det i lovarbeidet har vært en målsetning å bidra til å redusere antall fripoliser, jf § 4-7 første ledd siste punktum, § 4-21 og § 16-2 åttende ledd. Bestemmelsene i § 4-11 tredje ledd og § 4-13 første ledd virker motsatt uten den foreslåtte tilføyelse.

IV Omsorgsopptjening

Til § 4-14

Første ledd fastsetter at rett til omsorgsopptjent pensjon etter reglene i lovutkastet §§ 4-14 til og med 4-18 gis til personer som begynner i yrkesaktivt arbeid etter omsorgsfravær for barn. Det er et vilkår for opptjeningen at vedkommende har opptjent omsorgspoeng i folketrygden gjennom omsorg for barn, jf lovutkastet § 4-18 som viser til folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a.

Annet ledd slår fast at omsorgsopptjent pensjon skal omfatte alderspensjon, uførepensjon og etterlattpensjon i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon.

Tredje ledd regulerer det forhold at vedkommende arbeidstaker under omsorgsfravær har opptjent rett til foretakspensjon eller annen privat eller offentlig arbeidstakerpensjon. I slike tilfeller kan omsorgsopptjent pensjon ikke kreves for samme tidsrom. Tredje ledd siste punktum bestemmer at omsorgsopptjent pensjon for øvrig kommer i tillegg til rett til pensjon etter lov om foretakspensjon.

Til § 4-15

Paragrafen etablerer en pool-ordning for å sikre at finansieringen av omsorgsopptjeningen skal være kjønnsnøytral og at kostnadene ikke skal belastes den pensjonsordning som gjør bruk av arbeidskraft som har hatt omsorgsfravær. Alle arbeidsgivere som tilbyr sine arbeidstakere en foretakspensjonsordning, skal delta i finansieringen. Bakgrunnen for å kreve opprettet en Omsorgspool er at så lenge det fortsatt er kvinner som i hovedsak tar ut omsorgsfravær, ville det være likestillingspolitisk uheldig dersom den enkelte arbeidsgiver måtte bære merutgifter som kan relateres direkte til hans ansattes omsorgsfravær.

Første ledd etablerer en Omsorgspool som en egen juridisk enhet med tilhørende administrasjon for å organisere og gjennomføre ordningen med omsorgsopptjent pensjon. Omsorgspoolens styre oppnevnes av Kongen.

Annet ledd fastslår at utgiftene til Omsorgspoolens virksomhet skal dekkes ved tilskudd fra alle foretakspensjonsordninger etter lov om foretakspensjon. Tilskuddet skal beregnes ut fra samlet premie for medlemmene av pensjonsordningen i tilskuddsåret. Det fremgår av tredje punktum at det er Omsorgspoolens styre som foretar beregningen av tilskuddene. Styrets vedtak kan påklages til departementet.

Tredje ledd bestemmer at Omsorgspoolen ikke skal ha egne fond.

Til § 4-16

Første ledd fastslår at Omsorgspoolen skal fastsette en egen pensjonsplan for omsorgsopptjent pensjon i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon.

Annet ledd bestemmer at ytelsene i pensjonsplanen skal fastsettes som nevnt i lovutkastet § 5-2 første ledd bokstav a, dvs til et beløp fastsatt ut fra lønn og beregnet folketrygd (jf lovutkastet § 5-5). Det skal legges til grunn at grunnpensjonen i folketrygden utgjør tre firedeler av grunnbeløpet og at samlet alderspensjon skal svare til 66 prosent av lønn.

Til § 4-17

Første ledd bestemmer at omsorgsopptjent pensjon skal beregnes særskilt for hvert opptjeningsår.

Annet ledd fastslår at ett opptjeningsår gir rett til 1/35 del av fulle ytelser etter pensjonsplanen. Brøken er basert på forutsetningen om at det kreves minst 35 års opptjening for rett til full foretakspensjon. Bestemmelsen må derfor ses i sammenheng med lovutkastet § 4-2 første ledd. Annet punktum bestemmer at en person ikke har rett til omsorgsopptjent pensjon for til sammen mer enn syv opptjeningsår. Det fremgår av lovutkastet § 4-18 første ledd bokstavene a og b at det kreves ett års medlemstid i en foretakspensjonsordning før eller etter omsorgsfraværet og tre års yrkesaktivitet etter omsorgsfraværet for å få godskrevet ett opptjeningsår. For å oppnå syv opptjeningsår, kreves det altså minst syv års medlemstid i en foretakspensjonsordning og 21 års yrkesaktivitet etter omsorgsfraværet.

Tredje ledd gir regler om hvordan omsorgsopptjent pensjon skal sikres. Omsorgsopptjent pensjon gis i form av en fripolise. Det kjøpes bare helårs fripoliser. Omsorgspoolen tegner og betaler premien for slik fripolise i et livsforsikringsselskap.

Til § 4-18

Paragrafen gir nærmere regler om hva som regnes som ett opptjeningsår for opptjening av pensjon under omsorgsfravær.

Første ledd inneholder de tre vilkårene som må være oppfylt for at vedkommende arbeidstaker skal få godskrevet ett opptjeningsår for omsorgsfravær. For det første må vedkommende ha opptjent omsorgspoeng i folketrygden for ett kalenderår på grunn av fravær fra yrkesaktivt arbeide for å ha omsorg for barn, jf folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a. I tillegg kreves at vedkommende i løpet av yrkeskarrieren har vært medlem av en foretakspensjonsordning i ett år, men dette medlemskapet kan ligge enten før eller etter omsorgsfraværet, jf bokstav a. Bestemmelsen oppstiller altså et krav om en viss tilknytning til en foretakspensjonsordning, noe som er naturlig ettersom omsorgsopptjeningen skal henskrives til slikt medlemskap.Videre stilles det krav i bokstav b om yrkesaktivt arbeid i tre år etter omsorgsfraværet. Utvalget har lagt vekt på at omsorgsopptjening av pensjon ikke skal hindres av jobbskifte. Den yrkesaktivitet som kreves for å få godskrevet ett opptjeningsår, kan derfor ligge langt i tid etter omsorgsfraværet, og den kan også ha opphold. Det fremgår av bestemmelsen at det ikke kreves at det yrkesaktive arbeidet må ha skjedd med medlemskap i en foretakspensjonsordning.

Annet ledd gir regler for hva som regnes som omsorgsfravær. I tråd med folketrygdens ordning med omsorgspoeng, regnes omsorgsfravær som ett kalenderår hvor vedkommende har hatt en pensjonsgivende inntekt ut over fødselspenger eller kontantstøtte ved fødsel som er mindre enn fire ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp i året. Annet punktum bestemmer at også fravær som ikke medfører bortfall av lønn, regnes som yrkesaktivt arbeid. Eksempler på dette er fravær som gir pensjonsgivende inntekt, f eks sykepenger, attføringspenger, dagpenger under arbeidsledighet og perioder med medlemskap i en foretakspensjonsordning.

Tredje ledd fastslår at de tidsrom som inngår i beregningen av ett opptjeningsår, ikke kan brukes ved beregningen av et nytt opptjeningsår. For å opparbeide et nytt opptjeningsår, må vilkårene i første og annet ledd oppfylles på nytt, dvs at det kreves ytterligere ett års medlemskap i en foretakspensjonsordning før eller etter omsorgsfraværet, og ytterligere tre års yrkesaktivt arbeid etter omsorgsfraværet.

Nærmere regler om omsorgsopptjening i foretakspensjonsordning kan fastsettes ved forskrift, jf lovutkastet § 1-3.

Til § 4-19

Paragrafen gir hjemmel for Omsorgspoolen til å kreve de opplysninger den trenger for å gjennomføre ordningen med omsorgsopptjent pensjon. Omsorgspoolen forutsettes å basere seg på informasjon fra forsikringsselskapene, pensjonskassene og Rikstrygdeverket for å gjennomføre administreringen av omsorgsopptjeningen. Opplysninger kan kreves av foretak, livsforsikringsselskap og pensjonskasse som omfattes av lov om foretakspensjon.

V Fripoliseregister mv

Til § 4-20

Første ledd bestemmer at fripoliser utstedt i henhold til lov om foretakspensjon skal registreres i Fripoliseregisteret. Også fripoliser utstedt etter gjeldende regler om private tjenestepensjonsordninger skal registreres i dette registeret.

Annet ledd gir hjemmel for å fastsette nærmere regler om opprettelse og føring av et Fripoliseregister mv i forskrift.

Til § 4-21

Første ledd fastslår at en arbeidstaker som har flere fripoliser utstedt av samme pensjonsinnretning, kan kreve at rettighetene etter polisene blir slått sammen og at ny fripolise blir utstedt på grunnlag av de samlede rettigheter. Dette gjelder også ved flytting etter lovutkastet § 4-9 femte ledd. Med pensjonsinnretning menes her livsforsikringsselskap eller pensjonskasse.

Annet ledd bestemmer at det ved sammenslåing av fripoliser som gir ulike rettigheter, skal foretas omregning av alderspensjon på grunnlag av premiereserver for alderspensjon på omregningstidspunktet. Samlet kontantverdi skal være den samme før og etter omregningen. For å legge til grunn en lavere pensjonsalder enn 67 år, kreves det at pensjonsalderen etter alle fripoliser er lavere enn 67 år.

Tredje ledd gir hjemmel til i forskrift å fastsette nærmere regler om omregning av rettigheter etter fripoliser som slås sammen, herunder regler som gjelder uførepensjon og pensjon til etterlatte.

Fjerde ledd fastslår at fripolise som gir rett til utbetaling av pensjon når krav om sammenslåing fremsettes, ikke omfattes av denne lovbestemmelsen, med mindre pensjonsinnretningen samtykker.

I Alminnelige regler

Til § 5-1

Første ledd fastsetter at alderspensjon skal utbetales medlemmet når medlemmet har nådd den pensjonsalder som er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen. For arbeidstakere som fortsetter i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, gjelder reglene i lovutkastet §§ 3-11 og 4-5.

Det følger av lovutkastet § 4-1 at pensjonsalderen som hovedregel ikke kan settes lavere enn 67 år. Alderspensjonen skal løpe så lenge medlemmet lever, og det kan ikke fastsettes i regelverket for pensjonsordningen at alderspensjon skal opphøre eller reduseres etter et bestemt antall år. Kravet om livsvarige ytelser har sammenheng med foretakspensjonens formål som er å sikre medlemmene en erstatning for inntektsbortfall når medlemmer på grunn av alder slutter å arbeide.

Etter annet ledd kan det for stillinger med lavere pensjonsalder enn 67 år, jf lovutkastet § 4-1 annet ledd, fastsettes i regelverket at pensjonen bare skal løpe fram til fylte 67 år eller settes ned ved fylte 67 år. Bestemmelsen åpner for at et medlem kan motta full pensjon fra pensjonsordningen fram til medlemmet fyller 67 år, dvs også den del av samlet pensjon som ellers forutsettes å ytes fra folketrygden. Bestemmelsen er begrunnet ut fra at medlemmene før fylte 67 år ikke vil få utbetalt folketrygd. Bestemmelsen innebærer en lovfesting av praksis med at pensjonsordningen kompenserer fullt ut for inntektsbortfallet i den aktuelle perioden. Når vedkommende medlem fyller 67 år, skal ytelsene reduseres slik at de utgjør at supplement til folketrygden og således er i tråd med lovens prinsipp om at pensjonsordningen er en nettoordning, jf lovutkastet § 2-1, og forholdsmessighetsprinsippet, jf lovutkastet § 5-3.

Til § 5-2

Det følger av lovutkastet § 2-3 annet ledd at alderspensjonens størrelse skal være fastsatt i pensjonsplanen. Paragrafen angir tre alternative måter å fastsette alderspensjonen på.

Etter første ledd bokstav a kan alderspensjonen fastsettes til et beløp fastsatt ut fra lønn og beregnet folketrygd, jf lovutkastet § 5-5. Beløpet framkommer ved at pensjonsordningen beregner et beløp ut fra en bestemt prosent av lønn fratrukket beregnet folketrygd. Som eksempel kan nevnes en ordning der samlet alderspensjon skal utgjøre 66 prosent av lønnen. Pensjonen fra foretakspensjonsordningen vil i disse tilfellene utgjøre differansen mellom 66 prosent av lønnen og den beregnde pensjonen fra folketrygden på beregningstidspunktet. Lønn er definert i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav h som lønnsinntekt og beregnet personinntekt som nevnt i § 5-4. Det vises til merknaden til lovutkastet § 5-4.

Det er beregnet folketrygd og ikke faktisk folketrygd som skal utgjøre fradraget. Således kan det ikke gjøres fradrag i pensjonsytelsen i tilfeller der faktisk folketrygd overstiger den beregnede. Dette innebærer en endring av gjeldende rett, jf at 1968-reglene § 13 nr 1 bokstav a ikke foreslås videreført.

Etter første ledd bokstav b kan alderspensjonen fastsettes til en bestemt del av medlemmets lønn beregnet etter regler angitt i pensjonsordningens regelverk. Som eksempel kan nevnes en ordning hvor det er fastsatt en prosentsats regnet av en nærmere definert andel av lønnen, f eks 20 prosent av den del av lønnen som overstiger 1,5 G. I disse tilfellene vil det ikke foretas noe individuelt fastsatt fradrag for beregnet folketrygd. Tilpasningen i forhold til folketrygden vil etter bokstav b skje gjennom fastsettelsen av den prosentandel pensjonen skal utgjøre av lønnen.

Første ledd bokstav c åpner adgang til å fastsette en minstepensjon. Denne vil kunne være pensjonsordningens eneste ytelse, men vil også kunne ytes i kombinasjon med alderspensjon fastsatt etter bokstavene a eller b. Minstepensjon vil bestå i et likt beløp for alle uavhengig av lønn når pensjonsalderen nås. Det kan imidlertid stilles krav om et visst antall års tjenestetid for rett til minstepensjon. Minstepensjonens størrelse skal begrenses oppad til et beløp som svarer til folketrygdens grunnbeløp.

Annet ledd fastslår fra hvilket tidspunkt den enkelte arbeidstakers pensjonsytelser skal justeres når grunnlaget er endret ved vanlig lønnsoppgjør. Bestemmelsen gjelder ikke særskilte lønnsendringer på annet grunnlag. I forhold til pensjon fastsatt etter første ledd bokstav c, angir bestemmelsen fra hvilket tidspunkt endring i folketrygdens grunnbeløp skal få virkning. Er ytelsen fastsatt på annen måte, gjelder hovedregelen i § 5-5 første ledd bokstav c.

Til § 5-3

Første ledd viderefører 1968-reglene § 6 nr 1 første punktum. Bestemmelsen fastsetter at alderspensjonsytelse fra samme foretakspensjonsordning skal fastsettes slik at forholdet mellom de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser blir rimelig ut fra lønn og tjenestetid i foretaket, jf avsnitt 4.3.1 i de alminnelige merknader. Med samlede pensjonsytelser menes summen av pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd. Minstepensjon etter lovutkastet § 5-2 første ledd bokstav c kan fastsettes uten hensyn til lønn, jf annet punktum.

Annet ledd viderefører 1968-reglene § 6 nr 1 bokstav c.

Tredje ledd presiserer at pensjonsytelser som et medlem opptjener i andre pensjonsordninger som foretaket har betalt eller betaler premie til, skal medregnes ved beregningen av de samlede pensjonsytelsene etter første og annet ledd. Bestemmelsen skal bidra til å sikre oppfyllelsen av forholdsmessighetsprinsippet.

Til § 5-4

Paragrafen fastsetter hva som som skal regnes som lønn ved beregning av pensjonsytelser i henhold til lovens bestemmelser, f eks der pensjon skal beregnes som en andel av lønn. Et entydig lønnsbegrep er også av betydning i forhold til lovutkastet § 5-3 om forholdsmessighetsprinsippet og lovutkastet § 5-7 om grense for samlede pensjonsytelser.

Etter første ledd skal skattepliktig lønnsinntekt legges til grunn som lønn ved fastsettelse av pensjonsytelser. Begrepet skattepliktig lønnsinntekt innebærer at pensjonen også vil beregnes av midlertidige og varierende tillegg og naturalytelser, i den utstrekning disse anses som skattepliktig inntekt.

For medlemmer som etter skatteloven anses som aktive deltakere i foretaket og dermed får sin arbeidsinnsats skattlagt i form av beregnet personinntekt, skal denne legges til grunn ved beregning av pensjonsytelser.

Etter annet leddbokstav a kan skattepliktig lønnsinntekt defineres i ordningens regelverk slik at overtidsgodtgjørelse og andre godtgjørelser som gis i tillegg til lønn, ikke skal medregnes som lønn ved anvendelsen av lovens bestemmelser. Formålet med bestemmelsen er å forenkle fastsettelsen av alderspensjon.

Annet leddbokstav b åpner for å legge til grunn siste års lønn eller et gjennomsnitt av de to eller tre siste års lønn forut for pensjonsalderen. På denne måten kan pensjonsordningen unngå en økning i pensjonskostnadene på grunn av lønnsøkninger rett forut for pensjoneringstidspunktet.

Annet ledd bokstav c gir adgang til å anvende et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, dersom dette ikke gir et vesentlig annet resultat enn om det enkelte medlems lønn ble lagt til grunn. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 6 nr 1 bokstav b annet punktum.

Til § 5-5

Paragrafen regulerer fastsettelse av beregnet folketrygd og bygger på 1968-reglene § 6 nr 1 bokstav e.

For ordninger der alderspensjonen er fastsatt etter bestemmelsen i lovutkastet § 5-2 første ledd bokstav a, regulerer første ledd bokstav a hvordan folketrygdens ytelser skal fastsettes. Folketrygdens grunnpensjon skal utgjøre enten grunnbeløpet eller 3/4 av grunnbeløpet. I folketrygden vil grunnpensjonen variere avhengig av om alderspensjonisten er gift eller ikke, jf lov av 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven ) § 3-2. Full grunnpensjon utgjør 100 prosent av grunnbeløpet, men 75 prosent dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle. Dersom grunnpensjonen fastsettes til grunnbeløpet, vil dette således innebære en høyere beregnet folketrygd for gifte medlemmer enn hva som faktisk kommer til utbetaling. Dette vil gi lavere tjenestepensjon enn ved fastsettelse av grunnpensjonen til 3/4 av grunnbeløpet.

Etter første leddbokstav b skal tilleggspensjonen beregnes etter reglene i folketrygdloven § 3-8 på grunnlag av den lønn som er pensjonsgivende i ordningen, jf lovutkastet § 5-4. Anvendelsen av lovens lønnsbegrep ved fastsettelsen av beregnet tilleggspensjon bidrar til å hindre at foretakspensjonen reduseres som følge av medlemmets inntekter fra annen virksomhet enn den pensjonsgivende lønn fra foretaket.

Første ledd bokstav c bestemmer at senere endringer i folketrygdens regelverk skal være uten betydning for rett til opptjent pensjon etter pensjonsplanen. Endringer i folketrygdens regler vil være endringer utenfor forholdet mellom foretaket og pensjonsordningens medlemmer, og utenfor forholdet mellom foretaket og forsikringsselskapet. Dette følger av at pensjonsordningen er utformet som en ren nettoordning, jf lovutkastet § 2-1. Ved en reduksjon av folketrygden vil derfor samlet pensjon bli redusert, med mindre foretaket foretar endringer i pensjonsplanen etter lovutkastet § 11-1. Slike endringer vil ikke være i strid med forholdsmessighetsprinsippet, jf lovutkastet § 5-3.

Annet ledd åpner for at det i regelverket kan fastsettes at arbeidstakere som på grunn av alder ikke har hatt mulighet til å opptjene full tilleggspensjon i folketrygden, skal gis et tillegg til pensjonsytelsen som tilsvarer den manglende tilleggspensjonen etter folketrygden. Regelen har sammenheng med at beregnet folketrygd etter første ledd bokstav b skal skje etter folketrygdens opptjeningstid (40 år). For den aktuelle gruppen medlemmer vil regelen gi større beregnet folketrygd enn hva som faktisk vil komme til utbetaling. Tillegg etter annet ledd skal kompensere denne differansen. Folketrygdens regler om overkompensasjonstillegg for de som ikke har mulighet til full opptjening på grunn av alder skal imidlertid hensyntas. Regelen vil miste sin betydning etter år 2007, ettersom alle nye pensjonister da vil ha hatt mulighet til full opptjening i folketrygden.

Tredje ledd fastsetter at ytelsen fra folketrygden for deltidsansatte skal beregnes på grunnlag av lønn i full stilling og reduseres forholdsmessig på samme måte som ved beregning etter lovutkastet § 3-5 annet ledd om beregning av opptjent pensjon for medlemmer i deltidsstilling.

Til § 5-6

Første leddbokstavene a og b inneholder bestemmelser som gir mulighet til å begrense pensjonskostnadene som følge av en særlig høy lønnsutvikling.

Bokstav a åpner for at en ved endringer i lønn som går ut over den alminnelige lønnsutvikling i foretaket, kan begrense virkningen av lønnsøkningen til framtidig opptjening av pensjon.

Bokstav b innebærer en regel om at pensjonsgrunnlaget de siste 10 år før medlemmet når pensjonsalderen kan begrenses til regulering etter den alminnelige lønnsutvikling i foretaket.

Lovutkastet kapittel 3 inneholder bestemmelser som innebærer at særskilte grupper kan holdes utenfor pensjonsordningen. Videre kan det fastsettes at disse bare skal opptas på særskilte vilkår. Første ledd bokstav c inneholder en regel om at slike grupper kan gis lavere ytelser enn det som ville vært tilfelle etter de regler som ellers gjelder. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 6 nr 1 bokstav b annet punktum og utfyllende regler § 6 første ledd.

Annet ledd innebærer et unntak fra regelen i lovutkastet § 5-1 første ledd om krav til livslang alderspensjon. I tilfeller der kontantverdien av opptjente pensjonsrettigheter er liten, kan det fastsettes at alderspensjonens løpetid skal settes ned til det antall hele år som gjør at årlig pensjon vil utgjøre omlag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Regelens formål er å gjøre pensjonen til et mer reelt bidrag til livsgrunnlaget over en periode, fremfor at det skal utbetales minimale årlige beløp. Kontantverdien av pensjonen skal være den samme før og etter omregningen.

Til § 5-7

Paragrafen inneholder nye regler som reelt setter grenser for foretakspensjonens størrelse.

Første leddbokstavene a, b og c angir i tre lønnsintervaller, inndelt etter folketrygdens grunnbeløp (G), den maksimale andel som pensjonen kan utgjøre av pensjonsgivende lønn (§ 5-4) innenfor disse intervallene. For den del av et medlems lønn som ligger under 6 G, gjelder kun den begrensningen at pensjonen ikke kan overstige tidligere lønn. For den del av lønnen som ligger mellom 6 og 9 G, gjelder en maksimal grense på 80 prosent, mens det for den del av lønnen som ligger mellom 9 og 12 G, gjelder en maksimal grense på 50 prosent. Bestemmelsene fører til en begrensning av den dekningsprosent som rent faktisk kan oppnås innenfor en foretakspensjonsordning, ved at den maksimale dekningsprosent vil avta med stigende lønn. Dette innebærer en endring i forhold til någjeldende regler. Første ledd bokstav d viderefører 1968-reglene § 5 nr 1 om en øvre grense for pensjon beregnet ut fra lønn på 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. For en nærmere redegjørelse for disse reglene vises det til avsnitt 6.4.5 i de alminnelige merknader.

Annet ledd fastsetter at grensen for samlet pensjon etter første ledd til medlemmer i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av den grensen som ville gjelde i fulltidsstilling.

Tredje ledd bestemmer at grensen for samlet pensjon ikke kan beregnes på grunnlag av høyere lønn enn gjennomsnittet av medlemmets årslønn de siste to år før pensjonsalderen nås og i pensjoneringsåret. Regelen tar sikte på å forhindre omgåelser av de ovennevnte begrensningene gjennom store lønnstillegg i pensjoneringsåret eller de to siste årene forut for pensjonering.

II Endringer i pensjonsplanen m.v.

Til § 5-8

Paragrafen fastsetter at det ikke kan foretas endringer verken i pensjonsytelsene eller beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen som fører til reduksjon av medlemmenes opptjente rettigheter og tilhørende premiereserve. Bestemmelsene viderefører gjeldende rett. Det følger av 1968-reglene § 13 nr 1 første ledd at det ikke er adgang til å endre pensjonsplanen slik at medlemmenes opptjente pensjon reduseres, jf eiendomsrett til opptjent pensjon.

Tilsvarende regler gjelder ved flytting av pensjonsordninger, jf lovutkastet § 8-7 og forskrift av 27. november 1991 nr 757 (flytteforskriften) §§ 3-2 og 3-3.

Til § 5-9

Paragrafen regulerer framgangsmåten ved nedsettelse av pensjonsytelsene med virkning fremover.

Etter første ledd skal medlemmenes tjenestetid på tidspunktet for endring av pensjonsplanen medregnes ved fastsettelse av opptjente pensjonsrettigheter etter den nye pensjonsplanen.

Opptjente pensjonsrettigheter på endringstidspunktet utover pensjonsrettigheter beregnet etter bestemmelsen i første ledd, skal sikres ved fripolise etter reglene i lovutkastet §§ 4-7 til og med 4-9, jf annet ledd.

Til § 5-10

Paragrafen viderefører 1968-reglene § 13 nr 1 tredje ledd bokstav b om adgang til nedsettelse av pensjonsytelsene ved vesentlige endringer i folketrygden. Bestemmelsen innebærer et unntak fra hovedreglene i lovutkastet §§ 5-8 og 5-5 første ledd bokstav c.

Til § 6-1

Første ledd fastsetter vilkår for medlemmets rett til uførepensjon. Ved en uføregrad (nedsatt ervervsevne) på 20 prosent eller mer kan det utbetales uførepensjon dersom det er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen. Det kan imidlertid ikke settes som vilkår at uføregraden skal være høyere enn det som kreves for å få uførepensjon etter folketrygden, dvs 50 prosent.

Annet ledd fastsetter tidspunkt for utbetaling av uførepensjon. Som hovedregel skal uførepensjon ikke utbetales før 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert, forutsatt at arbeidstakeren i denne perioden får sykepenger eller attføringspenger fra folketrygden. Hvis disse utbetalingene stanses før det er gått 12 måneder, skal uførepensjon fra ordningen utbetales allerede fra det tidspunktet det ikke lenger skjer utbetaling fra folketrygden. Det er i så fall et vilkår at hensiktsmessig yrkesrettet attføring har vært prøvd.

Tredje ledd regulerer de tilfellene der hensiktsmessig attføring tar tid og derfor pågår utover 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert. Så lenge det er en sannsynlighet for at medlemmet kan komme i inntektsgivende arbeid igjen, skal denne muligheten benyttes fullt ut. Utbetaling av uførepensjon skal da utsettes til det tidspunktet utbetaling av attføringspenger opphører.

Fjerde ledd gjelder tidspunkt for opphør av utbetaling av uførepensjon. Selv om uførepensjonen normalt er en langtidsytelse vil den bare løpe så lenge vilkårene om uførhet og uføregrad i regelverket er oppfylt. Under enhver omstendighet vil det ikke kunne ytes uførepensjon lenger enn til det tidspunktet medlemmet har rett til å få alderspensjon fra ordningen.

Til § 6-2

Første ledd gjelder arbeidstakere som etter folketrygdens regler har fått fastsatt en uføregrad på 50 prosent eller mer og dermed har fått rett til uførepensjon fra folketrygden. Når vedkommende får uførepensjon etter folketrygden, skal den uføregrad som er fastsatt etter folketrygden legges til grunn som uføregrad i foretakspensjonsordningen. Dersom uføregraden er vurdert til 45 prosent i foretakspensjonsordningen og 60 prosent etter folketrygdloven, skal 60 prosent som hovedregel legges til grunn ved beregningen av foretakspensjonen.

Det kan ofte ta tid å avgjøre om vilkårene for rett til uførepensjon fra folketrygden er oppfylt. For å sikre at medlemmet ikke står uten dekning, har utvalget lagt til grunn at pensjonsordningens fastsettelse av uføregrad skal benyttes inntil uføregraden er endelig avgjort av trygdemyndighetene, eventuelt domstolene. Hvis det i ettertid viser seg at den foreløpige avgjørelsen ikke er i overensstemmelse med den endelige, skal det skje en korrigering.

I de tilfeller hvor det ikke er eller skal fastsettes uføregrad for uførepensjon etter folketrygden, skal uføregraden i pensjonsordningen fastsettes etter folketrygdens regler på den måte som pensjonsordningens regelverk angir. I prinsippet benyttes altså samme uføregrad-begrep som i folketrygden, men framgangsmåten ved fastsettelse av uføregrad på mindre enn 50 prosent vil bli en annen, dvs den som angis i regelverket.

Annet ledd åpner for en adgang til å gjøre unntak fra første ledd i helt spesielle tilfeller der folketrygdens regler ikke passer så godt og vil gi et helt urimelig resultat for medlemmet. Unntak må fastsettes individuelt. Det vises til omtale i avsnitt 6.5.2 i de alminnelige merknader.

Til § 6-3

Første ledd viderefører gjeldende prinsipp og praksis om at uførepensjon skal være lik alderspensjon. Etter denne bestemmelsen skal uførepensjonen tilsvare den alderspensjonen arbeidstakeren ville ha rett til hvis lønn på tidspunktet for uførheten og tjenestetiden etter § 4-2 tredje ledd legges til grunn.

Det følger av annet ledd at uførepensjon er en løpende ytelse, men at den bare utbetales så lenge vilkårene er oppfylt. Ved endring i uføregraden skal den nye uføregraden til enhver tid legges til grunn for uførepensjonen som utbetales. Når uføregraden er lavere enn 50 prosent, ytes det ikke uførepensjon fra folketrygden. Regelverket kan ha regler om at denne gruppen uførepensjonister skal gis et tillegg til uførepensjonen som tilsvarer manglende utbetaling fra folketrygden. Bestemmelsens formål er å hindre at denne gruppen kommer dårligere ut relativt sett enn den gruppe som har en uføregrad over 50 prosent.

Tredje ledd åpner for adgang til utbetaling av et barnetillegg til den uføre hvis vedkommende rent faktisk forsørger eller har en plikt til å forsørge barn som er under 21 år. Det stilles ikke krav om at barna må være egne barn.

Til § 6-4

Paragrafen omhandler de tilfellene der det ytes uførepensjon samtidig som det ytes erstatning for tap i ervervsevnen fra den obligatoriske yrkesskadeforsikringen arbeidsgiver har tegnet. Utvalget mener det er rimelig at regelverket skal kunne ha regler om samordning av disse to ytelsene. Ytelser fra yrkesskadeerstatningen vil normalt dekke tap av ervervsevne for samme forsikringstilfelle som uførepensjonen.

Når regelverket har bestemmelser om samordning, skal de inneholde beregningsregler. Fradraget gjøres ved utbetaling av uførepensjonen. Etter utvalgets syn bør det skje en avkortning krone for krone. Samordning vil ikke være aktuelt etter denne paragrafen dersom det ved fastsettelen av yrkesskadeerstatningen er tatt hensyn til uførepensjonen.

Til § 6-5

Paragrafen regulerer adgangen til å endre nivå på den årlige utbetalingen av uførepensjonen når denne er lavere enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Etter utvalgets syn er verken medlemmet eller pensjonsinnretningen tjent med at det utbetales en så lav ytelse over flere år. Regelverket kan derfor fastsette at endringen av nivået skal skje ved at utbetalingsperioden reduseres. Således kan årlig utbetalt pensjon komme opp på et nivå som omtrent tilsvarer den nevnte prosentandelen av folketrygdens grunnbeløp. Utbetalingsperioden skal være hele år.

Til § 6-6

Paragrafen viderefører 1968-reglene § 5 nr 5. Bestemmelsene gjelder foretakspensjonsordninger som ikke yter uførepensjon og disse ordningenes adgang til å betale alderspensjon før pensjonsalderen til medlemmer med uføregrad i folketrygden på 75 prosent eller mer. For medlemmer med så høy grad av uførhet kan det være et særlig behov å få sin alderspensjon som førtidspensjon. Adgangen må framgå av regelverket og den skal være begrenset til de siste fem år før pensjonsalderen. Dersom pensjonsalderen i henhold til regelverket for ordningen er høyere enn 67 år, kan pensjon utbetales fra fylte 62 år. Videre må regelverket fastsette at størrelsen på pensjonen skal beregnes på grunnlag av premiereserven og beregningsgrunnlaget for ordningen.

Til § 6-7

Premiefritak er en ytelse som svarer til premie for øvrige pensjonsytelser i henhold til pensjonsordningens pensjonsplan så lenge vedkommende arbeidstaker er ufør. Første ledd fastsetter at regelverket kan ha regler om premiefritak under uførhet i overensstemmelse med uføregraden. Dersom pensjonsordningen yter uførepensjon, skal den også yte premiefritak ved uførhet, jf annet punktum.

Reglene om rett til uførepensjon i lovutkastet § 6-1 første og fjerde ledd, og reglene om fastsettelse av uføregrad i lovutkastet § 6-2 gjelder tilsvarende når det ytes premiefritak, jf annet ledd. Henvisningen til lovutkastet § 6-3 første ledd er ment å angi hvilke ytelser premiefritaket skal sikre. Medlemmenes alderspensjon ved pensjonsalderen skal beregnes ut fra lønn og tjenestetid som angitt i lovutkastet § 6-3 første ledd.

Til § 6-8

I tillegg til de særlige regler om uførepensjon i kapittel 6 gjelder §§ 5-2 til 5-10 om alderspensjon tilsvarende for uførepensjon. Det vises til merknadene til disse paragrafene.

Til § 7-1

Første ledd bestemmer at pensjonsordningen kan gi rett til barnepensjon til barn som medlemmet ved sin død pliktet å forsørge eller forsørget. Barn som medlemmet ved sin død faktisk forsørget, uten at han hadde plikt til det, har dermed rett til barnepensjon. Barn er i lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav c definert som medlemmets barn, stebarn og fosterbarn. Adoptivbarn regnes som medlemmets barn, jf lov av 28. februar 1986 nr 8 om adopsjon § 13.

Annet ledd viderefører 1968-reglene § 5 nr 2 bokstav c om opphør av barnepensjon.

Tredje ledd inneholder regler om beregningen av barnepensjonen. Barnepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død, jf første punktum. Dersom medlemmet dør før pensjonsalderen er oppnådd, følger det av annet punktum at den tjenestetid som følger av lovutkastet § 4-2 tredje ledd skal legges til grunn. Etter denne bestemmelsen regnes tjenestetiden fram til det tidspunkt medlemmet tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon. Tredje punktum fastslår at pensjonsordningen likevel kan fastsette regler om minstebeløp for pensjon til hvert barn, beregning av ytelsene etter antall barn og høyere ytelser til foreldreløse barn. Beregning av ytelsene etter antall barn innebærer at barnepensjonen kan være forskjellig for de barna som er berettiget til pensjon. For eksempel kan det fastsettes høyere ytelser til medlemmets yngste barn.

Til § 7-2

Første ledd bestemmer at dersom pensjonsordningen omfatter ektefellepensjon, skal det i regelverket fastsettes regler om vilkårene for rett til slik pensjon. For eksempel kan det i regelverket stilles krav om at ekteskapet skal ha vart i et visst antall år for å få rett til ektefellepensjon. Det kan ikke fastsettes forskjellige regler for ektefeller av ulike kjønn, jf annet punktum. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 5 nr 4. Bestemmelsens formål er å hindre f eks forskjeller i utbetalingsperiode.

Annet ledd fastslår hovedregelen om at ektefellepensjon skal løpe fra medlemmets død og opphøre ved ektefellens død. Annet punktum gir adgang til å fastsette i regelverket at ektefellepensjon opphører etter 10 år. Dersom det også utbetales barnepensjon til barn som den etterlatte ektefellen faktisk forsørger, forlenges utbetalingstiden slik at opphør av ektefellepensjon sammenfaller med tidspunktet for opphør av barnepensjon. Tilknytningen til opphørstidspunktet for barnepensjon gjelder bare for de tilfellene der barnepensjonen opphører på et senere tidspunkt enn 10 år regnet fra den første utbetalingen av ektefellepensjon. Regelen innebærer at ektefellepensjon uansett skal løpe i minst 10 år.

Utvalgets medlemmer Aabakken og Veierud vil foreslå at ektefellepensjon, på samme måte som alderspensjon, bare kan være livsvarig. Disse medlemmene viser i denne forbindelse til uttalelse fra Sosialkomitéens flertall, jf avsnitt 3.2.4.2 siste strekpunkt i de alminnelige merknader. I folketrygden og i offentlige pensjonsordninger er ektefellepensjonen livsvarig. De private foretakspensjonsordninger er suppleringsordninger til folketrygden, og bør derfor i prinsippet ha samme løpetid som folketrygdens ytelser. Lovforslaget om at ektefellepensjon bare skal kunne løpe så lenge det utbetales barnepensjon, dog minst i 10 år, skaper også store tariffmessige problemer. Det må i så fall utarbeides en helt ny og komplisert tariff for ektefellepensjon, hvor sannsynligheten for at ektefellen har barn, antall barn og barnas alder må inngå som beregningselementer.

Annet ledd vil etter disse medlemmers forslag lyde:

(2) Ektefellepensjon skal løpe fra medlemmets død og så lenge ektefellen lever.

Til § 7-3

Paragrafen viderefører 1968-reglene § 5 nr 2 bokstav b hvoretter en fraskilt ektefelles rett til etterlattpensjon bestemmes av reglene i ekteskapslovgivningen. Dagens regler følger av lov av 4. juli 1991 nr 47 om ekteskap §§ 86 og 87. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 6.6.2 i de alminnelige merknader.

Til § 7-4

Første ledd fastsetter at ektefellepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død. Dersom medlemmet dør før oppnådd pensjonsalder, skal den tjenestetid som følger av lovutkastet § 4-2 tredje ledd legges til grunn.

Annet ledd gir adgang til å fastsette i regelverket at det skal gjøres fradrag i ektefellepensjonen for forventet og faktisk ervervsinntekt etter bestemmelsene i §§ 7-5 og 7-6.

Til § 7-5

Første ledd gir regler for fradrag for forventet ervervsinntekt i pensjon til etterlatt ektefelle som ikke har fylt 67 år for de tilfeller det er fastsatt i regelverket at det skal gjøres slikt fradrag, jf lovutkastet § 7-4 annet ledd. Bestemmelsen fastsetter at det i så fall som hovedregel skal gjøres fradrag i pensjonen for forventet ervervsinntekt. Regelen endrer gjeldende rett hvor det er åpnet for at tjenestepensjonsordninger kan yte etterlattepensjon uten ervervsprøving, jf 1968-reglene § 5 nr 4. Fradraget skal utgjøre 40 prosent av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 8 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Etter annet punktum gjelder det et unntak fra fradragsregelen for beløp som er mindre enn 10 prosent av grunnbeløpet. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 6.6.4 i de alminnelige merknader.

Dersom forventet årlig ervervsinntekt er fastsatt i folketrygden, skal denne legges til grunn, jf annet ledd. Ervervsinntekten skal for øvrig settes til det beløp som ektefellen ut fra alder, ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene ellers må antas å kunne skaffe seg. Dersom forholdene endrer seg vesentlig, skal forventet ervervsinntekt fastsettes på nytt.

Til § 7-6

Paragrafen inneholder tilsvarende fradragsbestemmelser som lovutkastet § 7-5 for pensjon til etterlatt ektefelle som er minst 67 år og fortsetter i inntektsgivende arbeid fram til fylte 70 år. I disse tilfellene skal den faktiske ervervsinntekt legges til grunn og ikke forventet ervervsinntekt som etter lovutkastet § 7-5.

Til § 7-7

Paragrafen likestiller ektefelle og registrert partner når det gjelder lovens bestemmelser om pensjon til etterlatte. Dersom pensjonsordningen omfatter ektefellepensjon, skal den også omfatte pensjon til etterlatt registrert partner, jf første ledd. Pensjon til etterlatt registrert partner skal på samme måte som ektefellepensjon angis som tilleggsytelse i pensjonsplanen, jf lovutkastet § 2-3. Som registrert partner regnes den som er registrert som partner i henhold til lov av 30. april 1993 nr 40 om registrert partnerskap (partnerskapsloven), jf lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav d.

Annet ledd bestemmer at reglene i §§ 7-2 til og med 7-6 om pensjon til ektefelle gjelder tilsvarende for pensjon til etterlatt registrert partner.

Til § 7-8

Første ledd bestemmer at pensjonsordningen kan omfatte etterlattpensjon til den som var medlemmets samboer på dødsfallstidspunktet. Reglene om pensjon til etterlatt ektefelle i lovutkastet §§ 7-2 til og med 7-6 gjelder i tilfelle tilsvarende for pensjon til etterlatt samboer.

Annet ledd fastslår at retten til pensjon for etterlatt ektefelle eller registrert partner går foran rett til pensjon til etterlatt samboer. Bestemmelsen regulerer de tilfeller hvor avdøde medlem hadde etablert et samboerforhold selv om medlemmets ekteskap/partnerskap ikke var formelt oppløst.

Tredje ledd regulerer det tilfellet at et medlem ved sin død hadde både fraskilt(e) ektefelle(r)/ partner og samboer. Dersom de(n) fraskilte har rett til pensjon i medhold av lov av 4. juli 1991 om ekteskap §§ 86 og 87, skal pensjonen til etterlatt samboer svare til den pensjon som samboeren ville ha hatt rett til om ekteskap eller registrert partnerskap var blitt inngått med medlemmet da samboerforholdet ble etablert. Ekteskapslovens regler er nærmere omtalt i avsnitt 6.6.2 i de alminnelige merknader. I de tilfeller hvor det under samboerforholdet er inngått ekteskap eller registrert partnerskap, bestemmer annet punktum at pensjonen også i slike tilfeller skal beregnes fra etableringstidspunktet for samboerforholdet.

Til § 7-9

Første ledd gir de alminnelige regler om alderspensjon i lovutkastet §§ 5-2 til og med 5-10 tilsvarende anvendelse for pensjon til etterlatte. Dette innebærer at bl a reglene om grense for samlede pensjonsytelser og de begrensninger som gjelder for adgangen til å endre pensjonsytelsene kommer til anvendelse for pensjon til etterlatte.

Annet ledd presiserer at pensjonsordningen kan omfatte barnepensjon selv om ordningen ikke omfatter pensjon til etterlatt ektefelle, registrert partner og samboer. Denne valgfriheten med hensyn til hvilke pensjoner pensjonsordningen skal yte i tillegg til alderspensjon, følger også av lovutkastet § 2-1 annet ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 8-1

Første ledd definerer hva som etter lov om foretakspensjon skal regnes som midler knyttet til pensjonsordningen. Definisjonen har betydning bl a i forhold til bestemmelsene om forvaltning og disponering av en pensjonsordnings midler, om opphør av konsernforhold, sammenslåing av foretak, deling av foretak og om opphør og avvikling av en foretakspensjonsordning. En pensjonsordnings midler omfatter etter bestemmelsen premiereserve til sikring av opptjent pensjon, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond, samt pensjonsordningens andel av tilleggsavsetninger og kursreserve. Bestemmelsen er i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 om forsikringsfond i livsforsikring, bl a slik at definisjonen av premiereserve i § 8-2 annet ledd skal legges til grunn. For øvrig vises til de alminnelige merknader hvor tilleggsavsetninger og kursreserve er nærmere omtalt i avsnitt 6.7.1, premiefond i avsnitt 6.9 og pensjonistenes overskuddsfond i avsnitt 6.10.

Etter annet ledd skal midler knyttet til fripolise utstedt til medlem som har sluttet i foretaket, ikke regnes som pensjonsordningens midler, jf første ledd. Regelen er en konsekvens av at fripoliser skal regnes som egne forsikringsforhold. Det vises til lovutkastet § 4-9 første ledd.

Til § 8-2

Første ledd inneholder en generell bestemmelse om at pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med reglene i eller fastsatt i medhold av lov om foretakspensjon. Lovutkastet inneholder både regler om forbud mot visse typer disposisjoner, jf § 8-3 annet ledd, og regler som gir anvisning på en bestemt bruk av midlene, jf § 10-3 om premiefond.

Bestemmelsen i annet ledd innebærer en endring av 1968-reglene § 7 nr 2 bokstav d. Etter gjeldende bestemmelse kan premiefondsmidler anvendes til pensjon til arbeidstakere som på grunn av høy alder eller arbeidsudyktighet ikke er tatt opp som medlemmer av pensjonsordningen og til pensjon til deres etterlatte. Den foreslåtte bestemmelse fastsetter at pensjonsordningens midler ikke kan benyttes til å utbetale pensjon eller andre ytelser til arbeidstaker som ikke er opptatt som medlem eller til deres etterlatte. Begrunnelsen for endringen er bl a at utvalget mener at premiefondsmidler fortrinnsvis bør benyttes til å sikre pensjonsytelser til medlemmene. Utbetaling til andre må i tilfelle skje fra foretaket selv.

Til § 8-3

Første ledd om separasjon av pensjonsordningens midler og foretakets midler viderefører delvis bestemmelsen i 1968-reglene § 3 nr 2 første punktum. Gjeldende bestemmelse gjelder for pensjonsordning opprettet i pensjonskasse og for suppleringsfond, jf 1968-reglene § 1 bokstavene b og d. Den foreslåtte bestemmelse gjelder uavhengig av hvilken måte pensjonsordningen er organisert på, jf lovutkastet § 1-2, jf § 1-1. Utvalget anser imidlertid separasjonskravet som særlig viktig i tilfeller der foretakspensjon sikres i en pensjonskasse. Pensjonskassens forhold til foretaket den er opprettet for er nærmere omtalt i avsnitt 6.7.2 i de alminnelige merknader.

Bestemmelsene i annet ledd erstatter gjeldende bestemmelser i 1968-reglene § 3 nr 2. Bestemmelsene er omtalt i de alminnelige merknader i avsnitt 6.7.1.1.

Tredje ledd innebærer en endring av gjeldende forbud mot å tilbakebetale pensjonsordningens midler til foretaket, jf 1968-reglene § 3 nr 2 annet punktum. Den foreslåtte bestemmelsen åpner for tilbakeføring av midler i premiefond til foretaket etter nærmere regler i lovutkastet § 10-4 og kan i prinsippet anses som et unntak fra separasjonskravet i paragrafens første ledd.

Til § 8-4

Paragrafen fastsetter at pensjonsordningens midler skal forvaltes i henhold til de til enhver tid gjeldende kapitalforvaltningsregler for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Gjeldende kapitalforvaltningsregler og de foreslåtte bestemmelsene er omtalt i avsnitt 6.7.3 i de alminnelige merknader.

Til § 8-5

Bestemmelsen i første ledd lovfester dagens praksis som innebærer at overskudd i de fleste tilfeller godskrives foretaket og overføres til premiefondet.

Etter annet ledd gjelder et unntak for overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling. Denne del av det samlede overskudd som tilordnes pensjonsordningen, skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond og benyttes til pensjonsregulering, jf lovutkastets bestemmelser i kapittel 11. Bestemmelsene i lovutkastet § 8-5 er nærmere omtalt i avsnitt 6.7.1.1 i de alminnelige merknader.

Før fordeling etter første og annet ledd, må det gjøres fradrag for midler tilbakeholdt etter lovutkastet § 8-6 annet ledd.

Til § 8-6

Bestemmelsen i første ledd tar sikte på å hindre at det kan avtales en avkastning på innskutt egenkapital og annen ansvarlig kapital fra foretaket pensjonskassen er opprettet for, som er urimelig høy sett i forhold til størrelse og risiko. Avkastningen på innskutt egenkapital vil derfor kunne være høyere enn rente på ansvarlig lånekapital. En urimelig høy avkastning vil redusere pensjonskassens overskudd og på denne måte føre til omgåelse av reglene om tilbakeføring av premiefondsmidler. Bestemmelsen er omtalt i de alminnelige merknader i avsnitt 6.7.2.

Bestemmelsen i annet ledd innebærer en endring av gjeldende regler. Det følger av forsikringsavtaleloven § 19-2 at en kollektiv pensjonsforsikringsavtale skal fastsette om forsikringens overskudd skal godskrives forsikringstakeren eller medlemmene. Etter dagens praksis avtales i de fleste tilfeller at det overskuddet som tilordnes pensjonsordningen, skal godskrives foretaket og overføres til premiefondet etter 1968-reglene § 7. Den foreslåtte bestemmelsen åpner adgang for en pensjonskasse til å fastsette i sine vedtekter at en del av overskuddet skal godskrives pensjonskassen og tilføres dens egenkapital. En slik adgang til overskuddsdeling følger indirekte av lovutkastet § 8-5 første ledd ved henvisningen til forsikringsvirksomhetsloven § 8-1. Den foreslåtte regelen gir pensjonskasser en tilsvarende adgang til oppbygging av egenkapital som livsforsikringsselskapene har etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1, jf § 3-2. Benyttes adgangen til å tilbakeholde overskudd, vil dette redusere det beløp som er til fordeling etter lovutkastet § 8-5. Overføring til egenkapitalen vil på samme måte som for livsforsikringsselskapene utløse beskatning.

Etter paragrafens tredje ledd skal § 8-2 om rådighet over pensjonsordningens midler, § 8-3 annet ledd om bl a forbud mot pantsettelse av pensjonsordningens midler til sikring av foretakets forpliktelser og § 8-4 annet ledd om avkastning på forsikringsselskapets/pensjonskassens lån til foretaket eller medlemmene gjelde tilsvarende for pensjonskassens sikkerhetsfond og egenkapital. Sikkerhetsfond og egenkapital omfattes ikke av pensjonsordningens midler, jf lovutkastet § 8-1. På bakgrunn av at pensjonskassen og foretaket er to rettsubjekter og at transaksjoner mellom disse skal være forretningsmessige, er det nødvendig med en særlig regel som gir nevnte separasjons- og forvaltningskrav tilsvarende anvendelse for pensjonskassens sikkerhetsfond og egenkapital.

Til § 8-7

Bestemmelsen i første ledd første punktum fastslår at reglene i forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 og forskrift gitt i medhold av denne (forskrift av 27. november 1991 nr 757 – flytteforskriften) gjelder ved overføring av pensjonsordningens midler til annen pensjonsordning. Begrepet pensjonsordning er definert i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav a. Gjeldende flytteregler er omtalt i utredningens avsnitt 3.1.5.

Første ledd annet punktum gir lovutkastet § 5-8 tilsvarende anvendelse ved flytting av midler. Dette innebærer at flytting av midlene knyttet til en pensjonsordning ikke må medføre reduksjon av medlemmenes rett til opptjente ytelser eller premiereserve. Bestemmelsen tilsvarer bestemmelser i flytteforskriften §§ 3-2 og 3-3.

Annet ledd tilsvarer flytteforskriften § 3-7 tredje ledd om deling av forsikring. Bare premiereserve knyttet til alders-, etterlatt- og barnepensjoner under utbetaling kan unntas fra overføring til annen pensjonsordning.

Tredje ledd fastsetter at lov om foretakspensjon skal gjelde så langt den passer for den del av forsikringsbestanden som i medhold av annet ledd ikke overføres til annen pensjonsordning.

Til § 9-1

Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 og pensjonskasseforskriften §§ 2 og 16 at henholdsvis forsikringsselskaper og pensjonskasser skal avsette midler i et forsikringsfond til dekning av sine forpliktelser. Det gjelder et krav om at forsikringsfondet minst skal svare til selskapets/pensjonskassens premiereserve. Premiereserven er definert i forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 annet ledd.

Paragrafen bygger på prinsippet i forsikringsvirksomhetsloven, men retter seg mot foretaket. Etter den foreslåtte bestemmelsen har foretaket et ansvar for å sørge for at pensjonsordningen til enhver tid har en tilstrekkelig premiereserve som sikrer medlemmenes opptjente rettigheter. Regelen innebærer at f eks lønnsreguleringer vil utløse en plikt for foretaket til å sørge for kapitaltilførsel til ordningen for å dekke opp økt krav til premiereserve, jf lovutkastet § 9-2. Regelen må ses i sammenheng med innføringen av det lineære opptjeningsprinsippet, jf lovutkastet § 4-3, som innebærer at den årlige premieinnbetalingen også skal dekke forskjeller mellom rett til pensjon etter henholdsvis ny og tidligere lønn. Pensjonsytelsen beregnes etter lønnen på beregningstidspunktet og samlet tjenestetid selv om lønnen under tidligere tjenestetid har ligget på lavere nivåer.

For pensjonsordninger som er opprettet før lovens ikrafttredelse, gjelder en overgangsperiode på 10 år for å tilføre kapital til ordningen for å dekke manglende premiereserve som følge av overgangen til det lineære opptjeningsprinsippet, jf lovutkastet § 16-2 syttende ledd.

Til § 9-2

Etter 1968-reglene § 11 nr 1 første punktum skal premie beregnes under forutsetning av årlig betaling. Paragrafens første leddpålegger foretaket å sørge for at pensjonsordningen årlig tilføres en premie som er tilstrekkelig til å sikre medlemmene den rett til pensjon som opptjenes i løpet av året. Premie omfatter etter bestemmelsen også risikopremie for pensjoner til etterlatte, uførepensjon og premiefritak ved uførhet, jf risikopremier etter beregningsgrunnlaget. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer ingen endring av gjeldende rett, men er gitt en utforming som etter utvalgets syn er mer dekkende for foretakets plikt til hvert år å innbetale premie til pensjonsordningen.

Bestemmelsen i annet ledd er ny i forhold til gjeldende regler. På nærmere angitte vilkår åpner den adgang til å utsette premiebetalingen for pensjonsordningen til påfølgende år. Betalingsutsettelse kan bare gis for en del av premien og bare i de tilfeller der det ikke finnes tilstrekkelige premiefondsmidler som kan benyttes til premiebetaling. Etter utvalgets syn tilsier det lineære opptjeningsprinsippet at det bør gis adgang til utsatt premiebetaling. Det vises til at forbedringer av pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsøkninger skal finansieres samme år som pensjonsgrunnlaget endres. Premien for pensjonsordningen kan i enkelte år derfor bli høyere enn vanlig. På denne bakgrunn mener utvalget at foretakene bør kunne utsette betalingen av en del av premien til påfølgende år.

Bestemmelsen i tredjeledd inneholder en særregel for de tilfeller at det ved opprettelsen av en foretakspensjonsordning, fastsettes i regelverket for pensjonsordningen at de ansattes tidligere tjenestetid i foretaket helt eller delvis skal medregnes som tjenestetid ved beregning av opptjent pensjon i ordningen. Som følge av slik medregning oppstår et krav til premiereserve allerede fra og med opprettelsen av pensjonsordningen svarende til den pensjon som skal anses opptjent som følge av medregning av tidligere tjenestetid. Premiereserven skal etter hovedregelen i lovutkastet § 9-1 inndekkes umiddelbart og dette kan i mange tilfeller medføre betydelige kostnader for foretaket. Bestemmelsen gjør derfor et unntak fra hovedregelen på den måte at foretaket gis anledning til å inndekke manglende premiereserve som et tillegg til årspremien over en periode på tre år fra og med det år pensjonsordningen ble opprettet. Det stilles krav om at minst en tredel skal inndekkes hvert år.

Unntaket i tredje ledd må ses i sammenheng med forsikringsselskapenes/pensjonskassenes ansvar for å ha et tilstrekkelig stort forsikringsfond, jf forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 og pensjonskasseforskriften §§ 2 og 16. Utvalget legger til grunn at forsikringsselskapets/pensjonskassens ansvar avklares i forsikringsavtalen/pensjonskassens vedtekter, hvor selskapet/pensjonskassen f eks kan ta forbehold om at påtatte forpliktelser ikke omfatter mer enn hva foretaket har betalt for.

Begrepet premie i denne paragrafen innebærer ingen innskrenkning av premiebegrepet i skatteloven § 44 første ledd bokstav k. Premie etter skattelovens bestemmelse omfatter også f eks tilskudd til økning av premiereserve i henhold til tredje ledd og lovutkastet § 11-1 annet ledd.

Til § 9-3

Første ledd første punktum fastsetter at premien skal beregnes etter det beregningsgrunnlaget som livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen har meddelt Kredittilsynet. Med beregningsgrunnlag menes det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen, jf definisjonen i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav f.

Forsikringsselskapenes meldeplikt for forsikringstekniske beregningsgrunnlag følger av forskrift av 10. november 1994 nr 1000 om meldeplikt for forsikringstekniske beregningsgrunnlag fastsatt i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 7-6 annet og tredje ledd. Forskriften regulerer det nærmere innhold av meldeplikten. Forskriften gjelder for norske forsikringsselskaper og filialer av utenlandske forsikringsselskaper hjemmehørende utenfor EØS. Meldepliktforskriften gjelder ikke for EØS-filialer. Overfor disse filialer kan Kredittilsynet gripe inn i medhold av forsvl § 7-6 bare dersom premiene er urimelige høye, jf forskrift av 22. september 1995 nr 827 § 10. For pensjonskasser gjelder en godkjennelsesordning. Det vises til pensjonskasseforskriften § 11.

Grunnlagsrente er definert i § 2 i forskrift av 15. september 1997 nr 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring fastsatt i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 7-6 annet ledd annet punktum og § 8-2 fjerde ledd. Hovedregelen etter forskriften er at premien på livsforsikringskontrakter ikke kan beregnes på grunnlag av en grunnlagsrente som er høyere enn 3 prosent p.a. Videre fastsetter Kredittilsynet at grunnlagsrenten settes til 60 prosent av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner, dersom dette gir en rentesats under 3 prosent p.a. Forskriften om premier og forsikringsfond i livsforsikring har tilsvarende virkeområde som meldepliktforskriften og gjelder således ikke for EØS-filialer.

Når det gjelder foretakspensjonsforsikringer som tilbys av EØS-filialer her i riket, vises til utredningens avsnitt 4.1.1. Som det framgår der, er Norges EØS-forpliktelser ikke til hinder for at norsk lovgivning regulerer hvilke pensjonsprodukter med skattefordel som kan tilbys av utenlandske EØS-selskaper. De produktkrav som stilles til foretakspensjon med skattefordel gjennom reglene i lovutkastet, særlig reglene i kapitlene 9 og 10 om sikring og finansiering av opptjente rettigheter, vil derfor ikke bero på om forsikringsselskapet har norsk konsesjon eller utøver virksomhet som EØS-filial her i riket. Lovutkastet § 9-3 første ledd annet punktum inneholder hjemmel til å fastsette forskrift om grunnlagsrente. Dersom det ikke fastsettes nærmere regler i medhold av denne bestemmelsen, vil det tak som er fastsatt i medhold av forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser gjelde.

Bestemmelsen i annet leddførste punktum viderefører 1968-reglene § 11 nr 1 tredje punktum.

Annet leddannet punktum og tredje ledd lovfester praksis med premiefritak under uførhet både for pensjonsordninger som omfatter uførepensjon og som ikke omfatter uførepensjon. Det vises til omtale av premiefritak under uførhet i avsnitt 6.8.2.4 og 6.8.2.5 i de alminnelige merknader.

Fjerde ledd viderefører 1968-reglene § 11 nr 1 første punktum, jf eller tidligere død.

Til § 9-4

Etter gjeldende rett kan private tjenestepensjonsordninger, i tillegg til tilskudd fra arbeidsgiver, finansieres ved tilskudd fra arbeidstakerne. I praksis skjer dette ved at arbeidstakerne av sin lønn betaler en andel av den årlige premie. Forsåvidt gjelder tilskudd til suppleringsfond setter 1968-reglene § 11 nr 2 annet og tredje punktum et tak for størrelsen på eventuelle arbeidstakertilskudd. Etter disse reglene må arbeidsgivers tilskudd være av minst samme størrelse som arbeidstakers tilskudd og den enkelte arbeidstakers tilskudd kan ikke overstige 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Bestemmelsene i lovutkastet § 9-4 viderefører adgangen til å ha pensjonsordninger hvor arbeidstakerne betaler en andel av årlig premie. Gjeldende begrensning for arbeidstakertilskudd til suppleringsfond på 50 prosent av årlig premie inntas som begrensning for premiebetaling til pensjonsordningen, jf annet ledd. Tilskuddet fra den enkelte arbeidstaker foreslås beregnet ut fra vedkommendes lønn framfor av folketrygdens grunnbeløp som etter 1968-reglene § 11 nr 2 annet og tredje punktum. Med lønn menes skattepliktig lønnsinntekt, jf lovutkastet § 5-4. På bakgrunn av at det er foretaket som har påtatt seg pensjonsforpliktelsene, mener utvalget at taket for den enkelte arbeidstakers tilskudd bør settes relativt lavt. Utvalget foreslår at grensen settes til 4 prosent av vedkommende arbeidstakers lønn. Det vises til nærmere omtale av arbeidstakers premieinnbetaling i avsnitt 6.8.3 i de alminnelige merknader.

Til § 9-5

Bestemmelsen i første ledd gir Kredittilsynet hjemmel til å kreve at beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen endres dersom beregningsgrunnlaget ikke gir betryggende sikkerhet for medlemmenes opptjente pensjon. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende regler. I tilfeller hvor beregningsgrunnlaget endres, vil også premien normalt bli endret. Dette innebærer således en endring av den forsikringsavtale som er inngått. Utvalget legger til grunn at varslingsplikten etter forsikringsavtaleloven § 19-8 annet ledd, jf § 19-6 annet ledd, kommer til anvendelse i de tilfeller hvor arbeidstakerne betaler del av premien.

Annet ledd presiserer at vedtak om endret beregningsgrunnlag bare kan legges til grunn ved beregning av premie som forfaller etter vedtakstidspunktet. Et nytt beregningsgrunnlag kan føre til et høyere krav til premiereserve. Lovutkastet åpner for at inndekning kan fordeles over 3 år, jf § 9-2 tredje ledd.

Utvalget mener at forbehold om rett til endring av premien eller andre vilkår dersom vesentlige forutsetninger for beregningsgrunnlaget blir endret, skal framgå av forsikringsavtalen eller pensjonskassens vedtekter. En slik regel følger av tredje ledd.

For øvrig er endring av det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget omtalt i avsnitt 6.8.4 i de alminnelige merknader.

Til § 10-1

Etter første ledd har foretaket plikt til å opprette et premiefond for pensjonsordningen, bl a slik at overskudd etter lovutkastet § 8-5 første ledd kan bli tilført fondet.

Annet ledd bestemmer at midlene i premiefondet skal forvaltes og disponeres i samsvar med bestemmelsene i lov om foretakspensjon.

Tredje ledd fastslår at midler i premiefond opprettet av samme foretak skal anses som ett fond knyttet til alle foretakspensjonsordninger foretaket har opprettet eller sluttet seg til. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 7 nr 1 annet ledd. Regelen innebærer at premiefondet i slike tilfeller ikke er reservert for bruk til noen enkelt av foretakspensjonsordningene.

Til § 10-2

Paragrafen gir bestemmelser om hvilke midler som skal tilføres premiefondet og viderefører i hovedsak gjeldende regler, jf 1968-reglene § 7 nr 1 første ledd annet punktum og § 13 nr 4.

Etter bokstav a skal premiefondet tilføres alle tilskudd til premiefondet som foretaket innbetaler med rett til inntektsfradrag etter skatteloven § 44 første ledd bokstav k.

Bokstav b gir anvisning på at avkastning på midlene i premiefondet etter lovutkastet § 8-4 tredje skal tilføres premiefondet. Det følger av § 8-4 tredje ledd at dette skal skje årlig.

Bokstav c bestemmer at premiefondet skal tilføres det overskudd ved forvaltningen av pensjonsordningens midler som etter lovutkastet § 8-5 eller § 11-4 tilordnes foretaket. Det følger av utkastet § 8-5 første ledd at midler som tilføres pensjonsordningen som overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 med tilhørende forskrifter eller tilsvarende regler gitt i §§ 2 og 5 i pensjonskasseforskriften, og som ikke skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond, skal godskrives foretaket og overføres til premiefondet.

Bokstav d bestemmer at midler knyttet til pensjoner som ikke kommer til utbetaling skal tilføres premiefondet. Utvalget har imidlertid foreslått en utvidelse av de forsikredes rettigheter ved fratreden i forhold til gjeldende regler, slik at bokstav d vil få mindre betydning enn 1968-reglene § 13 nr 4. Det vises til lovutkastet § 4-7.

Bokstav e regulerer det tilfellet at det er betalt for mye forskuddspremie for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året. Slike midler skal tilføres premiefondet.

Til § 10-3

Paragrafen gir uttømmende regler for bruk av premiefondet og bygger på 1968-reglene § 7 nr 2.

Etter første ledd bokstav a kan midler på premiefondet brukes til dekning av årets premie for pensjonsordningen, jf lovutkastet § 9-2. Bestemmelsen omfatter, som etter gjeldende rett, både foretakets og arbeidstakernes andel av årets premie.

På bakgrunn av nye regler om pensjonistenes overskuddsfond, jf lovutkastet kapittel 11, er det inntatt en bestemmelse i § 10-3 første ledd bokstav b om adgang til å overføre premiefondsmidler til pensjonistenes overskuddsfond dersom sistnevnte fond ikke er tilstrekkelig til å dekke engangspremien for tillegg til løpende pensjoner i samsvar med den årlige prosentvise økningen i folketrygdens grunnbeløp. Det er imidlertid et vilkår for overføring fra premiefondet at det er tilstrekkelige midler i premiefondet til dekning av årets premie og premien for neste år, jf annet ledd.

Bokstav c fastslår at premiefondet kan brukes til dekning av uførepensjon til medlemmer dersom pensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 7 nr 2 bokstav e.

Bokstav d viderefører 1968-reglene § 7 nr 2 bokstav d.

Gjeldende adgang til å bruke premiefondsmidler til å utbetale pensjon for arbeidstakere som ikke er medlemmer, videreføres ikke. Tilsvarende gjelder regelen i 1968-forskriften § 7 nr 2 første ledd bokstav b om at premiefondet kan anvendes til å dekke engangspremie svarende til naturlig premiereserve for oppsatte pensjoner. Bestemmelsen vil ikke ha betydning etter innføring av obligatorisk lineær opptjening.

Annet ledd fastslår at premiefondet primært skal nyttes til premiebetaling. Foretaket kan ikke bruke midler i premiefondet til pensjonsregulering eller pensjonsytelser dersom det ikke fortsatt vil være tilstrekkelige midler i premiefondet til å sikre at årets premie og premien for neste år blir betalt.

Tredje ledd bestemmer at uførepensjon etter bokstav c og alderspensjon etter bokstav d skal fastsettes i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon. Bestemmelsen bygger på kravet i gjeldende regler om at pensjonsytelser som finansieres gjennom premiefondet må oppfylle de krav til likebehandling og forholdsmessighet som er fastsatt i 1968-reglene.

Fjerde ledd inneholder en særregel for pensjonskasser som ikke har tilleggsavsetninger eller eventuelle andre reserver og som har tapt hele sin ansvarlige kapital. I slike tilfeller kan pensjonskassen benytte premiefondsmidler til å dekke sin underbalanse og dermed sikre at premiereserven er tilstrekkelig i forhold til opptjente rettigheter. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 6.9.7 i de alminnelige merknader.

Til § 10-4

Paragrafen inneholder nye regler om tilbakeføring av premiefondsmidler til foretaket.

Etter første ledd har foretaket en plikt til å sørge for at premiefondsmidler blir tilbakeført til foretaket. Beløp som ved årets utgang overstiger summen av ti ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år, for den eller de pensjonsordninger foretaket har, skal tilbakeføres til foretaket. Bakgrunnen for den foreslåtte bestemmelsen er at foretak, etter utvalgets syn, ikke bør binde midler i premiefondet utover hva som kan sies å gi en rommelig sikring av videreføring av pensjonsordningen. Etter utvalgets vurdering tilsier også hensynet til foretakets virksomhet og kreditorer at det innføres en plikt til tilbakeføring av midler i slike tilfeller.

Premiebegrepet i denne bestemmelsen har samme innhold som premiebegrepet i skatteloven § 44 første ledd bokstav k. Det vises i denne forbindelse til merknaden til lovutkastet § 9-2.

Annet ledd gir foretaket adgang til å tilbakeføre midler i premiefondet som overstiger halvparten av grensen etter første ledd. Bestemmelsen innebærer at tilbakeføring kan skje når premiefondet overstiger fem ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år. Begrunnelsen for denne adgangen fremgår under avsnitt 6.9.6.3 i de alminnelige merknader. Før beslutning om tilbakeføring fattes, skal spørsmålet forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen/styret i pensjonskassen til uttalelse.

Tredje ledd bestemmer at beløp som tilbakeføres til foretaket etter denne paragraf, skal tas til inntekt i tilbakeføringsåret. Regelen følger også av forslaget til endring av skatteloven, jf lovutkastet § 42 nytt femtende ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 11-1

Paragrafen gjelder regulering av pensjonsytelser. Nedsettelse av pensjonsytelsene er dessuten særskilt regulert i lovutkastet §§ 5-8 til og med 5-10. Etter gjeldende rett er det ingen bestemmelser som er til hinder for at pensjonsplanen endres slik at ytelsene oppreguleres.

Første ledd fastsetter framgangsmåten ved regulering av pensjonsytelser og de regler som vil gjelde for hvilke endringer som kan foretas. Bestemmelsene i kapitlene 3 til og med 7 om medlemskap i pensjonsordningen, opptjening av pensjon, alderspensjon, uførepensjon og pensjon til etterlatte gjelder tilsvarende ved endring av pensjonsplanen. Anvendelse av bestemmelsene i nevnte kapitler innebærer bl a at den adgang som er åpnet for å fravike lovens hovedregler også gjelder ved endring av pensjonsplanen for oppregulering av pensjonsytelsene. For eksempel kan pensjonsplanen forbedres uten at forbedringen gis virkning for arbeidstakere som ved endringen har mindre enn et fastsatt antall år igjen til pensjonsalderen, jf lovutkastet § 3-9 annet ledd. Det kan ved endring av pensjonsplanen fastsettes særlige bestemmelser i regelverket, selv om dette tidligere ikke inneholdt tilsvarende bestemmelser, f eks etter lovutkastet § 5-5 første ledd. Bestemmelsene i regelverket vil i så fall bare få betydning for økningen i pensjonsytelsene, dvs for tillegget.

Dersom det foretas oppregulering av ytelsene, kan Kredittilsynet godkjenne en opptrappingsplan for foretakets inndekning av manglende premiereserve for en periode på inntil tre år fra og med det år pensjonsplanen ble endret, jf paragrafens annet ledd. Regelen er et unntak fra hovedregelen om tilstrekkelig premiereserve i lovutkastet § 9-1. Unntaket er begrunnet ut fra hensynet til foretakets økonomi ettersom en oppregulering av pensjonsytelsene normalt vil medføre betydelige kostnader for foretaket. Til forskjell fra opptrappingsregelen i lovutkastet § 9-2 tredje ledd, som er begrunnet ut fra det samme hensyn, er utsatt inndekning her betinget av Kredittilsynets godkjennelse. Utgangspunktet ved oppregulering av pensjonsytelsene er således at økt krav til premiereserve skal inndekkes etter hovedregelen i lovutkastet § 9-1, men foretaket kan i medhold av lovutkastet § 11-1 annet ledd forelegge en plan for inndekning av manglende premiereserve for Kredittilsynet og søke om godkjennelse av planen.

Til § 11-2

Første ledd regulerer anvendelsen av de overskuddsmidler som skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond etter lovutkastet § 8-5 annet ledd. Midlene i pensjonistenes overskuddsfond skal hvert år benyttes som engangspremie for tillegg til ytelsene som utbetales til pensjonistene. Bestemmelsen endrer gjeldende rett ved at den innfører en plikt til årlig å oppregulere pensjoner under utbetaling, betinget av at det har vært overskudd på premiereserven for løpende pensjoner. Det gjelder et krav om likebehandling slik at alle pensjonister skal gis samme prosentvise tillegg.

Bestemmelsene i annet ledd fastsetter at pensjonister som får utbetalt uførepensjon eller etterlattepensjon under pensjonsordningen skal gis samme prosentvise tillegg som de som gis til pensjonister som får utbetalt alderspensjon.

Formålet med bestemmelsene om regulering av løpende pensjoner er å sikre at verdien av pensjonsutbetalingene til pensjonistene så vidt mulig følger lønns- og prisstigningen. Ut fra lovens formål skal det årlige tillegget til pensjonsytelsene, dersom det har vært tilstrekkelig overskudd på premiereserven for løpende pensjoner, svare til den prosentvise økningen i folketrygdens grunnbeløp, men kan som hovedregel ikke være høyere enn denne, jf bestemmelsen i tredje ledd. Etter annet punktum kan tillegget likevel økes utover det tak som er fastsatt i første punktum hvis det er nødvendig for at reguleringen av pensjonen i året og de to foregående år til sammen skal svare til den prosentvise økning av grunnbeløpet i disse tre årene. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre en tilsvarende justering som for folketrygdens grunnbeløp også i de tilfeller der det i tidligere år ikke har vært tilstrekkelig overskudd på premiereserven for løpende pensjoner til å gi full G-regulering. Således kan pensjonsordningen innhente justeringer av grunnbeløpet.

Til § 11-3

Overskuddet på premiereserven for løpende pensjoner vil ikke alltid være tilstrekkelig til å finansiere tillegg som svarer til den prosentvise årlige økning av folketrygdens grunnbeløp.

Utvalget mener derfor at det bør være adgang til å overføre midler fra premiefondet eller til å innbetale tilskudd til overskuddsfondet. Paragrafen gir foretaket en valgfrihet med hensyn til å tilføre midler til pensjonistenes overskuddsfond. Dersom foretaket yter tilskudd til overskuddsfondet, gis det inntektsfradrag for innbetalingen, jf utkastet til endring av skatteloven § 44 første ledd bokstav k nr 2. Adgangen til å overføre midler fra premiefond i slike tilfeller følger for øvrig også av lovutkastet § 10-3 første ledd bokstav b.

Til § 11-4

Dersom midlene i pensjonistenes overskuddsfond overstiger det beløp som trengs til engangspremie for tillegg i samsvar med reglene i lovutkastet § 11-2, skal gjenstående midler tilføres premiefondet senest ved utgangen av året. Ubenyttede overskuddsmidler kan deretter disponeres av foretaket etter reglene i lovutkastet § 10-3.

Til § 12-1

Første ledd fastsetter en adgang for flere konsernselskaper til å være tilsluttet en felles pensjonsordning, enten ved at to eller flere foretak i samme konsern beslutter å opprette felles pensjonsordning eller ved at ett foretak slutter seg til en pensjonsordning som allerede er opprettet av ett eller flere foretak i samme konsern. Bestemmelsen lovfester gjeldende praksis med å opprette konsernpensjonskasser. I gjeldende rett finnes ingen bestemmelser som eksplisitt fastsetter en slik adgang, men pensjonskasseforskriften §§ 10, 14 og 15 og flytteforskriften §§ 4-3 og 4-4 forutsetter at det foreligger en adgang til etablering av konsernpensjonskasser. Med konsern menes her for det første konsern som definert i aksjeloven. Gjeldende selskapsrettslige konserndefinisjon følger av aksjeloven § 1-2. § 1-2 vil erstattes av §§ 1-3 i de nye aksjelover av 13. juni 1997 nr 44 og nr 45 når disse settes i kraft. Videre omfattes konsernlignende forhold som f eks tilfeller der morselskapet i konsernet ikke er aksjeselskap, men gjensidig selskap eller stiftelse, samt konsernlignende grupper som ikke er hierarkisk oppbygget.

Lovutkastet § 2-2 oppstiller minstekrav til foretakspensjonsordninger, bl a stilles krav til minste antall medlemmer for opprettelse av pensjonsordning. I en felles pensjonsordning er det tilstrekkelig at foretakene til sammen oppfyller minstekravene. Således oppfylles kravet i § 2-2 første ledd bokstav a dersom én person fra hvert foretak har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling.

Annet ledd gir Kredittilsynet myndighet til å samtykke i at andre foretak enn foretak i samme konsern som har tilsvarende nær tilknytning til hverandre, kan være tilsluttet felles pensjonsordning. Hva som ligger i «tilsvarende nær tilknytning til hverandre», må utformes gjennom forvaltningspraksis. Formålet med bestemmelsen er å ikke utelukke foretak som er uten eiermessig tilknytning til hverandre, men som har en nær tilknytning gjennom f eks bransjesamarbeid fra å etablere felles pensjonsordning. En konsernpensjonsordning etter første ledd vil være en permanent ordning så lenge foretakene eiermessig er tilknyttet hverandre. Ved utøvelsen av myndigheten etter annet ledd skal det derfor legges vesentlig vekt på om samarbeidet mellom foretakene er av mer permanent karakter.

Til § 12-2

Første ledd første punktum fastsetter at arbeidstakerne i hvert av foretakene skal utgjøre en egen gruppe innenfor den felles pensjonsordning. Bestemmelsens formål er å bidra til å hindre en sammenblanding av de pensjonsmidler som tilhører de enkelte foretak og dets ansatte og pensjonister, samt uthuling av de enkelte foretaks tilskuddsplikt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsene i lovutkastet §§ 12-3 og 12-4. Det vises til merknadene til disse paragrafer.

Enkelte konsern har etablert en ordning hvor alle ansatte i konsernselskapene formelt har inngått arbeidskontrakt med et av konsernselskapene, normalt morselskapet i konsernet, mens de arbeider i et annet konsernselskap; et datterselskap. I slike tilfeller kan det oppstå tvil om hvilken gruppe en arbeidstaker skal tilhøre i relasjon til reglene i loven om foretakspensjon. Første ledd annet punktum inneholder derfor en bestemmelse som gir Kredittilsynet myndighet til i tvilstilfelle å avgjøre hvilken gruppe en arbeidstaker skal tilhøre.

Annet ledd første punktum fastsetter at bestemmelsene i kapitlene 3 til og med 7 og kapitlene 9 til og med 11 gjelder i forhold til medlemmene av hver gruppe. For eksempel vil forholdsmessighetsprinsippet, jf lovutkastet § 5-3, gjelde i forhold til hver gruppe. I tilfeller hvor foretakene som er tilsluttet felles pensjonsordning, har felles pensjonsplan og felles premiefond og pensjonistenes overskuddsfond, vil anvendelsen av bestemmelsene i kapitlene 3 til 7 og 9 til 11 få mindre selvstendig betydning, idet reglene allerede gjelder for de enkelte grupper ved at fellesordningen er underlagt reglene. Begrepene foretak, medlemmene og arbeidstakerne må imidlertid leses som gruppen i forhold til bestemmelsene.

Annet ledd annet punktum fastsetter en valgfrihet for den enkelte gruppe for så vidt gjelder fastsettelse av egen pensjonsplan eller tilslutning til felles pensjonsplan. I de tilfeller hvor regelverket for den felles pensjonsordning inneholder ulike pensjonsplaner for de enkelte grupper, vil annet ledd første punktum få større betydning. Det vises f eks til plikten til å ha premiefond og pensjonistenes overskuddsfond.

Bestemmelsene i tredje leddpresiserer at foretakene ved opprettelsen av felles pensjonsordning kan velge å fastsette samme pensjonsplan, med samme beregningsgrunnlag og medregning av tjenestetid innenfor konsernet, selv om de enkelte foretakene skal regnes som grupper innenfor pensjonsordningen.

Til § 12-3

Et foretaks plikt til årlig å tilføre pensjonsordningen en premie som etter pensjonsplanens beregningsgrunnlag er tilstrekkelig til å sikre medlemmenes pensjonsytelser, følger av lovutkastet § 9-2. Ved bestemmelsen i lovutkastet § 12-2 annet ledd første punktum gjelder plikten for den enkelte gruppe innenfor den felles pensjonsordning. Bestemmelsene i første og annet ledd tar sikte på å sikre at ikke et annet foretak i konsernet eller i samarbeidsordningen, jf lovutkastet § 12-1 annet ledd, enn det foretak plikten påligger, belastes premie eller andre tilskudd, jf ordlydens «skal fordeles». Bestemmelsene harmonerer med formålet bak reglene i aksjeselskaps- og skattelovgivningen om konserninterne overføringer, jf aksjeloven kapittel 12 og selskapsskatteloven kapittel 1.

Bestemmelsen i tredje ledd bygger på pensjonskasseforskriften § 10 annet ledd og § 15 første ledd og innebærer at avkastning og overskudd, samt andre inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, skal fordeles mellom gruppene etter gjeldende regler. Gjeldende fordelingsregler følger bl a av forsikringsvirksomhetsloven §§ 7-5 og 8-1 med tilhørende forskrifter.

Til § 12-4

Bestemmelsen i første leddgir adgang for en felles pensjonsordning til å ha et felles premiefond og et felles pensjonistenes overskuddsfond. Bestemmelsen lovfester praksis med felles premiefond i konsernpensjonskasser. Reglene i lovutkastet kapittel 10 om premiefond og kapittel 11 om pensjonsregulering kommer til anvendelse på fellesfondene, dog slik at disponeringen av fondsmidlene skal skje i henhold til foreliggende regnskap over midler tilhørende de enkelte grupper innenfor pensjonsordningen. For eksempel skal tilbakeføring av premiefondsmidler etter lovutkastet § 10-4 første ledd skje til den enkelte gruppe (foretak) i forhold til det beløp gruppen (foretaket) etter regnskapet har tilført premiefondet.

Etter annet ledd første punktum gjelder bestemmelsene i lovutkastet § 12-3 tilsvarende ved disponeringen av midler i fellesfond. § 12-3 skal bl a sikre at fordeling av overskudd på pensjonsordningens midler tilordnes de enkelte grupper etter deres bidrag til overskuddsdannelsen, jf forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 med tilhørende forskrift.

En forutsetning for en riktig fordeling er at det føres regnskap som viser de enkelte gruppers tilskudd til premiefondet, bruken av fondsmidler, tilbakeføringer mv .Annet ledd annet punktum pålegger derfor pensjonsordningen en plikt til å føre regnskap for fellesfond. Utvalget legger til grunn at plikten til å føre regnskap reguleres nærmere i forskrift, enten ved endring av kontoføringsforskriften fastsatt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 7-10 eller i forskrift med hjemmel i denne lovens § 1-3.

Konsernpensjonsordninger som i dag har etablert fellesfond, skal etter overgangsbestemmelsen i lovutkastet § 16-2 treogtyvende ledd fordele fellesfond i samsvar med bestemmelsene i lovutkastet §§ 12-2 til og med 12-4 innen ett år etter at loven er trådt i kraft.

Til § 12-5

Ved salg av et konsernforetak eller opphør av konsernforholdet på annen måte, fastsetter første ledd første punktum at foretaket skal skilles ut fra den felles pensjonsordning, dvs at foretaket ikke lenger kan være tilknyttet pensjonsordningen. Vilkårene etter lovutkastet § 12-1 første ledd vil ikke lenger være oppfylt. Med opphør av konsernforhold på annen måte menes tilfeller som f eks der aksjeeiet endres slik at forholdet faller utenfor aksjelovens konserndefinisjon.

Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende dersom tilknytningsforhold som nevnt i lovutkastet § 12-1 annet ledd opphører. Forutsetningen for Kredittilsynets samtykke er ikke lenger til stede.

Annet ledd første punktum fastsetter at foretaket ved utskillelse fra felles pensjonsordning skal godskrives sin andel av pensjonsordningens midler. Pen-sjonsordningens midler er definert i lovutkastet § 8-1 og omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon til enhver tid, premiefond, pensjonistenes overskuddsfond, samt andel av tilleggsavsetninger og kursreserve. Bestemmelsen kommer til anvendelse også i de tilfeller et foretak beslutter å ikke lenger være tilknyttet den felles pensjonsordning.

Annet ledd annet punktum gir § 14-2 annet ledd tilsvarende anvendelse ved salg av konsernforetak. Regelen innebærer at det er adgang til å la være å fordele premiefondet dersom medlemmene tilknyttet det foretaket som selges, utgjør mindre enn en tredel av samtlige medlemmer av konsernpensjonsordningen. Overføres arbeidstakerne til annen pensjonsordning, vil tilordnede midler overføres til denne. For øvrig gjelder reglene om sikring av pensjoner i lovutkastet § 14-1 fjerde ledd.

Tredje ledd inneholder en særregel for konsernpensjonskasser. Bestemmelsen fastsetter at foretaket ved utskillelse som nevnt i første ledd, i tillegg til å få godskrevet sin andel av pensjonsordningens midler, skal få tilbakeført innskutt egenkapital, samt en forholdsmessig del av sikkerhetsfondet. Dersom foretaket skal opprette pensjonskasse eller slutte seg til en annen konsernpensjonskasse, skal foretaket også få tilbakeført en forholdsmessig andel av egenkapitalen som overstiger innskutt egenkapital fra konsernforetakene. Egenkapital som overstiger innskutt kapital, vil normalt være egenkapital dannet ved tilbakeføring av overskudd. Det er adgang til å unnlate fordeling av egenkapital og sikkerhetsfond dersom foretakets medlemmer utgjør mindre enn en tredel av konsernpensjonskassens medlemmer, jf tredje ledd tredje punktum som gir lovutkastet § 14-2 tredje ledd tilsvarende anvendelse.

Dersom foretaket etter utskillelsen oppretter pensjonsordning eller slutter seg til annen pensjonsordning, skal de godskrevne midler, jf. annet ledd, og eventuelt egenkapital og del av sikkerhetsfondet, jf. tredje ledd, overføres til den nye pensjonsordningen, jf fjerde ledd. Dersom foretaket etter utskillelsen ikke skal ha eller være tilsluttet annen pensjonsordning, skal midlene fordeles i samsvar med bestemmelsene i lovutkastet kapittel 15. Det vises særlig til §§ 15-3 og 15-4 og merknadene til disse paragrafer.

Til § 13-1

Første ledd angir kapittelets virkeområde. Begrepet sammenslåing innebærer at anvendelsesområdet for bestemmelsene i kapittel 13 ikke er begrenset til fusjon i aksjelovens forstand. Bestemmelsene vil komme til anvendelse ved sammenslåing av foretak uavhengig av framgangsmåte og foretakenes selskapsform. Kapittelet regulerer ikke tilfeller hvor foretakene ikke har pensjonsordning fra før, men hvor det nye foretaket skal ha pensjonsordning. Det nye foretaket må i så fall opprette pensjonsordning i henhold til bestemmelsene i lovutkastet kapittel 1 og 2.

Sammenslåing etter reglene i kapittel 13 skal ikke føre til endring av de skatteposisjoner som foretakene har før sammenslåing. Annet ledd presiserer at sammenslåing av foretak som medfører overføring av midler til det nye foretakets pensjonsordning, ikke er gjenstand for beskatning. Overføring av midler i henhold til lovutkastet § 13-4 første ledd vil således ikke utløse beskatning av midlene. For premiefondsmidler som skal eller kan tilbakeføres til foretaket i forbindelse med sammenslåingen, kan regelen i lovutkastet § 10-4 tredje ledd komme til anvendelse, og spørsmålet om slike beløp utløser skatteplikt må løses etter gjeldende skatteregler. Det vises for øvrig til omtale i avsnitt 6.12.5 i de alminnelige merknader.

I Det nye foretaket skal ha pensjonsordning

Til § 13-2

Dersom det nye foretaket skal ha pensjonsordning, fastsetter første ledd at den må opprettes etter bestemmelsene i lovutkastet kapittel 1 og 2. Det vil således ikke være anledning til å videreføre ett foretaks pensjonsordning som det nye foretakets ordning.

Annet ledd fastsetter at det nye foretaket som hovedregel skal overta de sammensluttede foretakenes pensjonsforpliktelser med mindre de enkelte foretak har bestemt at deres pensjonsordninger skal avvikles i forbindelse med sammenslåingen. Opphør og avvikling skal gjennomføres etter reglene i kapittel 15. Bestemmelsen i annet ledd må ses i sammenheng med lovutkastet § 13-4 første ledd om overføring av midler til det nye foretakets pensjonsordning. Den nye pensjonsordningen kan ha en pensjonsplan med høyere ytelser enn de(n) tidligere ordningen(e) ga. Den nye ordningen vil imidlertid ikke være forpliktet til å la den nye pensjonsplanen få virkning slik at tidligere opptjente rettigheter må bringes opp på nivået etter den nye ordningens pensjonsplan. Med begrepet forpliktelsene menes her de forsikredes opptjente pensjonsrettigheter på tidspunktet for sammenslåingen.

Tredje ledd åpner adgang for det nye foretaket til å videreføre de tidligere pensjonsordningenes pensjonsplaner dersom disse gir høyere ytelser enn den nye ordningens pensjonsplan. Dette gjelder bare i forhold til medlemmene ved sammenslåingen. Det følger motsetningsvis av bestemmelsen at det ikke er adgang til å videreføre en tidligere pensjonsplan med lavere ytelser enn ytelser etter den nye ordningens pensjonsplan. Det er et vilkår for adgangen til videreføring av pensjonsplaner at samtlige planer i ordningene for de foretak som slås sammen videreføres, jf lovutkastet § 13-3. Bestemmelsen om adgang til videreføring av pensjonsplan(er) innebærer at bestemmelsene i lovutkastet § 5-3 om forholdsmessighet kan fravikes.

Dersom foretaket velger å ikke videreføre pensjonsplanen(e) med høyere ytelser, følger det av henvisningen til lovutkastet §§ 5-8 og 5-9 tredje ledd siste punktum at tidligere opptjente rettigheter ikke kan reduseres. Regelen bygger på flytteforskriften § 3-3 om sikring av opptjente rettigheter ved overføring av midler fra en pensjonsforsikringsordning til en annen pensjonsordning. Tilsvarende anvendelse av bestemmelsen i lovutkastet § 5-9 innebærer at arbeidstakernes opptjente rettigheter som på tidspunktet for sammenslåingen overstiger det som ut fra vedkommendes lønn og tjenestetid ville vært opptjent etter det nye foretakets pensjonsplan, skal sikres ved utstedelse av fripolise etter reglene i lovutkastet §§ 4-7 til og med 4-9.

Hvor den nye pensjonsordningen benytter et svakere beregningsgrunnlag, fastsetter fjerde ledd at heller ikke dette skal medføre reduksjon i tidligere opptjente rettigheter.

Til § 13-3

Paragrafens første ledd fastsetter de nærmere vilkår for adgangen til videreføring av tidligere pensjonsplaner. Det er et vilkår at alle tidligere pensjonsplaner videreføres. Videre må samtlige av medlemmene som var omfattet av den tidligere ordningen omfattes av pensjonsplanen som viderføres. Det er tidspunktet for sammenslåingen som skal legges til grunn ved avgrensning av hvem som skal regnes som medlemmer.

Dersom ordningen er opprettet eller pensjonsplanen er endret mindre enn tre år forut for sammenslåingen, er videreføring betinget av Kredittilsynets samtykke, jf annet ledd. Bestemmelsens formål er å føre kontroll med at foretak ikke oppretter pensjonsordning kort tid før sammenslåing eller forbedrer pensjonsplanen med henblikk på at et annet foretak etter en sammenslåing skal overta forpliktelsene.

Etter tredje ledd skal det nye foretaket gi Kredittilsynet melding om videreføring av tidligere pensjonsplan(er), samt redegjørelse og dokumentasjon for at vilkårene for videreføring etter første ledd er oppfylt. For en nærmere omtale vises det til avsnitt 6.12.4 i de alminnelige merknader.

Til § 13-4

Første ledd fastsetter at midlene knyttet til de tidligere pensjonsordningene i de foretak som slås sammen, skal overføres til det nye foretakets pensjonsordning etter reglene i lovutkastet § 8-7. Midler knyttet til pensjonsordningene er premiereserve, premiefond, pensjonistenes overskuddsfond og andel av tilleggsavsetninger og kursreserver, jf lovutkastet § 8-1. Henvisningen til § 8-7 betyr at flyttereglene i forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 og tilhørende forskrift kommer tilsvarende til anvendelse ved overføring av midler ved sammenslåing. Før overføring finner sted skal pensjonsordningene være tildelt sin andel av overskudd og overskudd fordelt etter lovutkastet § 8-5. Videre skal midler i pensjonistenes overskuddsfond være brukt til pensjonsregulering og eventuelle overskytende midler være tilført premiefond etter reglene i lovutkastet §§ 11-2 og 11-4, for at overskuddsfondet skal være tømt forut for overføring til ny ordning.

Annet ledd fastsetter at midler som overføres, skal behandles separat i en periode på tre år etter sammenslåingen. Formålet med regelen er å sikre at midlene forbeholdes de rettighetshaverne som midlene har vært knyttet til, dersom det kort tid etter sammenslåingen skjer endringer som bryter med forutsetningene for overføringen av midlene til det nye foretakets pensjonsordning. Eksempler på slike situasjoner kan være fisjon eller avvikling av foretakets virksomhet. Regelen er imidlertid ikke til hinder for at premiefondsmidler overføres til et felles premiefond i det nye foretakets pensjonsordning, jf annet punktum. Reglene om disponering av fellesfond og føring av regnskap for fellesfond i konsernpensjonsordninger i lovutkastet § 12-4 gjelder i så fall tilsvarende. Det vises til merknadene til lovutkastet §§ 12-3 og 12-4.

Dersom det nye foretakets pensjonsordning opphører før utløpet av treårsperioden eller foretaket blir delt eller virksomheten helt eller delvis avvikles, bestemmer tredje ledd at de overførte midlene skal disponeres særskilt etter reglene i loven om foretakspensjon. Bestemmelsen innebærer at reglene i kapittel 14 om deling av foretak mv kommer til anvendelse. Utgangspunktet er altså at en så vidt mulig skal reversere den sammenføyning av midlene som skjedde i forbindelse med sammenslåingen og at midlene som blir tilordnet de opprinnelige foretakene, skal benyttes til sikring av pensjon til arbeidstakerne i hvert av foretakene. Dette kan gi grunnlag for videreføring av de opprinnelige pensjonsordningene.

Til § 13-5

Paragrafen inneholder særlige regler for det tilfelle at ett av foretakene ved sammenslåingen har pensjonskasse.

Første ledd gjelder tilfeller hvor det nye foretaket skal ha pensjonskasse. Bestemmelsen gir lovutkastet § 13-4 tilsvarende anvendelse. Dette innebærer at også sikkerhetsfond og ansvarlig kapital som overføres fra tidligere pensjonskasse(r) skal forvaltes separat i en periode på tre år.

Annet ledd regulerer de tilfeller hvor det overføres midler fra én eller flere pensjonskasser, og den nye ordningen opprettes gjennom forsikringsselskap. Lovutkastet § 13-4 om særskilt behandling av midlene i en treårs-periode gjelder tilsvarende for sikkerhetsfondet. Pensjonskassen(e) skal avvikles og egenkapitalen anvendes i overensstemmelse med regelen i lovutkastet § 15-4 annet ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

II Det nye foretaket skal ikke ha pensjonsordning

Til § 13-6

Første ledd gir adgang til å videreføre eksisterende pensjonsordning(er) for ansatte som var medlemmer på tidspunktet for sammenslåingen. Det er et vilkår at samtlige av foretakenes pensjonsordninger videreføres. Personer som ansettes i foretaket etter sammenslåingen vil ikke kunne opptas som medlemmer av ordningen.

Annet ledd medfører at eksisterende pensjonsordning(er) bare kan videreføres med Kredittilsynets samtykke dersom de(n) er opprettet, pensjonsplanen er endret eller det er foretatt vesentlige endringer av regelverket mindre enn tre år forut for sammenslåingen. Regelen er begrunnet i samme hensyn som ligger til grunn for lovutkastet § 13-3 annet ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Tredje ledd henviser til § 13-3 tredje ledd. Henvisningen innebærer at Kredittilsynet skal gis melding om videreføring av tidligere pensjonsordning(er), samt redegjørelse og dokumentasjon for at vilkårene for videreføring er til stede.

Til § 13-7

Dersom to eller flere tidligere pensjonsordninger videreføres, åpner første ledd for at midler knyttet til ordningen kan slås sammen og behandles etter bestemmelsene i lovutkastet § 13-4 om separat behandling de tre første årene etter sammenslåingen og regnskapsføring av midler i fellesfond, jf lovutkastet § 12-4. Midler knyttet til pensjonsordningen er definert i lovutkastet § 8-1.

Etter annet ledd er det et vilkår for sammenslåing av de tidligere pensjonsordningers midler at de tidligere ordninger er sikret enten i livsforsikringsselskap eller i en pensjonskasse. Dersom ett av foretakene har tariffestet pensjonsordning som nevnt i lovutkastet § 1-1 annet ledd bokstav c, kan midlene ikke slås sammen.

Til § 13-8

Dersom det nye foretaket ikke skal ha pensjonsordning og eksisterende pensjonsordning(er) ikke skal videreføres, skal pensjonsordningene opphøre og avvikles i henhold til reglene i lovutkastet kapittel 15.

Til § 14-1

Paragrafen inneholder regler om behandling av pensjonsordningens midler når ett foretak blir delt opp i to eller flere nye foretak. Etter første ledd kan pensjonsordningen videreføres som foretakenes felles pensjonsordning etter reglene i lovutkastet kapittel 12 dersom de nye foretakene skal inngå i samme konsern. Ellers skal pensjonsordningen deles på samme måte som foretaket i to eller flere deler. De medlemmer som skal overføres til hvert av foretakene, skal ved deling av midler anses som en egen gruppe.

Det følger av annet ledd at pensjonsordningens midler, jf lovutkastet § 8-1, skal fordeles og overføres til de nye foretakenes pensjonsordninger på grunnlag av premiereserven for den enkelte gruppe. Før delingen skal overskudd tilordnet pensjonsordningen være fordelt på premiefond og pensjonistenes overskuddsfond, og det skal være foretatt regulering av løpende pensjoner etter reglene i lovutkastet kapittel 11. Premiefondet skal fordeles forholdsmessig på gruppene etter gjennomsnittet for hver av gruppene av årspremiene i delingsåret og de tre følgende år, beregnet ut fra pensjonsytelsene og lønnsforholdene ved delingen.

Hvis ett av de nye foretakene ikke skal ha pensjonsordning, skal premiereserven, premiefondet, tilleggsavsetningen og eventuell kursreserve fordeles på de av medlemmene som er eller blir ansatt i dette foretaket og anvendes sammen med premiereserven til sikring av medlemmenes rett til pensjon etter reglene i lovutkastet §§ 4-7 til og med 4-9. Bestemmelsene i lovutkastet §§ 15-3 og 15-4 vil komme til anvendelse i slike tilfeller.

Tredje ledd kommer til anvendelse hvis det foretaket som deles, har pensjonskasse. Dersom minst én av pensjonsordningene i de nye foretakene skal sikres i pensjonskasse, skal sikkerhetsfondet og ansvarlig kapital deles etter samme regler som de som gjelder for deling av pensjonsordningens midler og anvendes til sikkerhetsfond og ansvarlig kapital i de eller den pensjonskasse som blir opprettet etter delingen.

Skal ett eller flere av foretakene etter delingen ikke ha pensjonskasse, følger det av tredje ledd at disse foretaks andel av sikkerhetsfondet og den ansvarlige kapital skal behandles i samsvar med reglene i lovutkastet § 15-4. Bestemmelsen innebærer at foretakenes andel av sikkerhetsfondet skal fordeles og anvendes etter samme regler som for premiereserven for de pensjonsordninger som opprettes etter delingen. Midlene som overføres til foretakspensjonsforsikringer skal overføres til premiefondene til disse ordninger. Pensjonskassens egenkapital skal behandles i samsvar med bestemmelsene i pensjonskassens godkjente vedtekter, jf lovutkastet § 15-4 annet ledd. Den andel av pensjonskassens egenkapital som eventuelt skal overføres til en pensjonsforsikring, skal overføres til premiefondet for disse ordninger. Det vises for øvrig til merknadene til lovutkastet § 15-4 annet ledd.

Medlemmer i pensjonsordningen som fratrer i forbindelse med delingen av foretaket skal etter fjerde ledd sikres rett til opptjent pensjon etter reglene i lovutkastet §§ 4-7 til 4-9. Dette innebærer at disse medlemmene beholder sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve. Disse medlemmene får imidlertid ingen rett til de øvrige midler som er knyttet til pensjonsordningen. Dersom en del av virksomheten blir avviklet i forbindelse med delingen, skal gruppen av fratrådte likevel tildeles en andel av premiefondet, tilleggsavsetninger og eventuell kursreserve etter reglene i lovutkastet § 14-3. Tildeling av premiefondsmidler er imidlertid betinget av at mer enn to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen fratrer.

Femte ledd presiserer at reglene om sammenslåing i lovutkastet kapittel 13 kommer til anvendelse dersom ett av foretakene etter delingen slås sammen med et annet foretak.

Til § 14-2

Første ledd fastsetter at reglene i lovutkastet § 14-1 om deling av foretak gjelder tilsvarende ved utskilling av en del av foretaket til eget foretak ( utfisjonering).

Annet ledd inneholder et unntak fra hovedregelen om fordeling av pensjonsordningens midler mellom grupper. Etter bestemmelsen kan premiefondsmidler unntas fra fordeling dersom det er mindre enn en tredel av medlemmene i foretakets pensjonsordning som skal overføres til det nye foretaket. Skal de arbeidstakere som overføres ikke omfattes av annen pensjonsordning, gjelder § 14-1 fjerde ledd tilsvarende. Dette innebærer at premiereserven for medlemmer som fratrer ved utskillelsen, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i lovutkastet §§ 4-7 til 4-9.

Dersom foretaket har pensjonskasse, gjelder bestemmelsene i lovutkastet § 14-2 tredje ledd. Dette innebærer at fordeling av sikkerhetsfond og ansvarlig kapital kan unnlates dersom mindre enn en tredel av medlemmene i pensjonskassen skal overføres til det nye foretaket og de midler som tildeles denne gruppe benyttes til foretakspensjonsforsikring for det nye foretaket. Dersom det nye foretaket skal ha pensjonskasse, skal sikkerhetsfondet og den ansvarlige kapital som hovedregel deles etter samme regler som for deling av pensjonsordningens midler.

I tilfeller der en del av virksomheten i foretaket blir utskilt og overført ( solgt) til annet foretak, og en del av medlemmene overføres til dette foretaket, fastsetter fjerde ledd at bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende. Overdragelsesavtalen vil angi hvilken del som skilles ut. Dersom det andre foretaket har pensjonsordning, gjelder reglene om sammenslåing i lovutkastet kapittel 13.

Til § 14-3

Paragrafen har regler om deling av pensjonsordningens midler dersom en del av virksomheten i foretaket blir utskilt og deretter avviklet. Hvilken del som er utskilt og avviklet vil fremgå av avviklingsvedtaket. Midlene, herunder tilleggsavsetninger og kursreserve, jf lovutkastet § 8-1, skal etter første ledd fordeles mellom den gruppe av medlemmer som må slutte i foretaket og den gruppe av medlemmer som blir tilbake i foretaket. Fordelingen skal skje etter bestemmelsene i lovutkastet § 14-2 om utskilling av en del av foretaket.

Pensjonsordningens midler utover premiereserven skal bare tildeles medlemmer som fratrer som følge av foretakets beslutning om delvis avvikling. Midler utover premiereserve skal således ikke tildeles der en gruppe ansatte slutter på eget initiativ for å gå over i annet foretak eller starte eget foretak, jf må slutte. En gruppe ansatte som slutter på eget initiativ og derved selv forårsaker delvis avvikling av virksomheten, skal ikke kunne gjøre krav på midler utover de som er nødvendig for å sikre opptjent pensjon.

Etter annet ledd inngår ikke premiefondsmidler og sikkerhetsfond i pensjonskasse i fordelingen med mindre mer enn to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen må slutte i foretaket. Fordelingsreglene i lovutkastet § 15-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Midler som etter første og annet ledd tildeles de som må slutte i foretaket, skal etter tredje ledd anvendes til sikring av pensjon i samsvar med reglene i lovutkastet §§ 4-7 til og med 4-9.

Etter fjerde ledd gjelder bestemmelsene i første, annet og tredje ledd tilsvarende ved innskrenkning av et foretaks virksomhet over en periode på to år på en måte som må likestilles med avvikling av en del av virksomheten. Kredittilsynet gis myndighet til i tvilstilfelle å avgjøre om en innskrenkning av virksomhet skal likestilles med avvikling av en del av virksomheten.

Til § 14-4

Paragrafen fastslår at deling av pensjonsordning med tilhørende midler etter reglene i kapittel 14 ikke er gjenstand for beskatning. For øvrig vises det til lovutkastet § 13-1 annet ledd og merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 15-1

Første ledd bestemmer at foretaket kan beslutte at pensjonsordningen skal opphøre. Før beslutningen treffes skal spørsmålet om opphør forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen eller styret i pensjonskassen. Bestemmelsen om foreleggelse må ses i sammenheng med at foretaket kan ha begrenset sin adgang til å beslutte opphør i arbeidsrettslige avtaler.

Det følger av annet ledd at pensjonsordningen skal opphøre når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles. Bestemmelsen presiserer at det samme gjelder dersom det følger av loven om foretakspensjon at pensjonsordningen skal opphøre.

Tredje ledd fastsetter at pensjonsordningen skal opphøre dersom foretaket slutter å betale premie til pensjonsordningen og det ikke foreligger midler i premiefond som kan nyttes til å dekke premien. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 14 første ledd annet punktum.

Til § 15-2

Dersom foretaket skal avvikles på grunn av at dets virksomhet skal overføres til et annet foretak, følger det av paragrafens første ledd at reglene om sammenslåing i kapittel 13 skal gjelde så langt de passer dersom minst to tredeler av medlemmene samtidig overføres til det andre foretaket. Medlemmene som ikke overføres skal sikres rett til pensjon i samsvar med reglene i lovutkastet §§ 4-7 til og med 4-9.

Dersom mindre enn to tredeler av medlemmene overføres til det andre foretaket, bestemmer annet ledd at pensjonsordningen skal opphøre og avvikles etter reglene i lovutkastet §§ 15-3 og 15-4.

Til § 15-3

Paragrafen gir regler om fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør av ordningen. Fordelingen av midlene skal etter første ledd fastsettes på grunnlag av beregninger foretatt av den ansvarshavende aktuar i det livsforsikringsselskap eller pensjonskasse pensjonsordningen var sikret i.

Midlene skal etter annet ledd fordeles på alle medlemmer i pensjonsordningen på tidspunktet for opphør av ordningen. Eventuelt tilbakeført overskudd til pensjonsordningen i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 og i pensjonskasseforskriften §§ 2 og 15, skal være fordelt mellom premiefondet og pensjonistenes overskuddsfond før ytterligere fordeling foretas. Midlene i sistnevnte fond skal være anvendt til regulering av løpende pensjoner, og eventuelle overskytende midler i pensjonistens overskuddsfond skal være tilført premiefondet. Pensjonistenes overskuddsfond skal være tømt før den videre fordeling gjennomføres.

Pensjonsordningens midler, samt sikkerhetsfond i pensjonskasser, skal fordeles på grunnlag av det enkelte medlems oppsamlede premiereserve, jf tredje ledd. Premiefondet skal likevel bare fordeles på de av medlemmene som på opphørstidspunktet ikke har rett til løpende pensjon, dvs arbeidstakerne. Premiefondet skal fordeles etter gjennomsnittet for hvert medlem av årspremiene i opphørsåret og de tre følgende år, beregnet ut fra pensjonsytelsene og lønnsforholdene på opphørstidspunktet. Ingen skal likevel tildeles mer fra premiefondet enn det som trengs for å sikre fortsatt premiebetaling i inntil fem år eller i tilfelle en kortere periode fram til oppnådd pensjonsalder. Resten av premiefondet skal i tilfelle tilbakeføres til foretaket og tas til inntekt i tilbakeføringsåret, jf lovutkastet § 10-4 tredje ledd.

Midlene tildelt et medlem skal etter fjerde ledd anvendes til sikring av medlemmets rett til pensjon etter reglene i lovutkastet §§ 4-7 til og med 4-9. Slik sikring bør som hovedregel skje ved at midlene benyttes til premiebetaling for fortsettelsesforsikring for vedkommende medlem, jf lovutkastet § 4-9 annet ledd.

Til § 15-4

Når avvikling av en pensjonsordning innebærer avvikling av en pensjonskasse, skal midlene i sikkerhetsfondet i henhold til første ledd fordeles på samme måte som premiereserven.

Innskutt egenkapital (kjernekapital) skal utbetales til innskyter ved avvikling av pensjonskassen. Annen egenkapital (overført som andel av pensjonskassens overskudd i tidligere år til garantifondet) etter sluttregnskapet skal etter annet ledd anvendes som fastsatt i vedtektene og for øvrig anvendes til å sikre medlemmene rett til pensjon. Med samtykke fra Kredittilsynet kan slik egenkapital utbetales til foretaket.

Til § 16-1

Myndigheten til å sette loven ikraft tilligger Kongen etter denne paragrafen. Ved lovens ikrafttredelse oppheves forskrift av 28. juni 1968 nr 3 om private tjenestepensjonsordninger m.m. og utfyllende forskrift av 27. oktober 1969 nr 9451 om private tjenestepensjonsordninger.

Til § 16-2

Paragrafens bestemmelser er omtalt i utredningens kapittel 7: Overgang til nytt lovverk. Det vises til denne omtalen.